I tillegg til disse finnes det tester for angst og smerte, angst og grad av fungering med mere. Du finner oversikt over alle tilgjengelige tester på angstsidene til Helsebiblioteket.
Det finnes norske vurderinger av egenskaper ved tester som brukes på barn. Disse finner du på www.psyktestbarn.no/
Pasienter som fikk metakognitiv terapi, vendte i større grad tilbake til arbeidet. Ill. foto: Colourbox.
En studie fra Diakonhjemmet sykehus fant at pasienter med angst og depresjon i større grad kom i jobb dersom de fikk metakognitiv terapi kombinert med arbeidsfokusert behandling. Studien er publisert som en fritt tilgjengelig artikkel i The Lancet.
I studien deltok 236 voksne pasienter som var sykemeldt på grunn av depresjon og/eller angst. De ble tilfeldig delt inn i to grupper, der pasientene i den ene gruppen fikk umiddelbar tilgang til behandling, mens de i den andre gruppen måtte vente 8 til 12 uker. Etter 12 uker hadde 39 prosent av pasientene som fikk tidlig behandling, returnert til arbeid, mot 20 prosent i ventelistegruppen. Resultatene var i tråd med pasientenes egenrapportering. Samtidig opplevde de som fikk behandlingen bedring i symptomer på både angst og depresjon, uten at alvorlige bivirkninger ble rapportert.
Metakognitiv terapi
Metakognitiv terapi er en moderne form for samtaleterapi som hjelper mennesker å håndtere psykiske lidelser som angst og depresjon ved å endre måten de forholder seg til egne tanker. I stedet for å fokusere på innholdet i tankene, arbeider man med å avdekke og bryte mønstre som grubling og bekymring. Denne terapiformen bygger på ideen om at det er ikke tankene i seg selv som skaper problemer, men hvordan man håndterer dem. Gjennom strukturerte samtaler og øvelser lærer pasienten nye strategier for å få kontroll over tankestrømmen. Teknikken ble utviklet av Adrian Wells på 1990-tallet.
Mens metakognitiv terapi hjelper pasientene å håndtere vanskelige tanker og redusere overtenking, handlet fokuset på arbeid om å lage konkrete planer for å vende tilbake til jobb. Behandlingen inkluderer også strategier for mestring på arbeidsplassen og god dialog med arbeidsgiver for tilrettelegging.
Dette sammendraget ble skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity.ai og redigert av redaksjonen.
Retningslinjene for angstlidelser under psykisk helsesidene på Helsebiblioteket. De fleste retningslinjene i Helsebibliotekets samling er norske, men du finner også lenker til gode engelskspråklige og skandinaviske retningslinjer.
Barn
Sentrale dokumenter for ansatte som behandler barn, er:
Analysen er avgrenset til klinikker innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Ill. foto: Colourbox.
Bakgrunn: Forbrukstall for psykofarmaka i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling er nyttige både som øyeblikkstall og periodetall for å følge utviklingen. Tallene kan bidra som grunnlag for å vurdere rasjonell legemiddelbruk i sykehus.
Liv Marit Seljeflot, Hege Salvesen Blix, Yvonne Andersson, Torfinn Hynnekleiv
Materiale og metode
Det er benyttet innkjøpsdata for anxiolytika, antidepressiver, stemningsstabiliserende midler og antipsykotika fra Sykehusapotekenes legemiddelstatistikk for perioden 2012–23. Dataene er hentet fra salg til klinikker innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Definerte døgndoser og antall definerte døgndoser per 100 liggedøgn er brukt som måleenheter.
Resultater
Forbruket av anxiolytika økte med 127 % fra 2012 til 2023, mens forbruket av antidepressiver ble redusert med 24 %. Stemningsstabiliserende midler har hatt en nedgang på 26 %, hvorav bruken av litium har gått ned med 16 %. Totalforbruket av antipsykotika har gått opp med 29 %, mens bruken av depotinjeksjoner har økt med 79 %.
Fortolkning
Det har til dels vært store endringer i legemiddelforbruket i perioden. Videre studier bør gjøres for å forsøke å identifisere årsaker til og effekter av endret forskrivningsmønster.
Hovedfunn
Bruken av anxiolytika har økt betydelig i årene 2012–23.
Det har vært en nedgang i forbruket av litium, andre stemningsstabiliserende midler og antidepressiver.
Forbruket av antipsykotika har økt i perioden, med en spesielt stor økning observert for depotinjeksjoner.
I Helsebibliotekets oppslagsverk kan du raskt finne pålitelig informasjon om behandling av angst. Ill.foto: Colourbox.
