Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
Kategori

Spiseforstyrrelser

Tre mini-metodevurderinger som du bør se nærmere på

tenåringsjente foran speilet
En av mini-metodevurderingene gjelder samhandling ved spiseforstyrrelser. Ill. foto: Colourbox.

Mini-metodevurderinger  er en forenklet, lokalt tilpasset metode for å vurdere nye eller eksisterende tiltak (prosedyrer, tester, utstyr) i sykehus og kommuner. Målet er å treffe kunnskapsbaserte beslutninger.

FHI utarbeider mini-metodevurderinger på oppdrag fra kommuner og helseforetak. Du finner alle mini-metodevurderingene her: Mini-metodevurderinger

De kan filtreres på helseforetak og kommuner. Flere av mini-metodevurderingene er gjort innen psykisk helse-feltet.

Noen eksempler:

Samhandling ved spiseforstyrrelser

Se mini-metodevurderingen: Samhandling- Spiseforstyrrelser

Det ble ikke funnet oppsummert forskning på strukturerte samhandlingstiltak for spiseforstyrrelser, men Kristiansand kommune gjorde sammen med Sørlandet sykehus en spørreundersøkelse i 2024 som de sendte  til kommuneansatte, sykehus, pasienter og deres pårørende.  Konklusjon: Både for kommuner og sykehus var konklusjonen at samhandlingstiltak bør innføres. Tilbakemeldinger fra Spiseforstyrrelsesforeningen tyder på det samme.

Pasienter og pårørende savner informasjon ved første henvendelse i primærhelsetjenesten, samt bedre planlegging og overføring tilbake til kommunen. Overganger i behandlingen beskrives som sårbare og vanskelige. Flere rapporterer om brå avslutninger med lite informasjon om videre oppfølging. Mange mangler kjennskap til kommunale tilbud, og dette kan øke risikoen for tilbakefall.

Samlet sett understreker disse funnene behov for tiltak som styrker samarbeid, informasjonsflyt og kompetanseheving på tvers av tjenestenivåene.

Dialektisk atferdsterapi (DBT) ved posttraumatisk stress-syndrom (PTSD)

Se mini-metodevurderingen: Dialektisk adferdsterapi (DBT) ved Posttraumatisk Stress-syndrom (PTSD)

Dialektisk atferdsterapi (DAT, på engelsk DBT) ble opprinnelig utviklet for å behandle suicidtruede pasienter med emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Hovedelementene i behandlingen består av bekreftende psykoterapi/miljøterapi inkludert korrigerende erfaringer, samt innlæring av nye ferdigheter knyttet til emosjonsregulering og samhandling med andre.

Standard behandling i dag er kognitiv atferdsterapi. Dialektisk atferdsterapi er utviklet ut fra kognitiv atferdsterapi. Hvis DAT innføres som metode overfor pasienter med PTSD, vil DAT erstatte KAT. I enheter i psykisk helsevern (spesielt i døgnenheter) som ikke bruker en manualbasert metode, vil DAT for PTSD kunne erstatte «treatment as usual».

Oslo universitetssykehus har vedtatt å innføre dialektisk atferdsterapi for pasienter med PTSD.

Kognitiv atferdsterapi for insomni til personer med psykose

Se mini-metodevurderingen: Kognitiv atferdsterapi for insomni/bedre søvn tilpasset personer med psykoselidelser

Kognitiv atferdsterapi for insomni (CBT-I) tilpasset personer med psykoselidelser innebærer overordnet tiltak for å optimalisere søvntrykk, stabilisere døgnrytme og redusere aktivering kveld og natt. Behandlingen er basert på standard CBT-I, som tradisjonelt innebærer fem behandlingskomponenter (søvnhygiene, stimuluskontroll, søvnrestriksjon, kognitive teknikker og avspenningsteknikker.

Standard CBT-I blir tilpasset for pasientgruppen ved at søvnrestriksjon utelates. Grunnen er at søvndeprivasjon kan føre til psykose eller psykoseliknende symtomer. Tilpasningene inkluderer imidlertid tiltak for å øke søvntrykket. Disse innebærer bl.a. tiltak for mer regelmessig søvn tilpasset pasientens døgnrytme, mindre søvn på dagtid og økt aktivitet på dagtid.

