Samvalgsverktøyet gir informasjon om behandlingsalternativer og støtte til å utforske egne preferanser. Ill. foto: Mostphotos.
10. oktober lanserte Helsenorge et digitalt samvalgsverktøy for PTSD-pasienter. Hensikten med verktøyet, som består av tekst og film, er å motivere og hjelpe pasienter til å delta i valg av behandling.
Hanne Wilhelmsen Giske
Hvis man ikke er godt nok forberedt og motivert for traumebehandlingen som blir gitt, kan det også være vanskeligere å fullføre.Samvalgsverktøy for pasienter med PTSD gir derfor oversikt over behandlingsmulighetene pasienten har, og legger til rette for at den det angår og behandler – sammen skal velge beste behandling for den enkelte.
I Samvalgsverktøyet for pasienter med PTSD finner du informasjon om PTSD og en oversikt over de vanligste behandlingsmulighetene. Det gjør det enkelt for behandler å dele denne informasjonen med den det angår.
Skåringsverktøy for traumer kan være aktuelle for flyktninger. Ill. foto: Radek Procyk, Mostphotos.
Det fins flere fritt tilgjengelige skåringsverktøy og tester som kan egne seg for bruk i utredning og behandling av flyktninger.
Det kan være vanskelig å avdekke psykiske plager som skyldes traumer og overgrep. I arbeid med flyktninger kan traumebehandling være av stor betydning for hvor bra det går seinere.
Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråkligeskåringsverktøy (tester). Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.
I samlingen finner du blant annet følgende – alle har engelskspråklige navn, men er i norsk oversettelse:
KATES – kartlegging av traumatiske erfaringer og symptomer
PAIR – Psykososial kartlegging for barn og unge flyktninger
cPTCI – Kartlegging av posttraumatisk kognisjoner
PERQ – Foreldres emosjonelle reaksjoner
Mange flyktninger har blitt utsatt for traumer og overgrep før og under flukten. Dermed kan også skåringsverktøyene under Traumer og overgrep være aktuelle.
Psykisk helsehjelp etter flukten er en nyttig håndbok for å forstå og møte mennesker på flukt.
Psykisk helsehjelp etter flukten er en nødvendig håndbok for psykoterapi i en ustabil verden.
Anmeldt av Ragna Rygh Svela
Vi lever i en tid der verden oppleves mer urolig enn på lenge og vi ikke lenger kan ta tryggheten vår for gitt. Krig, undertrykkelse og fattigdom har i flere tiår vært de viktigste årsakene til at mennesker tvinges på flukt, og i tiden fremover vil menneskeskapte klimaendringer tvinge stadig flere til å forlate hjemmene sine. Kunnskap om psykisk helsehjelp etter flukten er derfor ikke bare nyttig – det er nødvendig.
Psykisk helsehjelp etter flukten er en nyttig bok for terapeuter som møter de av oss som har måttet flykte for å skape en ny fremtid. Kunnskap om hvordan helsepersonell kan være til nytte i møte med mennesker som har måttet flykte, er grunnleggende dersom vi skal lykkes i å bygge et inkluderende samfunn hvor flest mulig får leve et godt og meningsfylt liv.
Psykisk helsehjelp etter flukten er en nyttig håndbok som tilbyr leseren en bred inngang til hvordan vi kan forstå og møte mennesker på flukt. Den setter søkelyset på individuelle behov og utvider forståelsen av hvordan vi kan jobbe med å skape tilknytning til fellesskapet for å øke opplevelsen av mening og sammenheng.
Ut fra journalene ble ti prosent av flyktningene vurdert å ha høy risiko for psykisk sykdom. IIl. foto: Colourbox.
Bakgrunn: Flyktninger har høyere forekomst av psykisk sykdom enn befolkningen ellers. Helsedirektoratet anbefaler kartlegging av traumatiske erfaringer og psykiske symptomer tre måneder etter ankomst når dette vurderes som relevant.
