Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Oppsummert forskning

Mildere enn fryktet når pasienter slutter med antidepressiva

eldre deprimert mann som tar piller
Forskergruppen konkluderer med at selv om det er vanlig å oppleve plager etter seponering, er det gjennomsnittlige symptombildet mildt. Ill. foto: Colourbox.

En stor systematisk oversikt og meta-analyse publisert i JAMA Psychiatry kaster nytt lys over hva som skjer når pasienter avslutter behandling med antidepressiva. Forskningen viser at selv om mange opplever enkelte kroppslige og psykiske symptomer, er disse som regel milde og ligger under terskelen for det som defineres som et klinisk betydningsfullt seponeringssyndrom.

Forskernes konklusjon var at personer som sluttet med antidepressiva, i gjennomsnitt opplevde ett ekstra symptom sammenlignet med dem som fortsatte med behandlingen, eller som seponerte placebo.

Det vanligste symptomet i de første to ukene etter avslutning var svimmelhet, fulgt av plager som kvalme, vertigo og nervøsitet. Likevel var det ingen tydelig økning i depressive symptomer i tiden rett etter seponeringen.

Viktig skille mellom abstinens og tilbakefall

Forskerne understreker at depressive symptomer ikke var mer utbredt hos dem som sluttet med medisinen. Det betyr at dersom depresjon utvikler seg på et senere tidspunkt, er det sannsynligvis snakk om et tilbakefall av selve sykdommen – ikke en direkte følge av seponeringen.

Grundig datagrunnlag

Analysen baserte seg på gjennomgang av store medisinske databaser som Embase, PsycINFO, Ovid MEDLINE og Cochrane Library og inkluderte data fra 50 kliniske studier med til sammen 17828 deltakere. Oppfølgingstiden strakte seg fra én dag til nesten et år, og både ulike typer antidepressiva og pasientgrupper ble analysert.

Resultatene viste en økt risiko for svimmelhet (odds ratio 5,52), samt en tydelig, men mindre markert økning i kvalme, vertigo og nervøsitet.

Klinisk betydning

Forskergruppen konkluderer med at selv om det er vanlig å oppleve plager etter seponering, er det gjennomsnittlige symptombildet mildt. Den viktigste kliniske implikasjonen er derfor behovet for å skille mellom kortvarige og forbigående seponeringssymptomer og ekte tilbakefall av depresjon, som krever behandling.

Studien gir dermed et mer nyansert bilde av fryktede abstinensliknende symptomer, og kan bidra til bedre pasientinformasjon og tryggere nedtrapping av antidepressiva i klinisk praksis.

Dette sammendraget ble laget med støtte av KI-tjenesten Perplexity, og kvalitetssikret av redaksjonen.

Les hele artikkelen: Incidence and Nature of Antidepressant Discontinuation SymptomsA Systematic Review and Meta-Analysis (JAMA Psychiatry)

Relevante søkeord: depresjon, antidepressiv, SSRI, seponering

Hva skriver oppslagsverkene og retningslinjene om utvikling av ADHD-behandling?

Foreldre med bråkete barn
Både voksne og barn kan rammes av ADHD. Ill.foto: Colourbox.

ADHD og behandlingen av den har vært gjenstand for intens debatt. De siste fem årene har det vært en betydelig utvikling innen behandling av ADHD.

I de forskjellige kildene er ulike behandlinger vektlagt. I den norske retningslinjen står det at det  alltid må vurderes hvilke tiltak den enkelte har mest nytte av.

BMJ Best Practice

Oppslagsverket BMJ Best Practice har forskjellige anbefalinger for barn og voksne. I kapittelet om behandling av barn beskrives behandling som er under utvikling (emerging). Ingen av preparatene som beskrives der (serdexmethylfenidat og viloksazin) er i dag (05.09.2025) tilgjengelig i Norge. Behandlingsalgoritmen for barn er inndelt i barn 4-6 år og barn i alderen 6-18 år.