Metoden har i betydelig modererte varianter blitt benyttet i tidsavgrensede prosjekter ved Oslo universitetssykehus og som poliklinisk gruppebehandling ved førstegangspsykose ved Vestre Viken. Resultater fra disse prosjektene er (ennå) ikke publiserte. Oppstart av poliklinisk gruppebehandling er også under planlegging i Helse Bergen.

Relevante søkeord: mini-metodevurdering, psykisk helse, insomni, psykose, spiseforstyrrelser, PTSD, kognitiv atferdsterapi, dialektisk atferdsterapi, psykoterapi, samhandling, brukermedvirkning, pårørende

0

Her finner du skåringsverktøy for spiseforstyrrelser

Ung kvinne og badevekt
Spiseforstyrrelser rammer mange unge kvinner. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet norskspråklige tester for utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Testene er fritt tilgjengelig.

Mange kan ha vansker med å erkjenne et problematisk forhold til kropp og vekt, og skåringsverktøy kan være viktige i diagnostikken. Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy, eller tester, for alle områder innen psykisk helse, på ett sted. Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

Helsebiblioteket har i alt samlet dokumenter og ressurser på 22 underområder av psykisk helse. Ett av områdene er spiseforstyrrelser. På sidene for spiseforstyrrelser finner du  annet oppslagsvek, retningslinjer, oppsummert forskning, skåringsverktøy og mye annet.

I samlingen av skåringsverktøy finner du blant annet følgende – alle på tross av sine engelskspråklige navn i norsk oversettelse:

  • BCQ – Spørreskjema for kroppssjekking
  • BSQ-14 Body Shape Questionnaire (short form)
  • CIA – Clinical Impairment Assessment Questionnaire (3.0)
  • ChEDE – The Eating Disorder Examination (12.0D/C.3) – Barneversjonen
  • EDE – The Eating Disorder Examination (16.0D)
  • EDE-Q – Eating Disorder Examination Questionnaire (6.0)
  • P-CAN – Fordeler og ulemper med anorexia nervosa
  • PARDI – Pica, ARFID, and Rumination Disorder Interview

Du finner testene under Spiseforstyrrelser på Emnebibliotek for psykisk helse.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel tidligere har vært publisert i PsykNytt 04.12.23,.

Relevante søkeord: spiseforstyrrelser, anoreksi, skåringsverktøy, tester, anorexia nervosa, bulimi, overspising, binge eating disorder

0

Behandlingsbehov hos pasienter med overspisingslidelse (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

ung mann som spiser hamburger
Under halvparten av pasienter med overspisingslidelse får behandling. Ill. foto: Colourbox.

En ny kvalitativ studie tilsier at ensidig søkelys på vektreduksjon og livsstilsendring kan gjøre lidelsen verre.

Julie Riise

Overspisingslidelse (BED) er den hyppigst forekomne spiseforstyrrelsen (SF) med prevalensrater på 0,2–6,6 % av verdens befolkning (Grucza et al., 2007; Hilbert, 2019; Kessler et al., 2013). Til tross for dette er BED underbehandlet, og kunnskapen er mangelfull både i helsevesenet og i samfunnet forøvrig (Salafia et al., 2015). I en nylig publisert studie (Riise et al., 2025) undersøkte vi hva pasientene selv opplever at de trenger i behandling, basert på deres egne erfaringer med møter i helsevesenet.

Behandlingstilbudene for pasienter er begrenset, og under 50 % mottar noen form for behandling (Kessler et al., 2013). Mange tilfeller forblir sannsynligvis ikke fanget opp i helsevesenet, spesielt når pasientene søker hjelp for andre komorbide tilstander, både somatiske og psykiske (Hudson et al., 2007; Thornton et al., 2017). Sammenhenger mellom BED, overvekt og relaterte somatiske lidelser er særlig problematisk, da overvekt og relaterte somatiske lidelser kan skjule underliggende SF-problematikk (de Zwaan, 2001).