Det er lite kunnskap om denne retningslinjen bidrar til å avdekke personer med økt risiko for psykisk sykdom. Formålet med studien var å undersøke om kartlegging av psykiske symptomer og risikovurdering for psykisk sykdom hos nyankomne flyktninger identifiserer personer med senere psykiske helseutfordringer.
Materiale og metode
Vi utførte en retrospektiv, journalbasert studie av flyktninger som gjennomgikk helsekartlegging ved Hommelvik legekontor i 2016–19 og Senter for migrasjonshelse (SEMI) i Bergen i 2022. Risikoen for psykisk sykdom ble kategorisert som høy, moderat eller lav. Symptomer på psykisk sykdom ble registrert i oppfølgingstiden, som var henholdsvis to og ett år.
Resultater
123 flyktninger ble inkludert i studien. Basert på helsekartleggingen ble 50 (41 %) deltakere retrospektivt vurdert å ha lav risiko for psykisk sykdom, 30 (24 %) moderat risiko og 12 (10 %) høy risiko. 31 (25 %) manglet tilstrekkelig journaldokumentasjon for risikovurdering. 9 av 12 deltakere med høy risiko ble senere registrert med psykiske symptomer i oppfølgingstiden, mot 5 av 50 med lav risiko.
Fortolkning
Helsekartlegging og risikovurdering tre måneder etter ankomst kan fange opp flyktninger som senere får psykiske symptomer.
Hovedfunn
Basert på en retrospektiv gjennomgang av journalopplysninger fra helsekartlegging hos 123 flyktninger tre måneder etter ankomst, ble henholdsvis 50 (41 %), 30 (24 %) og 12 (10 %) vurdert til å ha lav, moderat og høy risiko for psykisk sykdom. En fjerdedel manglet tilstrekkelig journaldokumentasjon for risikovurdering. 9 av 12 som ble vurdert å ha høy risiko for psykisk sykdom ble senere registrert med psykiske symptomer.
Informasjon til både pasienten og omsorgspersonene er viktig. Ill.foto: Colourbox.
Opptatt av demens eller delir? Her er en oversikt over hvilken pasientinformasjon du kan finne fra Helsebiblioteket. Informasjonen er en del av temaområdet Alderspsykiatri.
Helsebiblioteket har samlet pasientinformasjon om alderspsykiatri fra flere kilder. Du finner samlingen her: Pasientinformasjon – Alderspsykiatri.
Blant pasientbrosjyrene finner du brosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice, som Helsebiblioteket har oversatt og tilpasset. To av disse er:
BMJ Best Practice er i stor grad kunnskapsbasert, det vil si at konklusjonene bygger på den best tilgjengelige forskningen. Oversettelsen ble gjort i regi av Helsebiblioteket, og alle oversettelser kvalitetssjekkes av fagspesialister.
En annen god kilde for pasientinformasjon om alderspsykiatri som vi har brukt mye, er Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. De har mye nyttig stoff, hos dem har vi lenket til:
Eldre kan være utsatt for overgrep. Det finnes en egen kontakttelefon for dette: 800 30 196.
Delir
Eldre mennesker er spesielt utsatt for akutt forvirring etter operasjoner, som følge av medisinering, eller etter infeksjoner. Dette blir også kalt akutt delir eller konfusjon. Delir er ikke noen egen sykdom, men et symptom på annen akutt sykdom. I Store Medisinske Leksikon er det en artikkel om delir. Pårørende kan også ha nytte av å lese artikkelen Lynkurs om delir hos Aldring og helse.
På flyktninger og innvandrer-sidene finner du retningslinjer, oppsummert forskning, skåringsverktøy og pasientinformasjon, men også det vi har valgt å kalle Ressurser på nett. Her har vi lagt kompetansesentre, pasientorganisasjoner og annet som ikke passer helt i de andre kategoriene.
Flyktninger fra Ukraina hadde betydelig lave økonomiske levekår. Ill. foto: Colourbox.
