Denne fagboka gir helsepersonell kunnskap, kognitive teknikker og kommunikasjonsferdigheter for arbeid med kronisk syke pasienter.
Cathrine Smestad, overlege i Konsultasjon- og Liaisonenheten ved OUS, har lest Torkil Berge og medforfattere sin bok «Psykososiale tiltak ved kronisk og alvorlig sykdom». Med lettleste kapitler og gode tips til empatisk kommunikasjon og kognitive teknikker, anbefaler hun boken til helsepersonell som behandler kronisk og alvorlig somatisk syke pasienter.
Anmeldt av Cathrine Smestad
Pasienter med kronisk og alvorlig sykdom
Bokens forfattere er alle psykologspesialister ved Diakonhjemmet Sykehus der de har etablert Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken. De har over år bedrevet omfattende fagformidling innen kognitiv terapi og mestring av somatisk sykdom og har skrevet en rekke fag-og selvhjelpsbøker, blant annet Håndbok i klinisk helsepsykologi (Fagbokforlaget 2019), som kanskje kan anses som «storesøsteren» til den aktuelle boken.
Målgruppen for denne boken er helsepersonell i primærhelsetjenesten, rehabiliteringsinstitusjoner og i sykehus, men også studenter innen helse-og sosialfag. Boken er ment som en praksisrettet fagbok som gir helsepersonell kunnskap, kognitive teknikker og kommunikasjonsferdigheter til nytte for pasienter med kronisk og alvorlig sykdom.
Tittel: «Psykososiale tiltak ved kronisk og alvorlig sykdom» Forfattere: Torkil Berge, Elin Fjerstad, Ingrid Hyldmo og Nina Lang. Antall sider: 192. Forlag: Fagbokforlaget. Utgivelsesår: 2025. ISBN: 978-82-450-5978-6
Mange pasienter vet ikke hvordan svar i spørreskjemaer kan bli tolket, skriver debattanten. Ill. foto: Mostphotos.
Pasientrapporterte spørreskjemaer (PROMs) er et viktig verktøy for både brukermedvirkning og kunnskapsutvikling i helsetjenesten. Samtidig kan valg og tolkning av slike verktøy få stor betydning for hvordan sykdom forstås. For pasientgrupper som ME kan dette få konsekvenser langt utover den enkelte pasient.
Lena Kjempengren-Vold
Myalgisk encefalomyelitt (ME) er en sykdom som fortsatt er vanskelig å forstå, både for helsepersonell og for dem som rammes. For mange pasienter er sykdommen også kontraintuitiv å erfare: Tiltak som tidligere bidro til å holde seg frisk, kan nå føre til forverring. Pasienter som kommer til utredning, har ofte begrenset kunnskap om sykdommens særpreg, særlig post-exertional malaise (PEM) – den karakteristiske forverringen etter fysisk, kognitiv eller sosial belastning.
Symptomforverringen erfares, men årsaksmekanismene er ofte uforståtte. Den altomfattende energimangelen omtales gjerne som «utmattelse», selv om begrepet bare delvis fanger opp pasientenes erfaringer. Enda færre er klar over hvordan svar i spørreskjemaer kan bli tolket innenfor bestemte forståelsesrammer.
I klinisk praksis, forskning, kvalitetsregistre og biobanker brukes i dag et bredt spekter av pasientrapporterte spørreskjemaer (PROMs). Mange av disse er utviklet for å avdekke psykososiale belastninger, affektive symptomer og mestringsstrategier.
Spørsmål om redusert aktivitet, sosial tilbaketrekning, bekymring for symptomforverring eller behov for hvile kan i slike verktøy tolkes som uttrykk for angst, depresjon eller uhensiktsmessig unngåelse. For pasienter med ME kan de samme svarene imidlertid representere rasjonelle og nødvendige tilpasninger til en sykdom der belastning utløser betydelig og ofte forsinket symptomforverring.
Det er mulig at turer i skog og mark kan gi en moderat reduksjon i betennelsesmarkører. Ill. foto: Mostphotos.
