Endringer i koffeininntak bør skje gradvis. Ill. foto: Mostphotos.
Et betydelig økt koffeininntak kan gi lavere litiumkonsentrasjoner med risiko for tilbakefall av bipolar sykdom, mens betydelig redusert inntak eller seponert koffein kan gi høyere konsentrasjoner og risiko for litiumtoksisitet.
Sammendrag
For å minimere slik risiko anbefales det at pasienter som får litium har et stabilt, moderat koffeininntak.
Endringer i koffeininntak bør skje gradvis, og serumkonsentrasjon av litium bør måles ved større endringer i koffeinvaner. Dosejustering ved større endringer i koffeinbruk kan bli nødvendig. Normale dag-til-dag-svingninger med noen kopper kaffe mer eller mindre vil neppe ha noen klinisk betydningsfull påvirkning på serumkonsentrasjonen av litium.
Små doser av intravenøs ketamin gir raskt innsettende effekt. Ill. foto: Mostphotos.
I august åpnet Beslutningsforum for at Norge blir blant de første i verden som tilbyr offentlig finansiert ketaminbehandling mot behandlingsresistent depresjon.
Lars Lien, Ingmar Clausen
Alvorlig depressiv lidelse som ikke responderer på medikamentell behandling og psykoterapi, kalles behandlingsresistent depresjon. Det rammer omtrent 30 % av pasientene med depresjon. Subanestetiske doser av intravenøs ketamin gir raskt innsettende effekt på det depressive sykdomsbildet og gir reduksjon av suicidaltanker.
Fram til nylig ble ketamin kun gitt som utprøvende behandling ved et fåtall sykehus og private klinikker. Med Beslutningsforums vedtak i august i år kan pasienter i hele landet sikres likeverdige helsetjenester. Den offentlige finansieringen reduserer økonomiske barrierer, som har stor betydning for pasientene og deres familier som ofte har lidd i årevis. I tillegg får den psykiatriske helsetjenesten nye verktøy og muligheter til å utvikle fagområdet uten påvirkning fra industrien.
Det finnes egne tester for barn (Kiddie-SADS), eldre (GDS) og for pasienter som har schizofreni. Alle testene er på norsk og gratis å bruke. For kvinner som nylig har født, kan EPDS (Edinburgh Postnatal Depression Scale) være aktuell.
Forskerne håper at genetisk informasjon skal hjelpe helsepersonell å finne personer med høy selvmordsrisiko. Ill. foto: Colourbox.
Depresjon i ung alder har en sterkere arvelig komponent enn depresjon senere i livet. Ung depresjon er også knyttet til høyere risiko for selvmordsforsøk.
Dette er noen av funnene i en stor nordisk studie som har sammenlignet genetikk og risiko for selvmordsforsøk hos personer som fikk sin første depresjon før 25-årsalder, med dem som fikk diagnosen etter fylte 50 år.
– Vårt håp er at genetisk informasjon skal kunne hjelpe helsepersonell å finne personer med høy selvmordsrisiko som kan trenge mer støtte og tettere oppfølging, sier seniorforsker og medforfatter av studien, Lu Yi, ved instituttet for medisinsk epidemiologi og biostatistikk til nyhetsavdelingen ved Karolinska Institutet i Sverige.
Studien er basert på informasjon fra helseregistre og genetiske data fra over 150.000 personer med depresjon og 360.000 kontrollpersoner i Danmark, Sverige, Norge, Finland og Estland. Fra Norge er det data fra den store «mor, far og barn-undersøkelsen» (MoBa) som er brukt.
Pasienter som fikk metakognitiv terapi, vendte i større grad tilbake til arbeidet. Ill. foto: Colourbox.
En studie fra Diakonhjemmet sykehus fant at pasienter med angst og depresjon i større grad kom i jobb dersom de fikk metakognitiv terapi kombinert med arbeidsfokusert behandling. Studien er publisert som en fritt tilgjengelig artikkel i The Lancet.