Introduksjonsprogrammet er et obligatorisk opplæringsprogram som tilbys alle nyankomne flyktninger til Norge. Programmet inkluderer bl.a. samfunns- og språkopplæring og foreldreveiledning.
Ragnhild Bjørknes, June T. Forsberg, Elfrid Krossbakken, Merete Saus, Simon-Peter Neumer, Marcela Douglas Aranibar, Pål Wessel og Lene-Mari Potulski Rasmussen
I 2023 fikk kommunene tillatelse til å tilpasse og forkorte foreldreveiledningen for ukrainske flyktninger på grunn av kapasitetshensyn. For å gjennomføre velinformerte tilpasninger av foreldreveiledningen har kommunene behov for mer informasjon om de spesifikke behovene til foreldre fra Ukrania.
Målet med studien var å fremskaffe kunnskap som kan hjelpe beslutningstagere i videre planlegging og tilpasning av sosial- og helsetjenesten, ved å se på levekår, emosjonelle plager, foreldrestress og resiliens hos ukrainske flyktningfamilier.
Deltagere var familier med barn i alderen 6–12 år fra syv ulike kommuner som besvarte et elektronisk spørreskjema som inkluderte Hopkins Symptom Checklist (kortversjon), Resilience Scale for Adolescents og Parenting Stress Index (kortversjon).
Vi fant at flyktninger fra Ukraina hadde betydelig lave økonomiske levekår, og at 26 % av utvalget rapporterte symptomer på angst og depresjon. Til tross for symptomnivået rapporterte foreldrene høye sosiale ressurser, familiesamhold og lave nivåer av foreldrestress.
Det er imidlertid viktig å merke seg at psykiske vansker og økt foreldrestress kan dukke opp etter en viss periode etter flukt til og bosetting i Norge, og at dårlige økonomiske forhold kan forsterke disse bekymringene.
Oversettelsesapper dekker mange språk og har blitt mer presise de siste årene. Ill. foto: Colourbox.
KI-tjenester for oversettelse – både muntlig og skriftlig – har blitt stadig mer kraftfulle verktøy som kan hjelpe helsepersonell med å formidle informasjon til pasienter med begrensede norskkunnskaper. Men hvor gode er disse tjenestene i praksis, og hvor trygge er de?
Kunstig intelligens (KI) har de siste fem årene revolusjonert feltet maskinoversettelse. Tidligere var digitale oversettere ofte upresise og lite nyanserte, men med framveksten av maskinlæring og store, flerspråklige språkmodeller, har både kvalitet og brukervennlighet gjort store framskritt. Moderne KI-oversettere kan både gjengi tekstlig informasjon til et stort antall språk, og oversette muntlig dialog i sanntid.
Personvern
Det er én veldig viktig innvending mot bruk av maskinoversettelse i helsevesenet: Personvern. Google Translate som, teknisk sett, er en av de bedre appene, lagrer dataene som brukerne laster inn, og de forbeholder seg også retten til å publisere dem. Om andre oversettelsesverktøy tar mer hensyn til personvernet bør en undersøke grundig før en tar de i bruk. Personopplysninger og sensitive data bør man altså holde langt unna maskinoversettelse. Dette kan gjøre det vanskelig å bruke maskinoversettelse til dialog med pasienter, men er ikke i veien for å oversette pasientbrosjyrer og generell informasjon. Til dialog med pasienter kan ofte den norske appen Care To Translate benyttes. Den har ferdiginnspilte setninger og dekker 47 språk.
Stort behov for informasjon på pasientens språk
Norskspråklige pasienter har tilgang til et bredt tilbud av kvalitetssikret informasjon om sykdom og behandling i norsk helsevesen. Engelskspråklig informasjon av høy kvalitet er også lett tilgjengelig på nettsider som BMJ Best Practice, Medline Plus og Mayo Clinic. Men for pasienter med utenlandsk bakgrunn der verken norsk eller engelsk er morsmål, kan tilgangen på relevant informasjon være mer begrenset.
