Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
Kategori

Akuttpsykiatri

Kriseplan: Mal for et nyttig verktøy (Erfaringskompetanse.no)

fortvilet middelaldrende mann
En kriseplan bør lages før krisen er der. Ill. foto: Mostphotos.

Norsk forening for allmennpsykologi (NFA) har laget en mal for kriseplan som skal styrke alliansen mellom helsearbeider, pasient og pårørende.

Eskil Skjeldal

Laget i «fredstid»

Foreningen skriver at kriseplanen er «et praktisk verktøy vi lager i «fredstid» sammen med pasienten og pårørende. Vi vet alle at når det først koker, er det vanskelig å opprette den gode alliansen og lage en solid plan. Da trenger vi en avtale som er inngått mens pasienten var i stand til å reflektere og se muligheter.»

Her er malen for kriseplanen.

Intensjonen

Foreningen skriver om fordelene ved en slik plan:

Slippe å gjette: Når pasienten er dårlig, kan kommunikasjonen gå i lås. Kriseplanen har pasienten selv vært med å utforme. Da slipper vi å prøve og feile med tiltak pasienten vet at ikke fungerer, og vi kan gå rett på det som demper krisen.

Fange opp signalene: Det er viktig både for hjelpere og pasienten selv å være så klare som mulig over hva varseltegnene er. Er det søvnløshet? Isolasjon? Økt pengebruk? Planen gir oss knaggene vi trenger for å gripe inn helst før krisen eskalerer.

Trygghet for involverte: Det er krevende for alle involverte å stå i akutte situasjoner. En god plan gir oss en ryddig oppskrift på hvem som skal kontaktes og hvilke fullmakter vi har. Det senker skuldrene både hos hjelpere og pårørende.

Ansvarliggjøring (på en god måte): Planen tydeliggjør hva pasienten selv kan gjøre for å mestre symptomene og når vi skal ta over styringen.

Det handler om å slippe å finne opp kruttet på nytt hver gang en pasient blir dårlig, og heller spille på lag med de erfaringene som allerede finnes. Se også foreningens ressursbank, der du kan finne webinarer, ressurser knyttet til både barn og voksne, samt relevante juridiske problemstillinger.

Lik tilgang til psykisk helsehjelp

NFA er en faglig interesseforening. Formålet er å fremme det psykologfaglige behandlingsarbeidet innen primærhelsetjenesten, og de vil utvikle faget allmennpsykologi og spre gode verktøy og praksiseksempler. De vil arbeide for distriktsvennlige løsninger og lik tilgang til psykisk helsehjelp over hele landet.

Kilde: Kriseplan: Mal for et nyttig verktøy (Erfaringskompetanse.no)

0

Her er skåringsverktøyene for schizofreni og psykose

 
trist mann i silhuett
Personer som viser symptomer på mulig psykoseutvikling trenger hjelp så tidlig som mulig. Ill.foto: Colourbox.

Har du pasienter med psykoselidelse? Da kan du ha nytte av skåringsverktøy og tester for schizofreni og psykose på Helsebiblioteket.

Flere fritt tilgjengelige tester kan bidra til å avdekke schizofreni og evaluere graden av tilstanden. Du finner lenker til norskspråklige tester på Helsebibliotekets sider for psykisk helse. Samlingen av skåringsverktøy er blant de best besøkte sidene på hele Helsebiblioteket. Her er noen smakebiter av skåringsverktøy på schizofreni- og psykosesidene:

BPRS – Brief Psychiatric Rating Scale blir ansett som et godt hjelpemiddel for å kartlegge symptomer hos personer med schizofreni eller andre psykotiske tilstander. Den totale poengskåren angir grad av sykdom. Skalaen er mye brukt i studier av psykoser. Her er bare de spørsmålene som gjelder på psykose, gjengitt.

CDSS – The Calgary Depression Scale for Schizophrenia er copyrightbelagt, men kan brukes gratis av non-profit-organisasjoner, som offentlig helsevesen. Tillatelse til å bruke dette skåringsverktøyet kan innhentes ved å sende en mail til Dr. Donald Addington ved Universitetet i Calgary.

HONOS – Health Of the Nation Outcome Scale er også et generelt skåringsverktøy som også omfatter psykotiske lidelser.

Kiddie-SADS-PL DSM-5 Tilleggshefte 2 – Schizofrenispektrum og andre psykotiske lidelser Dette verktøyet er til bruk for barn. Det er et tilleggshefte til Kiddie-SADS screeningintervju. 

 

Aktuelle lenker:

Schizofreni og psykose hos Helsebiblioteket

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 20.11.23.

