Endringer i koffeininntak bør skje gradvis. Ill. foto: Mostphotos.
Et betydelig økt koffeininntak kan gi lavere litiumkonsentrasjoner med risiko for tilbakefall av bipolar sykdom, mens betydelig redusert inntak eller seponert koffein kan gi høyere konsentrasjoner og risiko for litiumtoksisitet.
Sammendrag
For å minimere slik risiko anbefales det at pasienter som får litium har et stabilt, moderat koffeininntak.
Endringer i koffeininntak bør skje gradvis, og serumkonsentrasjon av litium bør måles ved større endringer i koffeinvaner. Dosejustering ved større endringer i koffeinbruk kan bli nødvendig. Normale dag-til-dag-svingninger med noen kopper kaffe mer eller mindre vil neppe ha noen klinisk betydningsfull påvirkning på serumkonsentrasjonen av litium.
Små doser av intravenøs ketamin gir raskt innsettende effekt. Ill. foto: Mostphotos.
I august åpnet Beslutningsforum for at Norge blir blant de første i verden som tilbyr offentlig finansiert ketaminbehandling mot behandlingsresistent depresjon.
Lars Lien, Ingmar Clausen
Alvorlig depressiv lidelse som ikke responderer på medikamentell behandling og psykoterapi, kalles behandlingsresistent depresjon. Det rammer omtrent 30 % av pasientene med depresjon. Subanestetiske doser av intravenøs ketamin gir raskt innsettende effekt på det depressive sykdomsbildet og gir reduksjon av suicidaltanker.
Fram til nylig ble ketamin kun gitt som utprøvende behandling ved et fåtall sykehus og private klinikker. Med Beslutningsforums vedtak i august i år kan pasienter i hele landet sikres likeverdige helsetjenester. Den offentlige finansieringen reduserer økonomiske barrierer, som har stor betydning for pasientene og deres familier som ofte har lidd i årevis. I tillegg får den psykiatriske helsetjenesten nye verktøy og muligheter til å utvikle fagområdet uten påvirkning fra industrien.
WHOs retningslinje fra 2023 gir en sterk anbefaling om å tilby antipsykotiske legemidler til voksne med psykoselidelse .Ill. foto: Colourbox.
Feilslutninger om at antipsykotiske legemidler ikke er nyttige ved akutt psykose, kan gjøre stor skade.
Erik Johnsen, Ole A. Andreassen, Ingrid Melle, Jan Ivar Røssberg, Melissa Weibell, Rune Andreas Kroken
At antipsykotika har god effekt ved psykoselidelser, inkludert akutt psykose, gjenspeiles i ledende behandlingsanbefalinger. Verdens helseorganisasjon (WHO) sin retningslinje fra 2023 gir, uten å spesifisere sykdomsfase, en sterk anbefaling om å tilby antipsykotiske legemidler til voksne med psykoselidelse. At mange antipsykotika befinner seg på WHO’s liste over essensielle legemidler, understreker disse legemidlenes nytte. Dette står i motsetning til innholdet i en nylig kronikk i Tidsskriftet der Trond Aarre bommer grovt når han fremsetter tvil om effekten av antipsykotika ved akutt psykose. Tvilen er dårlig underbygget og beror på misforståelser og selektiv bruk av forskning. Vi mener at feilslutninger som dette kan gjøre stor skade. Tvilen er dårlig underbygget og beror på misforståelser og selektiv bruk av forskning. Vi mener at feilslutninger som dette kan gjøre stor skade.
Forfatteren trekker frem studier som passer med hans narrativ og neglisjerer bruker- og klinikererfaringer samt nasjonale faglige retningslinjer i de fleste land. Et annet problem i kronikkforfatterens argumentasjon er uklar bruk av sentrale begreper. Kronikken fokuserer på akutt psykose, mens retningslinjene omhandler psykoselidelser. Akutt psykose kan noen ganger være en selvbegrensende kriseutløst tilstand, men langt oftere en tidlig eller tilbakevendende fase i en alvorlig tilstand som schizofreni eller liknende psykoselidelse. Sistnevnte tilstander krever vanligvis sammensatte tiltak, der antipsykotika er en nyttig og oftest nødvendig behandling.
Dødeligheten ved bruk av haloperidol var heller ikke forhøyet. iIll. foto: Colourbox.
UpToDates nyhetstjeneste What’s New meldte i august 2025 at risikoen for alvorlige hjertehendelser ved bruk av haloperidol ikke var høyere enn ved placebo. Meldingen bygger på en stor, ny metaanalyse.
