Traumeskolen er et digitalt kompetanseprogram som skal fremme traumekompetansen i tjenester for barn og unge.. Ill. foto: Mostphotos.
Traumeskolen er særlig rettet mot tjenester som er tett på hverdagen til barn, som innenfor oppvekst, barnevern og psykisk helsevern.
Eskil Skjeldal
Syv temaer
Traumeskolen er utviklet av RVTS Vest og RKBU Vest. Det er 25 korte undervisningsfilmer, oppgaver og øvelser fordelt over disse syv temaene: Utviklingsperspektivet, normalutvikling, utviklingstraumer, tolke uttrykk og avdekke risiko, trigger- og stressreduksjon, utviklingsstøtte og instrumentet «oss».
Ikke for enkeltpersoner
Traumeskolen er et program for å løfte en hel arbeidsplass, verdien ligger i felles læring. Traumeskolen er utviklet for å gi kompetanse til hele tjenester, og den er derfor ikke tilgjengelig for enkeltpersoner. Å få tilgang forutsetter at en tjenesteleder tar kontakt med RVTS Vest på vegne av sin tjeneste. Det må settes av nok tid til å gjennomføre Traumeskolen. Alle ansatte må se filmene, og det må settes av syv halve dager til drøfting og refleksjon. Dette bør være én gang hver måned, slik at det tar syv måneder å gjennomføre programmet. Alt materiale er tilgjengelig for tjenesten i ett år.
Samvalgsverktøyet gir informasjon om behandlingsalternativer og støtte til å utforske egne preferanser. Ill. foto: Mostphotos.
10. oktober lanserte Helsenorge et digitalt samvalgsverktøy for PTSD-pasienter. Hensikten med verktøyet, som består av tekst og film, er å motivere og hjelpe pasienter til å delta i valg av behandling.
Hanne Wilhelmsen Giske
Hvis man ikke er godt nok forberedt og motivert for traumebehandlingen som blir gitt, kan det også være vanskeligere å fullføre.Samvalgsverktøy for pasienter med PTSD gir derfor oversikt over behandlingsmulighetene pasienten har, og legger til rette for at den det angår og behandler – sammen skal velge beste behandling for den enkelte.
I Samvalgsverktøyet for pasienter med PTSD finner du informasjon om PTSD og en oversikt over de vanligste behandlingsmulighetene. Det gjør det enkelt for behandler å dele denne informasjonen med den det angår.
Skåringsverktøy for traumer kan være aktuelle for flyktninger. Ill. foto: Radek Procyk, Mostphotos.
Det fins flere fritt tilgjengelige skåringsverktøy og tester som kan egne seg for bruk i utredning og behandling av flyktninger.
Det kan være vanskelig å avdekke psykiske plager som skyldes traumer og overgrep. I arbeid med flyktninger kan traumebehandling være av stor betydning for hvor bra det går seinere.
Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråkligeskåringsverktøy (tester). Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.
I samlingen finner du blant annet følgende – alle har engelskspråklige navn, men er i norsk oversettelse:
KATES – kartlegging av traumatiske erfaringer og symptomer
PAIR – Psykososial kartlegging for barn og unge flyktninger
cPTCI – Kartlegging av posttraumatisk kognisjoner
PERQ – Foreldres emosjonelle reaksjoner
Mange flyktninger har blitt utsatt for traumer og overgrep før og under flukten. Dermed kan også skåringsverktøyene under Traumer og overgrep være aktuelle.
Fra 1,2 promille kan fullstendig amnesi inntreffe, selv om man ikke er bevisstløs. Ill. foto: Mostphotos.
Alkohol kan gi totalt hukommelsestap for hendelser som skjedde mens man var ruset, selv om man ikke var bevisstløs. Nedenfor redegjør vi for sammenhengen mellom alkoholinntak og hukommelse og noen strafferettslige problemer som kan oppstå i såkalte sovevoldtektssaker.