Relevante søkeord: skåringsverktøy, psykose, schizofreni, tester, psykotisk, diagnostikk

 

0

– Primærhelsetjenesten kan dempe økningen i tvangsinnleggelser

Middelaldrende par hos legen
Effekten avtok etter forsøksperioden. Ill. foto: Colourbox.

En ny klynge-randomisert studie fra Norge tyder på at at godt finansierte, primære psykiske helsetjenester kan bidra til å redusere antallet tvangsinnleggelser.

Studien, publisert i Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology den 30. april 2025, evaluerer det såkalte «Reducing Coercion in Norway» (ReCoN) – et tiltak utviklet og implementert i samarbeid med lokale aktører i fem mellomstore norske kommuner.

Forskerteamet gjennomførte en to-armet klynge-randomisert studie (Zelen-design, ClinicalTrials.gov: NCT03989765), der fem kommuner fikk utvikle og implementere ReCoN-intervensjonen mens fem kontrollkommuner fortsatte som vanlig. Hovedhypotesen var at tvangsinnleggelsene skulle reduseres i intervensjonsgruppen sammenliknet med kontrollperioden

Data fra Norsk pasientregister viste at forskjellen i endring mellom tiltak og kontroll i perioden fra baseline til intervensjonsperioden var 6,8 tvangsinnleggelser per 10 000 innbyggere (95 % CI: 1,8 til 11,7; effektstørrelse EC 2,7). Forskjellen dempet seg noe i etterperioden, med en endring på 3,0 innleggelser per 10 000 innbyggere (95 % CI: −3,8 til 9,7; EC 0,9)  Effekten var ikke signifikant for henvisninger til tvangsinnleggelse eller andelen henvisninger som resulterte i vedtatt tvang, men retningen var konsekvent i favør av intervensjonen.

Forskerne tolker resultatene som en «proof of concept» – at primærhelsetjenester, gitt tilstrekkelig ressurser og samarbeid med lokale tjenester og brukerrepresentasjon, kan bidra til nasjonale mål om redusert bruk av tvang i psykisk helsevern.

Effekten gjaldt som beskrevet hovedsakelig intervensjonsperioden, ikke oppfølgingsperioden. Dette antyder at langsiktig støtte og varig implementering kan være nødvendig for å opprettholde gevinstene.

Konklusjon: ReCoN-studien bidrar med viktig dokumentasjon på at målrettede tiltak i primær psykisk helsetjeneste kan dempe tvangsinnleggelser – men effekten er svakere når tiltaket ikke har vedvarende støtte. Studien legger grunnlag for kommende forskning i ulike kontekster og større kommuner.

Les hele studien: Can primary mental health services impact levels of involuntary admissions? A cluster-RCT of the ReCoN intervention (Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology)

Saken er skrevet av ChatGPT 4o og kontrollert av Perplexity Pro for nøyaktighet og balanse, og eventuelle feil og mangler. Den ble deretter kvalitetsvurdert av redaksjonen.

0

Legevaktpersonells erfaring med pasienter med gjentakende selvmordsatferd (Sykepleien)

ambulansepersonale
Bedre samhandling,  bedre opplæring og bedre kommunikasjon mellom journalsystemer var noen av ønskene til legevaktpersonalet. Ill. foto: Colourbox.

Bakgrunn: Pasienter med gjentakende selvmordsatferd har ofte et omfattende hjelpeapparat rundt seg og er hyppig i kontakt med akuttmedisinske helsetjenester. Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern omtaler pasientgruppen som kronisk suicidale.

De påpeker at innleggelse på døgninstitusjon ofte er kontraproduktivt til tross for pasientenes hyppige trusler om selvmord. Legevakten er ofte pasientgruppens første møte med helsetjenesten i akutte situasjoner. Det er vanskelig å finne kunnskap om helsepersonells erfaringer med slike møter.

Hensikt:

Å utforske helsepersonells erfaringer med å møte pasienter med gjentakende selvmordsatferd på legevakten.

Metode:

Kvalitativ studie der vi brukte semistrukturerte intervjuer for å samle inn data. Totalt åtte informanter deltok i studien. Samtlige var sykepleiere eller leger ved to legevakter i Sørvest-Norge. Dataene ble analysert etter inspirasjon fra Braun og Clarkes tematiske analyseprosess.

