PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kartlegging av søvnkvalitet blant sykepleiere i spesialisthelsetjenesten – en tverrsnittsundersøkelse.

Last ned PDF (pdf, 990.56 KB)

Bakgrunn

Søvn er viktig for at mennesket skal fungere. Kvaliteten på søvnen avgjør i hvor stor grad man får dekket søvnbehovet. Sykepleiere kan være en utsatt gruppe fordi skiftarbeid kan føre til søvnproblemer og dermed redusert helse, omsorgskvalitet og jobbtilfredshet.

Hensikt

Hensikten med studien var å kartlegge søvnkvaliteten til sykepleiere på sengepost i spesialisthelsetjenesten. Vi ville også undersøke sammenhenger mellom søvnkvalitet og ulike demografiske og arbeidsrelaterte faktorer.

Metode

Vi gjennomførte en tverrsnittsstudie med sykepleiere på sengepost i spesialisthelsetjenesten i Norge fra desember 2020 til februar 2021. Søvnkvalitet ble kartlagt med The Pittsburgh Sleep Quality Index (PSQI). Dårlig søvnkvalitet ble definert som PSQI > 5. Vi analyserte sammenhenger mellom søvnkvalitet og demografiske og arbeidsrelaterte faktorer med Pearsons khikvadrattest, Fishers eksakte test, Mann-Whitneys test og lineær regresjonsanalyse.

Resultat

Det var 259 sykepleiere som samtykket til å delta. Av disse var 235 (90,7 prosent) sykepleiere på sengepost i spesialisthelsetjenesten, og de ble dermed inkludert i studien. Gjennomsnittlig totalskår på PSQI var 9,38 (standardavvik 3,42). Dårlig søvnkvalitet ble målt hos 86,4 prosent av deltakerne. Kort hviletid mellom kvelds- og dagskift og mer medvirkning i utarbeidelsen av egen turnus var assosiert med dårligere søvnkvalitet. Tilfredshet med turnus var assosiert med bedre søvnkvalitet.

Konklusjon

Denne studien viser at sykepleiere på sengepost i spesialisthelsetjenesten har dårlig søvnkvalitet. Søvnkvaliteten er dårligere sammenliknet med liknende grupper i andre studier. For sykepleiere på sengepost i spesialisthelsetjenesten kan det se ut til at hviletid, turnusmedvirkning og turnustilfredshet er faktorer som er assosiert med søvnkvalitet, og som derfor bør inkluderes i kommende studier.

Les hele artikkelen: Kartlegging av søvnkvalitet blant sykepleiere i spesialisthelsetjenesten – en tverrsnittsundersøkelse (Sykepleien Forskning)

For over 4000 år siden beskrev egypteren Heni sine mareritt i et brev til sin avdøde far om hvordan farens tjener Seni stirret på ham i drømmene hans. Heni har behandlet Seni dårlig, og ber sin far om å ikke la Seni skade ham.

Mareritt kan oppstå hvor og når som helst, for eksempel i Elm Street – eller før jul, men altså i forbindelse med søvn.

Parasomnier

Mareritt, nattskrekk og søvnparalyse er eksempler på parasomnier som oppstår i forskjellige søvnfaser, forstyrrer søvnen og dermed livskvalitet. Parasomnier er vanlige i barndommen og krever sjelden behandling.

Mareritt

Mareritt er livlige, dysforiske drømmer man våkner av, husker og man blir relativt raskt orientert igjen. Mareritt oppstår hovedsakelig i de siste stadiene av REM-søvn (rapid eye movements). Undertrykkelse av REM-søvn kan resultere i økt intensitet av REM-episoder, noe som kan manifestere seg som mareritt. Mareritt er ikke patologiske per definisjon, men hyppige eller mer intense mareritt som forverrer sosialt, emosjonelt og fysisk velvære er ofte et tegn på underliggende og behandlingsbar psykopatologi.

Vanlige årsaker til mareritt er stress, negative livshendelser, opplevelsen av traumer som ved posttraumatisk stresslidelse (PTSD), depresjon, andre psykiatriske lidelser og bivirkninger av legemidler. Mareritt kan også utløses enten etter inntak eller ved avslutning av legemidler som amfetamin, antikolinergika, dopaminagonister og alkohol. Hyppige mareritt er assosiert med selvmordstanker, selvmordsforsøk og selvmord. Mareritt rapporteres oftere av kvinner, men det er ingen kjønnsforskjeller hos barn eller eldre voksne.

PTSD-relatert mareritt

I litteraturen skilles det ofte mellom idiopatiske mareritt og traumerelaterte mareritt, for eksempel ved posttraumatisk stressyndrom (PTSD). Idiopatiske mareritt er gjerne ulogiske og bisarre, mens PTSD-mareritt ofte er en gjenopplevelse av traumet. PTSD-relaterte mareritt anses å være en alvorligere form. Det finnes fysiologiske data som støtter opp under dette skillet, men likhetstrekkene er også mange og skillet finnes ikke i diagnosesystemer.

PTSD-relaterte mareritt er de mest studerte siden opptil 80 % av pasientene med PTSD rapporterer at de har mareritt. Mareritt i forbindelse med PTSD kan oppstå under REM-søvn, men også ved innsovning (Non-REM), noe som kan føre til søvnløshet og alvorlige søvnforstyrrelser. Mareritt har blitt koblet til opptil en femdobling av selvmordstanker og blir ofte oversett som et sekundært symptom på PTSD.

Nattskrekk og søvnparalyse

Nattskrekk (pavor nocturnus) kjennetegnes av mer intense vokaliseringer, motilitet, aktivering av autonomt nervesystem og ofte mer frykt og angst enn mareritt. Hendelsene skjer under Non-REM-søvn og vanligvis i begynnelsen av natten og kalles også partielle oppvåkninger. Barnet husker som regel ikke episoden senere. Ved søvnparalyse er man våken, men den normale muskellammelsen under REM-søvn vedvarer inn i våken tilstand i noen sekunder eller opptil minutter. Dette skiller seg fra mareritt og narkolepsi er en sentral differensialdiagnose.

Les hele artikkelen: Behandling av mareritt (RELIS)