Jørg Mørland, Liliana Bachs, Gudrun Høiseth
Under alkoholrus svekkes flere kognitive funksjoner. Hukommelsen er spesielt alkoholfølsom for hendelser under rus, og i eksperimentelle studier har man sett signifikant reduksjon allerede ved blodalkoholkonsentrasjoner på 0,4–0,6 ‰. Det foreligger også en dose–respons-sammenheng: Høyere blodalkoholkonsentrasjon gir mer uttalt hukommelsesreduksjon. Fra 1,2 ‰ og høyere kan det inntreffe fullstendig amnesi, såkalt blackout, mens bevisstheten ikke behøver å være særlig redusert.
En modell for å forstå alkoholvirkningen på hukommelse er vist i figur 1. Sanseinntrykk mottas som sensoriske minner som kodes og overføres raskt til korttidshukommelsen. Der vil de befinne seg i sekunder, kanskje opptil noen få minutter. Minnene i korttidshukommelsen kan ved prosesser ofte omtalt som arbeidshukommelse gjentas, bearbeides og settes i relasjon til det som fremkalles fra langtidshukommelsen.
Effekten av gjentagelse og selve fremkallingen vil i liten grad affiseres av tilstedeværende alkohol. Men prosesser som skal overføre og innkode det som finnes i korttidshukommelsen til mer langvarig lagring i langtidshukommelsen, kan hemmes eller stanses av alkohol. Det som da ikke overføres til langtidshukommelsen, vil ikke bli lagret noe annet sted og kan derfor ikke hentes frem igjen, altså ikke huskes i ettertid.
Verktøyet bruker «en tung koffert vi bærer med oss» som metafor Ill. foto: Colourbox.
RVTS Sør har utviklet «Kofferten min og meg» et psykoedukativt samtaleverktøy for tjenesteutøvere som møter mennesker med traumeerfaringer/belastende opplevelser fra barndommen, ofte omtalt som utviklingstraumer.
Eskil Skjeldal
Psykoedukasjon for voksne
«Kofferten min og meg» skal bidra til gode, trygge samtaler, for å utforske og forstå vonde opplevelser – og støtte alle forsøk på, og initiativ til, å mestre livet og få det bedre. Dette er en psykoedukasjonsperm (i psykiske traumer) som kan bidra til samtale for å utforske og forstå vonde opplevelser og støtte alle forsøk på, og initiativ til, å mestre livet og få det bedre.
Tunge belastninger påvirker mennesket
Verktøyet, som kan bestilles her, bruker metaforen om «en tung koffert vi bærer med oss» som er en konkret og gjenkjennbar måte å snakke om hvordan belastninger påvirker mennesket. Innholdet kan brukes i samtaler, undervisning, veiledning og fagutvikling.,
Innhold i permen
En reise i traumeforståelse.
Barndomserfaringer setter spor.
Stress på godt og vondt.
Når kofferten blir for tung å bære.
Hvordan beskytter jeg meg.
Toleransevinduet.
På triggerjakt.
Mine smerteuttrykk.
Det handler om mye mer enn ord.
Kofferten fokuserer også på håp og heling, og inneholder tema som: Min indre styrke, å lete etter følelsene, å våge å reise sammen med andre, å se sammenhenger og om å gjøre traumene til en mindre sentral del av livshistorien.
En av mini-metodevurderingene gjelder samhandling ved spiseforstyrrelser. Ill. foto: Colourbox.
Mini-metodevurderinger er en forenklet, lokalt tilpasset metode for å vurdere nye eller eksisterende tiltak (prosedyrer, tester, utstyr) i sykehus og kommuner. Målet er å treffe kunnskapsbaserte beslutninger.
FHI utarbeider mini-metodevurderinger på oppdrag fra kommuner og helseforetak. Du finner alle mini-metodevurderingene her: Mini-metodevurderinger
De kan filtreres på helseforetak og kommuner. Flere av mini-metodevurderingene er gjort innen psykisk helse-feltet.
Det ble ikke funnet oppsummert forskning på strukturerte samhandlingstiltak for spiseforstyrrelser, men Kristiansand kommune gjorde sammen med Sørlandet sykehus en spørreundersøkelse i 2024 som de sendte til kommuneansatte, sykehus, pasienter og deres pårørende. Konklusjon: Både for kommuner og sykehus var konklusjonen at samhandlingstiltak bør innføres. Tilbakemeldinger fra Spiseforstyrrelsesforeningen tyder på det samme.
