Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Personlighetsforstyrr.

En undersøkelse blant behandlere i spesialisert behandling for pasienter med personlighetsforstyrrelser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

kvinnelig psykolog
Forhold utenfor terapien, som økonomi og sosiale problemer, var utfordrende i individualtimene.. Ill. foto: Mostphotos.

Pasienter med personlighetsforstyrrelser, med komplisert interpersonlig problematikk og suicidalitet, kan by på utfordrende terapeutiske prosesser og vekke sterke motoverføringer hos terapeutene.

Kjell-Einar Zahl, Katharina Teresa Enehaug Morken, Geir Pedersen & Kjetil Bremer

Bakgrunn

Tidligere forskning har vist at spesielt suicidalitet kan være krevende for norske psykologer mer generelt. I vår studie undersøkte vi hva terapeuter i Nettverk for personlighetsforstyrrelser opplever utfordrende, og til hjelp, i sitt arbeid.

Metode

Et elektronisk spørreskjema ble utviklet og sendt ut til om lag 140 behandlere i Nettverket, og vi fikk 79 besvarelser, noe som gav en svarprosent på 56.

Resultat

Suicidalitet ble oppgitt som et mindre problem hos størsteparten av behandlerne, mens pasienters unngåelse av følelser var en større utfordring i både individual- og gruppeterapi. Forhold utenfor terapien, som økonomi og sosiale problemer, var også utfordrende i individualtimene. Motoverføringer forbundet med emosjonelt ustabile trekk ble i liten grad rapportert som et problem, mens narsissistiske og antisosiale trekk vekket mer krevende motoverføringer. Veiledning og kollegasamtaler var det som ble opplevd som mest nyttig.

Konklusjon

Blant behandlere i Nettverket var unngåelse av følelser en større utfordring i terapi enn suicidalitet. Pasienter med narsissistiske og antisosiale trekk vekte oftere krevende motoverføringsreaksjoner enn pasienter med emosjonelt ustabile trekk. Veiledning og kollegasamtaler opplevdes mest hjelpsomt for terapeutene.

Les hele artikkelen: En undersøkelse blant behandlere i spesialisert behandling for pasienter med personlighetsforstyrrelser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Likheter og forskjeller mellom personlighetsforstyrrelse og autismespekterforstyrrelse (NRAPP/UiO)

Ensom mann
Det kan være vanskelig å skille personlighetsforstyrrelser fra autismespekter-lidelser. Ill. foto: Mostphotos.

Hva er forskjellen mellom personlighetsforstyrrelse og autisme? Lær mer om overlapp, forskjeller, symptomer og behandling. 

Noen ganger er det vanskelig å skille mellom personlighetsforstyrrelse (PF) og autismespekterforstyrrelse (ASF). Symptomene kan likne hverandre. Begge har gjerne utfordringer med å etablere og opprettholde relasjoner. Mange strever også med følelsesregulering. Utfordringer knyttet til selvet kan dreie seg om identitet, toleranse for følelser eller evne til å opprettholde en stabil kurs i livet. Mellommenneskelig fungering handler om det å kunne forstå andres perspektiver og opprettholde nære relasjoner. Diagnosene bygger på ulik psykologi. Det har betydning for hvordan vi forstår den enkeltes problemer og hvilken behandling som passer best.

Ved Oslo universitetssykehus er det utarbeidet en  regional retningslinje for utredning og diagnostisering av ASF.

Les hele artikkelen: Likheter og forskjeller mellom personlighetsforstyrrelse og autismespekterforstyrrelse (Oslo universitetssykehus HF)

Skåringsverktøy for personlighetsforstyrrelser oppdatert

ung kvinne med svært forskjellige ansiktsuttrykk
Personlighetsforstyrrelser påvirker blant annet relasjonen til andre mennesker. Ill. foto: Mostphotos.

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy som er relevante ved personlighetsforstyrrelser, og disse ble nylig oppdatert.

Du finner testene her: Skåringsverktøy for personlighetsforstyrrelser.

Utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser er krevende, og skåringsverktøy kan være til hjelp. Her er noen eksempler på skåringsverktøy som har blitt oppdatert i det siste:

Verdt å merke seg er at bruk av SCID-II ikke lenger er tillatt. Det stilles nå krav til helsetjenesten om å kjøpe inn SCID-5-PF. Når man bestiller SCID-5-PF, mottar man en pakke bestående av protokoll, manual og screeninghefte, ifølge OUS. Les mer om SCID-5-PF her. 

De fleste av skåringsverktøyene vi har lenket til på personlighetsforstyrrelser er lagt ut på Oslo Universitetssykehus’ nettsider.

OUS

Oslo Universitetssykehus har en omfattende side for Utredningsverktøy for personlighetsforstyrrelser. Der finner du også mer generell informasjon om utredning av personlighetsforstyrrelser: Når er det tid for en utredning av personlighetsforstyrrelse

Dersom du kjenner til skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, så send gjerne en e-post til nettredaktøren.

