Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Kjønn og seksualitet

Graviditetsplanlegging med ADHD-medisinering: Ny innsikt om risiko for spontanabort (FHI)

to gravide
Kvinner som brukar ADHD-medisinar har opp til ni prosent høgare risiko for spontanabort. Ill. foto: Mostphotos.

Ei nyleg gjennomført studie har undersøkt korleis bruk av medisin mot ADHD under svangerskap kan påverke risikoen for spontanabort. Resultata viser at risikoen for spontanabort er høgare hos kvinner med ADHD som nyttar medisinar, enn dei som ikkje brukar medisinar i svangerskapet.

I studien har ein undersøkt samanhengen mellom bruk av ADHD-medisinar og spontanabort, definert som svangerskapstap før veke 20. Ved bruk av nasjonale registerdata frå Noreg har forskarar samanlikna nær 3 000 svangerskap som enda i spontanabort med over 10 000 som resulterte i levande fødslar blant personar med ADHD.

Risiko for spontanabort ved bruk av ADHD-medisin

Det har tidlegare vore estimert at risikoen for spontanabort i den generelle befolkninga er om lag 17 %, og at kvinner med ADHD har litt høgare risiko, med om lag 3 ekstra tilfelle per 100 svangerskap. Resultat frå denne studien viser at blant kvinner som brukar ADHD-medisinar under svangerskapet aukar risikoen moderat med opp til 9 ekstra spontanabortar per 100 svangerskap. Tala er justerte for faktorar som andre psykiske lidingar og bruk av andre medisinar som kan påverke risikoen for spontanabort.

figur med fargede figurer
Figur: Tidligere forskning viser at 17 av 100 graviditeter ender i spontanabort i den generelle befolkningen (svart), og at kvinner med ADHD har 3 ekstra tilfeller (gul). Ny forskning indikerer at bruk av ADHD-medisiner øker risikoen med ytterligere 9 spontanaborter (gul m/ blå linje).

Studien viste ein auka risiko for spontanabort med ADHD-medisinar generelt, med dei vanlegaste medisinane som metylfenidat, lisdexamfetamin og atomoksetin. I studien peiker òg forskarane på behovet for vidare forsking for betre å forstå den auka risikoen for spontanabort blant kvinner som nyttar ADHD-medisinar under svangerskap.

– Vi veit framleis lite om dei biologiske mekanismane bak denne risikoen, spesielt korleis medisinar verkar inn på blodtrykk og blodtilførsel til livmora, seier Jacqueline Cohen, prosjektleiar og seniorforskar ved FHI.

Å utforske korleis ulike dosar påverkar risikoen, samanlikne ulike typar ADHD-medisinar, og vurdere andre faktorar som livsstil og kosthald vil gje verdifull innsikt. Slik forsking kan bidra til tryggare behandlingsalternativ for gravide med ADHD.

Les hele artikkelen: Graviditetsplanlegging med ADHD-medisinering: Ny innsikt om risiko for spontanabort (FHI)

Søvnproblemer under graviditet kan øke risikoen for preeklampsi

gravid kvinne hos legen
Søvnforstyrrelser er en av flere risikofaktorer for preeklampsi. Ill. foto: Colourbox.

En ny, fritt tilgjengelig meta-analyse publisert i  The Journal of Maternal-Fetal & Neonatal Medicine viser at gravide med søvnforstyrrelser har betydelig høyere risiko for å utvikle preeklampsi (svangerskapsforgiftning).

Forskerne gjennomgikk 25 studier fra flere land. Meta-analysen inkluderte nesten 4000 gravide. Analysen viser at problemer som insomni, søvnapné, pusteforstyrrelser og dårlig søvnkvalitet er assosiert med en seksdoblet risikoen for å utvikle preeklampsi – en alvorlig svangerskapskomplikasjon som preges av høyt blodtrykk og økt belastning på organer som lever og nyrer.

Søvnforstyrrelser er vanlig blant gravide, men kan bli oversett i svangerskapsomsorgen. Funnene understreker behovet for systematisk kartlegging av søvn og tidlig behandling av søvnproblemer under graviditet.

Analysen viste at kvinner med preeklampsi i gjennomsnitt hadde høyere blodtrykk, kroppsmasseindeks og alder enn kontrollgruppen. Dette er også kjente risikofaktorer for preeklampsi. Selv om forskerne fant stor variasjon mellom studiene, var sammenhengen mellom dårlig søvn og preeklampsi tydelig.

Forskergruppen konkluderer med at bedre diagnostikk og behandling av søvnlidelser kan være et viktig bidrag for å redusere risikoen for komplikasjoner under graviditet.

