Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

16. november 2015

Les gode tidsskrifter om psykoterapi gratis

Ill.foto: eyecrave, iStockphoto
Gjennom Helsebiblioteket får du tilgang til mange og gode tidsskrifter om psykoterapi. Ill.foto: eyecrave, iStockphoto

Helsebiblioteket har kjøpt inn en rekke engelskspråklige tidsskrifter på psykoterapi-området som du har fri tilgang til her: Psykoterapi – Tidsskrifter Vi har også lenker til en rekke skandinaviske gratistidsskrifter.

Av Helsebibliotekets abonnementer kan vi trekke fram:

Du finner alle disse tidsskriftene og mange til på siden Psykoterapi – Tidsskrifter. Mange av disse tidsskriftene utgis av den amerikanske psykologforeningen – APA.

Abonnementstidsskriftene er tilgjengelige gjennom tidsskriftpakker, og for å lese disse må du være logget inn på Helsebiblioteket, enten som personlig bruker eller ved å bruke en pc på arbeidsplassen. De fleste helseinstitusjoners IP-adresse blir gjenkjent av Helsebiblioteket og dets leverandører.

Aktuelle lenker:

Psykoterapi – Tidsskrifter  Helsebibliotekets side for tidsskrifter om psykoterapi.

Bruk skåringsverktøy for å se om psykoterapien virker

Ill.foto: ClarkandCompany, iStockphoto
CORE kan gi en pekepinn om hvor nyttig terapien har vært. Ill.foto: ClarkandCompany, iStockphoto

Skåringsverktøyet CORE – Clinical Outcome in Routine Evaluation – brukes for å vurdere pasientens behov for psykoterapi, hvor godt terapien virker underveis, samt resultatet ved avslutning av terapien. Her er lenken til norske versjoner: CORE

Kan terapeuter som arbeider i forskjellige miljøer og med forskjellig teoretisk bakgrunn, bruke samme skåringsverktøy for å vurdere arbeidet sitt? Et slikt verktøy må måle en felles kjerne (core) i terapien.  Clinical Outcomes in Routine Evaluation (CORE) gjør nettopp det. CORE er kortfattet og lett å bruke. Instrumentet dekker velvære, problemer, fungering i livet og risiko for pasienten selv og andre. Verktøyet måler forskjell ved begynnelsen og avslutningen av behandlingen. CORE har blitt analysert på bakgrunn av 2000 svar, og verktøyet viser god reliabilitet og validitet. Det har høy sensivitet for endring.

CORE består av tre deler: CORE Vurdering for terapi, CORE-OM (selvutfylling) og CORE Avslutning av terapi. De tre delene gir til sammen en oversikt over problemer og plager pasienten har, en skår for grad av symptomer og plager, og en oppsummering av hva slags behandling som er gitt.

CORE-OM brukes som selvutfylling for pasienten, og hvis den brukes ved innledning og avslutning av terapien angir den grad av endring i symptomer og plager fra start til avslutning. Man får ut en totalskår, og 4 subdimensjoner: Funksjon, problem, velvære og risiko – for skade på seg selv og andre. Kort skåringsmanual er vedlagt.

CORE er gratis å bruke. CORE-OM må ikke endres, men de to andre skjemaene kan endres utfra hva som passer best for den enkelte poliklinikk. Den godkjente norske oversettelsen er gjort av prof. dr. med. Vidje Hansen, Universitetet i Tromsø.

Actuelle lenker:

CORE

Skåringsverktøy for psykoterapi (Helsebiblioteket)

Les mer om CORE

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 28.10.2013.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Tjuvstartet med pakkeforløp (Dagens Medisin)

Folk som står i kø
Det er et håp om at pakkeforløp i psykiatrien skal gi pasientene et bedre behandlingstilbud. Ill.foto: gemenacom, iStockphoto.