Resultat:

Helsepersonell omtalte møtet med pasientgruppen som å manøvrere mellom ansvar og maktesløshet. Den store ansvarsbyrden pasientgruppen representerte, skapte uro mellom hjelpeinstansene. Store vurderinger måtte fattes på bakgrunn av lite informasjon. Journalsystemer som ikke kommuniserte med hverandre, gjorde at de oppfattet pasientens selvmordskrise forskjellig. Verktøy som var dårlig tilpasset pasientgruppen, samt usikkerhet rundt egen kompetanse medførte at helsepersonell kjente på både ansvarsbyrde og maktesløshet.

Konklusjon:

Funn fra studien viser at det er et behov for økte ressurser på ulike nivåer. Behovet omfatter blant annet journalsystemer som samhandler, forbedret samarbeid mellom hjelpeinstanser, personalveiledning og kompetanseheving. I tillegg belyser studien nødvendigheten av at den aktuelle pasientgruppen mottar adekvat og langsiktig behandling for å forebygge unødvendig kontakt med legevakten.

Les hele artikkelen: Legevaktpersonells erfaring med pasienter med gjentakende selvmordsatferd (Sykepleien)

0

Opplevd tvang svekker pasienters vurdering av psykisk helsehjelp

ung kvinne som motsetter seg tiltak.
Forskerne etterlyser økt bevissthet om pasienters opplevelse av tvang. Ill. foto: Colourbox.

En norsk studie publisert i Issues in Mental Health Nursing viser at pasienter som opplever høy grad av tvang under innleggelse i psykiatriske avdelinger, vurderer kvaliteten på behandlingen betydelig lavere enn pasienter som ikke opplever slik tvang.

Studien inkluderte 130 pasienter fra ulike psykiatriske avdelinger i Norge og undersøkte sammenhengen mellom pasientrapportert kvalitet på helsehjelp og graden av opplevd tvang. Resultatene viser at pasienter med høy opplevd tvang konsekvent vurderte kvaliteten på alle aspekter ved omsorgen som lavere – særlig når det gjelder medvirkning i behandlingen. Derimot var det ingen sammenheng mellom det å være formelt tvangsinnlagt og vurderingen av kvaliteten. Det var altså den subjektive opplevelsen av tvang, ikke selve tvangsvedtaket, som var avgjørende for hvordan pasientene opplevde kvaliteten på omsorgen.

Forskningen peker også på at bedre behandlingsresultater, pasientmedvirkning i planleggingen, og kunnskap om klagemuligheter var forbundet med høyere kvalitetsscore.

Studien fremhever behovet for økt bevissthet om pasienters opplevelser av tvang, uavhengig av juridisk status. For helsepersonell og beslutningstakere innebærer dette en påminnelse om at god behandling ikke bare handler om prosedyrer og lover – men også om hvordan pasienten opplever situasjonen. Forskerne understreker at arbeid med å redusere opplevd tvang og styrke pasientmedvirkning bør stå sentralt i kvalitetsforbedring av psykisk helsevern.

Les hele studien: Investigating the Associations between Patient-Reported Quality of Care and Perceived Coercion: A Norwegian Cross-Sectional Study (Issues in Mental Health Nursing) 

Et utkast til denne saken ble genererert av KI-tjenesten Perplexity og deretter gjennomgått og kvalitetssjekket av redaksjonen.

0

Her finner du oppsummert forskning innen akuttpsykiatri

gråtende kvinne med empatisk psykiater
Akutte traumatiske symptomer , delir og reduksjon av tvang er omhandlet i nylig publiserte oversikter. Ill. foto: Colourbox.

Systematiske oversikter på akuttpsykiatri-sidene -sidene er gjennomgått og oppdatert av redaksjonen.

I overkant av 40 systematiske oversikter har nå fått plass under akuttpsykiatri. Inklusjonskriteriet har vært høy grad av relevans for praktisk akuttpsykiatri.

Blant de nyeste oversiktene finner du:

Systematiske oversikter er sammendrag av forskning: Først innhentes alle relevante studier om et tiltak gjennom en grundig søkestrategi, dernest fjernes alle studier som ikke er relevante eller holder høy nok kvalitet. Til slutt konkluderer forskerne med hvor godt tiltaket ser ut til å virke, og i hvilken grad en kan stole på forskningen som er funnet.

Siden Helsebiblioteket startet opp i 2006, har vi samlet retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning, pasientinformasjon og andre viktige ressurser på en rekke felter innenfor psykisk helse. Du kommer til psykisk helse på Helsebiblioteket ved først å klikke på Sykdom og behandling og deretter på Psykisk helse.

