Helsebiblioteket har skåringsverktøy for barn og unge innen områder som spiseforstyrrelser, stemningslidelser og ADHD. Ill. foto: Mostphotos.
Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy for barn og unges psykiske helse.
Utredning og behandling av barn byr på egne utfordringer, og krever egne skåringsverktøy.
Noen tester som opprinnelig ble laget for voksne, finnes i egne versjoner for barn. Andre er utviklet fra grunnen av for å benyttes med barn.
Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene vi har samlet. De nær 20 verktøyene omhandler temaer som spiseforstyrrelser, stemningslidelser, schizofreni, ADHD og “styrker og svakheter”. Vi lenker også til skåringsverktøy for vurdering av behandlingen som ble gitt. Av de mest kjente verktøyene kan nevnes: 5-15, DAWBA, HONOSCA, Kiddie-SADS, PARDI og SDQ. Du finner dem ved å klikke på Skåringsverktøy under Barn og unges psykiske helse. De 27 forskjellige verktøyene er alle tilgjengelige i fulltekst.
For tiden foregår det en vurdering av måleegenskapene ved psykologiske tester som er i bruk ved utredning av barn i Norge. Det er et omfattende prosjekt der resultatene legges ut etterhvert som de blir ferdige.
Videoene handler om henvisning til utredning for ADHD, gode henvisninger til psykisk helsevern, innleggelse i psykisk helsevern og samtykkekompetanse. Ill. foto: Mostphotos.
Norsk psykiatrisk forening og Norsk forening for allmenmedisin har med støtte fra Legeforeningens kvalitetsfond laget flere informasjonsfilmer om ulike temaer. Videoene retter seg i hovedsak mot fastleger, men kan også være nyttige for annet helsepersonell til informasjon og refleksjon.
Jeanette Bjørke
Prosjektleder Anne Kristine Bergem har i godt samarbeid med Nfa laget flere informasjonsfilmer om ulike temaer, og disse ligger nå samlet her.
Videoene går gjennom henvisning til utredning for ADHD, gode henvisninger til psykisk helsevern, innleggelse psykisk helsevern og samtykkekompetanse.
Illustrasjonene i alle seks filmene er laget av Eivind Mo Andreassen, som tegner ved siden av psykologstudiene. Lydopptak og produksjon er gjennomført av Ole Kristian Andreassen, paramedisiner, podcaster og selvlært produsent.
Mange dyktige kollegaer har medvirket på ulike måter, og du kan lese mer om henvisning og samtykkekompetanse-snuttene på hjemmesidene til Npf.
Personlighetsforstyrrelser påvirker blant annet relasjonen til andre mennesker. Ill. foto: Mostphotos.
Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy som er relevante ved personlighetsforstyrrelser, og disse ble nylig oppdatert.
Utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser er krevende, og skåringsverktøy kan være til hjelp. Her er noen eksempler på skåringsverktøy som har blitt oppdatert i det siste:
Dersom du kjenner til skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, så send gjerne en e-post til nettredaktøren.
Medisinsk kunstig intelligens har blitt svært god på oppgaver som forberedelse, analyse og dialog. Ill. foto: Mostphotos.
Utviklingen i medisinsk KI skjer nå fra kvartal til kvartal – og påvirker klinisk arbeid før den påvirker behandling.
Silvija Seres, Teknologi- og strategisk rådgiver
Klinisk arbeid spenner fra forberedelse og analyse til pasientdialog, før det munner ut i den faglige beslutningen og behandlingen. Mye av arbeidet skjer før selve beslutningen tas: journalsøk, gjennomgang av prøvesvar, analyse av tidligere vurderinger og forberedelse til samtalen med pasienten.
Det er nettopp disse leddene – forberedelse, analyse og dialog – flere nye KI-studier omtaler. De viser at medisinsk kunstig intelligens har blitt svært god på oppgaver som tidligere var tidkrevende og ujevnt utført i en presset klinisk hverdag. Tempoet og konsistensen i disse systemene endrer forutsetningene for klinisk arbeid, uten å flytte ansvaret for beslutning og behandling.
Legens ansvar endres ikke. Det er forankret i de samme profesjonelle idealene som har fulgt legeyrket siden Hippokrates
Et godt dokumentert eksempel er MedGemma, utviklet av Google. Det er en medisinsk KI-grunnmodell, trent på store mengder medisinsk tekst og bilder og deretter tilpasset kliniske oppgaver. I tester reduserer modellen feil i strukturert journalsøk med rundt 50 prosent, sammenlignet med generelle KI-grunnmodeller, som ChatGPT eller Copilot. I bildeklassifisering, blant annet røntgen, presterer modellen 15–18 prosent bedre enn generelle multimodale KI-modeller. Også medisinsk resonnering, der flere kliniske funn vurderes i sammenheng, er betydelig forbedret.
Det finnes egne tester for barn (Kiddie-SADS), eldre (GDS) og for pasienter som har schizofreni. Alle testene er på norsk og gratis å bruke. For kvinner som nylig har født, kan EPDS (Edinburgh Postnatal Depression Scale) være aktuell.
Patologisering av ungdommen svekker vår forståelse av ungdomsfasen og den enkelte ungdommens unike og særegne liv, mener forfatteren. Ill. foto: Colourbox.