Vi trenger økt kunnskap om BED som klinisk fenomen, samt om hvilke behandlingsintervensjoner som viser seg mest effektive. Opptil 50 % av dem som mottar behandling, oppnår ikke tilfredsstillende bedring verken av psykoterapi alene eller i kombinasjon med medikamentell behandling (Wilson et al., 2007). Forskning på kroppsbilde og BED finner at høyere grad av overopptatthet av kropp er assosiert med høyere alvorlighetsgrad og dårligere prognose (Grilo et al., 2013; Harrison et al., 2015), men det er foreløpig ukjent hvordan slike prosesser påvirker effekten av behandling.

I vår studie (Riise et al., 2025) ønsket jeg og mine medforfattere, Margrethe Saeger-Halvorsen, KariAnne Vrabel og Kjersti Gulliksen, å få mer kunnskap om BED pasienters behov og erfaringer i møte med behandlingsapparatet. Vi anvendte et kvalitativt design for å besvare følgende forskningsspørsmål:

  1. Hva opplever pasienter med BED er deres behov i behandling?
  2. Hva kan vi lære av pasienters erfaringer med helsevesenet om dette?

Les hele artikkelen: Behandlingsbehov hos pasienter med overspisingslidelse (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Omtalt studie: Riise, J., Gulliksen, K. S., Vrabel, K. & Halvorsen, M. S. (2025). «Binge eating disorder is the slum of eating disorders»: A qualitative study of Norwegian women with binge eating disorder in the encounter with the healthcare system. Journal of Eating Disorders, 13(1), 51. https://doi.org/10.1186/s40337-025-01223-z

0

Unnvikende restriktiv spiseforstyrrelse – ARFID (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

hotell-buffet
ARFID innebærer at man er svært restriktiv med hva man spiser.

Kunnskap om ARFID er sentralt for å fange opp en lite kjent pasientgruppe og tilby dem riktig behandling.

Terje Fladvad

Avoidant Restrictive Food Intake Disorder (ARFID), eller unnvikende restriktiv spiseforstyrrelse, er den yngste og minst kjente av spiseforstyrrelsene. Artikkelen tar for seg sentral kunnskap om diagnosen med utgangspunkt i en kasuistikk som beskriver en ung mann med en mangeårig udiagnostisert ARFID.

Kasusbeskrivelse

En 26 år gammel mann ble henvist til DPS med langvarige mageplager, angst og lettere depressive symptomer. Matinntaket bestod nesten utelukkende av chicken nuggets, og han drakk kun vann. Pasienten hadde falt ut av videregående skole, aldri vært i jobb eller hatt bistand fra Nav, og levde et isolert og inaktivt liv hos faren.

I henvisningen var det spørsmål om angstlidelse, personlighetsforstyrrelse og autismespekterlidelse. En søknad til DPS med samme problematikk tre år tidligere var blitt avvist. Som barn var han frisk, men småspist, kresen og tynn.

Synet, lukten, konsistensen og smaken av flere typer mat vekket vemmelse og kunne føre til at han brakk seg. Det var mat som yoghurt, bløte bær, blandinger av bær og krem, syltetøy og smaker av hvitløk, chili, karri og sennep m.m. Noen typer mat kunne han klare hver for seg, men ikke samtidig, og spesielt ikke i blandinger. Hans mor hadde hatt liknende utfordringer med mat i sin barndom.

Les hele artikkelen: Unnvikende restriktiv spiseforstyrrelse – ARFID (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

spiseMOT: En ny ressurs om unge mennesker og spiseforstyrrelser (Erfaringskompetanse.no)

ung kvinne som måler livvidde foran speilet
På spiseMOT kan du kan finne pasientinformasjon og veiledning som er kvalitetssikret av fagfolk. Ill. foto: Colourbox.

spiseMOT, et nytt nettsted for unge mennesker med spiseforstyrrelser, driftes av Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (Bupa), Sykehuset i Vestfold.

spiseMOT er et verktøy for unge som er rammet av en spiseforstyrrelse eller har utfordringer i sitt forhold til mat og kropp, og deres nære omsorgspersoner. Siden kan også være nyttig for andre som berøres av spiseforstyrrelser på ulike måter. Det kan være nære slektninger, venner, kjæreste, lærere, helsesykepleiere eller andre som møter barn og unge med denne problematikken i jobben sin.

