Både Legevakthåndboka og UpToDate kan du bruke hjemmefra. Ill. foto: Mostphotos.
Fra og med 1. april er oppslagsverket BMJ Best Practice ikke lenger en del av tilbudet fra Helsebiblioteket. UpToDate og Legemiddelhåndboka er fortsatt gratis for helsepersonell i Norge.
UpToDate gikk seirende ut av Helsebibliotekets anbudskonkurranse, mens BMJ Best Practice ikke nådde helt opp i konkurransen. Begge tjenesten har omfattende sider innen psykisk helse-feltet.
Pasientbrosjyrer
Mange av pasientbrosjyrene på Helsebiblioteket er oversatt fra oppslagsverket BMJ Best Practice, og disse tas nå ut. Men på psykisk helse-sidene lenker vi fortsatt til mye annen informasjon for pasienter.
Tilgang til de andre oppslagsverkene
UpToDate er et stort engelskspråklig oppslagsverk og mye brukt. Det er åpent tilgjengelig for helsepersonell på jobb og hjemmefra. For å bruke UpToDate hjemmefra må man registrere seg som personlig bruker hos UpToDate. Hvordan dette gjøres er beskrevet i artikkelen UpToDate – hvordan få tilgang.
Legevakthåndboka er kjøpt fri av Helsebiblioteket og fritt tilgjengelig for alle i Norge.
De fleste pasienter med akutt psykose mangler sykdomsinnsikt, ifølge Legevakthåndboken.Ill. foto: Mostphotos
UpToDate, BMJ Best Practice og Legevakthåndboken er ulike oppslagsverk som alle har nyttige kapitler om psykose. Ressursene er frikjøpt av Helsebiblioteket.
UpToDate er først og fremst skrevet for sykehusleger. Beskrivelsen legger vekt på at pasienter med psykose kan ha forhøyet risiko for opphisset og aggressiv atferd. De beskriver hvordan psykoser kan utløses av somatisk sykdom, traumer, legemidler, rusmidler, og giftige stoffer. UpToDate har et omfattende kapittel om differensialdiagnoser. Les mer om psykose hos UpToDate. UpToDate har også en egen nyhetstjeneste for psykiatri.
BMJ Best Practice er beregnet på leger i allmennpraksis og legger stor vekt på å være forskningsbasert. Best Practice har to kapitler: Assessment of psychosis og Schizophrenia. Dette oppslagsverket er godt strukturert, slik at man enkelt kan finne definisjonen på en enkelt lidelse, og tilhørende undersøkelser, differensialdiagnose, behandling og prognose. Behandlingsdelen er tydelig delt opp i førstelinjebehandling, hjelpetiltak og andrelinjebehandling.
Sekundær psykose har mange årsaker, inkludert psykoaktive stoffer og generelle medisinske tilstander. Best Practice har også kapitler de kaller Vurderinger (Assessments) av vanlige symptombilder og lidelser. Les om vurderinger av psykose hos BMJ Best Practice. Du finner også en nyttig algoritme for differensialdiagnostikk.
Legevakthåndboken er beregnet på legevaktleger og er kortfattet. Legevakthåndboken beskriver psykose slik: Psykose er en forstyrrelse i virkelighetsoppfatningen kjennetegnet av patologisk tankeinnhold eller persepsjon, og/eller endret tankeform eller -hastighet. Pasienten kan også ha endret psykomotorisk tempo. Psykoser medfører høy risiko for agitasjon, aggresjon, impulsivitet og andre former for atferdsforstyrrelser. Les mer om akutt psykose i Legevakthåndboken.
Faktaomrus.no er et norsk oppslagsverk om rusmidler og rusmisbruk. Ill. foto: Mostphotos.
De store internasjonale oppslagsverkene har egne kapitler om behandling av rusavhengighet, men det finnes også et norsk oppslagsverk som i sin helhet er viet rusproblematikk.
Helsebiblioteket har en egen side med oppslagsverk om rus og avhengighet.