Pasienter og pårørende savner informasjon ved første henvendelse i primærhelsetjenesten, samt bedre planlegging og overføring tilbake til kommunen. Overganger i behandlingen beskrives som sårbare og vanskelige. Flere rapporterer om brå avslutninger med lite informasjon om videre oppfølging. Mange mangler kjennskap til kommunale tilbud, og dette kan øke risikoen for tilbakefall.
Samlet sett understreker disse funnene behov for tiltak som styrker samarbeid, informasjonsflyt og kompetanseheving på tvers av tjenestenivåene.
Dialektisk atferdsterapi (DBT) ved posttraumatisk stress-syndrom (PTSD)
Dialektisk atferdsterapi (DAT, på engelsk DBT) ble opprinnelig utviklet for å behandle suicidtruede pasienter med emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Hovedelementene i behandlingen består av bekreftende psykoterapi/miljøterapi inkludert korrigerende erfaringer, samt innlæring av nye ferdigheter knyttet til emosjonsregulering og samhandling med andre.
Standard behandling i dag er kognitiv atferdsterapi. Dialektisk atferdsterapi er utviklet ut fra kognitiv atferdsterapi. Hvis DAT innføres som metode overfor pasienter med PTSD, vil DAT erstatte KAT. I enheter i psykisk helsevern (spesielt i døgnenheter) som ikke bruker en manualbasert metode, vil DAT for PTSD kunne erstatte «treatment as usual».
Oslo universitetssykehus har vedtatt å innføre dialektisk atferdsterapi for pasienter med PTSD.
Kognitiv atferdsterapi for insomni til personer med psykose
Kognitiv atferdsterapi for insomni (CBT-I) tilpasset personer med psykoselidelser innebærer overordnet tiltak for å optimalisere søvntrykk, stabilisere døgnrytme og redusere aktivering kveld og natt. Behandlingen er basert på standard CBT-I, som tradisjonelt innebærer fem behandlingskomponenter (søvnhygiene, stimuluskontroll, søvnrestriksjon, kognitive teknikker og avspenningsteknikker.
Standard CBT-I blir tilpasset for pasientgruppen ved at søvnrestriksjon utelates. Grunnen er at søvndeprivasjon kan føre til psykose eller psykoseliknende symtomer. Tilpasningene inkluderer imidlertid tiltak for å øke søvntrykket. Disse innebærer bl.a. tiltak for mer regelmessig søvn tilpasset pasientens døgnrytme, mindre søvn på dagtid og økt aktivitet på dagtid.
Metoden har i betydelig modererte varianter blitt benyttet i tidsavgrensede prosjekter ved Oslo universitetssykehus og som poliklinisk gruppebehandling ved førstegangspsykose ved Vestre Viken. Resultater fra disse prosjektene er (ennå) ikke publiserte. Oppstart av poliklinisk gruppebehandling er også under planlegging i Helse Bergen.
Innholdet i kompetansepakken er tilpasset barnehage og skole og gjør viktig forskning lett tilgjengelig. Ill. foto: Colourbox.
En ny kompetansepakke fra RVTS Vest, «Trygge voksne med traumekompetanse», skal sikre trygge voksne med kunnskap om traumer.
Eskil Skjeldal
Barns sterke reaksjoner
Barn og unge som slår, truer og lager uro i skolen kan kamuflere vanskelige liv og følelser hos de som utagerer. Mange ansatte i barnehage og skole kjenner seg ikke trygge nok, og i møte med dette har RVTS Vest laget en kompetansepakke der voksne skal få hjelp til å forstå hva som aktiverer barn til å ty til sterke reaksjoner. Det er Beate Gauden og Julie Andreassen som har vært initiativtakere til utviklingen av denne kompetansepakken.