Alle helsepersonell i Norge kan bruke Helsebibliotekets medisinske oppslagsverk gratis – les her hva de skriver om angst.
Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd for hvordan psykiske lidelser kan behandles. De to største oppslagsverkene er UpToDate og BMJ Best Practice. Helsebibliotekets har gjennom innkjøp gjort begge ressursene fritt tilgjengelige for helsepersonell i Norge.
De største oppslagsverkene
Både BMJ Best Practice og UpToDate dekker psykisk helse bredt. Disse omfattende kunnskapskildene kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Selv om begge disse oppslagsverkene bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de av og til gi forskjellige svar. Det gjelder også angstlidelser. Oppslagsverkene skiller gjerne mellom generalisert angstlidelse, fobier og panikklidelse.
Ved generalisert angstlidelse skiller BMJ Best Practice mellom pasienter som oppfyller DSM 5-kriteriene for generalisert angstlidelse og de som ikke gjør det, og mellom gravide og ikke-gravide pasienter. For ikke-gravide, voksne pasienter som oppfyller DSM-kriteriene, sidestiller Best Practice kognitiv atferdsterapi med medikamenter.
Forgravideanbefales kognitiv atferdsterapi. Terapiformen anbefales med anvendt avslapning, trening eller meditasjon som tilleggsbehandling. Forbarnanbefaler Best Practice kognitiv atferdsterapi som førstevalg. Best Practice har en tydelig inndeling av alle kapitler, slik at det for eksempel er lett å komme inn på differensialdiagnostikk og prognose.
UpToDate legger vekt på samvalg ved behandling av generalisert angstlidelse, altså at legen og pasienten tar beslutninger om behandling sammen. Dette oppslagsverket sidestiller medikamentell behandling og psykoterapi, men setter opp en rekke kriterier for hva som bør velges. UpToDate anbefaler selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIer) og serotonin-noradrenalinreopptakshemmere (SNRIer) som førstelinjebehandling av generalisert angstlidelse. UpToDate krever at du har en registert en personlig eller befinner deg på kjent IP-adresse. Helsebiblioteket har en artikkel om hvordan du får tilgang til UpToDate.
Legevakthåndboken
For deg som vil ha kortfattet hjelp til å gi akutt behandling ved psykiske lidelser, kan Legevakthåndboken være et godt alternativ. Helsebiblioteket abonnerer både på online-utgaven og mobilappen av Legevakthåndboken. Dette oppslagsverket er mye brukt, både online og som app.
Legemiddelhåndboken
Legemiddelhåndboken har kapitler om angst generelt, angstlidelser og angst ved andre somatiske eller psykiske lidelser eller rusmisbruk.
Helsebibliotekets søk
Helsebiblioteketssøkemotorsøker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. I tillegg til å søke i oppslagsverkene som Helsebiblioteket abonnerer på, søker Helsebibliotekets søkemotor også i viktige kilder som er gratis tilgjengelige på norsk, som Legemiddelhåndboken, norske retningslinjer og RELIS.
Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 09.10.2023.
Flyktninger fra Ukraina hadde betydelig lave økonomiske levekår. Ill. foto: Colourbox.
Introduksjonsprogrammet er et obligatorisk opplæringsprogram som tilbys alle nyankomne flyktninger til Norge. Programmet inkluderer bl.a. samfunns- og språkopplæring og foreldreveiledning.
Ragnhild Bjørknes, June T. Forsberg, Elfrid Krossbakken, Merete Saus, Simon-Peter Neumer, Marcela Douglas Aranibar, Pål Wessel og Lene-Mari Potulski Rasmussen
I 2023 fikk kommunene tillatelse til å tilpasse og forkorte foreldreveiledningen for ukrainske flyktninger på grunn av kapasitetshensyn. For å gjennomføre velinformerte tilpasninger av foreldreveiledningen har kommunene behov for mer informasjon om de spesifikke behovene til foreldre fra Ukrania.
Målet med studien var å fremskaffe kunnskap som kan hjelpe beslutningstagere i videre planlegging og tilpasning av sosial- og helsetjenesten, ved å se på levekår, emosjonelle plager, foreldrestress og resiliens hos ukrainske flyktningfamilier.
Deltagere var familier med barn i alderen 6–12 år fra syv ulike kommuner som besvarte et elektronisk spørreskjema som inkluderte Hopkins Symptom Checklist (kortversjon), Resilience Scale for Adolescents og Parenting Stress Index (kortversjon).