Aktuell lenke:
Helsebibliotekets sider om personlighetsforstyrrelser

Relevante søkeord: skåringsverktøy, tester, personlighetsforstyrrelse, personlighetsforstyrrelser

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 06.10.2025.

Fagpodcast: Personlighetsmysteriet (NRAPP/UiO)

Politiarbeid
Personlighetsforstyrrelser kan gi vansker i yrkeslivet. Ill. foto: Mostphotos.

Ny podcast om personlighet og personlighetsforstyrrelser: Personlighetsmysteriet

En fagpodcast der vi utforsker personlighetens mer trøblete sider sammen med forskere, klinikere og mennesker med egenerfaring. Produsert av Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri.

Lytt til Personlighetsmysteriet på Spotify, Apple Podcast eller Buzzsprout/Nettleser.

NRAPP står for Nasjonalt kompetansesenter for rus- og avhengighetslidelser, alvorlige samtidige lidelser og personlighetsforstyrrelser.

Les mer om NRAPP her. 

Kilde: Personlighetsmysteriet (Oslo universitetssykehus HF)

Ekkoisme som klinisk fenomen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Echjo and Narcissus, maleri av Waterhouse.
Ekko er nymfen som forelsker seg hodestups i Narcissus. Ill. Wikipedia.org.

Narcisuss har vært gjenstand for stor teoretisk utforsking, mens Ekko – som i myten – blir bortgjemt i mylderet.

Agathe Rønning Blix-Løvmo

Myten om Ekko og Narcissus skildrer to karakterer fanget i et ulykkelig kjærlighetsforhold. I psykoanalytisk litteratur har en av dem, Narcissus, blitt gjenstand for omfattende utforskning og tenkning. Hans motpart i myten, Ekko, har det derimot vært bemerkelsesverdig lite interesse for. Ekko er nymfen som forelsker seg hodestups i Narcissus etter å ha blitt fratatt sin egen stemme. I skjul kommuniserer hun med ham ved å gjengi hans ord. Som illustrert i maleriet av Waterhouse ser ikke Narcissus Ekko, for han klarer ikke løsrive seg fra det vakre speilbildet han begjærer. På samme vis har bare halve bildet vært synlig i psykoanalytisk litteratur. I disse to tusen år siden myten om de to først ble nedtegnet av Ovid, er det som om Ekko fortsatt gjemmer seg og er glemt.

I 2005, nesten hundre år etter Sigmund Freud (1914) brukte myten om Narcissus i utviklingen av sin teori om narsissisme, er Dean Davis den første som har beskrevet ekkoisme som en klinisk tilstand. I artikkelen «Echo in the Darkness» trekker han Ekko fram fra mørket for å belyse psykopatologien til kvinnen man i terapien ofte ser befinner seg i tvangsmessige destruktive forhold til en narsissist (Davis, 2005). Donna Christina Savery har videreutviklet teorien og gitt et betydelig bidrag til forståelsen av ekkoisme i boken Echoism, The silenced Response to Narcissism (Savery, 2018).

Jeg ønsker å bidra til å synliggjøre Ekko i myten og hvordan fenomenet ekkoisme kan forstås gjennom psykoanalytisk teori. Jeg belyser fenomenet som en iboende kraft eller tendens i personligheten, og hva som kjennetegner ekkoisme som klinisk tilstand. Særlig framhever jeg ekkoisme som en psykodynamisk karakteristisk personlighetsforstyrrelse, gjennomgår to typer fremmet av Savery (2018) og foreslår en tredje selv. Videre drøfter jeg hvilke kliniske implikasjoner tenkningen kan ha. Til slutt reflekterer jeg over hvorfor Ekko i stor grad har blitt neglisjert både i kulturen som stort og i den psykoanalytiske og kliniske litteraturen.

Les hele artikkelen: Ekkoisme som klinisk fenomen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

NRAPP: Ny nasjonal satsing på rus- og psykiske helsetjenester

gruppe voksne
NRAPP skal bidra til mer helhetlige og likeverdige tjenester over hele landet. Ill. fotografi: Colourbox.

Et nytt nasjonalt kompetansesenter, NRAPP, er etablert for å styrke kvaliteten i behandlingen av mennesker med rus- og avhengighetslidelser, alvorlige samtidige rus- og psykiske lidelser (ROP-lidelser) og personlighetsforstyrrelser. Målet er å løfte tjenestene for noen av landets mest sårbare pasientgrupper.

NRAPP skal bidra til mer helhetlige og likeverdige tjenester over hele landet. I dag varierer både kvalitet og tilgjengelighet, og mange pasienter står uten tilbud som fanger opp deres sammensatte behov.

– Vår målgruppe har vanlige og alvorlige helseproblemer som fører til lav livskvalitet, høyt lidelsestrykk og en levetid som er 15–20 år kortere enn i den øvrige befolkningen, skriver initiativtakerne bak satsingen. De peker også på at pasientene rammes hardt av stigma og diskriminering både i helsevesenet og i samfunnet generelt.