Positiv psykologi-aktiviteter som takknemlighetsøvelser, naturopplevelser eller å trene på optimisme kan føre til en liten reduksjon i betennelsesmarkører hos voksne. Effekten er tydeligst hos personer med eksisterende helseproblemer. Det viser en systematisk gjennomgang av 25 studier.
Kronisk betennelse er et fellestrekk ved mange sykdommer, for eksempel hjerte- og karsykdommer. Langvarig stress kan påvirke de biologiske prosessene som driver denne betennelsen. Positiv psykologi-intervensjoner (PPI) er strukturerte, forskningsbaserte aktiviteter som har som mål å fremme livskvalitet, styrke positive følelser og utvikle styrker og motstandskraft. PPI-er som takknemlighetsøvelser, optimismetrening, lytte til musikk og naturopplevelser, har tidligere vist effekt på psykisk helse og livskvalitet.
I en systematisk oversikt har FHI-forskere undersøkt om PPI-er også kan påvirke fysiologiske mål på stress og betennelse.
– Våre analyser viser at slike tiltak gir en moderat reduksjon i betennelsesmarkører, med en effektstørrelse på Cohens d = 0,46 for inflammatoriske biomarkører og d = 0,72 for c-reaktivt protein (CRP). Dette kan ha klinisk betydning for risikogrupper, sier førsteforfatter Maja Eilertsen ved Folkehelseinstituttet.
En effektstørrelse på Cohens d = 0,46 betyr at det er en liten til moderat forskjell mellom gruppene som fikk tiltaket og kontrollgruppene. I praksis vil det si at de som deltok i positiv psykologi-intervensjonene fikk lavere nivåer av betennelsesmarkører enn de som ikke gjorde det, og forskjellen er stor nok til å kunne ha betydning, men ikke veldig stor. Effektstørrelser rundt 0,2 regnes som små, rundt 0,5 som moderate og 0,8 eller mer som store. Til sammenligning har medisiner mot depresjon (antidepressiva) typisk effektstørrelser rundt d = 0,3–0,4.
Å redusere betennelse kan forebygge sykdom og dødelighet
– Funnene viser at kropp og sinn henger tett sammen. Psykologiske og sosiale opplevelser kan påvirke biologiske prosesser, og tiltak som fremmer velvære kan bidra til bedre helse. Ved å redusere stress og betennelse kan slike tiltak også forebygge sykdom og dødelighet, sier Eilertsen.
Hun understreker at resultatene må tolkes med forsiktighet på grunn av stor variasjon mellom studiene, usikker langtidseffekt og risiko for metodiske svakheter. Effekten var tydeligst for betennelsesmarkører, mens funnene for kortisol var mer usikre, og det er uklart i hvilken grad resultatene kan generaliseres til ulike grupper og tiltak.
Positiv psykologi-intervensjoner (PPI)
Positiv psykologi-intervensjoner (PPI) er strukturerte, forskningsbaserte aktiviteter som har som mål å fremme livskvalitet, styrke positive følelser og utvikle styrker og motstandskraft.
At PPI-er er strukturerte tiltak betyr at aktivitetene er planlagt og gjennomført etter en bestemt metode eller oppskrift, ikke tilfeldig eller uformelt. Dette skiller PPI-er fra spontane positive handlinger – de er designet for å gi målbare effekter på livskvalitet og helse.
Takknemlighetstrening kan for eksempel innebære strukturerte skriveoppgaver: skriv til noen du aldri har fått takket ordentlig, og beskriv hvorfor du er takknemlig for det de har gjort for deg.
Det å trene på optimisme kan innebære å vinkle utfordringer positivt: øve på å tolke og beskrive vanskelige eller utfordrende hendelser i livet på en mer optimistisk og konstruktiv måte. For eksempel finne mulige positive utfall eller læringspunkter i situasjoner som i utgangspunktet oppleves som negative.
