Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

30. november 2015

Skåringsverktøy for søvn og søvnforstyrrelser finner du hos Helsebiblioteket

Mange av oss snakker, spiser, slår eller har sex i søvne. Foto: iStockphoto
Den som sover, synder ikke? Mange av oss snakker, spiser, slår eller har sex i søvne. Ill.foto: iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy om søvnforstyrrelser. Her er de: Søvnforstyrrelser – Skåringsverktøy. Skriv gjerne ut!

Utredning og behandling av søvnforstyrrelser byr på egne utfordringer og krever egne skåringsverktøy.

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

Av de mest kjente verktøyene nevner vi Bendep-SRQ (benzodiazepinavhengighet), PSQI (Pittsburgh Sleep Quality Index) og UNS (Ullanlinna Narcolepsi-Skala). En del mer generelle skåringsverktøy brukes også for å avdekke søvnforstyrrelser. Du finner alle disse verktøyene samlet ett sted: Søvnforstyrrelser – Skåringsverktøy på Helsebibliotekets sider om søvnforstyrrelser.

Hvis du kjenner til skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, send gjerne en e-post til nettredaktøren.

Det pågår for tiden en vurdering av måleegenskapene til skåringsverktøy som brukes i Norge. Over hundre skåringsverktøy skal vurderes, og prosjektet er et samarbeid mellom RBUP, Kunnskapssenteret, Helsedirektoratet og Bufdir.

Aktuell lenke:

Søvnforstyrrelser – Skåringsverktøy

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Deler av denne artikkelen ble publisert i PsykNytt 31. januar 2011

Her er anbefalt behandling av ME, smerte og andre lidelser i grenselandet mellom kropp og sinn

tai chi på stranden
Noen sykdommer virker både på kropp og sinn. Ill.foto: lilly3, iStockphoto

Under overskriften «Kropp og sinn» har Helsebiblioteket samlet retningslinjer innen områdene psykosomatikk, smerte, subjektive helseplager og andre temaer. Emnene ligger alle i grenselandet mellom kropp og sinn.

På temaområdet finner du retningslinjer for såvidt ulike emner som ME (kronisk utmattelsessyndrom), psykiske problemer som gir somatiske symptomer hos barnpsykiske problemer hos AIDS-pasienter, depresjon hos kreftpasienter, smerter og palliasjon, og hvordan fysiske sykdommer kan bedres ved psykologiske behandlinger.

Helsebibliotekets samling av retningslinjer inneholder flest norskspråklige retningslinjer, men for psykisk helse-feltet inkluderer vi enkelte retningslinjer på andre skandinaviske språk eller engelsk. Innenfor flere av fagområdene ovenfor finnes det ikke norske retningslinjer.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets sider for kropp og sinn

Retningslinjer innen området kropp og sinn

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Kognitiv terapi mot armbrudd (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Ill.foto: biffspandex, iStockphoto
Barske gutter kan også gråte. Ill.foto: biffspandex, iStockphoto

Vi er en gjeng gutter på jobben som trener mye. Vi utfordrer hverandre og konkurrerer om det meste.

Tekst: Elin Fjerstad, Ingrid Hyldmo, Lars Wabø og Christoffer Egede Høiseth

Denne dagen brøt vi håndbak i lunsjen. Jeg og en annen kar stilte oss ved de høye kafébordene i kantina og startskuddet gikk. Vi hadde holdt på ganske lenge da kollegaen min trår til for å avslutte, tar et lite hopp opp og bryter armen min ned. Jeg hører et skikkelig smell, og tenker at der knakk bordet! Så ser jeg en annen kollega besvime. Først når jeg ser armen min henge og dingle, skjønner jeg at noe har skjedd med den. Og da kjenner jeg hvor vondt det gjør.

Da ambulansefolkene kommer, er jeg svett, likbleik og står og holder på armen. Det er nok bicepsen som røyk, sier jeg og får to Paracet. Men da jeg kommer på sykehuset og de ser røntgenbildet, får jeg morfin. Et tilsynelatende uskyldig brudd i armen kan være skyld i mye.