Les hele artikkelen: Association between sleep disorders and preeclampsia: a systematic review and meta-analysis

Artikkelen ble delvis skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity.ai.

Relevante søkeord: søvnforstyrrelser, svangerskapsforgiftning, preeklampsi.

Evidensbasert praksis ved problematisk seksuell atferd blant barn (Fra Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Psykolog som behandler ung jente
Artikkelen retter søkelyset mot hvordan psykologer som klinikere og forskere kan bidra til å forbedre klinisk praksis. Ill. foto: Colourbox.

 

Evidensbasert psykologisk praksis (EBPP) innebærer en integrasjon av elementer fra forskning, klinisk erfaring og brukerkunnskap/brukermedvirkning satt i sammenheng med kontekst.

Monica Jensen

I artikkelen rettes søkelyset mot hvordan psykologer som klinikere og forskere kan bidra til å forbedre klinisk praksis med barn som har utøvd problematisk (PSA) og skadelig seksuell atferd (SSA).

Formålet er å presentere og drøfte forskningsstatus og kunnskapshull særlig knyttet til kartlegging, behandling og evaluering av barn (0–17 år), familier og PSA/SSA.

Det vises til svært mangelfull forskning når det gjelder forekomst, identifisering, forløp, kartlegging og behandling av barn som har utøvd PSA/SSA i norsk kontekst.

Basert på drøftingen er konklusjonen at det er behov for en mer kultursensitiv felles norsk og nordisk forskningsstrategi og tettere samarbeid mellom forskere og klinikere i fagutvikling og forskning på dette fagområdet.

Les hele artikkelen: Evidensbasert praksis ved problematisk seksuell atferd blant barn (Fra Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Hjelp til utsatte for seksuelle overgrep (Erfaringskompetanse.no)

fortvilet kvinne
Nok.-sentrene er et gratis hjelpetilbud for alle over 16 år som har opplevd noe uønsket knyttet til seksualitet. Ill.foto: Colourbox.

På Nok.-sentrene kan den som har vært utsatt for et seksuelt overgrep, samt pårørende, få hjelp. Tilbudet er gratis og det er ikke nødvendig med henvisning. Nok.-sentrene bistår også fagpersoner i spørsmål om overgrep.

Eskil Skjeldal

Hvem arbeider der?

Ansatte på Nok.-sentrene har forskjellig fagbakgrunn, der arbeider blant annet sykepleiere, sosionomer, lærere og barnevernspedagoger. De fleste har lang erfaring fra helse- og sosialfeltet, barnevern og skole. Flere har videreutdanning innenfor sexologi. Alle har erfaring med å jobbe med utsatte for overgrep og deres pårørende

Tilbud til utsatte

Nok.-sentrene er et gratis hjelpetilbud for alle over 16 år som har opplevd noe uønsket knyttet til seksualitet. Det er ikke nødvendig med henvisning fra lege eller timebestilling. De som jobber der har kunnskap om vanlige reaksjoner etter seksuelle overgrep. Dette er trygge fagfolk som gir hjelp til å bearbeide tanker, følelser og reaksjoner. De tilbyr også hjelp til å fortelle familie eller andre pårørende om det som har skjedd. Ansatte på sentrene kan også hjelpe med å anmelde eller være med i møte med fastlege eller psykolog.

Pårørende

Sentrene kan også ta i mot de som er pårørende (foreldre, partner eller venn) til en som har vært utsatt for seksuelle overgrep, og kan svare på spørsmål, erfaringer og følelser som det kan være godt å snakke med noen om. På et Nok.-senter kan du få kunnskap om vanlige reaksjoner etter et overgrep, og hjelp til å bearbeide egne tanker, følelser og reaksjoner. Sentrene kan gi bistand i møte med lege, advokat eller i rettssystemet, og alle ansatte har taushetsplikt.

Les hele saken: Hjelp til utsatte for seksuelle overgrep (Erfaringskompetanse.no)

Rebessa: Veiledning om barn og unge med skadelig seksuell atferd (Erfaringskompetanse.no)

silhuetter av barn og unge
Hva som er forskjell på sunn, bekymringsfull og skadelig seksuell atferd hos barn og unge, kan du lese mer om  på seksuellatferd.no. Ill. foto: Colourbox.

Står du i problemstillinger knyttet til skadelig eller grenseoverskridende seksuell atferd blant barn eller unge? Da kan du få gratis støtte og veiledning fra de tverretatlige konsultasjonsteamene i Rebessa.