I studien deltok 236 voksne pasienter som var sykemeldt på grunn av depresjon og/eller angst. De ble tilfeldig delt inn i to grupper, der pasientene i den ene gruppen fikk umiddelbar tilgang til behandling, mens de i den andre gruppen måtte vente 8 til 12 uker. Etter 12 uker hadde 39 prosent av pasientene som fikk tidlig behandling, returnert til arbeid, mot 20 prosent i ventelistegruppen. Resultatene var i tråd med pasientenes egenrapportering. Samtidig opplevde de som fikk behandlingen bedring i symptomer på både angst og depresjon, uten at alvorlige bivirkninger ble rapportert.
Metakognitiv terapi
Metakognitiv terapi er en moderne form for samtaleterapi som hjelper mennesker å håndtere psykiske lidelser som angst og depresjon ved å endre måten de forholder seg til egne tanker. I stedet for å fokusere på innholdet i tankene, arbeider man med å avdekke og bryte mønstre som grubling og bekymring. Denne terapiformen bygger på ideen om at det er ikke tankene i seg selv som skaper problemer, men hvordan man håndterer dem. Gjennom strukturerte samtaler og øvelser lærer pasienten nye strategier for å få kontroll over tankestrømmen. Teknikken ble utviklet av Adrian Wells på 1990-tallet.
Mens metakognitiv terapi hjelper pasientene å håndtere vanskelige tanker og redusere overtenking, handlet fokuset på arbeid om å lage konkrete planer for å vende tilbake til jobb. Behandlingen inkluderer også strategier for mestring på arbeidsplassen og god dialog med arbeidsgiver for tilrettelegging.
Dette sammendraget ble skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity.ai og redigert av redaksjonen.
Pasientene rapporterte om redusert stressaktivering etter fysioterapien. Ill. foto: Colourbox.
Bakgrunn: Ved akutte manier søkes regulerende tiltak som demper overaktiv og ukritisk adferd. I akutt manisk fase blir pasientene ofte møtt med begrensninger og tvangsvedtak, noe som kan øke pasientens frustrasjon og uro.
Tidligere studier viser at stressaktivering i maniske pasienter dempes etter fysioterapi i tidlig innleggelsesfase. I denne pilotstudien ønsket vi å evaluere gjennomførbarheten og pasientopplevelsen av psykomotorisk fysioterapi til pasienter innlagt med akutt mani.
Materiale og metode: Kvantitativ pilotstudie med pre- og post-tester i forbindelse med psykomotorisk fysioterapi til pasienter innlagt ved Lovisenberg Diakonale Sykehus (15.06.2021–15.06.2022). I studieperioden var 84 pasienter innlagt med akutt mani. Pasientenes opplevelse av stressaktivering ble skåret med visuell analog skala (VAS) før og etter hver fysioterapibehandling.
Resultater: Av de inneliggende pasientene mottok 73 % minst én fysioterapibehandling. Tjueto pasienter samtykket til studiedeltakelse, og det ble gjennomført totalt 94 fysioterapibehandlinger med registrering av VAS-skår. Studien fant signifikant reduksjon i pasientenes stressaktivering etter fysioterapibehandling. I 9 % av behandlingene sovnet pasienten.
Konklusjon: Psykomotorisk fysioterapi er gjennomførbart for pasienter i akutt manisk fase. Pasientene rapporterer om redusert stressaktivering etter fysioterapibehandling. Tilnærmingen bør utforskes videre med kontrollgruppe og et større datamateriale med tanke på potensialet det har til å fremme pasienttilfredshet og redusere risikoen for skjerming og bruk av tvang.
Halvparten av sykehusene hadde ikke en etablert praksis for å sikre at pasienter med depresjon fikk rask spesialistvurdering. Ill. foto: Colourbox.
Et tilsyn ved ti sykehus viser at pasienter med depresjon ved flere døgnavdelinger ikke fikk god nok diagnostikk eller spesialistvurdering i kritiske faser.