Fakta om rus
På faktaomrus.no finner du utfyllende informasjon om de vanligste rusmidlene, og om behandling av avhengighet. På sidene ligger egne, omfattende kapitler om alkohol, amfetamin og metamfetamin, anabole steroider, benzodiazepiner, cannabis, gammahydroksybutyrat, MDMA (extasy), metadon og buprenorfin, metanol, nye psykoaktive stoffer, opioider og syntetisk cannabis.
Informasjonen presenteres både i tekstformat på nettsiden og i pdf-er som kan lastes ned og skrives ut. Faktaomrus gis ut av Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling ved OUS.
Narkotika i Norge
Narkotika i Norge er en rapport utgitt av FHI. Den omtaler bruk av narkotika i Norge, konsekvenser av narkotikabruk, samt tiltak og behandling.
Alle disse kapitlene er samlet under Psychiatry. BMJ Best Practice er frikjøpt av Helsebiblioteket for alle med norsk IP-adresse.
UpToDate
UpToDate er Helsebibliotekets mest omfattende oppslagsverk. Der finner du kunnskap om rusavhengighetsproblematikk og overdosebehandling ved å søke på Substance use disorder.
UpToDate er frikjøpt av Helsebiblioteket for norsk helsetjeneste men det krever registrering hos UpToDate.
Det er viktig å skille depresjon fra tilstander som sorgreaksjoner og alkoholmisbruk. Ill.foto: Colourbox.
Kortfattet, relevant og pålitelig: Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd om hvordan psykiske lidelser bør behandles. Alle i Norge kan bruke oppslagsverkene gratis – les hva de skriver om depresjon.
De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Helsebiblioteket abonnerer også på den norske Legevakthåndboken.
Selv om de alle bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de tre kildene av og til gi forskjellige svar. Dette er fordi faglige anbefalinger handler like mye om preferanser som kunnskap.
For pasienter med selvmordstanker eller som er psykotiske, anbefaler Best Practice innleggelse, henvisning til psykiater og behandling med antidepressiver.
Egne anbefalinger gis for behandling av depresjon hos barn. I behandlingen av barn med mild depresjon er førstevalget støttende terapi og aktiv observasjon. Medikamentell behandling blir kun nevnt som tredjevalg ved milde symptomer og som andrevalg for barn med middels til alvorlige symptomer. Hvis barn har selvmordstanker, anbefales risikotilpasset selvmordsforebygging.
UpToDate skiller også mellom ulike pasientgrupper. UpToDate understreker hvor viktig det er å oppdage eventuelle selvmordstanker. UpToDate legger stor vekt på å bestemme alvorlighetsgraden av depresjon. I likhet med Best Practice legger de stor vekt på differensialdiagnostikk, å skille depresjon fra bipolar lidelse, sorgreaksjon, alkoholmisbruk og andre fenomener som kan gi depresjonsliknende symptomer.
UpToDate sidestiller psykoterapi med antidepressiver som førstevalg for mild til moderat depresjon. Pasienter med alvorlig, kronisk eller tilbakevendende depresjon bør ifølge UpTodate behandles med en kombinasjon av antidepressiver og psykoterapi.
Legevakt
Helsebiblioteket har kjøpt fri Legevakthåndboken for alle i Norge (med norsk IP-adresse). For den som vil ha en kort beskrivelse på norsk av hva man bør gjøre, kan Legevakthåndbokens kapittel om depresjon være nyttig. Oslo Universitetssykehus’ Psykiatrisk legevakthåndbok kan også være til stor hjelp.
Helsebibliotekets søk
Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverk framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. Når du søker i Helsebiblioteket på depresjon, vil du oppdage at det finnes en Veileder i barne og ungdomspsykiatri som kan være aktuell. Legemiddelhåndboken har også egne kapitler om depresjoner.og bipolar lidelse.
I Helsebibliotekets oppslagsverk kan du raskt finne pålitelig informasjon om behandling av angst. Ill.foto: Colourbox.
Alle helsepersonell i Norge kan bruke Helsebibliotekets medisinske oppslagsverk gratis – les her hva de skriver om angst.
Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd for hvordan psykiske lidelser kan behandles. De to største oppslagsverkene er UpToDate og BMJ Best Practice. Helsebibliotekets har gjennom innkjøp gjort begge ressursene fritt tilgjengelige for helsepersonell i Norge.