Støtte, i tillegg til behandling

Nettsiden skal ikke være et alternativ til behandling, men en støtte i tillegg til behandling. Nettsiden startet som et ønske på Bupa, Vestfold, om å utvikle noe som kunne styrke mulighet for selvhjelp til pasienter med spiseforstyrrelser og deres pårørende.

Tilpasset mottagergruppen

På spiseMOT kan du kan finne informasjon og veiledning som er kvalitetssikret av fagfolk, og spisset inn mot ungdom eller voksen (du må selv velge rolle, og så er informasjonen tilpasset valget du tar). Siden inneholder også mange henvisninger til andre steder man kan kan finne god og mer informasjon. Du finner også informasjon om det som er den mest vanlige forståelsen av spiseforstyrrelse i det offentlige hjelpeapparatat i dag, og hva som er anbefalt behandling for barn og unge.

Bredt innhold

Innholdet er basert på behandleres kunnskap og erfaringer fra mange års arbeid med barn og unge med spiseforstyrrelse og deres familier, samt anerkjente fagbøker og nettsteder. Du finner filmer, tips til relevant litteratur, videoer, podkaster, råd og hjelp til støtte før, under og etter behandling, og informasjon om hvordan man kan bli frisk.

Kilde: spiseMOT: En ny ressurs om unge mennesker og spiseforstyrrelser ( Erfaringskompetanse.no)

0

Hva oppslagsverkene våre sier om behandling av spiseforstyrrelser

ung jente som holder inn magen og ser seg i speilet.
Spiseforstyrrelser rammer oftest unge kvinner. Ill. foto: Colourbox.

Alle i Norge kan bruke oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate gratis – les hva de skriver om spiseforstyrrelser.

De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate er en viktig del av Helsebibliotekets tilbud. Disse to tjenestene kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for kunnskapsbaserte oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende.

Selv om oppslagsverkene bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de av og til gi forskjellige svar.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har ikke noe felleskapittel for spiseforstyrrelser, men har separate artikler om anoreksi og bulimi. Diagnostikken kan være krevende, ifølge differensialdiagnostikk-kapitlet.

Førstevalg for behandling av medisinsk stabile pasienter med anorexia nervosa er å lage en plan for spising i kombinasjon med psykoterapi og kaliumtilførsel. Oppslagsverket har egne avsnitt for medisinsk ustabile pasienter. I artikkelen om bulimi anbefales kognitiv atferdsterapi kombinert med støtte i forbindelse med ernæring og måltider. SSRIer eller SNRIer anbefales som tilleggsbehandling, men ikke til gravide.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate har et samlekapittel om spiseforstyrrelser og beskriver også behandlingen for bestemte pasientgrupper, som for eksempel gravide kvinner. UpToDate har egne kapitler om anoreksi, bulimi og overspising (binge eating). Oppslagsverket bruker DSM-IV-kriteriene for å definere anorexia nervosa og bulimi. UpToDate advarer mot «the refeeding syndrome«, som kan oppstå fordi elektrolyttbalansen forstyrres når utmagrede pasienter legger på seg igjen.

Metodebok.no

Norske Metodebok.no har egne kapitler om spiseforstyrrelser. Metodebok.no inneholder metodebøker og prosedyrer for de enkelte sykehus. Teksten kan variere etter hvilket sykehus man velger metodebøker fra. Brukeren av Metodebok.no blir derfor bedt om å velge sykehus.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket.

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 30.09.2024.