Mangelfull diagnostikk og fravær av spesialistvurdering i behandlingsforløpet er noen av hovedfunnene i et landsomfattende tilsyn med selvmordsforebygging i psykisk helsevern for voksne. Tilsynet ble gjennomført av Statens helsetilsyn og statsforvalterne i 2023 og 2024. Det er sett på behandlingen av pasienter med depresjon ved døgnavdelinger i psykisk helsevern.
Fem av ti sykehus hadde ikke en etablert praksis for å sikre at pasienter med depresjon fikk rask spesialistvurdering. Ved enkelte avdelinger ble pasienter utskrevet helt uten at de hadde vært vurdert av en spesialist under oppholdet. Ved fem av ti sykehus betegnes utskrivningsprosessen som uforsvarlig.
– Når pasienter med depresjon ikke får rask og grundig vurdering, øker risikoen for at alvorlige tilstander hos pasienten ikke blir oppdaget, sier direktør i Helsetilsynet, Sjur Lehmann, i en pressemelding.
Etter utskrivelse kan risikoen for selvmord være høy. Derfor er det viktig at perioden følges godt opp. Tilsynet viser at utskrivning i mange tilfeller ikke var godt nok planlagt, og at pårørende i liten grad ble involvert. I etterkant av tilsynet er flere tiltak igangsatt.
Det er viktig å skille depresjon fra tilstander som sorgreaksjoner og alkoholmisbruk. Ill.foto: Colourbox.
Kortfattet, relevant og pålitelig: Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd om hvordan psykiske lidelser bør behandles. Alle i Norge kan bruke oppslagsverkene gratis – les hva de skriver om depresjon.
De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Helsebiblioteket abonnerer også på den norske Legevakthåndboken.
Selv om de alle bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de tre kildene av og til gi forskjellige svar. Dette er fordi faglige anbefalinger handler like mye om preferanser som kunnskap.
For pasienter med selvmordstanker eller som er psykotiske, anbefaler Best Practice innleggelse, henvisning til psykiater og behandling med antidepressiver.
Egne anbefalinger gis for behandling av depresjon hos barn. I behandlingen av barn med mild depresjon er førstevalget støttende terapi og aktiv observasjon. Medikamentell behandling blir kun nevnt som tredjevalg ved milde symptomer og som andrevalg for barn med middels til alvorlige symptomer. Hvis barn har selvmordstanker, anbefales risikotilpasset selvmordsforebygging.
UpToDate skiller også mellom ulike pasientgrupper. UpToDate understreker hvor viktig det er å oppdage eventuelle selvmordstanker. UpToDate legger stor vekt på å bestemme alvorlighetsgraden av depresjon. I likhet med Best Practice legger de stor vekt på differensialdiagnostikk, å skille depresjon fra bipolar lidelse, sorgreaksjon, alkoholmisbruk og andre fenomener som kan gi depresjonsliknende symptomer.
UpToDate sidestiller psykoterapi med antidepressiver som førstevalg for mild til moderat depresjon. Pasienter med alvorlig, kronisk eller tilbakevendende depresjon bør ifølge UpTodate behandles med en kombinasjon av antidepressiver og psykoterapi.
Legevakt
Helsebiblioteket har kjøpt fri Legevakthåndboken for alle i Norge (med norsk IP-adresse). For den som vil ha en kort beskrivelse på norsk av hva man bør gjøre, kan Legevakthåndbokens kapittel om depresjon være nyttig. Oslo Universitetssykehus’ Psykiatrisk legevakthåndbok kan også være til stor hjelp.
Helsebibliotekets søk
Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverk framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. Når du søker i Helsebiblioteket på depresjon, vil du oppdage at det finnes en Veileder i barne og ungdomspsykiatri som kan være aktuell. Legemiddelhåndboken har også egne kapitler om depresjoner.og bipolar lidelse.
