Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

23. november 2015

Her finner du mulige nye behandlinger for panikklidelse

Ill.foto: mediaphotos, iStockphoto
Panikkanfall kan være overveldende. Ill.foto: mediaphotos, iStockphoto

Oppslagsverket BMJ Best Practice har også for panikklidelser et kapittel som de har kalt Emerging. Dette er behandlinger som kan komme i bruk i løpet av noen år. 

«Emerging» er behandlinger som har blitt testet på mennesker, men som ikke ennå anses for å være grundig nok dokumentert til å bli anbefalt som behandling. Alt etter hva fremtidig forskning viser så kan disse behandlingene bli vanlige, eller forkastet, i årene fremover.

Blant de nye tiltakene som Best Practice beskriver (27.10.2015), er:

  • Kortvarig kognitiv atferdsterapi (CBT)
  • Internett-basert selvhjelp
  • Anti-konvulsiva
  • Nye antidepressiver

Disse behandlingene regnes fortsatt som eksperimentelle. Les i Best Practice hvordan de nye behandlingene virker og om bivirkninger knyttet til dem.

Du finner grundige beskrivelser av behandlinger mot bipolar lidelse i oppslagsverket UpToDate. Trenger du svært detaljert kunnskap om legemidler brukt i behandlingen av depresjon, kan vi anbefale det farmakologiske oppslagsverket Micromedex.

Aktuelle lenker:

Emerging treatment for panic disorders (BMJ Best Practice)

 

Her finner du retningslinjer relatert til kjønn, fødsel og seksualitet

Ill.foto: elemi, iStockphoto
Depresjon kan inntreffe både før og etter fødselen. Ill.foto: elemi, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer for både somatiske og psykiske lidelser. Hovedvekten i samlingen er lagt på norske retningslinjer, men for psykisk helse er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer.

I samlingen for kjønn og seksualitet finner du således mange britiske retningslinjer. På Helsebiblioteket.no har vi plassert kjønn og seksualitet innenfor psykisk helse. Dette er en rent pragmatisk ordning, fordi vi her har den beste muligheten for å behandle temaet grundig.

Temaet er vidt, og favner både psykisk helse-temaer og mer sammensatte temaer som psykisk helse og graviditet, psykisk helse og HIV, samt helseomsorg for transseksuelle.

I samlingen finner du for eksempel:

Vi forsøker å holde samlingen oppdatert. Hvis du skulle oppdage nyere retningslinjer enn vi har her, eller andre retningslinjer som du mener vi burde hatt med, kan du sende en e-post til nettredaktøren.

Aktuell lenke:

Retningslinjer om kjønn, seksualitet og psykisk helse (Helsebiblioteket)

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Åpner for flere sikkerhetskontroller i psykisk helsevern (Dagens Medisin)

HOD åpner for rutinemessig kroppsvisitasjon. Ill.foto: Colourbox.
Pasienter skal kunne kroppsvisiteres rutinemssig, foreslår HOD. Ill.foto: Colourbox.

HOD åpner blant annet for å innføre kroppsvisitering av pasienter som rutine.

Anne Grete Storvik

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) foreslår å gi økt adgang til sikkerhetskontroller i psykisk helsevern. Kroppsvisitering I et forslag som sendes på høring fredag, åpner HOD blant annet for at institusjoner for døgnopphold skal kunne kroppsvisitere pasienten og vedkommendes eiendeler når pasienten kommer til institusjonen, som en rutinekontroll.

I dag kan slike kontroller kun gjennomføres når det foreligger konkret mistanke om innføring av noe som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko.

Les mer her: Åpner for flere sikkerhetskontroller i psykisk helsevern (Dagens Medisin)

Flere selvmordsforsøk etter fedmekirurgi (Dagens Medisin)

Ill.foto: Mik122, iStockphoto
Livet blir ikke nødvendigvis lettere etter operasjon. Ill.foto: Mik122, iStockphoto

Ny studie viser at antallet tilfeller av selvmordsforsøk øker etter fedmeoperasjon. – Livet blir ikke nødvendigvis lettere etter vektreduserende kirurgi, sier professor Jøran Hjelmesæth.

Den kanadiske studien er publisert i JAMA Surgery. 8.815 pasienter deltok i studien. Forskerne sammenlignet antall tilfeller av selvmordsforsøk i en periode på tre år før fedmeoperasjonen, med tilfeller i en periode på tre år etter operasjonen.

Økning på 50 %

Det var 50 prosent flere selvmordsforsøk etter fedmeoperasjonen, enn det var i perioden før operasjonen. 111 av pasientene hadde til sammen 158 tilfeller av alvorlig selvskading etter fedmeoperasjonen. Det var spesielt pasienter over 35 år, med lav inntekt og som bodde i rurale områder som hadde en økt risiko for selvmordsforsøk.

Les mer: Flere selvmordsforsøk etter fedmekirurgi (Dagens Medisin)

Økt risiko for primær psykose med cannabis (ROP.no)

Personer som misbruker alkohol eller lider av alkoholisme har 1,5–2 ganger økt dødelighet i forhold til personer som ikke misbruker alkohol. Ill.foto: yurok, iStockphoto
Blandingsmisbruk er farlig. Ill.foto: yurok, iStockphoto

Blandingsbruk av flere rusmidler er den største risikofaktoren for rusutløst psykose, mens cannabis er det eneste rusmiddelet som øker risikoen for primær psykose, viser ROP-forsker Eline Borger Rognli i en ny studie.

