Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
Kategori

Rapporter

Mangel på sakkyndige og geografiske forskjeller preger norsk rettspsykiatri (Psykologtidsskriftet)

Kvinnelig dommer
Rettspsykiatere og rettspsykologer har en nøkkelrolle i straffesaker, blant annet ved vurdering av tilregnelighet, straffereaksjon og risiko. Ill. foto: Colourbox.

Norsk rettspsykiatri står overfor store utfordringer med rekruttering, kompetanse og geografisk fordeling av sakkyndige, viser ny rapport.

En ny fagartikkel i Tidsskrift for Norsk psykologforening gir et oppdatert bilde av status og utviklingstrekk i norsk rettspsykiatrisk sakkyndighet. Artikkelen bygger på rekvisisjonsdata fra Nasjonal enhet for rettspsykiatrisk sakkyndighet (NERS) og viser at det fortsatt er betydelig mangel på høykompetente sakkyndige, særlig i enkelte fylker og distrikter.

Rettspsykiatere og rettspsykologer har en nøkkelrolle i straffesaker, blant annet ved vurdering av tilregnelighet, straffereaksjon og risiko. Etter flere alvorlige straffesaker, som Liland-saken, Moen-sakene og 22. juli-saken, har både fagmiljø og myndigheter hatt økt oppmerksomhet på rettssikkerhet og kvalitet i sakkyndighetsarbeidet.

Flere oppdrag, men fortsatt knapphet på kompetanse

Tall fra NERS viser at antallet rekvisisjoner har økt jevnt fra 2015 til 2023, særlig etter at ordningen ble landsdekkende i 2018. Samtidig har antallet sakkyndige økt fra 73 til 171, men behovet for høykompetente fagfolk er fortsatt større enn tilgangen. Mange oppdrag går til såkalte «juniorer», og det er særlig vanskelig å finne erfarne sakkyndige i enkelte politidistrikter og fylker. Ujevn fordeling mellom psykologer og leger forsterker utfordringen.

Geografiske forskjeller og lønnsbetingelser

Rapporten peker på store geografiske forskjeller: De fleste sakkyndige er tilknyttet store sykehusmiljøer i byene, mens distriktene har lav dekning. Enkelte byer mangler helt sakkyndige. Lønns- og reisebetingelser har i tillegg skapt misnøye og gjort det vanskeligere å rekruttere erfarne fagfolk.

Behov for opplæring og spesialisering

NERS har satset på systematisk opplæring og samarbeid med fagmiljøer innen sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri. Dette har gjort det lettere for nye sakkyndige å komme inn i feltet, men kravene til spesialisering er høye. Sakkyndige må ha kompetanse på psykose, utviklingshemming, autismespekterlidelser, personlighetsforstyrrelser og differensialdiagnostikk. Det er også økende behov for sakkyndige med kunnskap om barn, personer med annen kulturell bakgrunn, og habilitering.

Barn og rettssikkerhet

Barns rettsstilling trekkes frem som særlig utsatt. Barneombudet har påpekt at Norge har for få sakkyndige med kompetanse til å vurdere om barn er friske nok til å dømmes for alvorlig kriminalitet. Variasjon i kompetanse på barn og psykiske lidelser forsterker denne utfordringen.

Veien videre

Opprettelsen av NERS har gitt bedre oversikt og tilgang på sakkyndige, og tjenesten får gode tilbakemeldinger fra både jurister og psykologer. Likevel gjenstår store utfordringer med rekruttering, kompetanse og geografisk fordeling. Forfatterne mener at videre satsing på opplæring, bedre lønnsbetingelser og økt integrering mellom juss og helse er nødvendig for å sikre rettssikkerhet og kvalitet i norsk rettspsykiatri fremover.

Kilde:

Denne nyhetsartikkelen er laget av KI og kvalitetssikret av redaksjonen.

0

KUDOS samler viktige rapporter med relevans for psykisk helse

 

Ung mann som leter i bibliotekets hyller
KUDOS har innhold som også er relevant for helsepersonell. Ill. foto: Colourbox.

KUDOS er et relativt nytt statlig nettsted, og har som formål å samle alle beslutnings- og kunnskapsdokumenter produsert av forvaltningen, på ett sted. Nettstedet skal gjøre det lettere å finne dokumenter og ta bedre beslutninger. 