Stadig bedre maskinoversettelser åpner nå større muligheter for at norskspråklig innhold i større grad kan oversettes til brukernes morsmål, selv om innholdet som tidligere bør kvalitetssikres av et menneske. Det gjelder både offentlige og kommersielle aktører.
Hva kjennetegner i dag noen av de beste eller mest brukte oversettelsesappene?
Google Translate
Nøyaktighet: Google Translate har blitt bedre over tid, men nøyaktigheten varierer mye alt etter språk og type tekst. For medisinske utskrivnings-instruksjoner er det vist over 80 prosent nøyaktighet, men for enkelte språk som armensk og farsi falt den til henholdsvis 55 og 67 prosent. For spansk og kinesisk var den over 90 prosent, men selv små feil kan ha store kliniske konsekvenser.
Begrensninger: Tjenesten vurderes som utilstrekkelig for kritiske medisinske oversettelser. Den fanger ofte ikke opp konteksten og kan feiltolke spesifikke medisinske termer, noe som kan resultere i alvorlige misforståelser.
Bruksområde: Anbefales kun som et verktøy for generell informasjon, når profesjonell oversettelse ikke er tilgjengelig, og aldri for livsviktige meldinger.
DeepL
Nøyaktighet: DeepL regnes for å ha høyere kvalitet enn Google Translate, spesielt innen teknisk og medisinsk terminologi. Studier viser at DeepL ofte scorer høyest for tekniske oversettelser, og den har også vist best resultater i sammenlikningstester mellom eksempelvis engelsk-japansk og japansk-engelsk for medisinske dokumenter.
Begrensninger: Selv om DeepL gir gode resultater, kreves det fortsatt menneskelig etterkontroll da feil og utelatelser kan forekomme, også i medisinske tekster. I gratisversjonen lagres oversettelser midlertidig, mens dette ikke er tilfelle for DeepL Pro.
ChatGPT
Nøyaktighet: Studier fra 2024-2025 viser at ChatGPT har lik eller bedre treffsikkerhet sammenlignet med Google Translate, spesielt for språk som spansk og kinesisk, hvor begge verktøy presterte ≥90 prosent nøyaktighet på setningsnivå. Også for russisk er GPT vist å være mer nøyaktig enn Google Translate.
Klinisk risiko: For begge verktøy var det lav risiko (≤1prosent) for feil med potensielt alvorlig klinisk konsekvens dersom man vurderte én setning isolert. Risikoen økte derimot når hele instruksjonssett vurderes.
Styrker: Tjenesten er god på større sammenhenger, og kan tilpasses med instruksjoner «prompt engineering» for å styre stil og presisjon. Den gir ofte bedre flyt og mening enn tradisjonelle maskinoversettere for komplekse tekster.
Perplexity.ai
Nøyaktighet og bruksområde: Perplexity gir tilgang til oppdatert medisinsk forskning og har sin styrke i å gjøre presise oppsummeringer med kildehenvisninger. Den hjelper ikke bare med direkte oversettelse, men også med å finne og tolke de nyeste retningslinjene og dokumentene innen medisin. Den er samtidig mer rettet mot informasjonsinnhenting og RAG «retrieval-augmented generation» enn ren språkoversettelse, men har bredt dekning av språk og kan sammenlignes med ChatGPT i fleksibilitet.
Begrensninger: Tjenesten er avhengig av nettforbindelse for å få tilgang til kildematerialet og den er ikke alltid like sterk på kontekstsensitiv og spesialisert terminologi-oversettelse som DeepL eller ChatGPT når disse får gode instruksjoner.
Skriftlig oversettelse – en enkel test av Perplexity
Helsebiblioteket gjorde en enkel test av Perplexity på oversettelse av denne pasientbrosjyren til tysk: Diabetes type 2 – behandling, og ba deretter Perplexity om å tilbakeoversette den til norsk. Den tyske teksten manglet oversettelse av to ord, der det norske ordet ble oppgitt. Ellers virket oversettelsen feilfri. Tilbakeoversettelsen var svært lik den norske originalen, men ikke identisk lik. Den var også uten feil. Syntaks og ordstilling var korrekt i begge tilfellene.