Bruk av haloperidol utsettes ofte til fordel for nyere atypiske antipsykotika, delvis på grunn av rapporter om QT-forlengelse, plutselig død og torsades de pointes, spesielt ved intravenøs administrasjon.
I en meta-analyse som inkluderte 84 studier og 12 180 individer, var imidlertid risikoen for alvorlige hjertehendelser hos personer behandlet med haloperidol (dosering 1 til 40 mg) lik den for personer behandlet med placebo.
Analysen er avgrenset til klinikker innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Ill. foto: Colourbox.
Bakgrunn: Forbrukstall for psykofarmaka i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling er nyttige både som øyeblikkstall og periodetall for å følge utviklingen. Tallene kan bidra som grunnlag for å vurdere rasjonell legemiddelbruk i sykehus.
Liv Marit Seljeflot, Hege Salvesen Blix, Yvonne Andersson, Torfinn Hynnekleiv
Materiale og metode
Det er benyttet innkjøpsdata for anxiolytika, antidepressiver, stemningsstabiliserende midler og antipsykotika fra Sykehusapotekenes legemiddelstatistikk for perioden 2012–23. Dataene er hentet fra salg til klinikker innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Definerte døgndoser og antall definerte døgndoser per 100 liggedøgn er brukt som måleenheter.
Resultater
Forbruket av anxiolytika økte med 127 % fra 2012 til 2023, mens forbruket av antidepressiver ble redusert med 24 %. Stemningsstabiliserende midler har hatt en nedgang på 26 %, hvorav bruken av litium har gått ned med 16 %. Totalforbruket av antipsykotika har gått opp med 29 %, mens bruken av depotinjeksjoner har økt med 79 %.
Fortolkning
Det har til dels vært store endringer i legemiddelforbruket i perioden. Videre studier bør gjøres for å forsøke å identifisere årsaker til og effekter av endret forskrivningsmønster.
Hovedfunn
Bruken av anxiolytika har økt betydelig i årene 2012–23.
Det har vært en nedgang i forbruket av litium, andre stemningsstabiliserende midler og antidepressiver.
Forbruket av antipsykotika har økt i perioden, med en spesielt stor økning observert for depotinjeksjoner.
Bildet viser redaksjonen bak Tiltakshåndboka (fra venstre): Ingrid Borren, Karianne Hammerstrøm Nilsen, Brynhildur Axelsdottir og Kristine Horseng Ludvigsen. Mari Elvsåshagen var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Marthe Sveberg.
Tiltakshåndboka, et verktøy for å vurdere nytten av tiltak for barn og unges psykiske helse, er blitt omfattende revidert. Håndboka inkluderer nå også forebygging og tiltak som skal forhindre tilbakefall.
Tiltakshåndboka ble opprinnelig laget for spesialisthelsetjenesten og for barn med allerede eksisterende vansker.
– Etter hvert har det skjedd en dreining mot tiltak som også er relevante for kommunehelsetjenesten, barnevern, barnehage og skole, selv om hovedtyngden fremdeles er på tiltak som oftest brukes i spesialisthelsetjenesten, forteller redaktør Karianne Hammerstrøm Nilsen og fortsetter: – Revisjonen vi har gjort nå gjelder mest struktur og design på nettstedet.
Lett å bruke
I Tiltakshåndboka kan man navigere etter Tilstand, Tiltak, Tester og verktøy og Systematiske verktøy.
Et eksempel: Hvilke tiltak er nyttige i behandling av angst? Gå inn på Tilstander => Angst
Der ser du at digitale tiltak (kognitiv atferdsterapi over nett) sannsynligvis har god effekt og at forskningen er pålitelig i det den oppfyller en del formelle krav.
I tillegg til vurderinger av effekten av tiltak, inneholder Tiltakshåndboka beskrivelser av tilstander, utredningsmetoder og kartleggingsverktøy. Den fungerer som et oppslagsverk for dem som ønsker å forstå mer om barn og unges psykisk helse.
Vurdering av kunnskapsgrunnlaget
Med tiltak menes behandling og enhver handling for å fremme psykisk helse. Behandling kan være psykologisk behandling, pasientopplæring eller medikamentell behandling. For hver behandling opplyses det om hvor godt forskningsgrunnlaget er og hvor mye tillit redaksjonen har til forskningen. Denne vurderingen følger formelle standarder. I håndboka brukes GRADE-verktøyet for å gradere tillit til det samlede kunnskapsgrunnlaget. I tillegg brukes Amstar2-sjekklisten.