Eskil Skjeldal

Forstå barnet, ikke handlingen

Rebessa er et regionalt ressursteam angående barn og unge med bekymringsfull eller skadelig seksuell atferd. Mange barn og unge med skadelig seksuell atferd har ofte selv vært utsatt for omsorgssvikt, seksuelle overgrep eller vold, og trenger hjelp og veiledning. Det handler ikke bare om å forstå handlingen, men også om å forstå barnet, i lys av bakgrunn, oppvekst og kontekst.

Sunn, skadelig og bekymringsfull seksuell atferd

Hva som er forskjell på sunn, bekymringsfull og skadelig seksuell atferd hos barn og unge kan du lese mer om her på seksuellatferd.no. Dette er en nettressurs for fagpersoner som arbeider med temaer knyttet til sunn seksuell utvikling og håndtering av bekymringsfull og skadelig seksuell atferd blant barn og unge. Her er skoleveiledere, samtaleverktøy, veiledning knyttet til pornobruk blant unge, e-læring , barnehageveileder og annet materiell som kan tilby hjelp og veiledning i behandling av barn og unge med en seksuell atferd som vekker bekymring. Her finner du også et digitalt grunnkurs i hvordan forstå bekymringsfull og skadelig seksuell atferd hos barn og unge.

Les hele saken: Rebessa: Veiledning om barn og unge med skadelig seksuell atferd ( Erfaringskompetanse.no)

 

Risiko for selvmordstanker ved bruk av legemidler mot hårtap og forstørret prostata (Direktoratet for medisinske produkter)

Mann med hårtap
DMP skjerper oppmerksomheten rundt bivirkninger ved behandling av hårtap. Ill. foto: Colourbox.

Menn som bruker finasterid for behandling av hårtap skal få bedre informasjon om mulige psykiske bivirkninger, inkludert risiko for selvmordstanker. Pakningsvedlegget blir oppdatert, og pakningene vil inneholde et pasientkort som minner om risikoen.

Finasteride 1 mg brukes mot hårtap hos menn og finasteride 5 mg mot forstørret prostata. I 2024 var det over 22 000 menn i Norge som fikk behandling med finasterid.

DMP har totalt mottatt 5 meldinger om mistenkte bivirkninger som handler om selvmordstanker. Meldingene gjelder menn som har vært behandlet for hårtap.

– Det blir en skjerpet oppmerksomhet rundt psykiske bivirkninger ved bruk av finasterid i behandling av hårtap. Vi oppfordrer pasienter som opplever humørsvingninger, seksuelle problemer, depresjon og selvmordstanker til å ta kontakt med lege, sier overlege Sara Viksmoen Watle ved DMP.

Les hele saken: Risiko for selvmordstanker ved bruk av legemidler mot hårtap og forstørret prostata (Direktoratet for medisinske produkter)

Synliggjøring av bifile: Et psykologfaglig perspektiv (Psykologtidsskriftet)

To kvinner
Skeive har stort sett dårligere psykisk helse, og bifile kommer dårligst ut når det gjelder depresjon, angst og rus. Ill. foto: Colourbox.

Bifile er den største gruppa blant skeive, men likevel vet psykologer for lite om utfordringene bifile står i. 

Linda Nesse

Litteraturgjennomganger viser at skeive sett over ett skårer dårligere på ulike psykiske helseutfall enn heterofile. Videre skårer bifile gjennomgående på nivå med eller dårligere enn lesbiske og homofile når det gjelder psykiske helseplager.

Forskningslitteraturen fremhever at bifile ofte kommer dårligst ut for eksempel når det gjelder depressive lidelser, angstlidelser og rusbruk (Feinstein et al., 2019; Ross et al., 2018; Schuler & Collins, 2020). Dette er tydelige indikasjoner på sosial ulikhet i helse og kan blant annet forstås i lys av sammensatt eksponering for minoritetsstress. Minoritetsstress kan handle om både opplevd diskriminering, frykt for diskriminering, manglende aksept for eller åpenhet om egen seksuell orientering, en opplevelse av manglende tilhørighet og internaliserte negative holdninger til egen seksualitet (Shaw, 2022). I et fagessay i fjor påpekte jeg viktigheten av at psykologer tilegner seg grunnleggende skeiv kompetanse for å kunne møte skeive klienter på en god måte (Nesse, 2024). Her retter jeg blikket spesifikt mot bifile. Jeg håper at det å løfte denne tematikken i en psykologfaglig kontekst kan være med på å bidra til synliggjøring av en gruppe vi sjelden snakker om.