De største oppslagsverkene
Både BMJ Best Practice og UpToDate dekker psykisk helse bredt. Disse omfattende kunnskapskildene kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Selv om begge disse oppslagsverkene bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de av og til gi forskjellige svar. Det gjelder også angstlidelser. Oppslagsverkene skiller gjerne mellom generalisert angstlidelse, fobier og panikklidelse.
Ved generalisert angstlidelse skiller BMJ Best Practice mellom pasienter som oppfyller DSM 5-kriteriene for generalisert angstlidelse og de som ikke gjør det, og mellom gravide og ikke-gravide pasienter. For ikke-gravide, voksne pasienter som oppfyller DSM-kriteriene, sidestiller Best Practice kognitiv atferdsterapi med medikamenter.
Forgravideanbefales kognitiv atferdsterapi. Terapiformen anbefales med anvendt avslapning, trening eller meditasjon som tilleggsbehandling. Forbarnanbefaler Best Practice kognitiv atferdsterapi som førstevalg. Best Practice har en tydelig inndeling av alle kapitler, slik at det for eksempel er lett å komme inn på differensialdiagnostikk og prognose.
UpToDate legger vekt på samvalg ved behandling av generalisert angstlidelse, altså at legen og pasienten tar beslutninger om behandling sammen. Dette oppslagsverket sidestiller medikamentell behandling og psykoterapi, men setter opp en rekke kriterier for hva som bør velges. UpToDate anbefaler selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIer) og serotonin-noradrenalinreopptakshemmere (SNRIer) som førstelinjebehandling av generalisert angstlidelse. UpToDate krever at du har en registert en personlig eller befinner deg på kjent IP-adresse. Helsebiblioteket har en artikkel om hvordan du får tilgang til UpToDate.
Legevakthåndboken
For deg som vil ha kortfattet hjelp til å gi akutt behandling ved psykiske lidelser, kan Legevakthåndboken være et godt alternativ. Helsebiblioteket abonnerer både på online-utgaven og mobilappen av Legevakthåndboken. Dette oppslagsverket er mye brukt, både online og som app.
Legemiddelhåndboken
Legemiddelhåndboken har kapitler om angst generelt, angstlidelser og angst ved andre somatiske eller psykiske lidelser eller rusmisbruk.
Helsebibliotekets søk
Helsebiblioteketssøkemotorsøker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. I tillegg til å søke i oppslagsverkene som Helsebiblioteket abonnerer på, søker Helsebibliotekets søkemotor også i viktige kilder som er gratis tilgjengelige på norsk, som Legemiddelhåndboken, norske retningslinjer og RELIS.
Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 09.10.2023.
Helsebibliotekets oppslagsverk kan være til stor hjelp i utredningsarbeidet. Ill.foto: Colourbox.
Helsebiblioteket abonnerer på de omfattende engelskpråklige oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate. Begge har en rekke kapitler om diagnostikk og utredning.
Både BMJ Best Practice og UpToDate har mye stoff om psykiatri. BMJ Best Practice har i tillegg egne kapitler om diagnostikk og utredning. For eksempel:
Den internasjonale retningslinjen for bruk av tester/skåringsverktøy er oversatt til norsk.
Hvis du leter etter retningslinjer for diagnostikk av en bestemt lidelse eller for hvordan du skal utrede barn, bør du se på menypunktet under den spesifikke lidelsen eller under Barn og ungdom.
Relevante søkeord: diagnostikk og utredning, oppslagsverk, retningslinjer, veiledere
Spiseforstyrrelser rammer oftest unge kvinner. Ill. foto: Colourbox.
Alle i Norge kan bruke oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate gratis – les hva de skriver om spiseforstyrrelser.
De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate er en viktig del av Helsebibliotekets tilbud. Disse to tjenestene kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for kunnskapsbaserte oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende.
Selv om oppslagsverkene bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de av og til gi forskjellige svar.
BMJ Best Practice
BMJ Best Practice har ikke noe felleskapittel for spiseforstyrrelser, men har separate artikler om anoreksi og bulimi. Diagnostikken kan være krevende, ifølge differensialdiagnostikk-kapitlet.