Databasen omfatter i skrivende stund over 34 000 dokumenter, og den skal omfatte hele den offentlige forvaltningen. Det er gjort enkelt for utgiverne å melde dokumenter inn i basen.

Mye om psykisk helse

KUDOS omfatter også psykisk helse, og basen inneholder også dokumenter som er viktige for klinisk praksis. KUDOS har en søkemotor som er enkel å bruke. Her er et enkelt søk for å finne ut hva de har om psykisk helse.

I trefflisten finner vi for eksempel disse rapportene:

Stabile nettadresser og ett sted å lete

På de enkelte offentlige utgivernes nettsteder blir dokumenter ofte flyttet på, slik at lenkene  til dem brytes. På KUDOS er derimot URL-ene stabile, slik at brukeren alltid vil finne dokumentene på den nettadressen de først fikk.

For forvaltningen (og alle andre)

KUDOS ble til som et samarbeid mellom DFØ (Direktoratet For Økonomistyring), DSS Departementenes Sikkerhets- og Serviceorganisasjon)  og Nasjonalbiblioteket. Slagordet var «Av forvaltningen – for forvaltningen», og meningen var at det skulle bli lettere for utredere, forskere og politikere å finne godt beslutningsgrunnlag eller finne ut om noe var utredet tidligere. Dersom noe er utredet eller forsket på fra før, skal man ikke behøve å gjøre det på nytt.

Men KUDOS kan være nyttig for mange flere, både for ansatte i helsetjenesten, journalister og den engasjerte borger. Prøv selv, på https://kudos.dfo.no. En video fra  den offisielle åpningen av KUDOS forklarer godt både formålet med nettstedet og hvordan det virker.

 

0

Rapportsamlingen innen psykisk helsearbeid fullt oppdatert

familie på skogstur
Mye viktig arbeid i kommunene er forebyggende. Ill.foto: Colurbox.

Helsebiblioteket skal styrke sitt tilbud til primærhelsetjenesten og bygger nå ut sidene om psykisk helsearbeid. Helsebiblioteket har nå tatt med nye rapporter fra det offentlige nettstedet KUDOS i rapportsamlingen sin.

Bruk psykisk helsearbeid-sidene

Du kommer inn på rapportene ved å klikke på Rapporter på Psykisk helsearbeid-sidene.

Vi har manuelt søkt og gått gjennom KUDOS (KUnnskapsDOkumenter  og Styringsdokumenter) og hentet rapporter som er aktuelle innen psykisk helsearbeid. Det har blitt en omfattende og variert samling som skal være til nytte for alle som arbeider med psykisk helse i kommunene.

Samlingen er stor, men den kan avgrenses ved å velge fagområde ved å klikke på et av emnene i venstremargen. Noen eksempler:

Hensikten med Helsebibliotekets rapportsamling er å gjøre det enklere å finne rapporter fra de siste fem år som holder høy kvalitet. Vi inkluderer norskspråklige, fritt tilgjengelige rapporter som ikke er eldre enn seks år og som er utgitt av en autoritativ, pålitelig kilde.

Aktuell lenke: Psykisk helsearbeid i kommunene

Relevante søkeord: rapporter, psykisk helsearbeid, psykisk helse i kommuner

0

Her finner du råd mot vansker knyttet til kjønn og seksualitet

Ung kvinne over mann i seng
Her får du gode kilder til informasjon om kjønn, seksualitet og psykisk helse. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har retningslinjer og oppslagsverk om problemer relatert til kjønn og seksualitet.

Her finner du såpass ulike temaer som parforhold, seksuell dysfunksjon, kvinnehelse, svangerskap og fødsel, HIV og psykisk helse. I samlingen inngår kun kunnskapsressurser der psykologisk behandling eller aspekt er berørt, også der tilstanden primært er fysisk.

Seksuelle problemer generelt

Oppslagsverket Emetodebok for seksuell helse gir svar på mange generelle spørsmål og er et oppslagsverk som i sin helhet er viet seksuell helse og uhelse. Veileder i gynekologi har et eget kapittel for seksuelle dysfunksjoner.

Helsebiblioteket har også internasjonale oppslagsverk med kapitler som kan være aktuelle, for eksempel:

Finner du ikke det du leter etter i dette oppslagsverket, kan du gjøre et søk i oppslagsverket UpToDate.

Svangerskap og fødsel

Det har nylig kommet en nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen som også omhandler psykisk helse.

