Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Alderspsykiatri

Se alle webinarer om eldre og rus fra KORUS (KORUS)

Serien er aktuell for alle som jobber med eldre. Ill. foto: Mostphotos.

Webinarene formidler kunnskap om eldre og rus. Alle episodene i KORUS’ webinarserie om aldring, alkohol, legemidler og rusproblematikk, ligger nå ute til fri bruk.

Kai Nygaard

Kroppen reagerer annerledes på alkohol og legemidler når vi blir eldre. Eva Kristiansen og Mari Finstad Evenby i KORUS øst bestemte seg for å spre kunnskap med en webinarserie.

– Vi har over tid fått mange henvendelser fra ulike kommuner, der en del av de samme spørsmålene har gått igjen. I fjor bestemte vi oss for å lage en webinarserie for å svare ut behovene der ute, forteller Evenby.

Til sammen har det blitt syv episoder, som blant annet tar for seg eldre rusbrukere, behandlingstilbud, aggresjon, selvmord blant eldre og risiko for vold.

Bred målgruppe

– Vi har lagt opp til sendinger på cirka 30 minutter, der en fagperson presenterer et tema. For hvert webinar har vi også laget refleksjonsoppgaer som kan være fine å jobbe med i ansattgrupper, for eksempel under en faglunsj eller lignende, forteller Kristiansen.

Målgruppen er bred, selv om fokuset primært er i kommunesektoren.

– Vi har først og fremst laget serien for ansatte på sykehjem og i hjemmetjenester, men den er aktuell for alle som jobber med eldre, og som ønsker faglig påfyll om eldre, rus og legemidler, sier Evenby.

Syv episoder

Gjennom våren og høsten i 2025 ble følgende episoder produsert:

Samarbeidspartnerne i utviklingen av webinarserien har vært Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Innlandet (Hedmark og Oppland), USHT Akershus, USHT Østfold, Eldrerådet i regi av Innlandet fylkeskommune, Statsforvalteren i Innlandet og Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Akershus og Oslo.

Er tiltak for å redusere ensomhet og sosial isolasjon hos personer over 65 år effektive? (FHI)

ensom eldre kvinne
FHI har, på vegne av bydel Østensjø i Oslo, undersøkt om kommunale tiltak for å redusere ensomhet har effekt. Ill. foto: Mostphotos.

En rekke tiltak for å redusere ensomhet og sosial isolasjon hos personer over 65 år kan være effektive. Mulige virkningsmekanismer på tvers av effektive tiltak kan være å tilrettelegge for sosial kontakt, formidle kunnskap og gi opplæring i ferdigheter for å delta i sosialt samspill, og å redusere psykologiske barrierer knyttet til sosial interaksjon. Det viser en systematisk oversikt fra 2024.

Last ned

Bydel Østensjø i Oslo kommune ønsker å tilby effektive og treffsikre lavterskeltiltak rettet mot voksne innbyggere i bydelen, med utgangspunkt i brukermedvirkning og forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. Denne forskningsomtalen inngår som en del av dette kunnskapsgrunnlaget når det gjelder tiltak for å redusere ensomhet og sosial isolasjon hos eldre.

Hovedbudskap

Den systematiske oversikten med meta-analyse fra 2024 undersøkte effekten av ulike tiltak for å redusere ensomhet og sosial isolasjon hos eldre over 65 år, sammenlignet med ingen tiltak eller vanlig praksis.

Tiltakene ble kun vurdert samlet i meta-analysen, og det er derfor ikke mulig å si noe om effekten av de ulike typene tiltak hver for seg. I tillegg inkluderte oversikten kvalitative funn om erfaringer av ulike tiltak for å undersøke hvilke komponenter som var viktige for at tiltakene skulle være effektive.

De kvantitative resultatene viser at:

  • tiltakene muligens gir en moderat reduksjon i ensomhet
  • tiltakene har usikker effekt på sosial isolasjon

De kvalitative studiene beskriver tre mulige virkningsmekanismer for effektive tiltak:

  • tilrettelegging for sosial kontakt – med fokus på å skape muligheter for sosial interaksjon
  • formidling av kunnskap og ferdigheter – å gi folk nødvendige verktøy for å delta i sosial interaksjon
  • fokus på sosial kognisjon- håndtere psykologiske barrierer knyttet til sosial kontakt

Les hele artikkelen: Er tiltak for å redusere ensomhet og sosial isolasjon hos personer over 65 år effektive? (FHI)

Ny studie gir viktig kunnskap om aggresjonshendelser i sykehjem  (Helsedirektoratet)

sint eldre mann
Det fysiske miljøet på sykehjemmene har stor betydning for hvor ofte aggresjon skjer. Ill. foto: Mostphotos.

