Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

2. november 2015

Tester for personlighetsforstyrrelser samlet hos Helsebiblioteket

Ill.foto: zigarrenschachtel, iStockphoto
Det kan være vanskelig å avgjøre om personlighetstrekk er så uttalte at det er snakk om en forstyrrelse. Ill.foto: zigarrenschachtel, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy om personlighetsforstyrrelser. Du finner testene her: Skåringsverktøy for personlighetsforstyrrelser.

Utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser byr på utfordringer og skåringsverktøy kan være til hjelp.

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

Ett av de mest kjente diagnostiske verktøyene er SIPP. Helsebiblioteket har også lenket opp til et screeningverktøy: IPDS-Iowa. Et annet verktøy som er lenket til fra Helsebiblioteket, er Sosial ønskverdighet (Marlowe-Crowne Social Desirability Scale).

En del mer generelle skåringsverktøy brukes også for å avdekke personlighetsforstyrrelser. Du finner alle disse verktøyene samlet ett sted: Personlighetsforstyrrelser – Skåringsverktøy på Helsebibliotekets sider om psykisk helse.

Det pågår for tiden en vurdering av måleegenskapene til skåringsverktøy som brukes i Norge. Over hundre skåringsverktøy skal vurderes, og prosjektet er et samarbeid mellom RBUP, Kunnskapssenteret, Helsedirektoratet og Bufdir. Du finner vurderingene av tester for voksne på www.psyktest.no og for barn på www.psyktestbarn.no.

Dersom du kjenner til skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, så send gjerne en e-post til nettredaktøren.

Aktuelle lenker:

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 10. juni 2013.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Her finner du mulige nye behandlinger for schizofreni

Ill.foto: kaarsten, ¡stockphoto
Det arbeides med å finne nye og bedre behandlinger for schizofreni. Ill.foto: kaarsten, ¡stockphoto

Oppslagsverket BMJ Best Practice har for de fleste sykdommer et kapittel under behandling som de har kalt Emerging. Her er behandlinger som kan bli aktuelle for schizofreni i fremtiden.

«Emerging» er behandlinger som har blitt testet på mennesker, men som ikke  anses for å være grundig nok dokumentert til å bli anbefalt som behandling. Alt etter hva fremtidig forskning viser så kan disse behandlingene bli vanlige, eller forkastet, i årene fremover.

Blant de nye tiltakene som Best Practice beskriver (22.10.2015), er:

  • Tillegg av Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs)
  • Blonanserin
  • N-metyl-D-aspartat (NMDA)-forsterkende stoffer

Les i Best Practice hvordan de nye behandlingene virker og om bivirkninger knyttet til dem.

Du finner grundige beskrivelser av behandlinger ved schizofreni i oppslagsverket UpToDate. Trenger du svært detaljert kunnskap om legemidler brukt i behandlingen av schizofreni, kan vi anbefale det farmakologiske oppslagsverket Micromedex.

Aktuelle lenker:

Schizophrenia – Emerging treatments (BMJ Best Practice)

 

Kartlegging av funksjon ved kronisk utmattelsessyndrom (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Dårleg søvn aukar risikoen for å falle ut av arbeidslivet. Ill.foto: nyul, iStockphoto
Det mangler kunnskap om ME og tilbakeføring til arbeid. Ill.foto: nyul, iStockphoto

Kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati fører til arbeidsmessig og sosialt funksjonstap. Instrumenter som registrerer pasientens opplevde funksjon og helse og som måler endringene over tid, er en viktig tilnærming i diagnostikk og oppfølging av disse pasientene.

Av H Nyland, H Næss og M Nyland

Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) er en alvorlig, kompleks multisystemsykdom som ofte starter i de aktive årene for utdanning og jobb (alder 20-40 år). Tilstanden kan være invalidiserende, og 35-69  % av pasientene er ute av arbeidsliv eller studier. Tidsperspektivet for fravær fra studier og arbeid er i liten grad undersøkt. I tillegg påvirker tilstanden den sosiale funksjonen. Disse pasientene trenger oppfølging over lang tid.

Arbeidsmiljøloven legger til grunn for oppfølging av sykmeldte at det utarbeides en plan for tilbakeføring til arbeid. Planen skal ta hensyn til helse- og funksjonsproblemer og graden av disse hos den enkelte pasient. Vi mener at kunnskapen om arbeidsrelatert funksjonshemning og hvilke tiltak som er effektive for å få pasienter med kronisk utmattelsessyndrom tilbake til jobb, er mangelfull. En oversiktsartikkel fra 2004 viser at i bare 37 av 3 840 engelskspråklige artikler publisert 1988-2001 tar man for seg arbeidsstatus og mål for fysisk og kognitiv funksjonssvikt knyttet til uførhet hos pasienter med kronisk utmattelsessyndrom.

Les hele artikkelen her: Kartlegging av funksjon ved kronisk utmattelsessyndrom – Tidsskrift for Den norske legeforening

Leger får jobbe til de fyller 80 (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bruken av antipsykotika og antidepressiva er størst blant den eldre delen av befolkningen. Ill.foto: AnnettVauteck, iStockphoto
Leger får nå arbeide til de er 80. Ill.foto: AnnettVauteck, iStockphoto

Aldersgrensen for bortfall av autorisasjon for helsepersonell heves med fem år.

