Det finnes ingen nasjonal, kunnskapsbasert norsk retningslinje om Downs syndrom. Noen anbefalinger fins imidlertid i Pediatriveilederen, og Oslo universitetssykehus har laget et veiledningshefte for helsepersonell. Det finnes dessuten en god svensk retningslinje, og det finnes en amerikansk for hvordan kommunisere diagnosen til foreldre.
Det er ikke alltid så enkelt å stumpe røyken. Ill.foto: winterling, iStockphoto.
Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall tidsskrifter, deriblant også mange innen rus- og avhengighetsproblematikk. Noen av disse handler om røyking og tobakksavhengighet. Et eget tidsskrift – Tobacco Control – handler om røykeslutt.
Røyking er en stor trussel mot folkehelsen, og det er få, om noen, tiltak som er mer effektive for å bedre helsen, enn å slutte å røyke. Det er derfor ingen overraskelse at det finnes tidsskrifter som i sin helhet er viet dette temaet.
Helsebiblioteket har løpende abonnementer på disee tidssskriftene:
Tobacco Control er tilgjengelig for alle med norsk IP-adresse (utgis av BMJ).
Tobacco use insights krever innlogging eller IP-gjenkjenning på Helsebiblioteket
Du finner lenker til disse tidsskriftene på Helsebibliotekets sider for rus og avhengighet.
Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er oppkalt etter Narkissos som var forelsket i sitt eget skjermbilde. Foto: Artsiom, iStockphoto
Personlighetsforstyrrelser starter tidlig i livet, men er ingen livstidsdiagnose, viser ny forskning.
For å øke sjansen for vellykket behandling, bør diagnosen settes tidlig – gjerne før 18 år, mener overlege Øivind Urnes fra NAPP. Å ha en personlighetsforstyrrelse (PF) kan være en stor byrde for den enkelte, og han eller hun kan være en fare for seg selv og for omgivelsene. Lidelsene kan koste dyrt, både for samfunnet og for den enkelte pasienten, skriver forfatterne av artiklene om personlighetsforstyrrelser som sto på trykk i The Lancet tidligere i år.
Forkortet levetid
Personlighetsforstyrrelser assosieres med tidlig død og selvmord. En britisk studie antyder at forventet levetid er 19 år kortere for kvinner og 18 år kortere for menn som har PF, sammenlignet med den øvrige befolkningen. Den forkortede levetiden kan delvis forklares med økt forkomst av selvmord og mord blant personer med PF, men en økt forekomst av hjerte- og lungesykdom hos denne pasientgruppen antyder at andre faktorer også spiller inn. I tillegg kan livsstilsfaktorer som røyking, alkohol- og stoffmisbruk også ligge til grunn for økt dødelighet blant personer med PF. Les også: Rusproblem eller atferdslidelse?
Hvor mange har personlighetsforstyrrelse?
Studier gjennomført i Europa og Nord-Amerika anslår at mellom fire og femten prosent av befolkningen har PF. Bare én studie har så langt forsøkt å undersøke forekomsten av PF internasjonalt, med gjennomsnittsprevalens på 6,1 prosent. I denne studien var forekomsten lavest i Europa og høyest i Nord- og Sør-Amerika. Lidelsene er minst like vanlig hos menn som hos kvinner, om ikke mer, og er minst like vanlig blant minoriteter som flertallsbefolkninger. Det er registrert høyere forekomst i urbane strøk. Den høyeste forekomsten finner en blant personer som er i kontakt med rettssystemet – forskning angir at to av tre innsatte i fengsler har personlighetsforstyrrelser.
Økt følsomhet i svangerskapet kan forberede moren på å bygge bånd til barnet, men gjør henne også sårbar for depresjon. Ill.foto: monkeybusinessimages, iStockphoto
Kvinner som sliter psykisk under svangerskap og etter fødsel, trenger å møtes på sine særskilte behov. Vi har erfart at mestringsgrupper er et nyttig tiltak som kan ivareta kvinnenes psykiske helse.
Kristin Valen Kristensen, Line Moldestad, Anette Karlsen Dalseth, Anette Karlsen Dalseth, Solveig Wallan, Geir Lorem, Greta Jentoft, Catharina Elisabeth og Arfwedson Wang
Vi har erfart at mestringsgrupper er et nyttig tiltak som kan ivareta kvinnenes psykiske helse. Fødselsdepresjon forekommer hos mellom 9 og 14,4 % av norske kvinner (Glavin, Smith & Sørum, 2009). Forskning viser at ubehandlede depresjoner hos mor negativt påvirker etableringen av et godt samspill mellom mor og barn, og at forstyrrelser i dette samspillet kan få uheldige konsekvenser for barnets kognitive og sosioemosjonelle utvikling (Kingston, Tough & Whitfield, 2012).
Kartleggingsverktøyet Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) (Cox, Holden & Sagovsky, 1987) har blitt innført i flere norske kommuner som en konsekvens av behovet for å avdekke fødselsdepresjon (Folkehelseinstituttet, 2007). Dette har ført til at flere kvinner fanges opp og tilbys samtaler hos helsesøster (Glavin, Smith, Sørum & Ellefsen, 2010). Utfordringene startet for flere med fysiske belastninger i svangerskapet.