For de yngste barna anbefaler BMJ Best Practice foreldretrening i atferdsregulerende tiltak, klasseromstiltak og psykoedukasjon. Metylfenidat og guanfacin anbefales som henholdsvis 2. og 3. linje-tiltak.

For barn i alderen 6-18 år anbefaler BMJ Best Practice psykoedukasjon og atferdsterapi som førstelinjetiltak, samt å vurdere stimulerende medisiner (metylfenidat eller amfetamin). Som andrelinjetiltak anbefaler BMJ Best Practice å starte behandling med stimulerende medisiner med tillegg av atferdsterapi.

Også kapittelet om behandling av voksne har et avsnitt om emerging treatments.

Der beskrives guanfacin som et kommende medikament, men det er, ifølge RELIS i 2023, ikke godkjent for behandling av ADHD hos voksne, kun til barn i alderen 7-17 år. Leger kan forskrive guanfacin mot ADHD til voksne (off-label), men påtar seg da et særskilt ansvar.

I Felleskatalogen står det om guanfacin depottabletter: Til behandling av ADHD (attention deficit hyperactivity disorder)​/​hyperkinetisk forstyrrelse hos barn og ungdom 6-17 år hvor bruk av stimulantia ikke har vist seg egnet, ikke tolerert eller er ineffektive. Skal brukes som del av et omfattende behandlingsprogram for ADHD som vanligvis omfatter psykologiske, pedagogiske og sosiale tiltak.

UpToDate

Oppslagsverket UpToDate skriver blant annet at oppmerksomhets- og hyperaktivitetsforstyrrelse (ADHD) er en kronisk tilstand, og at opplæring av pasienter, pårørende og lærere om diagnosen er en viktig del av behandlingen. Pasientens og pårørendes verdier og preferanser er avgjørende faktorer når man skal vurdere om man skal starte medikamentell behandling.

UpToDate skriver videre at behandlingen av barn med ADHD bør sette mål som er realistiske, oppnåelige og målbare. Spesifikke mål kan endres i løpet av behandlingen og bør bestemmes i samråd med omsorgspersoner, barnet og skolen.

For de fleste skolebarn og ungdommer som oppfyller de diagnostiske kriteriene for ADHD og  spesifikke kriterier for medikamentell behandling, foreslår UpToDate innledende behandling med sentralstimulerende legemidler kombinert med atferdsterapi for å forbedre kjernesymptomer og målrettede utfall. Imidlertid kan ikke‑stimulerende medikamenter være mer hensiktsmessige for enkelte barn.

Retningslinjer

I den norske faglige retningslinjen (sist oppdatert 2022) står det at det må alltid vurderes hvilke tiltak den enkelte har mest nytte av. Psykoedukasjon med informasjon om diagnosen er det første trinnet i behandlingen. Opplæringen bør inkludere informasjon til nære familiemedlemmer, som foreldre, ektefelle, søsken, barn og andre, personell i barnehage og skole og andre dersom det gis tillatelse til dette.

Tiltakshåndboka

Tiltakshåndboka, utgis av RBUP og går jevnlig gjennom dokumentasjonen av tiltak for barn og unge. I dagens utgave (05.09.2025) er det en oversikt over hvilke tiltak som anbefales i behandling av ADHD hos barn og unge under 18 år. Tiltakene er vurdert ved hjelp av GRADE. Psykoedukasjon og foreldreveiledning har fått spesielt høy skåre der.

Cochrane Library

Cochrane Library har publisert flere relevante oversikter, særlig på medikamentell behandling, foreldreopplæring og sammenligning av forskjellige behandlingsformer for barn med ADHD. Helsebiblioteket har en oversikt over systematiske oversikter om ADHD fra Cochrane. Den nyeste er fra 2023 og gjelder metylfenidat. Konklusjonen der er at metylfenidat, sammenlignet med placebo eller ingen intervensjon, kan forbedre lærervurderte ADHD-symptomer og generell atferd hos barn og ungdom med ADHD. Det kan være ingen effekt på alvorlige bivirkninger og livskvalitet. Videre står det at på grunn av hyppigheten av ikke-alvorlige bivirkninger knyttet til metylfenidat er blinding av deltakere og de som vurderer utfallene særlig utfordrende.

