Runar Bakken er gerontolog, sykepleier og dosent ved Høgskolen i Telemark. I boken går han løs på myten om «den gode alderdommen».
Anmeldt av T B Wyller
Det er meget begrenset hvor god alderdommen kan bli, mener Bakken, for det er en livsfase som ugjenkallelig vil være preget av biologisk forfall, risiko for å bli avhengig av hjelp, og som til sjuende og sist leder mot døden. Det er, og vil alltid være, farlig å være gammel.
Fra dette perspektivet studerer og kommenterer forfatteren flere fenomener i vår tid, slik som dyrkingen av den unge kroppen, anbefalingene om fysisk aktivitet langt inn i livets aller siste fase, og mål- og resultatstyringen i kommunal eldreomsorg. Én av hans teser er at den store vekten på aktivitet i alderdommen ikke utelukkende er gunstig sett fra de eldres synspunkt, men like mye skyldes samfunnets behov for å begrense omsorgsbehovet.
Det som ikke drøftes, men som ville gitt fremstillingen et ytterligere løft, er hvorvidt det er mulig å ha det godt også som svak og hjelpetrengende. Bakken synes, som de fleste i vårt samfunn, å ta det for gitt at tap av autonomi nødvendigvis betyr tap av livskvalitet. Denne antakelsen kunne gjerne vært utfordret.
Les hele anmeldelsen her: En farlig livsfase (Tidsskrift for Den norske legeforening)
Runar Bakken. Frykten for alderdommen Om å eldes og leve som gammel. 220 s, ill. Oslo: Res Publica, 2014. Pris NOK 298 ISBN 978-82-8226-053-4
Legg inn en kommentar