Senteret skal hjelpe spesialisthelsetjenesten med å øke helsekompetanse og mestring i befolkningen. Ill. foto: Colourbox.
På mestring.no fortelles det om det nye senteret: Ny organisasjonsform og nytt mandat er nå satt for det nasjonale kompetansemiljøet innen læring og mestring (tidligere NK LMH).
Eskil Skjeldal
Støtte til økt helsekompetanse og mestring
Det nye nasjonale senteret skal støtte spesialisthelsetjenestens lærings- og mestringsvirksomhet i arbeidet med å øke helsekompetanse og mestring i befolkningen. Mandatet er satt opp ut fra hovedsakelig to innsatsområder; oppsummering av kunnskap og kunnskapsformidling.
Fortsatt fokus på helsepedagogikk
Helsepedagogikk handler først og fremst om hvordan legge til rette for læring som fremmer helse- og mestringskompetanse hos brukere, pasienter og pårørende. Helseopplysning kan fungerer forebyggende, og avdekke ulike former for uhelse i tidlig innsats. I tillegg handler det om hvordan legge til rette for at fagpersoner i helse- og omsorgstjenesten lærer å bli gode helsepedagoger. Helsepedagogikk som begrep kan i enkelte sammenhenger også vise til selve fagutøvelsen i praksis.
En del av OUS
Som en del av omorganiseringen har det nasjonale senteret flyttet til Ullevål sykehus og blitt en del av Seksjon for helsekompetanse som ligger i Avdeling for utdanning og kompetanseutvikling ved Oslo universitetssykehus (OUS). I tillegg til de administrative tilpasningene, skal det utvikles årlige handlingsplaner som er retningsgivende for arbeidet. Det skal også etableres en ny nettside, og en del av innholdet fra mestring.no blir å finne der.
Boka framstår som ein heilskap trass i mange forfattarar. Lite gjentakingar og godt språk gjer at det er ei lettlesen bok.
Helsekompetanse er den offisielle omsettinga av det engelske omgrepet health literacy, og denne boka er den første i sitt slag i Noreg. Boka har som mål å femne breitt og vere til nytte både for studentar, forskarar, helsepersonell og helseleiarar.
Anmeldt av Torstein Hole
34 forfattarar har bidratt i 26 kapittel. Dei fleste har forskarkompetanse og er med i det norske nettverket for forsking på helsekompetanse: HELINOR.
Boka er delt inn i fire delar med 5–10 kapittel: Introduksjon til helsekompetanse som fagfelt; Helsekompetanse i et mangfoldig samfunn; Intervensjoner og tiltak for å fremme helsekompetanse; Helsetjenestevennlige helsetjenester og utdanning.
Redaktørane har gjort eit godt arbeid med å få boka til å framstå som ein heilskap med så mange forfattarar. Det er lite gjentakingar og språket er godt, slik at det alt i alt er ei rimeleg lettlesen bok. Ho ber preg av at det er forskarar som er forfattarar, med vekt på eit forskingsbasert kunnskapsgrunnlag og kunnskapsstatus innan dei ulike temaa.
Sølvi Helseth, Kjell Sverre Pettersen og Astrid K. Wahl, red. Helsekompetanse: teori, forskning og praksis Bergen: Fagbokforlaget, 2024 296 s. ISBN 978-82-450-4342-6
Systematisk kartlegging av søvn, søvnapné og andre søvnforstyrrelser bør inngå i utredningen av pasienter med fedme. Ill. foto: Colourbox.
En ny oversiktsartikkel, fritt tilgjengelig i Nutrition, Metabolism and Cardiovascular Diseases, beskriver hvordan fedme og søvnforstyrrelser gjensidig forverrer hverandre gjennom en kombinasjon av atferd, hormoner og fysiologiske mekanismer.
Forfatterne peker på at dårlig søvn og kort søvnlengde kan bidra til vektøkning, mens fedme samtidig øker risikoen for flere typer søvnforstyrrelser, blant annet obstruktiv søvnapné, insomni og restless legs-syndrom.