Aktuelle søkeord: spiseforstyrrelser, spiseforstyrrelse, anoreksi, bulimi, anorexia nervosa, bulimia nervosa, binge eating, oppslagsverk, retningslinjer

0

Spiseforstyrrelser hos menn: Konklusjoner fra en fritt tilgjengelig oversiktsartikkel

Ung mann som kaster opp i toalett.
Livstidsforekomsten av bulimi hos menn er 0,6 prosent, ifølge en oversikt fra 2024. Ill. foto: Colourbox.

Spiseforstyrrelser blir tradisjonelt sett på som et problem som hovedsakelig rammer kvinner, både i allmennheten og blant fagpersoner. Nyere forskning viser at spiseforstyrrelser også forekommer hos menn og ofte overses.

Begrenset evidens og sterk stigmatisering gjør det vanskeligere for menn å bli diagnostisert og få riktig behandling.

Tysk oversikt (på engelsk)

En oversikt fra 2024 publisert på engelsk i Deutsches Ärzteblatt belyser problemet.  Oversikten var basert på søk i PubMed og gjennomgikk epidemiologiske, diagnostiske, kliniske og terapeutiske aspekter ved spiseforstyrrelser hos menn. Resultatene viser at livstidsforekomsten hos menn er estimert til 0,2 % for anorexia nervosa, 0,6 % for bulimia nervosa og 1 % for overspisingslidelse. Til sammenligning er forekomsten hos kvinner betydelig høyere: 1,4 %, 1,9 % og 2,8 % for de samme lidelsene.

Spiseforstyrrelser er gjerne assosiert med en annen motivasjon hos menn sammenlignet med kvinner. Kvinner søker ofte en slank figur og vektreduksjon, mens menn i større grad ønsker en muskuløs kropp. Dette skaper utfordringer, da de diagnostiske verktøyene ikke fanger opp de symptomtypene som er mer vanlige hos menn.

Oversiktsartikkelen ble ikke systematisk gjennomført og konklusjonene derfor må tolkes med forsiktighet. En artikkel om barrierer for å søke hjelp, og en kvalitativ oversikt er begge av nyere dato, men ikke fritt tilgjengelige. Den første artikkelen konkluderte med at menn så ut til å møte unike utfordringer rundt det å få tilgang til helsehjelp av god kvalitet og støtte til å behandle sykdommen. Den andre artikkelen konkluderte med at menn hadde motstand mot å erkjenne spiseforstyrrelsen, opplevde at helsepersonell minimerte symptomene de hadde, og at de hadde vansker med å finne behandlinger som var skreddersydde for deres unike behov og preferanser.

Stigma og utfordringer i diagnose og behandling

Ifølge den usystematiske oversikten er stigmatiseringen av menn med spiseforstyrrelser er en betydelig barriere. Mange menn opplever en dobbel stigmatisering: skam over lidelsen og en konflikt med tradisjonelle maskuline idealer. Dette gjør det lite sannsynlig at menn selv oppsøker hjelp eller nevner sine symptomer til helsepersonell. For leger og terapeuter blir det dermed en ekstra utfordring å identifisere og adressere spiseforstyrrelser hos menn.

Det er fortsatt uklart om behandlingseffektene er like gode hos menn som hos kvinner, da det mangler tilstrekkelig forskning på området. Det er også behov for å utvikle og tilpasse screening- og diagnostiske verktøy som tar hensyn til de særegne symptomene hos menn, ifølge forskerne.

Les hele artikkelen: Eating Disorders in Men – An Underestimated Problem, an Unseen Need (Dtsch Arztebl Int)

Rådgivning om spiseforstyrrelser

Det norske nettstedet Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS)  beskriver nærmere hvordan og hvorfor menn opplever spiseforstyrrelser som spesielt stigmatiserende. I artikkelen  Det menn ikke snakker om går det fram at fordi spiseforstyrrelser er kjent som sykdommer unge jenter får, innebærer det ekstra stigma for gutter å få en slik diagnose.