Ved oversettelse av medisinske tekster må imidlertid resultatet alltid kontrolleres av fagfolk.
Muntlig oversettelse – enkle tester av Google Translate og DeepL
Helsebiblioteket har gjort en enkel test av Google Translate og DeepL.
Google Translate
Google Translate er den mest brukte gratisløsningen og støtter nå over 100 språk. Den har et samtalemodus der to personer med forskjellige språk kan snakke med hverandre via appen, og få sanntidsoversettelser lest opp. I USA har rundt en tredjedel av alt helsepersonell brukt tjenesten ved innkomstsamtaler, der rask overføring av grunnleggende informasjon om smerter, symptomer og behov er essensielt. Oversettelse av medisinske termer i samtalemodus er imidlertid belemret med feil.
I norsk-tysk samtalemodus spurte vi for eksempel: «Har du hørt om basalcellekarsinom?» uten at appen klarte å oppfatte spørsmålet riktig. Men ved annen gangs forsøk ble oversettelsen riktig. Det er viktig å snakke langsomt og tydelig for at appen skal forstå hva som sies.
Ved inntasting av tekst klarte appen seg bedre. Oversettelsen av inntastet tekst var feilfri.
Appen kan ta bilde av tekst og utføre oversettelse av den ved hjelp av OCR-teknologi. På trykt tekst kan dette fungere godt.
DeepL
DeepL har også samtalemodus, og der gjelder det samme som for Google Translate: man må snakke langsomt og tydelig for å bli forstått. Vi prøvde å lese høyt en tekst fra Tidsskrift for Den norske legeforening og for å få den oversatt til tysk. Det fungerte delvis bra. Når DeepL fikk med seg den norske teksten, ble den oversatt til forståelig, men ikke god tysk. Som hjelpemiddel ved oversettelse vil dette verktøyet kunne spare mye tid, men etterkontroll er viktig.
Samtalemodus er ikke tilgjengelig for alle språk, og DeepL dekker heller ikke like mange språk som Google Translate.
DeepL har utmerket seg som den KI-baserte oversettelsestjenesten med best presisjon og mest naturlig språk, spesielt mellom europeiske språk. Tjenesten brukes mye blant profesjonelle oversettere og akademikere. DeepL støtter nå også opplasting av dokumenter, slik at brosjyrer, samtykkeskjema og pasientbrev på norsk kan oversettes hele veien til pasientens morsmål. DeepL kan ta bilde av tekst og oversette den til ønsket språk, men tyding av fotografert norsk tekst er per august ikke implementert. Også for DeepL gjelder: Ikke legg personopplysninger og konfidensiell informasjon inn i appen!
Andre KI-baserte oversettelsestjenester
I tillegg til verktøyene beskrevet over, er videre Microsoft Bing Translator, ChatGPT og Localise.AI blant de høyest vurderte oversettelsestjenestene.
Validering av oversettelser
Tre nyttige tips for validering av oversettelser er:
Tilbakeoversettelse: Oversett teksten tilbake til originalspråket for å identifisere feil
Faglig gjennomgang: La medisinske eksperter med språkkompetanse kontrollere oversettelser
Pilot-testing: Test oversatt materiale på målgruppen før full implementering
Implementering i helsetjenester
Før man implementerer KI-tjenester i helsetjenesten, bør man:
Utvikle klare retningslinjer for når og hvordan AI-oversettelse kan brukes
Etabler kvalitetskontrollprosedyrer for oversatt materiale
Sørg for opplæring av helsepersonell i riktig bruk av oversettelsesverktøy
Opprettholde backup-løsninger som profesjonelle tolk- og oversettelsestjenester
Bruk av kunstig intelligens til oversettelse er et ganske nytt felt, men det begynner å komme noe forskning om det, også innenfor medisin.