Den narrative oppsummeringer er bred og gir en samlet oversikt. I artikkelen beskriver forfatterne hvordan søvnmangel føre til ubalanse i appetitthormoner, økt kaloriinntak og mindre fysisk aktivitet, noe som samlet sett gir en energibalanse som favoriserer vektøkning. Hos personer som allerede har fedme, kan søvnforstyrrelser igjen forsterke betennelse i kroppen, forstyrre det autonome nervesystemet og forverre insulinresistens og ugunstige fettstoffer i blodet.
Økt risiko for hjerte- og karsykdom
Pasienter med både fedme og søvnapné har høyere sannsynlighet for blant annet type 2-diabetes, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom, sammenlignet med de som bare har én av tilstandene.
Samtidig peker nyere epidemiologiske data på at dårlig søvn og fedme ofte inngår i et bredere bilde av flersykelighet, der ulike kroniske sykdommer opptrer samtidig og bidrar til økt dødelighet, høyere helsekostnader og redusert livskvalitet. Dette gjør kombinasjonen til et viktig mål for folkehelsetiltak i både primær- og spesialisthelsetjenesten.
Behov for helhetlig behandling
Artikkelen konkluderer med at vurdering og behandling av søvn bør integreres som en naturlig del av fedmebehandlingen. Forskerne argumenterer for at tiltak som kombinerer livsstilsendringer, vektreduksjon, målrettet behandling av søvnforstyrrelser og støtte til psykisk helse, kan redusere risikoen for videre sykdomsutvikling og bedre pasientenes livskvalitet. For klinikere betyr dette at systematisk kartlegging av søvn, søvnapné og andre søvnproblemer bør inngå i utredningen av pasienter med fedme, og at behandling bør planlegges tverrfaglig.
Søvnforstyrrelser er en av flere risikofaktorer for preeklampsi. Ill. foto: Colourbox.
En ny, fritt tilgjengelig meta-analyse publisert i The Journal of Maternal-Fetal & Neonatal Medicine viser at gravide med søvnforstyrrelser har betydelig høyere risiko for å utvikle preeklampsi (svangerskapsforgiftning).
Forskerne gjennomgikk 25 studier fra flere land. Meta-analysen inkluderte nesten 4000 gravide. Analysen viser at problemer som insomni, søvnapné, pusteforstyrrelser og dårlig søvnkvalitet er assosiert med en seksdoblet risikoen for å utvikle preeklampsi – en alvorlig svangerskapskomplikasjon som preges av høyt blodtrykk og økt belastning på organer som lever og nyrer.
Søvnforstyrrelser er vanlig blant gravide, men kan bli oversett i svangerskapsomsorgen. Funnene understreker behovet for systematisk kartlegging av søvn og tidlig behandling av søvnproblemer under graviditet.
Analysen viste at kvinner med preeklampsi i gjennomsnitt hadde høyere blodtrykk, kroppsmasseindeks og alder enn kontrollgruppen. Dette er også kjente risikofaktorer for preeklampsi. Selv om forskerne fant stor variasjon mellom studiene, var sammenhengen mellom dårlig søvn og preeklampsi tydelig.
Forskergruppen konkluderer med at bedre diagnostikk og behandling av søvnlidelser kan være et viktig bidrag for å redusere risikoen for komplikasjoner under graviditet.
Mange nordmenn har kroniske sjukdomar som diabetes, kols, hjarte- og karsjukdomar, muskel- og skjelettplager og psykiske lidingar. I tillegg aukar delen som har overvekt og fedme – faktorar som gir høgare risiko for dårleg helse og livskvalitet.
– Mange av desse helseutfordringane kan førebyggjast og handterast dersom den enkelte får god rettleiing og støtte. Rapporten viser at dei kommunale frisklivssentralane når høgrisikogrupper og personar med samansette helseutfordringar, og er eit effektivt tilbod som vi meiner bør styrkjast, helsedirektør Cathrine M. Lofthus
