PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

En rekke tiltak for å redusere ensomhet og sosial isolasjon hos personer over 65 år kan være effektive. Mulige virkningsmekanismer på tvers av effektive tiltak kan være å tilrettelegge for sosial kontakt, formidle kunnskap og gi opplæring i ferdigheter for å delta i sosialt samspill, og å redusere psykologiske barrierer knyttet til sosial interaksjon. Det viser en systematisk oversikt fra 2024.

Last ned

• Er tiltak for å redusere ensomhet og sosial isolasjon hos personer over 65 år effektive? Forskningsomtale

Bydel Østensjø i Oslo kommune ønsker å tilby effektive og treffsikre lavterskeltiltak rettet mot voksne innbyggere i bydelen, med utgangspunkt i brukermedvirkning og forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. Denne forskningsomtalen inngår som en del av dette kunnskapsgrunnlaget når det gjelder tiltak for å redusere ensomhet og sosial isolasjon hos eldre.

Hovedbudskap

Den systematiske oversikten med meta-analyse fra 2024 undersøkte effekten av ulike tiltak for å redusere ensomhet og sosial isolasjon hos eldre over 65 år, sammenlignet med ingen tiltak eller vanlig praksis.

Tiltakene ble kun vurdert samlet i meta-analysen, og det er derfor ikke mulig å si noe om effekten av de ulike typene tiltak hver for seg. I tillegg inkluderte oversikten kvalitative funn om erfaringer av ulike tiltak for å undersøke hvilke komponenter som var viktige for at tiltakene skulle være effektive.

De kvantitative resultatene viser at:

• tiltakene muligens gir en moderat reduksjon i ensomhet
• tiltakene har usikker effekt på sosial isolasjon

De kvalitative studiene beskriver tre mulige virkningsmekanismer for effektive tiltak:

• tilrettelegging for sosial kontakt – med fokus på å skape muligheter for sosial interaksjon
• formidling av kunnskap og ferdigheter – å gi folk nødvendige verktøy for å delta i sosial interaksjon
• fokus på sosial kognisjon- håndtere psykologiske barrierer knyttet til sosial kontakt

Les hele artikkelen: Er tiltak for å redusere ensomhet og sosial isolasjon hos personer over 65 år effektive? (FHI)

Etikk er viktig for alle helsepersonellgrupper. Helsebiblioteket har en egen ressursside for etikk i Retningslinjebasen på Helsebiblioteket.

Der finner du lenker til blant annet veiledere for de enkelte yrkesgruppene:

• Etiske regler for leger
• Etiske prinsipper for nordiske psykologer
• Norsk Sykepleierforbunds yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere
• Fysioterapeutforbundets yrkesetiske retningslinjer

Arbeidsgivere og etikk

Også arbeidsgivere har satset på etikk. Kommunene (ved KS) har etablert Samarbeid om etisk kompetanseheving. Der finner du blant annet verktøy og metoder for arbeid med etikk.

Det finnes en klinisk etikk-komité i de fleste norske helseforetak. Disse komiteene er tverrfaglig sammensatt.

Etikk i sammenheng

Den mest aktuelle måten å søke på vil kanskje være å søke på etikk i en kontekst, som for eksempel etikk ved lindrende behandling. Når vi søker på etikk lindrende behandling i Google, finner vi tema: lindrende behandling på Kompetansebroen og Etikk ved livets slutt fra UiO høyt oppe i trefflisten. Sykepleien har en artikkel Livsforlengende behandling gir etiske utfordringer.

Oppslagsverk og verktøy

Ved UiO er det opprettet et eget senter for medisinsk etikk (SME). Senteret er finansiert av Helsedirektoratet for å øke kompetansen i etisk refleksjon i helsetjenesten. Målsetningen er:

1. Etisk refleksjon og systematisk etikkarbeid er en naturlig del av helse- og omsorgstjenestenes kontinuerlige forbedringsarbeid og faglige utviklingsarbeid.
2. Tjenestene har kompetanse til å ta i bruk metoder og verktøy for etisk refleksjon.
3. Tjenestene har kompetanse til å håndtere etiske utfordringer.