Nær halvparten av sykehjemsbeboere utviste aggresjon mot personell eller medbeboere minst en gang i løpet av en måned, viser en ny studie. Men det finnes løsninger. 

– Forekomsten av aggresjonshendelser er noe høyere enn vi trodde, sier overlege og seniorforsker Bjørn Lichtwarck, som har hatt hovedansvaret for gjennomføringen av Forekomststudie av beboeraggresjon i sykehjem.

Observasjon av aggresjonshendelser ble gjort på 27 sykehjem over fire uker av samtlige beboere på langtidsplass. Hele 80% av beboerne hadde moderat eller alvorlig grad av demens, mens ca. 15 prosent hadde mild demens.

48,5 prosent av beboerne utviste minst én hendelse med aggresjon, verbal og/eller fysisk, i løpet av denne perioden.

  • Ren verbal aggresjon dvs. kjefting, utskjelling, trusler osv. utgjorde 43 prosent av hendelsene
  • Fysisk aggresjon dvs. slag, spark, dytting osv. kombinert med verbal aggresjon, og fysisk aggresjon alene utgjorde til sammen 57 prosent av hendelsene
  • 7,2 prosent av beboere utviste alvorlig fysisk aggresjon i form av slag, spark, dytting eller biting flere ganger pr. uke.

Personalet mest utsatt

De alle fleste av hendelsene var rettet mot personalet. Kun 14,9 prosent var rettet mot medbeboere. 7,5 prosent av aggresjonen ble også rettet mot inventar.

– De fleste aggresjonshendelsene oppstod i kontakt med andre, som under stell, måltider, eller i korridorer.  Det var en tydelig sammenheng mellom antall hendelser og grad av demens. Bare vel 10 prosent av hendelsene oppstod uten noen form for samhandling, sier Bjørn Lichtwarck.

Studien ble gjort i samarbeid mellom Forskningssenter for aldersrelatert sykdom og funksjonssvikt ved Sykehuset Innlandet, Aldring og helse og Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT studien) på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Fysiske omgivelser og kompetanseheving viktig

Funnene viser at det fysiske miljøet på sykehjemmene har stor betydning for hvor ofte aggresjon skjer.

– Et av de viktigste funnene er betydningen av at beboerne har enkel tilgang til trygge uteområder, som hager eller gårdsplasser. Da kan de komme seg ut uten hjelp fra personale i et trygt vandreområde, sier Bjørn Lichtwarck.

Hvordan sykehjemmene er utformet, har også mye å si. For eksempel:

  • Brede korridorer gjør det lettere for beboere med rullator eller rullestol å passere hverandre.
  • Teknologi kan hindre at beboere går inn på andres rom.

De fleste hendelsene skjedde i samhandling med personalet. Det støtter tidligere forskning som har vist at bedre kompetanse er viktig.

– I Demensplan 2025 og tidligere nasjonale demensplaner har miljøtiltak og personsentrert omsorg og behandling vært viktige tiltak, og metoder og modeller for å forebygge og behandle psykiske symptomer, uro og aggresjonshendelser er mange steder tatt i bruk. Studien viser viktigheten av kompetanseheving av ansatte, og gir oss også viktig kunnskap om hvordan sykehjem bør utformes for å forebygge aggresjonshendelser, sier avdelingsdirektør for helse- og omsorgstjenester i Helsedirektoratet, Helga Katharina Haug.

Kilde: Ny studie gir viktig kunnskap om aggresjonshendelser i sykehjem (Helsedirektoratet)

Guide for pårørendearbeid (Erfaringskompetanse.no)

par hos psykolog
Pårørendearbeid kan inkludere pårørendestøtte og avlastning. Ill. foto: Mostphotos.

DIGGPÅ er en nettside for de som arbeider i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Formålet med guiden er å kunne gi støtte og veiledning til helsepersonell for å kunne ivareta pårørende på en god måte.