Til tross for at det kommunale tilbudet er styrket flere steder i landet, befinner mange kvinner seg ofte i en livssituasjon med mangel på sosialt nettverk. Erfaringer fra Tromsø kommune viser at disse kvinnene i liten grad klarer å nyttiggjøre seg etablerte kvinnenettverk som eksempelvis barselgrupper. I tillegg til ivaretakelse av egen psykiske helse skal kvinnene også ivareta barnet i en livsfase med store omveltninger.
Dette stiller kvinnene overfor særskilte utfordringer og fordrer behov for tiltak. I denne artikkelen beskriver vi et gruppebasert mestringstiltak utviklet for å imøtekomme noen av behovene som disse kvinnene har. Vi har intervjuet ni kvinner om deres erfaringer fra tiden før og etter fødsel, og fra deltagelse i mestringsgruppen Blues Mothers. Nedenfor vil vi presentere resultatene fra disse intervjuene.
Skåringsverktøy for selvmordsrisiko er ikke pålitelige nok. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto
I en ny systematisk oversikt har svenske forskere evaluert ulike instrumenter for å vurdere risiko for selvmord og selvmordsforsøk. Konklusjonen er at instrumentene ikke er gode nok.
Av Frøyd Lode Wiig
En ny systematisk litteraturoversikt fra Statens beredning för medicinsk och social utvärdering har identifisert og evaluert ulike instrumenter for å vurdere risiko for selvmord og selvmordsforsøk. Forfatterne har evaluert tretten instrumenter for vurdering av selvmordsforsøk og ni for selvmord.
For at et instrument skal anses som tilstrekkelig følsomt satte de en nedre grense på 80 prosent sensitivitet og 50 prosent spesifisitet. Sensitivitet henspiller til i hvor stor grad instrumentet finner de som er utsatt for å kunne gjennomføre et selvmord eller et forsøk på dette, mens spesifisitet handler om å skille ut de som ikke er i risikosonen. Det mangler vitenskapelig støtte for at de undersøkte instrumentene er pålitelige nok, konkluderer forfatterne.
Barn som gjennomgikk kirurgi med full narkose, skåret dårligere enn barn som ikke hadde gjort det. Ill.foto: Dimitrii Kotin, Colourbox.
Generell anestesi i tidlig barndom antydes assosiert med svekket språkutvikling og kognisjon.
K Tveito
Dyrestudier har vist at vanlige anestesimidler kan føre til nevrotoksisitet og lærevansker hos unge dyr. I en nylig publisert studie studerte amerikanske forskere langtidseffekt av generell anestesi hos ellers friske barn på språk, kognisjon og hjernestruktur. Studiepopulasjonen var en kohort av barn og ungdom 5 – 18 år som hadde vært med i en tverrsnittsstudie av språkutvikling, inkludert MR-undersøkelser av hjernen.
53 barn i kohorten som hadde gjennomgått kirurgi under generell anestesi før fylte fire år ble identifisert fra sykehusjournaler. Disse ble paret med kontrollpersoner fra samme studie ut ifra alder, kjønn, venstre- eller høyrehendthet og sosioøkonomisk status. De fleste barna hadde fått gjennomført ett kirurgisk inngrep i 1 – 2 års alder.
Gjennomsnittlig testskår på kognitive tester lå innenfor befolkningsnormalen for begge grupper. Barna som hadde fått anestesi, hadde imidlertid lavere skår enn kontrollgruppen på alle tester, med signifikant lavere skår på lytteforståelse (justert p = 0,039) og utførings-IQ (justert p = 0,039). Funnene var assosiert med mindre volum av hjernebarksubstans i bakre hjerneregioner.
Det legger begrensninger på et barns hverdag når en i familien rammes av demens.
Økt søkelys på demens har ført til erkjennelsen av at også barn rammes når foreldre eller besteforeldre utvikler demens.
Anmeldt av I Ulstein
Fortsatt foreligger det lite informasjonsmateriell rettet mot barn, noe denne boken er et forsøk på å gjøre noe med. Historien er preget av fart og spenning og skildrer en bestefar med relativt langtkommen demens.
Barnebarnet Lukas må håndtere de både komiske og vanskelige situasjonene som oppstår etter at bestefaren forsvinner hjemmefra. Boken inneholder også faktaopplysninger om demens som formidles på en enkel og forståelig måte, og som kan åpne opp for samtaler mellom barn og voksne siden mange vil kjenne seg igjen i flere av situasjonene som skildres.
Teksten er gjennomgående tankevekkende og lærerik, mener anmelderen.
Hensikten med boken er å presentere faktorer som har innvirkning på psykisk helse hos personer med utviklingshemning/autisme og belyse hvordan forståelse av disse kan legge grunnlag for god psykisk helse.
Anmeldt av E A Malt
Målgruppen inkluderer nærpersoner, kommunale tjenesteytere og fagpersoner som kommer i kontakt med personer med utviklingshemning. Formatet er hendig, og den populærvitenskapelige formen gjør boken tilgjengelig for en bred lesergruppe. Skrivestilen er preget av korte setninger og språk som er direkte og rett på sak.
Trine Lise Bakken. Utviklingshemning og hverdagsvansker Faktorer som påvirker psykisk helse. 208 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2015. Pris NOK 335 ISBN 978-82-05-48025-4