Førstevalg for behandling av medisinsk stabile pasienter med anorexia nervosa er å lage en plan for spising i kombinasjon med psykoterapi og kaliumtilførsel. Oppslagsverket har egne avsnitt for medisinsk ustabile pasienter. I artikkelen om bulimi anbefales kognitiv atferdsterapi kombinert med støtte i forbindelse med ernæring og måltider. SSRIer eller SNRIer anbefales som tilleggsbehandling, men ikke til gravide.
UpToDate har et samlekapittel om spiseforstyrrelser og beskriver også behandlingen for bestemte pasientgrupper, som for eksempel gravide kvinner. UpToDate har egne kapitler om anoreksi, bulimi og overspising (binge eating). Oppslagsverket bruker DSM-IV-kriteriene for å definere anorexia nervosa og bulimi. UpToDate advarer mot «the refeeding syndrome«, som kan oppstå fordi elektrolyttbalansen forstyrres når utmagrede pasienter legger på seg igjen.
Metodebok.no
Norske Metodebok.no har egne kapitler om spiseforstyrrelser. Metodebok.no inneholder metodebøker og prosedyrer for de enkelte sykehus. Teksten kan variere etter hvilket sykehus man velger metodebøker fra. Brukeren av Metodebok.no blir derfor bedt om å velge sykehus.
Helsebibliotekets søk
Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket.
Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 30.09.2024.
«Kunnskapsbank for tjenester til personer med utviklingshemming» inneholder mye om arbeid og arbeidsmarkedstiltak. Ill. foto: Colourbox.
Helsebiblioteket gjør det mulig enkelt å slå opp i fire ulike oppslagsverk om ulike utviklingsforstyrrelser. Du finner oppslagsverkene her.
Helsebiblioteket abonnerer blant annet på oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate. Disse oppslagsverkene er kjøpt fri for alle med norsk IP-adresse.
Per i dag ligger det fire kilder under tittelen «Oppslagsverk».
BMJ Best Practice
UpToDate
Legemiddelhåndboka
Kunnskapsbank for tjenester til personer med utviklingshemming
BMJ Best Practice
Helsebiblioteket abonnerer på BMJ Best Practice. Oppslagsverket gir god oversikt over differensialdiagnostikk. Disse oversiktene gjør oppslagsverket egnet som hjelpemiddel for å stille en diagnose.
Et eksempel: Ved undersøkelse tics-lidelser er mulige differensialdiagnoser funksjonelle tics-liknende lidelser, tvangslidelse, stereotypier, kramper, PANDAS, PANS, CANS, dystoni, myoclonus, chorea (sanktveitsdans), hemiballisme, atetose og dyskinesi. For hvert alternativene listes det opp hva som kjennetegner dem.
Tilsvarende tabeller finner du for andre psykiske lidelser:
BMJ Best Practice dekker mange psykiske lidelser. I tillegg til differensialdiagnostikk har Best Practice et eget kapittel om nøkkelfaktorer, og lister over tester som er aktuelle ved de enkelte diagnosene.
UpToDate
Helsebiblioteket abonnerer på UpToDate. Det svært omfattende oppslagsverket UpToDate har en litt mer fortellende stil enn BMJ Best Practice. UpToDate krever noen ekstra trinn å få tilgang til. På jobben har du antakelig tilgang basert på IP-adresse, men for å få tilgang hjemmefra, må du opprette en personlig bruker. Se Tilgang til UpToDate
Når du har kommet deg inn i UpToDate, dominerer søkefeltet skjermbildet. Søkefunksjonen er god, og ofte vil dette være den mest hensiktsmessige måten å navigere på. For eksempel vil et søk på Tourette ta deg rett til de mest relevante kapitlene.
Men UpToDate har også et menysystem, og under Contents kan du navigere «Topics by specialty«, og da finner du lett spesialiteten Psychiatry.
Kunnskapsbank for tjenester til personer med utviklingshemming
Denne norske Kunnskapsbanken inneholder artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming. Der finner du blant annet stoff om arbeid og arbeidsmarkedstiltak, boformer, helse og omsorg, velferdsteknologi, støttekontakt og skole for personer med utviklingshemming. Kort sagt: veldig mye som ikke direkte handler om diagnosen.
