Det finnes flere tester for området mellom kropp og sinn. Ill.foto: PamelaJoeMcFarlane, iStockphoto
Under overskriften kropp og sinn har Helsebiblioteket samlet skåringsverktøy for psykosomatikk, subjektive helseplager og andre mangesidige temaer i området mellom kropp og sinn.
Sidene og testene er fritt tilgjengelig for alle og inkluderer blant annet:
Skåringsverktøy kan gi en nyttig pekepinn, men skal brukes i tråd med instruksjonsmateriell for den enkelte test for ikke å gi et misvisende resultat. Det er utarbeidet retningslinjer for bruk av tester.
Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy inkluderer norskspråklige verktøy som er fritt tilgjengelige på nettet.
Flere menn enn kvinner oppgir å ha brukt cannabis. Ill.foto: theprint, iStockphoto
Ny befolkningsundersøkelse har sett på bruken av ulovlige rusmidler.
Cannabis er det klart mest utbredte illegale rusmidlet i Norge, ifølge SIRUS. I overkant av en femtedel av utvalget (16-64 år) oppgir å ha brukt cannabis noen gang, mens henholdsvis 4,3 og 1,6 prosent oppgir å ha brukt cannabis de siste 12 månedene og siste fire uker.
Den nye rapporten fra SIRUS tar for seg bruk av illegale rusmidler i Norge 2012-2014.
Kokain
Det mest brukte sentralstimulerende stoffet i Europa er kokain, noe også norske resultater underbygger.
Det arbeides intenst med å finne bedre behandlinger av bipolar lidelse. Ill.foto: Alina555, iStockphoto
Oppslagsverket BMJ Best Practice har for de fleste sykdommer et kapittel under behandling som de har kalt Emerging.
«Emerging» er behandlinger som har blitt testet på mennesker, men som ikke ennå anses for å være grundig nok dokumentert til å bli anbefalt som behandling. Alt etter hva fremtidig forskning viser så kan disse behandlingene bli vanlige, eller forkastet, i årene fremover.
Blant de nye tiltakene som Best Practice beskriver (19.10.2015), er:
Armodafinil
Ketamin
Begge disse behandlingene regnes fortsatt som eksperimentelle. Les i Best Practice hvordan de nye behandlingene virker og om bivirkninger knyttet til dem.
Du finner grundige beskrivelser av behandlinger mot bipolar lidelse i oppslagsverket UpToDate. Trenger du svært detaljert kunnskap om legemidler brukt i behandlingen av depresjon, kan vi anbefale det farmakologiske oppslagsverket Micromedex.
Appen «Slutta» viser hvor lenge man har holdt opp å røyke, samt konsekvensene av at man har gjort det.
Helsedirektoratets mobilapplikasjon for røykeslutt vant prisen for beste applikasjonen under Digital Communication Awards 2015.
av Lasse Moe
Applikasjonen «Slutta» vant prisen for beste applikasjon under helgens prisutdeling i Berlin. – Dette er veldig morsomt. Jeg er både stolt og glad, sier direktør i Helsedirektoratet, Bjørn Guldvog gjennom direktoratets nettsider. Hjelper og motiverer Applikasjonen hjelper og motiverer de som ønsker å slutte med røyk og snus, ved å gi daglige motivasjonsmeldinger, råd og tips. I tillegg beregner den fra dag til dag hva man sparer på å være røykfri. Applikasjonen har blitt lastet ned over 350 000 ganger. – En av grunnene til at appen er så populær er at den bidrar til motivere deg. Hver dag kan du følge med hvor lenge du har holdt ut, du får noen gode råd, og ikke minst får du vite hvor mye du har spart, sier Guldvog.
– Det bør ikke være for stort skille mellom dem som identifiserer et barns problemer og dem som skal gjøre noe med det, mener artikkelforfatterne. Ill.foto: Blue_Cutler, iStockphoto
Når ble psykisk helse noe annet enn det levde liv? Lavterskeltjenester bør vektlegge å styrke barnas livsarenaer heller enn å skape avstand mellom bekymring og tiltak.
Tekst: Espen Odden Familieklinikken og Bård Bertelsen
Psykologforeningen har i de siste årene hatt økt oppmerksomhet på lavterskeltjenester innenfor psykisk helse. Den siste artikuleringen av denne satsingen er Barneløftet (Halvorsen, 2014), et initiativ til å gjøre psykologisk kunnskap og ekspertise mer tilgjengelig i skolen. I en kronikk i Aftenposten 12. august 2014 signert Psykologforeningens president Tor Levin Hofgaard og leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen formuleres tanken bak Barneløftet slik: «Noen må forstå når det er grunn til bekymring for et barn, det vil si gjenkjenne symptomer på risiko. Andre må kunne ta imot bekymringen og gi oppfølgende bistand» (Hofgaard & Paulsen, 2014).