Av C R Johannessen

Frem til i dag har autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning bortfalt ved fylte 75 år. Stortinget vedtok endringen i juni i år, og den trådte i kraft 1. juli. Helsepersonellregisteret (HPR) vil bli oppdatert med aldersgrense for utløpt autorisasjon ved fylte 80 år.

Les hele saken her: Leger får jobbe til de fyller 80 (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ikke færre reinnleggelser med tvang uten døgnopphold (Dagens Medisin)

Ill.foto: Colourbox
Tvangsbehandling hadde ikke effekt på reinnleggelser i dette forsøket. Ill.foto: Colourbox

– Gruppen på tvang fikk innskrenket friheten sin, men uten at det fikk effekt på antallet som ble reinnlagt, antallet reinnleggelser eller liggedøgn, sier norsk forsker.

Tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold hadde ingen effekt på reinnleggelser hos personer med psykose.

Dette fant artikkelforfatterne av en britisk studie, publisert i Lancet Psychiatry, med 336 pasienter og med en norsk forsker som sisteforfatter. Resultatene har vakt internasjonal interesse, ifølge Jorun Rugkåsa.

Følger opp randomisert studie
Studien er en oppfølging av en randomisert studie publisert i 2013, hvor pasienter med psykose som ble utskrevet fra sykehus ble randomisert til enten tvang uten døgnopphold (TUD) eller til frivillig status via kort sykehuspermisjon.

Mens den første studien ikke fant effekt av TUD på reinnleggelser etter ett år, finner en ny studie som har fulgt gruppene i ytterligere to år, heller ingen effekt.

Les mer: Ikke færre reinnleggelser med tvang uten døgnopphold (Dagens Medisin)

– ADHD – eller noe annet? (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

to sinte gutter
Det er mye vi ikke vet om ADHD. Ill.foto: dzigns, iStockphoto.

I denne studien finner vi at unge med ADHD-symptomer mer enn dobbelt så ofte har opplevd belastende livshendelser som unge uten slike symptomer.

Av Bjørn Reigstad og Siv Kvernmo

Klinikere bør kartlegge traumatiske opplevelser før de setter en ADHD-diagnose Med bakgrunn i Christopher-saken stilte forhenværende barneminister Inga Marte Thorkildsen spørsmål om hvorvidt BUP kan forveksle ADHD med symptomer på omsorgssvikt, vold eller overgrep? (Aftenposten 7. juni 2013).

I denne studien har vi undersøkt sammenhengen mellom ADHD-symptomer og belastende livshendelser blant 10. klassinger i Nord-Norge og hvilke forhold i ungdommenes liv som påvirker denne sammenhengen. Ut fra likhet i symptomatologi mellom ADHD og PTSD vil innhenting av informasjon om mulige traumatiske livshendelser være en viktig forutsetning for så vel god diagnostikk som god behandling.

Les hele studien her: ADHD – eller noe annet? (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Hvorfor begår ældre selvmord? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Denne boken kan leses både av legfolk og fagfolk.
Denne boken kan leses både av legfolk og fagfolk.

Hvorfor dør ældre af selvmord? Dette er det centrale spørgsmål i Ildri Kjølseths bog Ældre og selvmord.

A Erlangsen

Bogen en god introduktion til området omkring ældres mentale helse som giver bud på hvorfor ældre har den højeste selvmordsrate iblandt alle aldersgrupper.

Det beskrives f.eks. hvordan viljestærke og beslutningsdygtige mænd kan komme i livssituationer, hvor de ikke ser nogen acceptabel vej frem. Men at de heller ikke formår at kommunikere dette videre til omgivelserne: En sønn beskrev det slik: «Han må ha følt seg helt elendig. Likevel avslo han å få hjelp.»

Disse historier fra ældre menneskers otium hører ikke hjemme i velfærdssamfund som vores.

Les hele anmeldelsen her: Hvorfor begår ældre selvmord? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ildri Kjølseth. Eldre og selvmord 142 s. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2014. Pris NOK 218 ISBN 978-82-02-44158-6

Bokanmeldelse: Norsk fagbok om psyke og soma (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Det er mennesker, og ikke bare organer som blir syke.
Det er mennesker, og ikke bare organer som blir syke.

Boken er skrevet for å bedre forståelsen for, og behandlingen av, psykiske reaksjoner hos pasienter med somatisk sykdom. Målgruppen er primært helsefagutdannede.

Anmeldt av  M Undeland 

De fire delene består av totalt 44 kapitler, med norske medforfattere. I den første delen beskriver forfatterne modeller og utredning. Den biopsykososiale modellen illustrerer hvordan sårbarhet kan være biologisk, sosial eller psykisk, og hvordan somatisk sykdom kan være en påkjenning som gir psykiske reaksjoner.

Sitatet til sir William Osler (1849 – 1919) – «It is much more important to know what sort of patient has a disease than what sort of disease a patient has» – minner om at det er mennesker og ikke organer som blir syke.

Les mer: Norsk fagbok om psyke og soma (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Alv A. Dahl, Trond F. Aarre, Jon Håvard Loge. Psykiske reaksjoner ved somatisk sykdom Symptomer, diagnostikk og behandling. 734 s, tab, ill. Oslo: Cappelen Damm, 2014. Pris NOK 599 ISBN 978-82-02-41878-6

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