Eskil Skjeldal

Samarbeid skaper mestring

DIGGPÅ skal gjøre det enklere for tjenesteytere å sikre et godt samarbeid med pårørende, noe som vil kunne øke sannsynligheten for at pårørende mestrer å stå i krevende omsorgsoppgaver. Brukeren vil også dra nytte av godt samarbeid mellom ansatte og pårørende og vil kunne oppleve en bedre og mer samkjørt helsetjeneste. Pårørendearbeid kan inkludere tidlig identifisering og ivaretakelse i form av innkomstsamtaler, kartlegging, oppfølging, koordinering av tjenester, pårørendestøtte, avlastning, informasjon, pårørendemedvirkning, familieorienterte tjenester med mer.

For helsepersonell

DIGGPÅ er levert av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Trøndelag Nord. Siden er ment for å kunne bistå helsepersonell i pårørendearbeid uavhengig av hvilken fase samarbeidet er i. I DIGGPÅ skal det være enkelt å finne frem til alt det helsepersonellet har behov for av kompetanseheving, veiledning og verktøy i pårørendesamarbeid. Systematikk i arbeid med pårørende er avgjørende for å lykkes. Helsepersonellet har en plikt til å informere pasienter/brukere og deres pårørende om sine rettigheter.

Mange ressurser, ulike temasider

I den digitale guiden på hjemmesiden er det egne temasider for lovverk, rettigheter, selvhjelp, e-læring med lenker til aktuelle kurs, risikoutsatte voksne, pårørende med særskilt behov for støtte, pårørendeavlastning, opplæring og veiledning og mange andre temaer.

Se også vår temaside for pårørende og pårørendemedvirkning.

Kilde: Guide for pårørendearbeid – Erfaringskompetanse.no

Etikk i helsevesenet

eldre par
Spesielt innenfor eldreomsorg og alderspsykiatri kan etiske vurderinger av tvangstiltak være aktuelle. Ill. foto: Colourbox.

Etikk er viktig for alle helsepersonellgrupper. Helsebiblioteket har en egen ressursside for etikk i Retningslinjebasen på Helsebiblioteket.

Der finner du lenker til blant annet veiledere for de enkelte yrkesgruppene:

Arbeidsgivere og etikk

Også arbeidsgivere har satset på etikk. Kommunene (ved KS) har etablert Samarbeid om etisk kompetanseheving. Der finner du blant annet verktøy og metoder for arbeid med etikk.

Det finnes en klinisk etikk-komité i de fleste norske helseforetak. Disse komiteene er tverrfaglig sammensatt.

Etikk i sammenheng

Den mest aktuelle måten å søke på vil kanskje være å søke på etikk i en kontekst, som for eksempel etikk ved lindrende behandling. Når vi søker på etikk lindrende behandling i Google, finner vi tema: lindrende behandling på Kompetansebroen og Etikk ved livets slutt fra UiO høyt oppe i trefflisten. Sykepleien har en artikkel Livsforlengende behandling gir etiske utfordringer.

Oppslagsverk og verktøy

Ved UiO er det opprettet et eget senter for medisinsk etikk (SME). Senteret er finansiert av Helsedirektoratet for å øke kompetansen i etisk refleksjon i helsetjenesten. Målsetningen er:

  1. Etisk refleksjon og systematisk etikkarbeid er en naturlig del av helse- og omsorgstjenestenes kontinuerlige forbedringsarbeid og faglige utviklingsarbeid.
  2. Tjenestene har kompetanse til å ta i bruk metoder og verktøy for etisk refleksjon.
  3. Tjenestene har kompetanse til å håndtere etiske utfordringer.

Hos Senter for Medisinsk Etikk (SME) finner du nyttige kasuistikker og sentrale tema.
Noen eksempler:

SME driver også  forskning i medisinsk etikk.

Etikk i forskning

De nasjonale forskningsetiske komiteene skal bidra til at forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente etiske normer. I medisin og helsefag er etikken spesielt viktig. Det er utarbeidet retningslinjer for etikk i medisinsk og helsefaglig forskning. Det finnes også et eget forskningsetisk nettbibliotek.

Etikk og tvangsbehandling

Tvangsbehandling er spesielt brukt innenfor psykiatrien og demensomsorgen. Bruk av tvang reiser flere etiske spørsmål. Et viktig kriterium er om pasienten er samtykkekompetent.

Relevante søkeord: etikk, helsetjeneste, psykisk helse, alderspsykiatri, tvang, lindrende behandling, demens, samtykkekompetanse

Eldre menn mest utsatt for selvmord – slik kan helsepersonell forebygge

Eldre mann i rullestol får trøst av pleier
Våg å spørre om selvmordstanker når det er bekymring. Ill. foto: Colourbox.