For Christoffer innebar det en lang prosess med smerter, depresjon og identitetskrise. I denne artikkelen ønsker vi å vise psykologiens relevans i somatisk praksis, og spesielt hvordan kognitiv terapi er et nyttig verktøy i akuttmedisin så vel som i rehabilitering. Vi ønsker å fortelle om hvordan kognitiv terapi kan anvendes som psykologisk førstehjelp i etterkant av et smertefullt og traumatisk armbrudd, og som et selvhjelpsverktøy i den videre rehabiliteringen. Bidraget er skrevet i samarbeid med Christoffer. Når kroppen rammes av skade eller sykdom, handler det ikke bare om å overleve og å reparere kroppen, men også om å gjenerobre «seg selv» og livet sitt.

Les hele artikkelen her: Barske gutter gråter (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Debatt: – Pasienten er ingen pakke (Dagens Medisin)

Mennesker er ikke pakker. Ill.foto: jsmith, iStockphoto
Mennesker er ikke pakker. Ill.foto: jsmith, iStockphoto

Det kan ikke sies ofte nok: En psykiatrisk pasient må behandles som et menneske, ikke som en pakke eller en diagnose.

Skrevet av: Dag Coucheron, psykiater

ETTER HVERT foreligger det tallrike kliniske observasjoner og mengdevis av kritiske artikler vedrørende psykiatrisk diagnostikk og terapi. Overbevisende argumentasjon synes å vise at den såkalte evidensbaserte kunnskapen ikke holder mål. Mange av oss innser nå at både undersøkelser og naturvitenskapelige funn og resonnementer er heftet med så mange feil, usikkerheter og endog bløff, at vi ikke kan stole på de data som er fremkommet.

HOLDBARHETEN? Hvordan kan det da forklares at psykiatrien holder fast ved sine feilslutninger? Hvorfor står så få av de såkalte autoriteter frem og forteller allmenheten at vi ikke har hatt holdbare data eller undersøkelser, men har bygget teorier som ikke tåler kritisk naturvitenskapelig granskning? Det er fristende å stille følgende spørsmål: Er psykiatriens verktøykasse faktisk tom dersom vi slutter å stole på både psykiatriske diagnoser og pilleterapien?

Les hele debattinnlegget her: Pasienten er ingen pakke (Dagens Medisin)

Et ulogisk og uheldig bivirkningsbegrep (Tidsskrift for den norske legeforening)

De fleste legemidler har bivirkninger. Ill.foto: Deklofenak, iStockphoto
Unødig legemiddelbruk bør unngås. Ill.foto: Deklofenak, iStockphoto

I løpet av de siste årene er det, uten forutgående faglig diskusjon, innført en ny definisjon av hva som er medikamenters bivirkninger. Den nye definisjonen går på tvers av innarbeidede faglige oppfatninger og kan vanskeliggjøre arbeidet for sikker legemiddelbehandling.

L Slørdal T Christoffersen

Alle medikamenter kan ha bivirkninger. Bivirkningene er ofte milde, men kan også være svært alvorlige. På grunn av individuell variabilitet gir noen legemidler uforutsigbare bivirkninger, mens andre midler, som for eksempel flere cytostatika, konsistent gir alvorlige bivirkninger ved doser under de terapeutisk optimale. Vi er i dag velsignet med mange effektive, nyttige og til dels livreddende legemidler.

Samtidig er det dessverre godt dokumentert at bruk av legemidler er forbundet med risiko for alvorlige bivirkninger i et omfang som bør bekymre oss alle (1 – 3). Det er derfor en helt sentral medisinsk oppgave å redusere bivirkningsforekomsten.

Leger og øvrig helsepersonell, forskere, legemiddelindustri og legemiddelmyndigheter må alle bidra i dette arbeidet. Innsatsen krever at bivirkninger diagnostiseres, at årsaker og mekanismer identifiseres og at unødig medikamentbruk unngås. Dette er en kontinuerlig oppgave som er nødvendig for å kunne utnytte medikamentenes gunstige effekter med størst mulig trygghet.