Det finnes ingen norsk retningslinje spesielt for psykiske lidelser i forbindelse med svangerskap og fødsel, men Helsebiblioteket lenker til den britiske retningslinjen Kvinners psykiske helse under svangerskap og første år etter fødsel: Identifisering, utredning og behandling.

Det er utarbeidet et pakkeforløp (nå pasientforløp): Gravide og rusmidler

Utenriksdepartementet ved Regjeringen.no har publisert Norwegian guidelines for sexual and reproductive health and rights.

Seksuelt overførbare sykdommer

Det finnes en amerikansk samling av retningslinjer knyttet til HIV. For råd om seksuelt overførbare sykdommer, kan du gå til Emetodebok for seksuell helse.

Forstyrrelser i kjønnsutvikling

Det har vært mye diskusjon rundt behandling av kjønnsinkongruens de siste årene. Det finnes en norsk nasjonal retningslinje om kjønnsinkongruens (publisert 2020, oppdatert 2021). Det kan også være nyttig å se på sidene til Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens Dersom man ønsker å fordype seg i temaet, kan denne artikkelen fra være nyttig:  Gender incongruence and gender dysphoria in childhood and adolescence-current insights in diagnostics, management, and follow-up.

Forebygging og håndtering av overgrep

Overgrep mot pasienter er et alvorlig problem i psykisk helsevern, og i Storbritannia har CQC (Commission on Quality of Care) utgitt Sexual safety on mental health wards som oppsummerer rapporter om overgrep og gir råd om hvordan de kan unngås.

Kommunene har et ansvar for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel, og i høringsutkast til Nasjonale faglige råd om helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel blir også seksuell helse framhevet.

Oppslagsverket BMJ Best Practice har et omfattende kapittel om overgrep og voldtekt (Sexual abuse and assault).

Helsebiblioteket har lenket til skåringsverktøyet Profesor som er utviklet for å identifisere risiko og beskyttende faktorer for personer mellom 12-25 år, som har utført, eller er beskyldt for å ha utført, ulovlig eller på andre måter grenseoverskridende seksuelle handlinger.

Relevante søkeord: kjønn, kjønnsutvikling, seksuell helse, seksualitet, kjønnssykdommer, kjønnsinkongruens, impotens, seksuell dysfunksjon

 

0

Ny rapport: Pasientsikkerhet for barn og unge med kjønnsinkongruens

transperson
Rapporten handler om å ivareta trygghet og sikkerhet i hjelpe- og behandlingstilbud for barn og unge med kjønnsinkongruens. Ill.foto: Colourbox.

UKOM, Undersøkelseskommisjonen for helsetjenesten, publiserte nylig en rapport om pasientsikkerheten til barn og unge med kjønnsinkongruens. Rapporten påpeker at dette feltet nå trenger et løft for å bedre pasientsikkerheten, spesielt for den helsehjelpen som skal gis til barn og unge i Norge.

Antallet unge som ønsker hjelp med kjønnsinkongruens, har økt kraftig de siste årene. Kjønnsinkongruens betyr at det at det ikke er samsvar mellom kjønnsidentitet og fødselskjønn. Bakgrunnen for undersøkelsen og rapporten er flere bekymringer meldt til Ukom.

Størst økning har det vært blant unge som er registrert jente ved fødsel, men identifiserer seg som gutter. Barn og unge er ikke ferdig utviklet kroppslig, mentalt, seksuelt eller sosialt. Det krever spesiell årvåkenhet med hensyn til pasientsikkerheten.

Rapporten handler om å ivareta trygghet og sikkerhet i hjelpe- og behandlingstilbud for barn og unge med kjønnsinkongruens. Kjønnsinkongruens handler også om mer enn helsehjelp – om identitet, mangfold, inkludering og samfunnsutvikling.

Les rapporten: Pasientsikkerhet for barn og unge med kjønnsinkongruens

 

0

Ny, omfattende rapportsamling innen psykisk helsearbeid

familie på skogstur
Mye viktig arbeid i kommunene er forebyggende. Ill.foto: Colurbox.

Helsebiblioteket skal styrke sitt tilbud til primærhelsetjenesten. I tråd med dette er vi nå i gang med å bygge ut sidene om psykisk helsearbeid. Det første nye produktet er en omfattende samling rapporter for feltet.