En artikkel i tidsskriftet Suicidologi gjennomgår status for og mulige årsaker til selvmord hos eldre menn. Den gir gir anbefalinger og også råd om hvilke verktøy helsepersonell kan bruke.

Selvmordsraten blant eldre er høyere enn i befolkningen generelt – og høyest blant menn over 80 år. I 2023 tok 33,9 per 100 000 menn over 80 år sitt eget liv. Bakgrunnen kan være flere forhold: tap av partner og nettverk, kronisk sykdom, rusbruk, og ikke minst maskuline idealer som gjør det vanskeligere å søke hjelp.

Helsepersonell kan gjøre en forskjell

  • Ta opp temaet: Våge å spørre direkte om selvmordstanker når det er bekymring.
  • Screening for depresjon: Bruk Whooley-spørsmål eller MADRS for å avdekke depresjon, og følg opp med behandling eller henvisning.
  • Screening for rus: AUDIT-C er et enkelt verktøy for å avdekke problematisk alkoholbruk, en kjent risikofaktor.
  • Se etter varseltegn: Eksempler er sosial tilbaketrekning, endret søvnmønster, økt alkoholbruk, dramatisk endret stemningsleie, eller at personen rydder opp i økonomien og gir bort eiendeler.
  • Bygg nettverk: Oppmuntre til deltakelse i sosiale aktiviteter og kurs som «Takk, bare bra …» (mestringskurs for personer over 60 år) og kommunale aktivitetstilbud.
  • Bruk teknologi: Verktøy som videosamtaler, KOMP og sosiale medier kan redusere ensomhet og opprettholde kontakt.
  • Oppsøkende tiltak: Kommuner har hatt suksess med «eldreveiviser»-ordninger og oppfølgingssamtaler for nyblitte enker/enkemenn.

Nye ressurser

På oppdrag fra Helsedirektoratet har Aldring og helse utviklet:

  • To filmer om å ta opp selvmordstanker med eldre pasienter
  • En podkast om menn, ensomhet og selvmordsrisiko
  • Et oppdatert kursopplegg for forebygging og mestring av depresjon («Takk, bare bra …»)
  • En digital undervisningspakke for helsepersonell og undervisning integrert i fagskoleutdanningene.
  • Alt er samlet på nettstedet aldringoghelse.no/forebygging-av-selvmord.

Oppsummering

Selvmordsforebygging blant eldre krever at helsepersonell tør å spørre, bruker enkle kartleggingsverktøy, oppdager risikofaktorer tidlig og legger til rette for sosial støtte. Med nye ressurser tilgjengelig og økt oppmerksomhet på eldre menn, er det mulig å redusere risikoen – og redde liv.

Les hele saken (pdf): Om eldre og selvmord – hva handler det om? (Suicidologi)

Et utkast til saken ble skrevet av Perplexity Pro og deretter kvalitetsvurdert av ChatGPT4o for nøyaktighet, feil og mangler. En forbedret versjon ble så gjennomgått av redaksjonen.

Metaanalyse: Trening ga betydelig psykisk helsegevinst for eldre med kreft (JAMA)

eldre som driver yoga
Yoga og tai-chi virket enda bedre enn annen trening. Ill. foto: Colourbox.

En fritt tilgjengelig systematisk oversikt med metaanalyse publisert i JAMA Open Network i år viser at trening kan gi betydelige psykiske helsefordeler for eldre personer med kreft.

Mindre depresjon og bedre livskvalitet

Forskere ved Yong Loo Lin School of Medicine, National University of Singapore, analyserte data fra 27 randomiserte kontrollerte studier med nesten 2 000 deltakere over 60 år som hadde en kreftdiagnose. Studien, publisert i JAMA Network Open, er den mest omfattende meta-analysen som hittil har undersøkt psykiske utfall av treningsintervensjoner i denne gruppen.​

Regelmessig trening var forbundet med betydelig reduksjon i depresjonssymptomer og angst, i tillegg til forbedret helserelatert livskvalitet hos eldre med kreft.​

Såkalte “mind-body”-øvelser som yoga og tai chi var forbundet med enda større reduksjoner i både depresjon og angst sammenlignet med tradisjonelle treningsformer.​