Vi fant at flyktninger fra Ukraina hadde betydelig lave økonomiske levekår, og at 26 % av utvalget rapporterte symptomer på angst og depresjon. Til tross for symptomnivået rapporterte foreldrene høye sosiale ressurser, familiesamhold og lave nivåer av foreldrestress.
Det er imidlertid viktig å merke seg at psykiske vansker og økt foreldrestress kan dukke opp etter en viss periode etter flukt til og bosetting i Norge, og at dårlige økonomiske forhold kan forsterke disse bekymringene.
eBehandling kan gjennomføres hjemme, uten ventetid eller gode dataferdigheter.Ill. foto: Colourbox.
Alle de fire helseregionene i Norge tilbyr nå den nettbaserte behandlingen «eBehandling» for angst og depresjon. Metoden er kunnskapsbasert og gis digitalt med støtte fra behandler.
Hanne Wilhelmsen Giske
Angst og depresjon er de største gruppene av psykiske helseutfordringer. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre er, ifølge en pressemelding på regjeringen.no, glad for at de nå har fått dette tilbudet på plass i hele landet.
– Vi vet at behandlingen virker, og jeg oppfordrer folk til å ta dette i bruk.
Behandlingen eBehandling (tidligere eMeistring) krever ikke gode dataferdigheter og kan gjennomføres hjemme, uten ventetid. Vestre presiserer samtidig at de som trenger fysisk behandling fortsatt vil få det:
– For noen vil også kombinasjonen av fysisk og digital behandling være aktuelt.
Tilbudet skal utvides
Behandlingen eBehandling tilbys nå for panikklidelse, sosial angst og depresjon. Etter hvert vil behandlingen også tilbys for ADHD, alkohol, pengespillavhengighet. I tillegg vil det bli gitt egne tilbud til ungdom. Per nå er disse behandlingene tilgjengelig i noen av regionene.
Mer informasjon
Tilbudet om eBehandling er kunnskapsbasert og veldokumentert, og tilbys med støtte fra behandler.
Mange som sliter med angst har også depresjon. Ill. foto: Colourbox.
En fersk og fritt tilgjengelig artikkel i tidsskriftet Behavioral Brain Research gir håp for pasienter med angst og depresjon. Eksponeringsterapi kan ha bredere effekt enn tidligere antatt.
Samsykelighet, altså samtidig forekomst av flere psykiske lidelser, er vanlig ved angstlidelser. Spesielt er kombinasjonen av angst og depresjon vanlig, noe som kan gjøre både diagnostisering og behandling ekstra krevende. Over halvparten av pasienter med én angstlidelse har også minst én annen angst- eller depresjonsdiagnose
Eksponeringsterapi virker bredt
<p»>Både tradisjonelle og nyere, såkalte transdiagnostiske behandlingsmodeller for angstlidelser bygger i stor grad på eksponeringsterapi. Eksponeringsterapi innebærer at pasienten gradvis utsettes for det som fremkaller frykt eller angst, med mål om å redusere unngåelse og fryktreaksjoner over tid.
Nyere studier gir nå overbevisende indikasjoner på at de gunstige effektene av eksponeringsterapi ikke bare gjelder for den spesifikke frykten man jobber med, men også kan overføres til andre, ubehandlede fobier. Dette betyr at en pasient som for eksempel behandles for edderkoppfobi, også kan oppleve mindre angst i helt andre situasjoner, som høydeskrekk, selv om disse ikke har blitt direkte adressert i behandlingen.
I tillegg tyder forskning på at eksponeringsterapi kan ha positiv effekt på depressive symptomer, ikke bare angst. Dette gir håp for pasienter med samsykelige lidelser, hvor tradisjonell behandling ofte har vært mindre effektiv.
Mulige mekanismer bak generalisering
Forskere peker på flere mulige mekanismer som kan forklare denne generaliseringen av behandlingseffekten:
Generalisering av svekket respons: Når fryktresponsen svekkes for én type stimuli, kan denne læringen overføres til andre lignende eller til og med ulike stimuli.
Økt tro på mestring (self-efficacy): Gjennom eksponering opplever pasienten mestring, noe som styrker troen på egen evne til å håndtere vanskelige situasjoner generelt.
Nevrobiologiske endringer: Studier viser at eksponeringsterapi kan føre til varige endringer i hjernens frykt- og læringssystemer, blant annet gjennom påvirkning av NMDA-reseptorer i amygdala.
Dette artikkelsammendraget er delvis oversatt og skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity AI. Redaksjonen har kvalitetssjekket sammendraget opp mot originalartikkelen og foretatt justeringer.