Relevante søkeord: ADHD, behandling, metylfenidat, ritalin, atferd, foreldreopplæring, psykoedukasjon

Her finner du oppsummert forskning om schizofreni og psykose

Trakt som skaper orden i kaos.
Oppsummert forskning gir sikrere informasjon om hvor godt et tiltak virker, sammenlignet med enkeltstudier. Ill.: Colourbox.

Systematiske oversikter på Schizofreni og psykose-sidene er nå gjennomgått og oppdatert av redaksjonen.

Det har kommet flere nye systematiske oversikter hos Cochrane Library det siste året:

Systematiske oversikter er sammendrag av forskning: Først innhentes all mulig relevant forskning om et tiltak gjennom en grundig søkestrategi. Dernest fjernes alle studier som ikke er relevante eller holder høy nok kvalitet. Til slutt konkluderer forskerne med hvor godt tiltaket ser ut til å virke, og i hvilken grad en kan stole på forskningen som er funnet.

Siden Helsebiblioteket startet opp i 2006, har vi samlet retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning, pasientinformasjon og andre viktige ressurser på en rekke felter innenfor psykisk helse. Du kommer til psykisk helse på Helsebiblioteket ved først å klikke på Sykdom og behandling og deretter på Psykisk helse.

Vi begrenser oss til Cochrane Library og FHI når det gjelder oppsummert forskning.  Oppsummert forskning i Cochrane Library er fritt tilgjengelig, med unntak av det som har kommet ut de siste tolv måneder. Sammendragene er imidlertid tilgjengelige, så for de nyeste oversiktene lenker vi til disse. Forfatterne av systematiske oversikter kan betale for «gold open access», og da blir disse oversiktene fritt tilgjengelige fra publisering.

Dersom noe skulle mangle, gi oss gjerne beskjed på e-post.

 

 

Oppsummert forskning om depresjon og mani

trist kvinne ved pc
Enkeltstudier gir sjelden hele bildet. Ill. foto: Colourbox.

Oppsummert forskning er forskning som er kvalitetsvurdert, kortfattet og – oppsummert. Du finner lenker til slike soppsummeringer om depresjon og andre stemningslidelser nederst i artikkelen.

Enkeltstudier om effekten av behandlinger viser ofte forskjellige, og noen ganger motstridende, resultater. Det er først når resultatene av flere studier holdes opp mot hverandre at man kan si noe mer sikkert om en behandling har effekt, og om den har bedre effekt enn andre behandlinger.

Gode studier som tilfredsstiller krav til metode, kan samles og oppsummeres i en systematisk oversikt. På alle sine temasider innen psykisk helse formidler Helsebiblioteket slike systematiske oversikter fra det som i dag er den viktigste samlingen av slike oversikter: Cochrane-databasen. For at det skal være lettere for nordmenn å søke etter denne forskningen, oversetter vi alle titlene til norsk.

Innenfor psykisk helse-feltet samler Helsebiblioteket også relevant forskning for de aktuelle fagområdene. Slik kan du ganske enkelt finne forskning om for eksempel depresjon ved å klikke deg inn på Helsebiblioteket>Sykdom og behandling>Psykisk helse>Depresjon>Oppsummert forskning.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjoner med modeller. 

Relevante søkeord: depresjon, bipolar lidelse, stemningslidelser, dysthymi

Her finner du oppsummert forskning innen akuttpsykiatri

gråtende kvinne med empatisk psykiater
Akutte traumatiske symptomer , delir og reduksjon av tvang er omhandlet i nylig publiserte oversikter. Ill. foto: Colourbox.

Systematiske oversikter på akuttpsykiatri-sidene -sidene er gjennomgått og oppdatert av redaksjonen.

I overkant av 40 systematiske oversikter har nå fått plass under akuttpsykiatri. Inklusjonskriteriet har vært høy grad av relevans for praktisk akuttpsykiatri.