Redaksjonen jobber systematisk og refererer først og fremst til systematiske oversikter og retningslinjer fra pålitelige kilder. De har beskrevet arbeidsmetoden grundig.
Også nyttig for foreldre og lærere
Selv om Tiltakshåndboka først og fremst er utviklet for fagfolk, kan den også være nyttig for foreldre, ungdom, lærere og andre som ønsker større innsikt i kunnskapsgrunnlaget for et tiltak.
Tiltakshåndboka er utarbeidet av Regionsenter for barn og unges psykiske helse (Helseregion Øst og Sør) med tilskudd fra Helsedirektoratet.
Relevante søkeord: RBUP, BUP, barn og unges psykiske helse, tiltak, behandling, forebygging
Ketamin har blitt brukt «off label» til å behandle resistent depresjon. Ill. foto: Colourbox.
Behandling med intravenøs ketamin ved behandlingsresistent depresjon fikk «ja» i Beslutningsforums møte 25.august. En av dem som er svært glad for avgjørelsen, er Lowan Stewart. Han har i en årrekke arbeidet for at behandlingen skal være tilgjengelig for mennesker som trenger den, og har sett utallige pasienter bli friske. Også leder i Norsk psykiatrisk forening, Lars Lien, er fornøyd med beslutningen.
Anne Kristine Bergem
Ja til offentlig ketaminbehanding
I Dagens medisin kunne man mandag 25.08. lese følgende:
Av 17 metoder som ble vurdert i Beslutningsforum sitt august-møte mandag fikk 15 av behandlingene ja. Blant dem var behandling med intravenøs ketamin ved behandlingsresistent depresjon.
I Norge brukes ketamin utenfor indikasjon (off label) for behandlingsresistent depresjon. Siden 2020 har Sykehuset Østfold, og etter hvert Sykehuset Innlandet og Stavanger universitetssjukehus gitt den utprøvende behandlingen, i tillegg til private klinikker.
I juli kom metodevurderingen fra Direktoratet for medisinske produkter (DMP) på oppdrag fra Bestillerforum for nye metoder.
Metodevurderingen påpekte at ketamin-behandling har vist lovende resultater.
Godkjenningen av ketamin i behandling av resistent depresjon har blitt møtt med ulike reaksjoner. Ill. foto: Colourbox.
Nei, ketamin er ikke et rusmiddel. Men det brukes rekreasjonelt illegalt og har ruspotensial. Kan vi samles mot midten i et ordskifte der denne dobbeltheten heller tåles?
Mari de Flon Hetland
I august ble Norge først i verden til offentlig godkjenning av ketamin for depresjon. Men hva er depresjon, all den tid vi omtaler det som noe som kan behandles, bare vi finner riktig medisin?
Wahl Blomkvist skriver «Dette er ikke et rusmiddel som brukes rekreasjonelt i nye klær; det er et grundig undersøkt legemiddel med dokumentert effekt for en konkret indikasjon (..)». Nei, ketamin er ikke et rusmiddel. Men det brukes rekreasjonelt illegalt og har ruspotensial. Kan vi samles mot midten i et ordskifte der denne dobbeltheten heller tåles? Her er ketamin i godt selskap med andre ubestridte hjelpere, som morfin. Å tydeliggjøre et skarpt skille mellom ketamin som medisin og ketamin illegalt har antagelig vært nødvendig for å løfte feltet dit det står i dag. Men nå er tiden moden for en åpnere fase.
Jeg stiller meg videre spørrende til hvor konkret indikasjonen ved behandling av depresjon er, slik Wahl Blomkvist formulerer det. Depresjon kjernekriterier er vedvarende nedstemthet, tap av interesse og glede, og redusert energi. Etter 15 år i arbeid innen psykisk helse har jeg knapt møtt en pasient som ikke huker av på alt dette. Ja, forskning viser at depresjon sammenfaller med endring i hjernens nevrotransmittere. Men denne forskningen er ikke konkret, den er komplisert. Det kliniske grunnlaget for å stille diagnosen forteller omed få unntak ikke mer enn feber forteller at det foreligger infeksjon eller et annet underliggende problem. «Behandlingsresistent depresjon» defineres ved vurdering for ketamin til manglende effekt av to antidepressiva.