Bruk rapportsamlingen

Vi har manuelt gått gjennom samtlige rapporter på følgende sider, og lagt inn de som er aktuelle innen psykisk helsearbeid:

  • Helsedirektoratet
  • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
  • SINTEF
  • Institutt for samfunnsforskning
  • Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF)
  • Statens helsetilsyn
  • Fafo
  • Folkehelseinstituttet
Hensikten er å gjøre det enklere å finne rapporter fra de siste fem år som holder høy kvalitet. Vi inkluderer norskspråklige, fritt tilgjengelige rapporter som ikke er eldre enn seks år og som er utgitt av en autorativ, pålitelig kilde.

I ukene framover vil vi gå gjennom flere av underområdene innen psykisk helsearbeid.

Aktuell lenke: Psykisk helsearbeid i kommunene

0

Kraftig økning i antall psykologer i kommunene (regjeringen.no)

psykolog med pasient
Ansatte i kommunene mener at psykologene har styrket kvalitet og kompetanse i de kommunale tjenestene. Ill.foto: Colourbox.

Antall psykologer i kommunene har økt betraktelig, med nærmere 400 siden 2013.

En ny rapport fra SINTEF viser at tilskuddsordningen til psykologer i kommunene har vært avgjørende for den store økningen. Ved utgangen av 2018 ble det gitt tilskudd til om lag 550 psykologstillinger. Tilsvarende tall i 2013 var 179 psykologstillinger.

– De aller fleste som får psykiske helseproblemer, får det i ungdomsårene. Det er med på å bidra til sosiale helseforskjeller som varer livet ut. For å redusere forskjellene er det avgjørende at vi klarer å jobbe mer forebyggende og komme tidligere inn når noen har det vanskelig. Regjeringen har prioritert å styrke psykologkompetansen i kommunene, og jeg er glad for at tilskuddsordningen har gitt resultater, sier helseminister Bent Høie. 

Rapporten viser at ansatte i kommunene mener at psykologene har styrket kvalitet og kompetanse i de kommunale tjenestene. Psykologene bidrar både til å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet, og i oppbyggingen av lavterskel behandlingstilbud. Ansatte i kommunene beskriver psykologkompetansen som særlig nyttig når psykologene samarbeider med og veileder andre yrkesgrupper i kommunen. 

Les mer: Kraftig økning i antall psykologer i kommunene (regjeringen.no)

 

0

Ny rapport: Boligens betydning for annen velferd (Institutt for samfunnsforskning)

lav boligblokk
Det har stor betydning om man eier boligen selv. Ill.foto: Colourbox.

Institutt for samfunnsforskning utga nylig en gjennomgang av norsk og internasjonal forskning om boligens betydning for trivsel og helse. Rapporten konkluderer med at eie er bedre enn å leie, samt at boligens kvalitet og naboforhold påvirker psykisk helse og skoleprestasjoner.

Selv om de fleste bor trygt og godt i Norge i dag, gjelder ikke dette alle. Tall fra 2015 viser at rundt 177 000 personer kan regnes som vanskeligstilte på det norske boligmarkedet.

Gode og trygge boforhold er viktig for å kunne realisere effekter på andre velferdsområder, som utdanning, helse og arbeidsmarkedstilknytning. Mens sammenhengene mellom utdanning, helse og arbeidsmarked er godt dokumentert, er det mindre kunnskap om boligens rolle i velferdspolitikken.

I denne rapporten oppsummerer og evaluerer forskerne litteraturen om hvordan boforhold påvirker folks utdanning, arbeidsmarkedstilknytning og helse. Forskerne var særlig interessert i denne sammenhengen for vanskeligstilte grupper, som lavinntektsfamilier, barn, nyankomme flyktninger og personer med fysiske eller psykiske helseproblemer. De konsentrerte seg om tre sentrale temaer som berører effektene av boforhold på velferdsutfall:

  • disposisjonsform (eie/leie etc.)
  • boligens fysiske kvalitet
  • nabolag

Forskningen finner stort sett en positiv sammenheng mellom det å eie bolig og velferdsutfall. Det ser ut til at dette ofte ikke skyldes selve eierskapet, men at eierskap gir bedre bostabilitet og nabolagseffekter. Boligens fysiske kvalitet ser ut til å påvirke særlig helsen, og barns utdanningsutfall.

Les mer: Boligens betydning for annen velferd : en gjennomgang av nasjonal og internasjonal forskning (Institutt for samfunnsforskning)

 

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