Blant de nyeste oversiktene finner du:

Systematiske oversikter er sammendrag av forskning: Først innhentes alle relevante studier om et tiltak gjennom en grundig søkestrategi, dernest fjernes alle studier som ikke er relevante eller holder høy nok kvalitet. Til slutt konkluderer forskerne med hvor godt tiltaket ser ut til å virke, og i hvilken grad en kan stole på forskningen som er funnet.

Siden Helsebiblioteket startet opp i 2006, har vi samlet retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning, pasientinformasjon og andre viktige ressurser på en rekke felter innenfor psykisk helse. Du kommer til psykisk helse på Helsebiblioteket ved først å klikke på Sykdom og behandling og deretter på Psykisk helse.

Vi begrenser oss i regelen til Cochrane Library og FHI når det gjelder oppsummert forskning.  Slik forskning i Cochrane Library er fritt tilgjengelig, med unntak av det som er publisert de siste tolv månedene. Sammendragene er imidlertid tilgjengelige.

Dersom noe skulle mangle, gi oss gjerne beskjed på e-post.

Relevante søkeord: oppsummert forskning, helsebiblioteket, akuttpsykiatri

 

Oppsummert forskning på psykoterapi-sidene er oppdatert

Ung kvinne i psykoterapi
Helsebiblioteket har oversatt titlene til oversikter fra Cochrane slik at de blir lettere å finne. Ill.foto: www.colourbox.com

Systematiske oversikter på Psykoterapi-sidene er gjennomgått og oppdatert av redaksjonen.

Denne uka er det de systematiske oversiktenepsykoterapi-sidene som har vært under lupen. Systematiske oversikter er sammendrag av forskning: Først innhentes all mulig relevant forskning om et tiltak gjennom en grundig søkestrategi, dernest fjernes alle studier som ikke er relevante eller holder høy nok kvalitet. Til slutt konkluderer forskerne med hvor godt tiltaket ser ut til å virke, og i hvilken grad en kan stole på forskningen som er funnet.

Du kan filtrere de systematiske oversiktene slik at du for eksempel bare ser det som gjelder angst ved å velge Angst i filteret i venstremargen. Du kan også velge å se de nyeste først ved å klikke på Dato rett over listen og så velge synkende sortering på dato.

Vi begrenser oss til Cochrane Library og FHI når det gjelder oppsummert forskning.  Oppsummert forskning i Cochrane Library er fritt tilgjengelig, med unntak av det som har kommet ut de siste tolv måneder. Sammendragene er imidlertid tilgjengelige i PubMed, så for de nyeste oversiktene lenker vi til PubMed.

Siden Helsebiblioteket startet opp i 2006, har vi samlet retningslinjer, skåringsverktøy, pasientinformasjon og andre viktige ressurser på en rekke felter innenfor psykisk helse. Du kommer til psykisk helse på Helsebiblioteket ved først å klikke på Sykdom og behandling og deretter på Psykisk helse.

Send oss gjerne innspill på e-post.

 

 

Ny studie stiller spørsmål ved effekten av nevrofeedback i ADHD-behandling

Skoletrøtt jente med skolebøker
Effekten av nevrofeedback er usikker. Ill. foto: Colourbox.

En omfattende ny metaanalyse har undersøkt effekten av nevrofeedback som behandling for ADHD. Studien, som ble publisert i JAMA Psychiatry nylig, fant ingen betydelige fordeler ved nevrofeedback som selvstendig behandling for ADHD.

Forskerne analyserte data fra 38 randomiserte kliniske studier (RCT-er) med totalt 2472 deltakere deltakere, i alderen 5 til 40 år. Resultatene viste ingen signifikant forbedring i totale ADHD-symptomer ved bruk av nevrofeedback, sammenlignet med andre behandlingsformer, da man fokuserte på sannsynlig blindede studier og nevropsykologiske utfall. Det ble likevel observert en liten, men statistisk signifikant, positiv effekt når analysene var begrenset til studier som brukte veletablerte, standard nevrofeedback-protokoller. Spesielt ble det funnet en liten forbedring i prosesseringshastighet blant de nevropsykologiske utfallene som ble undersøkt.