St. Olavs har allerede opprettet pakkeforløp for psykose. – For å måle hvordan det påvirker behandlingskvaliteten må Helsedirektoratet utvikle målbare kvalitetsindikatorer, sier fagdirektøren i Helse Midt-Norge.

– På St. Olavs universitetssykehus og i Helse Nord-Trøndelag har de allerede laget et pakkeforløp for behandling av pasienter med psykoselidelser. Det sa Kjell Åsmund Salvesen, gynekolog og fagdirektør i Helse Midt-Norge, under et foredrag om pakkeforløp for psykisk helse, på Nasjonal konferanse om psykisk helse og rus.

– Vi jobber nå med å opprette et regionalt standardisert pasientforløp som innføres i 2016, slik at alle i Midt-Norge skal få et likt behandlingstilbud, sier Salvesen.

Les hele artikkelen her: Tjuvstartet med pakkeforløp (Dagens Medisin)

Høy dødelighet blant psykosepasienter (ROP.no)

Artikkelen er en oppfølging av folk med amfetaminutløst psykose. Ill.foto: melhi, iStockphoto
Artikkelen er en oppfølging av folk med amfetaminutløst psykose. Ill.foto: melhi, iStockphoto

En tredel av pasienter som opprinnelig var innlagt med rusutløst psykose hadde fått diagnosen schizofreni ved seks års oppfølging, viser en ny norsk studie. Det var svært høy dødelighet i pasientgruppen.

Sissel Johanne Drag

Den norske forskeren Eline Borger Rognli og hennes medforfattere publiserer i disse dager studien Amphetamine-Induced Psychosis: Transition to Schizophrenia and Mortality in a Small Prospective Sample i The American Journal on Addictions. Sigrid Medhus, forsker ved SERAF, er førsteforfatter på artikkelen. I 2006/7 gjennomførte hun en studie om psykosepasienter innlagt på akuttpsykiatrisk avdeling. Artikkelen som nå publiseres, er en oppfølging av de av pasientene som hadde amfetaminutløst psykose.

Kartlegge risikofaktorer

Målet med den nye studien til Medhus, Rognli med flere var å se om noen av pasientene som opprinnelig var innlagt med amfetaminutløst psykose senere ble diagnostisert med primærpsykose. Forskerne ønsket også å identifisere potensielle risikofaktorer for overgangen fra amfetaminutløst psykose til schizofreni.

– Prosjektet springer ut av en oppfølgingsstudie til doktorgraden til Sigrid Medhus. Oppfølgingsstudien ble aldri fullført, og datamaterialet ble bare liggende i en skuff. Jeg jobbet videre med det, forteller Eline Borger Rognli, som er ansatt i en bi-stilling ved Nasjonal kompetansetjeneste ROP.

Les hele artikkelen her: Høy dødelighet blant psykosepasienter (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Hva kan hjelpe pårørende? (ROP.no)

Ill.foto: JodiJacobson, iStockphoto
Forskerne mener at nærmeste pårørende bør få et tilbud. Ill.foto: JodiJacobson, iStockphoto

Støttegrupper, kurs og opplæring kan ha stor effekt på pårørendes livssituasjon, viser ny systematisk oversikt.

Av Frøy Lode Wiig

Forskerne anbefaler at pårørende til pasienter med alvorlig psykisk lidelse får eget behandlingstilbud. En systematisk oversikt som nylig ble publisert i British Journal of Psychiatry, har gjennomgått all tilgjengelig forskning på tiltak/intervensjoner rettet mot pårørende av pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Oversikten inkluderer 20 ulike studier fra forskningsmiljø over hele verden.

Den systematiske oversikten konkluderer med at både støttegrupper og psykoedukasjon kan ha stor positiv effekt på pårørendes opplevelse av å være omsorgspersoner og redusere psykisk stress. Imidlertid er kvaliteten på dataene lav, blant annet fordi de 20 studiene er svært ulike og vanskelig å sammenligne.

Likevel mener forskerne at de positive effektene er så store at helsetjenesten bør gi et tilbud til alle nærmeste pårørende av pasienter med alvorlig psykisk lidelse.