Spiseforstyrrelser hos jenter utvikles fordi jentene prøver å motvirke pubertetsutviklingen mot en fyldigere kvinnekropp. Kvinner ønsker å bli tynnere, men menn har ofte det motsatte ønsket: å utvikle større muskler. De vil være slanke OG ha store muskler. Istedenfor å la være å spise, tyr mennene til ekstremt kosthold, og inntar gjerne kosttilskudd og ulovlige preparater, samtidig som de overdriver styrketrening, ifølge en oversikt i Current Pediatrics. I den fritt tilgjengelige forfatterutgaven av denne artikkelen vises også et diagnoseverktøy som er spesialutviklet for spiseforstyrrelser hos unge menn. Verktøyet heter MOET – Muscularity Oriented Eating disorder Test. Redaksjonen kjenner ikke til om dette verktøyet er oversatt til norsk.

De fleste av dagens diagnoseverktøy for spiseforstyrrelser passer derfor ikke for menn som har problemer med oppfatningen av egen kropp. Det kan føre til at mange gutter og menn med spiseforstyrrelser ikke fanges opp.

Les hele artikkelen:  Det menn ikke snakker om (ROS)

Disse artikkelsammendragene ble delvis laget ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity og deretter gjennomgått og redigert av redaksjonen. 

Relevante søkeord: spiseforstyrrelser, menn, gutter, kvinner, jenter

0

Refleksjon over urealistiske skjønnhetsidealer kan forebygge spiseforstyrrelser (FHI) 

makeup
Dissonansbaserte tiltak har størst effekt for å forebygge utvikling av spiseforstyrrelser. Ill. foto: Colourbox.

FHI har publisert en artikkel om hva som kan forebygge utvikling av spiseforstyrrelser. Et hovedresultat er at såkalt «dissonans-baserte tiltak» har størst effekt. Dette er en type kognitiv terapi som hjelper deltakerne med å reflektere over urealistiske skjønnhetsidealer.

Her er de første avsnittene i artikkelen, med lenke til hele saken nederst.

Hvilke forebyggingstiltak av spiseforstyrrelser viser best effekt?

Dissonansbaserte tiltak har størst effekt for å forebygge utvikling av spiseforstyrrelser, særlig når de ledes av jevnaldrende. Tiltak basert på livsstilsendring viser en viss effekt, men usikkerheten rundt begge tiltakene er høy. Det viser en systematisk oversikt fra 2021.

Hvilke forebyggingstiltak av spiseforstyrrelser viser best effekt? Forskningsomtale 2025

Kristiansand kommune ønsket mer kunnskap om effekten av ulike forebyggingstiltak for ungdom og unge voksne med utfordrende tanker, følelser og handlinger knyttet til mat og kropp for å vurdere behovet for å innføre nye tiltak i egen kommune.   ​

Hovedbudskap

Den systematiske oversikten vurderte om ulike forebyggingsprogrammer kunne forebygge utvikling av spiseforstyrrelser, sammenlignet med minimal intervensjon eller alternative tiltak. Utfallene som ble undersøkt var forekomst av spiseforstyrrelser etter oppfølging, samt variasjoner i effekt mellom ulike typer forebyggingstiltak. Deltakerne var ungdom og unge voksne  mellom 14 og 22 år med en eller flere risikofaktorer for spiseforstyrrelser, rekruttert fra skoler og universiteter i USA og Europa.

Resultatene viser at:

  • Dissonansbaserte tiltak gir trolig færre med spiseforstyrrelse, spesielt når de ledes av jevnaldrende.
  • Psykoedukasjon, interpersonlig terapi, nettbasert kognitiv atferdsterapi og nettbasert familieterapi gir trolig lite effekt på forekomst av spiseforstyrrelser.
  • Tiltak basert på livsstilsendring gir muligens færre personer med spiseforstyrrelse
  • Vi vet ikke effekten av mestringsforsterkende tiltak på forekomst av spiseforstyrrelser.
  • Tilliten til dokumentasjonen varierer fra middels til svært liten på grunn av metodiske begrensninger, få deltakere og usikker størrelse av effekt.

Les hele artikkelen: Hvilke forebyggingstiltak av spiseforstyrrelser viser best effekt? (FHI)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