Trenger en ramme
Mange barn lever med livsbelastninger og traume, noe som kan komme til uttrykk i klasserommet eller på lekeplassen i barnehagen. I et slikt arbeid trenger man en teoretisk ramme som den ansatte har tillit til og gir mening i praksisen, som kan støtte ansatte når de blir usikre. Denne kompetansepakken skal gi forståelse for hva som kan ligge bak barns ord og handlinger, kunnskap om hva som kan redusere stress og hvordan voksne kan regulere seg selv for å hjelpe barnet med egen regulering.
5 moduler
Innholdet i kompetansepakken er tilpasset barnehage og skole og gjør viktig forskning lett tilgjengelig. Kompetansepakken inneholder fem moduler, med disse temaene:
Utviklingstraumer og barnesyn.
Mentalisering, triggere og stressreduksjon.
Reguleringsstøtte når det skjer.
Den terapeutiske leken/aktiviteten med styrkefokus.
Regulerende arbeidsmiljø og kritisk refleksjon
I hver modul er det fagfilmer, refleksjonsoppgaver i lærende fellesskap, øvinger og eksempler.
Testet ut på 3800 i Sandnes
«Trygge voksne med traumekompetanse» er prøvd ut i Sandnes kommune med 3800 ansatte i barnehage, skole og støttetjenester. Tilbakemeldinger fra Sandnes er blant annet at de ansatte har blitt tryggere i møte med barn og unge som har ulike utfordringer. I tillegg blir det løftet frem at kompetansepakkene har vært et fellesløft, både når det gjelder å ha et felles språk og når det gjelder å kjenne seg tryggere.
Kompetansepakken passer godt for alle som jobber med barn, altså de som utgjør «laget rundt barnet»: Oppvekstfeltets støttetjenester som PPT, barnevern, helsesykepleiere, avlastning, barnekoordinatorer, kulturskole, kommunepsykolog, familiehjelp med mer.
Ut fra journalene ble ti prosent av flyktningene vurdert å ha høy risiko for psykisk sykdom. IIl. foto: Colourbox.
Bakgrunn: Flyktninger har høyere forekomst av psykisk sykdom enn befolkningen ellers. Helsedirektoratet anbefaler kartlegging av traumatiske erfaringer og psykiske symptomer tre måneder etter ankomst når dette vurderes som relevant.
Det er lite kunnskap om denne retningslinjen bidrar til å avdekke personer med økt risiko for psykisk sykdom. Formålet med studien var å undersøke om kartlegging av psykiske symptomer og risikovurdering for psykisk sykdom hos nyankomne flyktninger identifiserer personer med senere psykiske helseutfordringer.
Materiale og metode
Vi utførte en retrospektiv, journalbasert studie av flyktninger som gjennomgikk helsekartlegging ved Hommelvik legekontor i 2016–19 og Senter for migrasjonshelse (SEMI) i Bergen i 2022. Risikoen for psykisk sykdom ble kategorisert som høy, moderat eller lav. Symptomer på psykisk sykdom ble registrert i oppfølgingstiden, som var henholdsvis to og ett år.
Resultater
123 flyktninger ble inkludert i studien. Basert på helsekartleggingen ble 50 (41 %) deltakere retrospektivt vurdert å ha lav risiko for psykisk sykdom, 30 (24 %) moderat risiko og 12 (10 %) høy risiko. 31 (25 %) manglet tilstrekkelig journaldokumentasjon for risikovurdering. 9 av 12 deltakere med høy risiko ble senere registrert med psykiske symptomer i oppfølgingstiden, mot 5 av 50 med lav risiko.
Fortolkning
Helsekartlegging og risikovurdering tre måneder etter ankomst kan fange opp flyktninger som senere får psykiske symptomer.
Hovedfunn
Basert på en retrospektiv gjennomgang av journalopplysninger fra helsekartlegging hos 123 flyktninger tre måneder etter ankomst, ble henholdsvis 50 (41 %), 30 (24 %) og 12 (10 %) vurdert til å ha lav, moderat og høy risiko for psykisk sykdom. En fjerdedel manglet tilstrekkelig journaldokumentasjon for risikovurdering. 9 av 12 som ble vurdert å ha høy risiko for psykisk sykdom ble senere registrert med psykiske symptomer.