Vi må tåle ungdommens kriser og motstå å styrte til med klare svar – være seg i form av symptomer eller enkle løsninger.
Per Are Løkke
Jeg har tidligere skrevet tre bokessay i Psykologtidsskriftet om henholdsvis Paula, Sofia og Elise (Løkke, 2023, 2024a, 2024b). Ungdommene tilhører forskjellige generasjoner og går gjennom hver sin krise. De er i begynnelsen av en av livets mest urovekkende og lystskapende faser. Integrasjonen av den seksuelle kroppen varsler at barneidentiteten er i ferd med å gå i oppløsning, og at vandringsårene mot å bli voksen er i sin begynnelse.
Ungdommen skal inn i smeltedigelen og gå igjennom mange etapper, konflikter og prøvelser før de er klare for å ta ansvar for sine liv. I bokessayene har jeg understreket at de i dagens samfunn blir invadert av forskjellige former for ytrestyring, der dramatiske uttrykk for liv i vekst og forandring blir patologisert.
Vår kriseforståelse av ungdommen er i seg selv i en krise, skriver den danske psykologen Joachim Meier i sin viktige bok En ny forståelse af unges mistrivsel. Modspil til sygeliggørelsen af unges liv. Samfunnet møter ungdommens strev ved å plassere dem i sosiologiske og psykologiske diagnosekategorier, fremfor å være fødselshjelpere som lytter til deres eksistensielle undring og individuelle kompleksitet (Meier, 2025).
I tråd med en slik tenkning vil jeg her argumentere for at vårt samfunn og helseapparat i økende grad tilbakefører symptomer til noe generelt og kjent, fremfor å se det nye som er i emning. Jeg mener psykologien og sosiologien patologiserer ungdommen, hvilket bidrar til å svekke vår forståelse av både ungdomsfasen og den enkelte ungdommens unike og særegne liv.
Deres selvforståelse blir også i økende grad formet av diagnosene de får. Ungdommens første livskriser blir altså objektivert og lenket til en generell og abstrakt virkelighetsforståelse, før de selv aner hvem de er. Det spirende livet blir kvalt før det får mulighet til å vokse frem. Ungdommene har blitt kategorisert før de er klare til å bli funnet. Det oppfattet psykoanalytikeren Donald Winnicott som en form for symbolsk vold.
Psykiater Henriette Kirkaune Sandven kaller det en diagnosefelle (2025). Redaktør og forfatter Lena Lindgren (2025) spør om det ikke er på tide å repolitisere vår forståelse av psykisk helse. Jeg mener samfunnet og behandlingsapparatet er i et akutt behov for å finne andre språk og metoder å møte ungdommen på.
Anmelderen opplever at Basic Principles and Techniques in Short-Term Dynamic Psychotherapy (1977) er en god hjelp for å forstå menneskesinnet. Ill. foto: Colourbox.
Davanloos klassiske verk skisserer ikke bare en terapeutisk teknikk, men selve arkitekturen i menneskesinnet.
Jonas Sharma-Bakkevig
Det forbløffer meg fortsatt hvor sterkt mitt ubevisste styrer meg. Jeg handler og snakker før jeg vet hvorfor. Først i ettertid ser jeg klart – og så forstår jeg. Et plutselig røntgensyn inn i psyken og mønstrene mine – og alt gir mening. Overgangen fra forvirring til forløsning er fantastisk, og vi opplever det alle fra tid til annen.
Jo lenger jeg har arbeidet som psykolog og veileder, jo tydeligere har det blitt for meg hvordan de samme usynlige trådene fra det ubevisste trekker i oss alle. Det samme skjulte mønsteret som jeg aner i meg selv og andre, ble først forståelig for meg da jeg ble introdusert for intensiv dynamisk korttidsterapi (ISTDP).
Reiseguiden min i dette landskapet ble Basic Principles and Techniques in Short-Term Dynamic Psychotherapy (1977) av Habib Davanloo. Jeg vender stadig tilbake til denne boken. Den fungerer både som en metode og et speil – for meg som terapeut, veileder, ektefelle, pappa og menneske i utvikling.
Søvnløshet kan ha mange årsaker. Ill.foto: Colourbox.
Har du pasienter som er plaget med mareritt, søvnløshet eller søvnapné? Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy om søvnforstyrrelser.
Det finnes mange skåringsverktøy på norsk for å utrede og behandle søvnvansker. Helsebiblioteket har laget en oversikt over og lenket til mer enn 30 av dem. Her er lenken til samtlige søvntester.
En rekke undertemaer er dekket:
Søvnvansker hos barn og unge
Døgnrytme
Insomni (søvnløshet)
Parasomnier (mareritt og annet)
Søvnighet
Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.
Av de mest kjente verktøyene kan nevnes: Bendep-SRQ (benzodiazepinavhengighet) og UNS (Ullanlinna Narcolepsi-Skala). En del mer generelle skåringsverktøy brukes også for å avdekke søvnforstyrrelser. Du finner alle disse verktøyene samlet ett sted: Søvnforstyrrelser – Skåringsverktøy på Helsebibliotekets sider om søvnforstyrrelser.
Hvis du skulle vite om skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, send gjerne en e-post til nettredaktøren.
Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 27.11.23.