Se ROP-TV: ROP og pårørendeperspektivet (forelesning)

Les hele artikkelen her: Hva kan hjelpe pårørende? / artikler – Nasjonal kompetansetjeneste ROP

Bokanmeldelse: Bedre prognose for ungdom med psykose (ROP.no)

Prognosen for ungdom med psykoselidelser er bedre enn man trodde før.
Prognosen for ungdom med psykoselidelser er bedre enn man trodde før.

Hvis lidelsen oppdages og behandles tidlig, er prognosen for ungdom med psykoselidelser bedre enn tidligere antatt, skriver psykologspesialist Kjersti Karlsen i den nye boka Alvorlige psykiske lidelser hos barn og ungdom.

Anmeldt av Frøy Lode Wiig

– Jeg har skrevet denne boka blant annet fordi jeg fra klinisk erfaring vet at behandling nytter. Selv når ting ser håpløst ut, kan vi få til mye, sier Kjersti Karlsen, psykologspesialist med klinisk fordypning i barne- og ungdomspsykologi.

Karlsens nye bok Alvorlige psykiske lidelser hos barn og ungdom – psykoser og psykoselignende tilstander ble lansert med fagseminar hos Gyldendal Norsk Forlag i midten av juni. I 12 år har forfatteren arbeidet med psykoser hos unge, både ved sengepost og ved TIPS Sør-Øst – Kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose.

Les hele saken her: Bedre prognose for ungdom med psykose (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Bokanmeldelse: Hvordan snakke med barn – om det vi ikke snakker om (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Helsevesenet har ikke alltid evnet å se barna.
Helsevesenet har ikke alltid evnet å se barna.

«Når man er vokst opp i et hjem med psykisk sykdom eller rus er man nærmest ‘trent i’ å være taus», skriver Maja Michelsen i en kronikk om sin barndomserfaring med en alvorlig syk mor.

Anmeldt av B P Mjølstad 

Maja lærte seg tidlig ordene «suicidal», «manisk», «ECT» og «litium». Om møtet med helsepersonell sier hun følgende: «Som barn ble jeg ofte møtt av standardfraser som jeg følte var mer innøvd enn tegn på ekte engasjement og medfølelse. En slik hyppig brukt frase var: ‘Du behøver ikke å ha dårlig samvittighet.’.»

Les hele anmeldelsen her: Hvordan snakke med barn – om det vi ikke snakker om (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Nina Lien Osen, Marit Hegstad Relling, Marit Overvik et al. Barne- og familiesamtaler i psykisk helsevern for voksne. En praktisk håndbok for helsepersonell og barneansvarlig. 191 s, ill. Oslo: Kommuneforlaget, 2015. Pris NOK 388 ISBN 978-82-446-2242-4

Lunken tilbakemelding om brukermedvirkning i praksis (ROP.no)

E-sigaretter har kanskje blitt litt for kult. Ill.foto: Colourbox.
Brukerne er ikke helt fornøyde med hva de får. Ill.foto: Colourbox.

Brukere av psykiske helsetjenester gir tjenestene halvlunkent skussmål når det gjelder brukermedvirkning i en ny, systematisk oversikt.

Sissel Drag

Brukermedvirkning ser bra ut på papiret, men fungerer ikke alltid like godt i praksis. Det kommer fram i en fersk oversikt fra Irland. Ifølge oversikten Mental health service users’ experiences of mentalhealth care: an integrative literature review er brukere av psykiske helsetjenester bare middels fornøyde med tilbudet. Den irske analysen viser at forholdet mellom den som bruker og den som tilbyr psykiske helsetjenester, er avgjørende for hvordan brukerne opplever å være delaktig i egen behandling.

Se ROP-TV: ROP-retningslinjen kapittel 5: Brukermedvirkning

Les hele artikkelen her: Lunken tilbakemelding om brukermedvirkning i praksis (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