Etterlyser mer fokus på psykisk helse

Mens kreftbehandling ofte fokuserer på fysiske utfall, understreker funnene hvor viktig det er å prioritere psykisk helse hos eldre kreftpasienter. Forskerne anbefaler at helsepersonell og beslutningstakere aktivt fremmer trening som et sentralt tiltak i den helhetlige kreftomsorgen.​

Forfatterne påpeker at “helsepersonell og beslutningstakere bør satse mer på å implementere treningsintervensjoner for å forbedre psykisk helse i denne sårbare gruppen”.​

Anbefaling: Trening bør inn som standardtiltak

Denne systematiske oversikten gir dermed tydelig dokumentasjon for at strukturert fysisk aktivitet, inkludert både vanlige og mind-body-aktiviteter, kan være et effektivt tiltak for å redusere psykiske plager og fremme bedre livskvalitet hos eldre med kreft.​

Konklusjonen er klar: Trening er trygt og svært effektivt for å løfte humøret, dempe angst og skape en bedre hverdag for eldre kreftpasienter. Funnene peker mot en mer helhetlig og støttende kreftbehandling, hvor økt velvære og livskvalitet står i fokus.​

Denne artikkelen er delvis skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity.ai, og kvalitetssikret av redaksjonen.

Les hele artikkelen: Exercise Interventions for Depression, Anxiety, and Quality of Life in Older Adults With Cancer – A Systematic Review and Meta-Analysis (JAMA Open Network)

 

 

Frivillige gir eldre mer enn bare et måltid – erfaringer fra spisevennordningen

Ung og eldre kvinne spiser iskrem sammen
Besøket var et ukentlig høydepunkt, også for de frivillige. Ill. foto: Colourbox.

Et nytt, kvalitativt forskningsprosjekt gir et sjeldent innblikk i hvordan frivillige opplever å delta i den norske spisevennordningen – et tiltak der frivillige spiser ukentlige måltider sammen med eldre hjemmeboende. Studien viser at ordningen skaper mer enn bare felles måltider: den bygger relasjoner, og gir mening for begge parter, samtidig som den byr på enkelte praktiske utfordringer som bør løses.

Mer enn mat på bordet

Forskerne intervjuet fem spisevenner fra en stor norsk kommune. Til tross for det lave deltakerantallet, som gjør at funnene må tolkes med forsiktighet, gir studien et unikt innblikk i en ordning som hittil har vært lite utforsket i Norge.

Måltidet viste seg å være startpunktet, ikke målet i seg selv. De frivillige fortalte at mye av tiden gikk med til samtale, mimring, spill, handling og praktiske gjøremål. Hos flere ble besøket et ukentlig høydepunkt også for de frivillige. En av dem sa:
«Det var ikke sånn at ‘nå skal vi bare spise og så skal jeg gå’. Vi koste oss. Det var bare hyggelig.»

Gjensidig glede og nye vennskap

Flere spisevenner fortalte at samværet hadde gitt dem nye venner og berikende relasjoner, og enkelte hadde fortsatt kontakten med pårørende etter at den eldre døde. Relasjonene var mest likeverdige når den eldre ikke hadde kognitiv svikt, mens samværet med personer med kognitiv svikt først og fremst ga mening ved at de frivillige følte de gjorde en forskjell.

Motivasjonen for å bli spisevenn varierte, men noen ønsket eksplisitt nye sosiale relasjoner – og fant dem gjennom ordningen.

Utfordringer og veien videre

Samtidig pekte flere på praktiske problemer, særlig matinnkjøp og vanskelige situasjoner rundt betaling. Det kunne også være krevende å runde av besøket når den eldre ønsket at de skulle bli lenger, og noen opplevde det som vanskelig å avslutte hele spisevennforholdet.

Forskerne foreslår at slike utfordringer kan løses gjennom bedre ordninger for matinnkjøp og klare avtaler om varighet, for eksempel ettårige avtaler som evalueres regelmessig.

Et lite tiltak med stor betydning

Studien viser at spisevennordningen ikke bare forebygger ensomhet hos eldre, men også gir de frivillige opplevelser av fellesskap og mening. Som forskerne konkluderer: Spisevennordningen er ikke bare nyttig for de som mottar besøket – den beriker også livene til de som gir av sin tid.

Les forskningsartikkelen: «Bord for to». Frivilliges erfaringer med spisevennordningen (Tidsskrift for omsorgsforskning)

Saken er skrevet av Perplexity Pro og deretter kvalitetsvurdert av ChatGPT 4o for nøyaktighet, feil og mangler, før den ble gjennomgått av redaksjonen.

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