Les hele debattinnlegget her: Et ulogisk og uheldig bivirkningsbegrep (Tidsskrift for Den norske legeforening)

FDA vurderer digital pille mot psykose (Dagens Medisin)

Den nye tabletten sier fra om den blir tatt eller ikke. Ill.foto: subtik, iStockphoto
Den nye tabletten sier fra om den blir tatt eller ikke. Ill.foto: subtik, iStockphoto

Federal Food and Drug Administration (FDA) vurderer nå en digital pille for antipsykotisk legemiddel – som evner å måle om medisinen tas.

Ifølge The Pharmaceutical Journal er dette første gang som en såkalt «digital medisin» blir vurdert av FDA. Det nye legemiddelet er en kombinasjon av det antipsykotiske legemiddelet aripiprazol (abilify) og proteus. Proteus, som er navnet på den fordøyelige sensoren, er allerede godkjent separat av FDA, skriver tidsskriftet. Det antipsykotiske legemiddelet aripiprazol, er også godkjent separat.

Les hele artikkelen her: FDA vurderer digital pille (Dagens Medisin)

Bokanmeldelse: Skadelig bruk av vanedannende legemidler (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Boken er skrevet i tredje person, men er forfatterens egen historie.
Boken er skrevet i tredje person, men er forfatterens egen historie.

Tore Bakken har skrevet en bok om å ha et problemfylt forhold til vanedannende legemidler og da særlig benzodiazepiner og z-hypnotika.

Anmeldt av J G Bramness

Vi følger hovedpersonen Kristen Hansen fra første angstanfall, gjennom begynnende medisinering, via mer angst og økende medisinbruk, til han til slutt får et stort forbruk og opplever store problemer. Vi følger veien til erkjennelse, gjennom hjelpsøking og til behandling. Underveis finnes det mange gode poeng om hvor vanskelig det er å innse at man har et problem, hvor lite de som har problemer med legemidler kjenner seg igjen i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og hvordan erkjennelse og tilfriskning skjer stegvis.

Les hele anmeldelsen her: Skadelig bruk av legemidler – Tidsskrift for Den norske legeforening

Tore Bakken. Pasientskaden. En spenningsroman om vanedannende legemidler.198 s. Oslo: Eget forlag, 2015. Pris NOK 150 ISBN 978-82-303-2924-9

Bokanmeldelse: Alderdommen – en farlig livsfase (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokens største svakhet er at den gaper litt for høyt, mener anmelderen.
Bokens største svakhet er at den gaper litt for høyt, mener anmelderen.

Runar Bakken er gerontolog, sykepleier og dosent ved Høgskolen i Telemark. I boken går han løs på myten om «den gode alderdommen».

Anmeldt av T B Wyller

Det er meget begrenset hvor god alderdommen kan bli, mener Bakken, for det er en livsfase som ugjenkallelig vil være preget av biologisk forfall, risiko for å bli avhengig av hjelp, og som til sjuende og sist leder mot døden. Det er, og vil alltid være, farlig å være gammel.

Fra dette perspektivet studerer og kommenterer forfatteren flere fenomener i vår tid, slik som dyrkingen av den unge kroppen, anbefalingene om fysisk aktivitet langt inn i livets aller siste fase, og mål- og resultatstyringen i kommunal eldreomsorg. Én av hans teser er at den store vekten på aktivitet i alderdommen ikke utelukkende er gunstig sett fra de eldres synspunkt, men like mye skyldes samfunnets behov for å begrense omsorgsbehovet.

Det som ikke drøftes, men som ville gitt fremstillingen et ytterligere løft, er hvorvidt det er mulig å ha det godt også som svak og hjelpetrengende. Bakken synes, som de fleste i vårt samfunn, å ta det for gitt at tap av autonomi nødvendigvis betyr tap av livskvalitet. Denne antakelsen kunne gjerne vært utfordret.

Les hele anmeldelsen her: En farlig livsfase (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Runar Bakken. Frykten for alderdommen Om å eldes og leve som gammel. 220 s, ill. Oslo: Res Publica, 2014. Pris NOK 298 ISBN 978-82-8226-053-4

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