Hos Senter for Medisinsk Etikk (SME) finner du nyttige kasuistikker og sentrale tema.
Noen eksempler:

• Bruk av tvang
• Pasientautonomi (samtykkekompetanse)
• Unnlatelse og avslutning av behandling

SME driver også  forskning i medisinsk etikk.

Etikk i forskning

De nasjonale forskningsetiske komiteene skal bidra til at forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente etiske normer. I medisin og helsefag er etikken spesielt viktig. Det er utarbeidet retningslinjer for etikk i medisinsk og helsefaglig forskning. Det finnes også et eget forskningsetisk nettbibliotek.

Etikk og tvangsbehandling

Tvangsbehandling er spesielt brukt innenfor psykiatrien og demensomsorgen. Bruk av tvang reiser flere etiske spørsmål. Et viktig kriterium er om pasienten er samtykkekompetent.

Relevante søkeord: etikk, helsetjeneste, psykisk helse, alderspsykiatri, tvang, lindrende behandling, demens, samtykkekompetanse

Et nytt, kvalitativt forskningsprosjekt gir et sjeldent innblikk i hvordan frivillige opplever å delta i den norske spisevennordningen – et tiltak der frivillige spiser ukentlige måltider sammen med eldre hjemmeboende. Studien viser at ordningen skaper mer enn bare felles måltider: den bygger relasjoner, og gir mening for begge parter, samtidig som den byr på enkelte praktiske utfordringer som bør løses.

Mer enn mat på bordet

Forskerne intervjuet fem spisevenner fra en stor norsk kommune. Til tross for det lave deltakerantallet, som gjør at funnene må tolkes med forsiktighet, gir studien et unikt innblikk i en ordning som hittil har vært lite utforsket i Norge.

Måltidet viste seg å være startpunktet, ikke målet i seg selv. De frivillige fortalte at mye av tiden gikk med til samtale, mimring, spill, handling og praktiske gjøremål. Hos flere ble besøket et ukentlig høydepunkt også for de frivillige. En av dem sa:
– «Det var ikke sånn at ‘nå skal vi bare spise og så skal jeg gå’. Vi koste oss. Det var bare hyggelig.»

Gjensidig glede og nye vennskap

Flere spisevenner fortalte at samværet hadde gitt dem nye venner og berikende relasjoner, og enkelte hadde fortsatt kontakten med pårørende etter at den eldre døde. Relasjonene var mest likeverdige når den eldre ikke hadde kognitiv svikt, mens samværet med personer med kognitiv svikt først og fremst ga mening ved at de frivillige følte de gjorde en forskjell.

Motivasjonen for å bli spisevenn varierte, men noen ønsket eksplisitt nye sosiale relasjoner – og fant dem gjennom ordningen.

Utfordringer og veien videre

Samtidig pekte flere på praktiske problemer, særlig matinnkjøp og vanskelige situasjoner rundt betaling. Det kunne også være krevende å runde av besøket når den eldre ønsket at de skulle bli lenger, og noen opplevde det som vanskelig å avslutte hele spisevennforholdet.

Forskerne foreslår at slike utfordringer kan løses gjennom bedre ordninger for matinnkjøp og klare avtaler om varighet, for eksempel ettårige avtaler som evalueres regelmessig.

Et lite tiltak med stor betydning

Studien viser at spisevennordningen ikke bare forebygger ensomhet hos eldre, men også gir de frivillige opplevelser av fellesskap og mening. Som forskerne konkluderer: Spisevennordningen er ikke bare nyttig for de som mottar besøket – den beriker også livene til de som gir av sin tid.

Les forskningsartikkelen: «Bord for to». Frivilliges erfaringer med spisevennordningen (Tidsskrift for omsorgsforskning)

Saken er skrevet av Perplexity Pro og deretter kvalitetsvurdert av ChatGPT 4o for nøyaktighet, feil og mangler, før den ble gjennomgått av redaksjonen.