Vi begrenser oss i regelen til Cochrane Library og FHI når det gjelder oppsummert forskning.  Slik forskning i Cochrane Library er fritt tilgjengelig, med unntak av det som er publisert de siste tolv månedene. Sammendragene er imidlertid tilgjengelige.

Dersom noe skulle mangle, gi oss gjerne beskjed på e-post.

Relevante søkeord: oppsummert forskning, helsebiblioteket, akuttpsykiatri

 

0

Stor variasjon på statsforvalternes behandlinger av tvangsvedtak (Erfaringskompetanse.no)

funksjonær
Av de 5050 vedtakene fra 2022 ble bare 19 vedtak klaget på. Ill. foto: Colourbox.

Helsetilsynet har gjennomgått hvordan vedtak om tvang blir mottatt og behandlet hos statsforvalterne, og hvordan dette kan forbedres for å sikre bedre rettssikkerhet for pasientene.

Eskil Skjeldal

Rapporten kan lastes ned her. Se våre populære hefter om hva samtykkekompetanse er og hva det betyr at frivillighet skal være forsøkt.

Statsforvalteren kan overprøve

Statsforvalteren har en viktig rolle som kontrollorgan etter Pasient- og brukerrettighetslovens kapittel 4 A, og skal i tillegg fungere som klageinstans. Statsforvalteren skal motta kopi av alle vedtak, og har myndighet til å overprøve vedtak av eget tiltak. Dersom vedtaket har en varighet på over tre måneder, og vedtaket ikke er klaget på, skal statsforvalteren også av eget tiltak vurdere om det fortsatt er behov for tvungen helsehjelp (en etterkontroll).

19 klager på 5050 vedtak i 2022…

I 2022 mottok statsforvalterne totalt 5050 vedtak etter lovens kapittel 4 A. Av disse hadde 2292 vedtak en varighet på over tre måneder. Av de 5050 vedtakene fra 2022 ble bare 19 vedtak klaget på. Tall fra 2023 viser at det ble fattet 5661 vedtak og at 2689 av disse hadde varighet på over tre måneder. I 2023 behandlet statsforvalteren 33 klager.

men for stor variasjon

Gjennomgangen avdekker stor variasjon i statsforvalternes saksbehandlingspraksis, og det er sentralt at tilsynet framover følger opp det som kan defineres som uønsket variasjon. Et annet funn er manglende vurderinger av samtykkekompetansen til pasienter. Tilsynserfaringer viser også at regelverket i kapittel 4 A ikke er godt nok forstått og innarbeidet i tjenestene. I det landsomfattende tilsynet med tvungen somatisk helsehjelp som ble gjennomført i 2020 og 2021, fant tilsynsmyndigheten blant annet at pasientens motstand mot helsehjelpen ikke alltid blir fanget opp, at tillitsskapende tiltak ikke er forsøkt og at pasienten ikke alltid får vedtak om tvungen helsehjelp når de skal ha det.

Anbefalinger og forbedringer

Rapporten er en del av grunnlaget for det videre arbeidet med å harmonisere og forbedre kvaliteten i saksbehandlingen hos statsforvalterne i tilsyn med tvang. I rapporten finnes også anbefalinger om forbedringer, inkludert oppdatering av retningslinjen, bedre digital samhandling og jevnlige møter og kurs for saksbehandlere.

Kilde: Stor variasjon på statsforvalternes behandlinger av tvangsvedtak (Erfaringskompetanse.no)

0

Ny utgave av Psykiatrisk legevakthåndbok på Helsebiblioteket

Ung deprimert mann trøstes av eldre kvinne.
Håndboka kan også brukes på vanlig legevakt. Ill.foto: Colourbox.

Psykiatrisk legevakthåndbok er nå ute i 2025-utgave. Den gamle utgaven var fra 2020. Du kan laste ned den nye håndboka fra Helsebiblioteket.

Det gjør du ved å gå til http://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse og velge oppslagsverket Psykiatrisk legevakthåndbok. Boka er utgitt av Oslo universitetssykehus og inneholder flere viktige prosedyrer for arbeidet på psykiatrisk legevakt.

Psykiatrisk legevakt har siden 1998 utgitt sin egen håndbok. Det har tidligere vært to utgaver av håndboka, en for ansatte og en for studenter og hospitanter, men nå er det bare én utgave for alle. Noe av det som omtales, finnes ikke omtalt i vanlige lærebøker. Håndboka kan også brukes på vanlig legevakt.

Kapittelet om alvorlig depresjon er nytt. Ewa Ness, psykiater og leder ved Oslo Psykiatriske Legevakt, er fortsatt redaktør.

Les mer: Psykiatrisk legevakthåndbok

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