En slik formulering av satsingsområdet har noen fallgruver. Vi ser det som problematisk dersom en for kategorisk skiller mellom de som gjenkjenner symptomer på risiko, og de som skal gjøre noe med det. Vi risikerer at vekten på å gjenkjenne risikoer, og å klassifisere disse, får større plass enn tiltakene for å gjøre noe med dem. Det sentrale bør være at tiltakene iverksettes tidlig, at det skjer på de arenaene hvor vanskene kommer til uttrykk, og at tiltakene involverer barnas eksisterende relasjoner.
Det kan ta mange år med behandling før dissosiativ fungering blir gjenkjent. Ill.foto: 1001nights, iStockphoto
Dissosiative symptomer kan forveksles med symptomer på schizofreni og føre til at pasienten ikke får tilpasset behandling. Denne artikkelen gir klinikere en beskrivelse av viktige likheter og forskjeller mellom tilstandene.
Akiah Ottesen Berg, Harald Bækkelund
Det er mye symptomatisk overlapp mellom schizofreni og komplekse dissosiative lidelser (KDL), det vil si dissosiativ identitetslidelse (DID) og uspesifisert dissosiativ lidelse (Dell, 2009). Identitetsforstyrrelser, depersonalisering og hallusinose er alvorlige symptomer som overlapper mellom lidelsene, men på hvilken måte symptomene framtrer ved de ulike diagnostiske tilstandene kommer ikke tydelig fram verken i DSM-IV eller ICD-10 (APA, 1994;WHO, 1992). I DSM-5, under diagnosen dissosiativ identitetslidelse, er det beskrevet noen viktige differensialdiagnostiske faktorer opp mot schizofreni og psykose, men det samme er ikke beskrevet under psykoselidelsene (APA, 2013).
Feildiagnostisering av dissosiative lidelser har vært vanlig blant annet på grunn av nevnte symptomoverlapp og mangel på strukturerte diagnostiske verktøy før 1986 (Bernstein & Putnam, 1986). Selv om flere alvorlige dissosiative tilstander er beskrevet som diagnoser både i DSM-5 og ICD-10, viser en rekke studier at det kan ta mange år med behandling før dissosiativ fungering blir gjenkjent, og korrekt diagnose stilles (Boon & Draijer, 1993; Steinberg & Siegal, 2008). Traumatiske hendelser i barndommen er vanlig ved både psykose og kompleks dissosiativ lidelse, og har dermed ikke i seg selv viktig differensialdiagnostisk verdi.
Musikkterapi har effekt. Ill.foto: SilviaJansen, istockphoto
Trivsel, motivasjon, fridom, meining og håp. Sånne ting kjenner pasientar diagnostisert med psykose meir av når dei får musikkterapi.
Tekst Arne Olav Hageberg
MED UTGANGSPUNKT i sin eigen praksis som musikkterapeut ved ei lukka psykiatrisk avdeling på Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo har Hans Petter Solli intervjua pasientar diagnostisert med psykose om deira erfaringar med musikkterapi. Pasientane kan fortelja om positive opplevingar som er sjeldne ikkje bare under sjukehusopphaldet, men også elles i livet.
Som dei fleste av oss opplever pasientar med psykosespekterlidingar musikken som ei frisone. Eller som ein av deltakarane i Solli sin studie sa det: «Jeg mener jeg alltid har merka at det er godt å være her. Det er fred, da. Det er fred i dette rommet. Det er ikke noe sykdom i dette rommet. Det er ikke noen negative ånder her, liksom. Det er fred.»
Dei innlagde er mykje på rommet sitt. Dei kan ikkje fritt gå ut av huset, dei er skjerma, og tidvis ligg nokon jamvel i belteseng. Gjennom musikkterapien opplever dei å få bruka heile seg.
Boken beskriver og analyserer sykeliggjøring som fenomen.
Svend Brinkmann er redaktør for denne antologien av tekster hvor man analyserer medikalisering og sykeliggjøring i moderne samfunn. Målgruppen er primært aktører innen akademisk psykologi og samfunnsvitenskap, men også terapeuter innen medisin og psykologi.
Anmeldt av E Meland
Her er mange tekster som vil glede spesielt terapeuter med interesse for refleksjon om de individuelle og samfunnsmessige komplikasjonene av diagnostisk og terapeutisk innsats. Boken kan også leses av den opplyste allmennhet, selv om noen bidrag inneholder fagtermer som ikke er selvforklarende.
Brinkmann skriver selv det første og siste kapitlet. På den måten rammer han stoffet inn ved å gi et historisk bakteppe og avslutningsvis å tegne et kart over dagens dilemmaer og utfordringer. Den første delen inneholder seks perspektiver på sykeliggjøringen som fenomen.
Her finner vi filosofiske analyser, sosiologiske analyser, det idéhistoriske perspektivet og ikke minst en interessant analyse av terapeutisk forståelse i valget mellom et essensialistisk (sykdom forstått som objekt) og et dialogisk eller kontekstuelt (sykdom forstått som invitasjon og interaksjon) sykdomssyn.
Svend Brinkmann, red. Det diagnostiserte livet Økende sykeliggjøring i samfunnet. 292 s, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2015. Pris NOK 439 ISBN 978-82-321-0432-1