NRAPPs nettsted

På nettstedet tilbyr NRAPP kurs og faglig informasjon om lidelser og behandling av dem. For pasienter har nettstedet enkel forklaring av lidelsene og verktøy for vurdering av egen situasjon. Nettstedet forklarer også pasienter hvordan de kan gå fram for å søke om behandling. Spilleavhengighet og anabole steroider er tatt med under ruslidelser.

NRAPPs nettsted er tredelt:

Ruslidelser blir ofte oversett, og personlighetsforstyrrelser blir sjelden utredet. Pasienter med alvorlige ROP-lidelser blir dessuten ofte «kasteballer» mellom ulike tjenestenivåer. Selv om det finnes nasjonale retningslinjer for behandling, er de ulikt implementert i praksis. Alder, kjønn, bosted og graden av kompleksitet påvirker fortsatt sjansen for å få nødvendig behandling.

NRAPP ønsker å fylle dette gapet ved å legge til rette for mer tverrfaglig og spesialisert behandling. Satsingen skal arbeide for å omsette nasjonale føringer til klinisk praksis og sikre et mer rettferdig og kunnskapsbasert tjenestetilbud. NRAPP-teamet holder fysisk til på Gaustad sykehus, Oslo, men behandling vil foregå i lokale helseforetak og kommuner.

Les mer: NRAPP

 

Kvalitetslaboratorium for psykoterapi (NRAPP/OUS)

ung mann hos kvinnelig terapeut
Følelsesmessige reaksjoner hos terapeuten er en grunn til at veiledning er viktig ved behandling av personlighetsforstyrrelser. Ill. foto: Colourbox.

Vi kvalitetssikrer mentaliseringsbasert terapi (MBT) for pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline). Kvalitetslaboratoriet for psykoterapi ledes av psykologspesialist Andreas Ekberg.

Psykoterapi er den mest anerkjente behandlingen for personlighetsforstyrrelser. I terapiforløp med mennesker som strever med relasjoner, kan det ofte oppstå følelsesmessige reaksjoner hos deg som behandler. Dette er en av grunnene til at veiledning er en essensiell del av spesialiserte behandlingsprogrammer for mennesker med personlighetsvansker. Veiledning er en viktig del av det å forbedre seg i arbeidet som psykoterapeut, men også for å sikre at pasienter får en behandling som holder en høy faglig kvalitet.

Om kvalitetslaboratoriet for psykoterapi

Kvalitetslaboratoriet for psykoterapi har som mål å bidra til kvalitetssikring av pågående mentaliseringsbasert terapi (MBT) i Norge. MBT er en evidensbasert behandlingsform som har god effekt på dårlige pasienter når terapien utføres i henhold til retningslinjene. Av forskjellige grunner er ikke dette alltid like lett i praksis.

Vi har spesialisert oss på både individualterapi (MBT-I) og gruppeterapi (MBT-G). Her kan du som terapeut sende inn video-opptak av terapiforløp, og få disse skåret og vurdert i henhold til MBT etterlevelse- og kvalitetsskala.

Denne skalaen er vitenskapelig validert, og alle fagpersoner ved Kvalitetslaboratoriet har gjennomgått grundig opplæring for å sikre god skåringskompetanse. Vurderingen kvalitetssikres ved at den bygger på konsensus mellom to av våre skårere.

Basert på dette utvikler vi en intervensjonsprofil som gir innsikt i hvor godt prinsippene for MBT følges, og vi vurderer også kvaliteten på intervensjonene.

Etter innsending mottar du intervensjonsprofilen som danner grunnlaget for en muntlig tilbakemelding via Norsk Helsenett. Sammen går vi igjennom etterlevelse og kompetanse i den timen som er vurdert, samt ulike muligheter og forbedringsområder for det videre psykoterapeutiske arbeidet.

Les hele saken: Kvalitetslaboratorium for psykoterapi (Oslo universitetssykehus HF)

Her finner du skåringsverktøy for personlighetsforstyrrelser

illustrasjon av personlighetsforstyrrelse
Personlighetsforstyrrelser affiserer blant annet relasjonen til andre mennesker. Ill. foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy som er relevante ved personlighetsforstyrrelser. Du finner testene her: Skåringsverktøy for personlighetsforstyrrelser.

Utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser er vanskelig, og skåringsverktøy kan være til hjelp. Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet. Her er noen eksempler:

OUS

Oslo Universitetssykehus har en omfattende side for Utredningsverktøy for personlighetsforstyrrelser. Der finner du også mer generell informasjon om utredning av personlighetsforstyrrelser: Når er det tid for en utredning av personlighetsforstyrrelse

Dersom du kjenner til skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, så send gjerne en e-post til nettredaktøren.

Aktuelle lenker:

Relevante søkeord: skåringsverktøy, tester, personlighetsforstyrrelse, personlighetsforstyrrelser

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