Studiens konkluderte med at nevrofeedback alene ikke gir betydelig nytte for personer med ADHD på gruppenivå, verken klinisk eller nevropsykologisk.

Norsk retningslinje

Nevrofeedback som behandling for ADHD omtales i den norske nasjonale retningslinjen for ADHD: Bruk av nevrofeedback for ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse har basert seg på funn ved QEEG av økt theta- og/eller redusert beta-aktivitet hos barn med ADHD, selv om nyere studier indikerer at slike avvik kun finnes hos 20–30 prosent.

Også den norske retningslinjen konkluderer med at effekten er usikker. Forfatterne skriver at det er vanskelig å velge parametre for måling av effekt. Retningslinjen forteller videre at det mangler kontrollerte studier av voksne pasienter.

Hva er nevrofeedback

Nevrofeedback forklares teknisk blant annet i dansk wikipedia: Pasienten får se sanntidsbilder av EEG-måling eller fMRI og kan forsøke å manipulere bildet og dermed styre sin egen hjerneaktivitet.

Aktuelle lenker:

Les hele artikkelen: Neurofeedback for Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder – A Systematic Review and Meta-Analysis (JAMA Psychiatry)

Nevrofeedback i norsk retningslinje om ADHD

Relevante søkeord: ADHD, behandling, neurofeedback, nevrofeedback

Dette artikkelsammendraget er delvis oversatt og skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity AI. Redaksjonen har kvalitetssjekket sammendraget opp mot originalartikkelen og foretatt justeringer.

Meta-analyse: Disse psykiske lidelsene viser størst bedring med placebo-behandling

ung kvinne som tar tablett
Psykologiske sammenhenger kan være viktige for effekten av et legemiddel. Ill.foto: Colourbox.

Depresjon og generalisert angst er de lidelsene der placebo har størst effekt, viser en systematisk oversikt og meta-analyse publisert i JAMA Psychiatry. Effekten er lavest for pasienter med schizofreni.

Du finner et sammendrag av studien her: Differential Outcomes of Placebo Treatment Across 9 Psychiatric Disorders – A Systematic Review and Meta-Analysis. Et intervju med førsteforfatteren Tom Bschor er fritt tilgjengelig som podcast: Differential Outcomes of Placebo Treatment Across 9 Psychiatric Disorders – A Systematic Review and Meta-Analysis

Placebo-effekten varierte mye

Mens pasienter med depresjon eller angst responderte godt på placebo, lå schizofreni-pasienter i den andre enden av skalaen. Effekten ble målt ved hjelp av skåringsverktøyet CGI (Clinical Global Impression Scale).

For legemiddelbehandling av psykiske lidelser er sosiale og psykologiske sammenhenger viktige for effekten av legemiddelet. Dette kan være en del av forklaringen, ifølge Bschor.

– Det er rimelig å anta at placebo-responsen er forskjellig for de enkelte lidelsene. Erkjennelsen av dette kan være til stor nytte når man skal hjelpe pasientene med å bli bedre, hevder han.

Funnene omfatter sannsynligvis den sanne placeboeffekten, naturlig sykdomsforløp og uspesifikke effekter.

Datautvalg

Forskerne søkte systematisk i databasene MEDLINE og Cochrane Database of Systematic Reviews i mars 2022 etter de siste systematiske oversiktene som oppfylte kvalitetskriterier for ni store psykiatriske diagnoser.

Fra disse systematiske oversiktene ble de ti nyeste placebo-kontrollerte RCT-ene per diagnose valgt. Studiene holdt høy kvalitet og hadde lav risiko for skjevhet, i henhold til Cochrane Risk of Bias-verktøyet. Totalt ble 90 RCT-er med til sammen 9985 placebo-behandlede pasienter inkludert i oversikten.

JAMA læringssenter

JAMA Network har et eget lærings-nettsted de har kalt JN Learning. Der finner du flere podcaster om aktuelle medisinske og psykiatriske temaer.

 

 

 

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