Sissel Johanne Drag

Hva er risikofaktorene for rusutløst psykose og primær psykose etter løslatelse fra fengsel? Det er spørsmålet som Eline Borger Rognli belyser i artikkelen Long-term risk factors for substance-induced and primary psychosis after release from prison. A longitudinal study of substance users som nylig er publisert i tidsskriftet Schizophrenia Research. Eline Borger Rognli er forsker ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) og har en bistilling ved Nasjonal kompetansetjeneste ROP. Forsker Eline Borger Rognli har undersøkt risikofaktorer for psykose. (Foto: SERAF) Data fra svenske fengsler Forskningen er basert på svenske data.

I Sverige blir alle innsatte intervjuet om rus og psykisk og fysisk helse. Dette gjøres for å ha oversikt over de innsatte, og informasjonen brukes som veileder for hva de innsatte trenger av eventuell behandling. Dette er en stadig voksende database som forskere har tilgang til, forteller Rognli. De norske og svenske forskerne samlet data fra denne databasen og koblet den opp mot pasientregisteret i Sverige. Studien fulgte opp deltakerne etter løslatelse fra fengsel. Oppfølgingstiden var fem år. Utfallsmål var rusutløst psykose og primær psykose.

Les hele artikkelen her: Økt risiko for primær psykose med cannabis (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Langtidseffekter av psykoterapi (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Ill. foto: endopack, iStockphoto
Forfatteren har undersøkt langtidsvirkninger av psykoterapi. Ill. foto: endopack, iStockphoto

Vi vet mest om hva som fungerer terapeutisk på kort sikt. Økt forståelse av faktorer som bidrar til gode langtidseffekter kan gi store gevinster, både samfunnsøkonomisk og i form av økt livskvalitet for klienter over tid.

Tekst: Vidar Blokhus Ekroll

Terapiprosesser fortsetter ofte i klienten etter avslutning av behandlingen. De fleste etablerte psykoterapitilnærminger blir av tilhengere presentert som egnet for å fasilitere vedvarende endring hos klienter. Psykoanalytisk/dynamisk terapi skal kunne oppnå dette gjennom blant annet strukturendring og selvanalytisk funksjon (se Stänicke, 2010), kognitiv atferdsterapi (KAT) via blant annet endring av kognitive predisposisjoner og informasjonsprosessering (Hollon, Stewart & Strunk, 2006) og humanistiske tilnærminger gjennom blant annet å bidra til å realisere klienters iboende potensial for vekst (Angus et al., 2014).

Samtidig inkluderer kun et mindretall av behandlingsstudier lange oppfølgingsmål. Og i klinikk evalueres det sjelden hvordan det går med pasienter etter at de er skrevet ut. Dette gjør at vi i praksis vet mer om hva som fungerer på kort enn på lang sikt. Implisitt i dette ligger en fare for at tilbakegang etter endt behandling blir oversett, og at intervensjoner som kun gir midlertidig lindring, blir prioritert fremfor terapeutiske løsninger som fremmer mer vedvarende endring. Kun et mindretall av behandlingsstudier inkluderer lange oppfølgingsmål.

Og i klinikk evalueres det sjelden hvordan det går med pasienter etter at de er skrevet ut I forbindelse med mitt ph.d.-prosjekt har jeg gjennomgått empiri omkring langtidseffekter av psykoterapi. Jeg har vært opptatt av klienters utvikling over minst ett år etter avsluttet terapi («post-terapi-bevegelse»), hovedsakelig i forbindelse med angst-, depresjons- og personlighetsproblematikk. Jeg vil her presentere noen trender jeg mener kan leses ut av denne litteraturen.

Les mer: Langtidseffekter av psykoterapi (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Hvem dør av overdoser? (ROP.no)

Ill.foto: melhi, iStockphoto
Også folk i arbeid dør av overdoser. Ill.foto: melhi, iStockphoto

Overdosedødsfall er ikke forbeholdt sprøytenarkomane uten jobb og bolig. Én av tre overdoser i Norge skjer blant folk med tilknytning til arbeidslivet, viser ny studie.

Frøy Lode Wiig

– Vår studie har avdekket to nye grupper som har behov for forebygging. Vi skal ikke glemme de «synlige» misbrukerne, men vi må huske at én av tre overdoser skjer blant personer med et høyere utdanningsnivå og flere år med inntektsgivende arbeid, sa Ellen J. Amundsen, forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), da hun deltok på Overdosekonferansen i Bergen.

Om konferansen

Overdosekonferansen ble arrangert i Bergen på verdens overdosedag, 31. august. Arrangørene var SERAF, Bergen Kommune,  Helsedirektoratet og Forskningsrådet. Amundsen har undersøkt 1600 narkotikautløste dødsfall fra 2003 til 2009 og kartlagt de avdødes sosioøkonomiske situasjon i årene før dødsfallet. Studien ble publisert i Scandinavian Journal of Public Health tidligere i år.

Les hele artikkelen her: Hvem dør av overdoser? (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Bokanmeldelse: Trygge sirkler (ROP.no)

Bra bok om tilknytningsteori.
Bra bok om tilknytningsteori.

Den nye boken Trygghetssirkelen gir en solid innføring i tilknytningsteori, og forklarer hvordan man kan bruke teorien for å hjelpe barn og foreldre som strever.

Frøy Lode Wiig

For mer enn 40 år siden skrev John Bowlby: «Nære tilknytninger til andre personer er det navet et menneskeliv dreier seg rundt.» Siden den gang har forskning på tilknytning fått stor oppmerksomhet. I sitt forord til den nye boken Trygghetssirkelen – en tilknytningsbasert intervensjon skriver professor emeritus Lars Smith at «boken er en av de beste innføringene som finnes i norsk oversettelse om generell tilknytningsteori.»

Les mer her: Trygge sirkler (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