Les hele artikkelen: Synliggjøring av bifile: Et psykologfaglig perspektiv (Psykologtidsskriftet)

Mye nytt om psykiatri i UpToDate

lege som blar i oppslagsvekr
Du kan bruke UpToDate både på jobben og hjemmefra. Ill.foto: Colourbox.

Oppslagsverket UpToDate, som Helsebiblioteket har kjøpt fri for norske brukere, har en tjeneste som heter What’s New. Under Psychiatry er det nå flere interessante nyheter.

Du kommer til What’s New ved å klikke på Contents fra www.uptodate.com. Du kan få tilgang til UpToDate fra jobben og hjemmefra.

Behandling for fødselsdepresjon utført av ikke-spesialister (januar 2025)

Selv om kognitiv atferdsterapi (CBT) er en etablert behandling for fødselsdepresjon, kan tilgangen være begrenset fordi det er for få spesialister som kan gi behandlingen. Nå har en fersk studie der over 700 kvinner med fødselsdepresjon deltok funnet at sannsynligheten for bedring var dobbelt så høy med CBT gitt av ikke-spesialiserte helsearbeidere sammenlignet med vanlig omsorg. UpToDate anbefaler standard psykoterapier som CBT, administrert av spesialister eller ikke-spesialister, for alle pasienter med mild til moderat fødselsdepresjon, for å forbedre resultatene både for kvinnene og barna. (Se «Mild to moderate postpartum unipolar major depression: Treatment», section on ‘Evidence of efficacy’.)

Metylfenidat-sikkerhet under graviditet (januar 2025)

Sentralstimulerende midler er den foretrukne legemiddelklassen for farmakologisk behandling av ADHD hos voksne. Sikkerheten under graviditet er imidlertid ikke sikkert fastslått. I en metaanalyse som evaluerte utfall for fosteret hos over 30 000 gravide med ADHD, var eksponering for metylfenidat under graviditeten ikke forbundet med økt risiko for medfødte misdannelser eller spontanabort. Disse dataene bidrar til den voksende litteraturen om sikkerheten ved bruk av metylfenidat under graviditet, skriver UpToDate. Dataene diskuteres gjerne med pasienter ved samvalg om bruk av sentralstimulerende midler for ADHD under graviditet. (Se «Attention deficit hyperactivity disorder in adults: Treatment overview», section on ‘Pregnancy.)

Screening for angst og depresjon hos barn og ungdom med epilepsi (november 2024)

Nye konsensusbaserte anbefalinger for diagnostisering og behandling av angst og depresjon hos barn og ungdom med epilepsi er tilgjengelige fra International League Against Epilepsy (ILAE). Disse anbefalingene inkluderer screening for angst og depresjon hos alle barn og ungdommer med epilepsi fra sju års alder og deretter årlig. I tillegg anbefaler foreningen bruk av et formelt screeningspørreskjema for å vurdere symptomer på angst og depresjon, og tettere overvåking av grupper med høyere risiko (eksempelvis barn og unge med selvmordsrelatert atferd). Screeningintervjuer bør inkludere barnet med epilepsi og deres foreldre eller andre omsorgspersoner. De foresatte bør informeres om potensielle negative atferdsmessige effekter av antiepileptiske medikamenter. UpToDate er enige i ILAEs anbefalinger, inkludert henvisning av pasienter med moderat til alvorlig depresjon eller angst til en helsepersonell med kompetanse innen psykisk helse. (Se «Epilepsy in children and adolescents: Comorbidities, complications, and outcomes», section on ‘Anxiety and depression).

Semaglutid for alkoholbrukslidelse (februar 2025)

Foreløpige funn fra kohortstudier antyder at semaglutid, en glukagonlignende peptid-1-reseptoragonist, kan redusere alkoholsug og alkoholbruk. I en randomisert studie med 48 deltakere med alkoholbrukslidelse så en på effekten av ni uker med subkutan semaglutid, i  doser fra 0,25 mg til 1 mg ukentlig. Forskerne konkluderer med at ukentlig alkoholsug og antall dager med høyt alkoholinntak gikk ned med omtrent én dag mindre per uke, sammenlignet med placebo. Disse resultatene antyder en potensiell rolle for semaglutid i behandlingen av alkoholbrukslidelse og viser behovet for større, randomiserte studier. (Se «Alcohol use disorder: Pharmacologic management», section on ‘Therapies with unclear efficacy.)

Relevante søkeord: oppslagsverk, Helsebiblioteket, UpToDate, What’s New, nyhetstjeneste, medisinske nyheter

Redaksjonen har brukt KI-tjenesten Perplexity.ai til oversettelse av disse utdragene fra UpToDate. Oversettelsene har blitt gjennomgått og redigert manuelt.

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