Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Rus og avhengighet

Psykisk helse og rus i kommunene: Skal det fattes vedtak eller ikke? (NAPHA)

skriving av vedtak
Enkelte tjenester krever enkeltvedtak dersom de er ment å vare mer enn to uker. Ill. foto: Mostphotos.

NAPHA opplever usikkerhet og ulik praksis på dette feltet. Vi vil derfor gjennom denne artikkelen klargjøre hvilke tjenester som krever vedtak, og hvilke som ikke gjør det, slik at kommunene kan sikre innbyggernes rettssikkerhet og samtidig unngå unødvendig byråkrati.

Hanne Drøyvollsmo, Julie Marit Granlund

NAPHA erfarer at mange kommuner fortsatt har en praksis med å skrive vedtak på samtlige pasienter som mottar hjelp fra psykisk helse- og rustjeneste. Det er mye positivt med dette, da det sikrer rettsikkerheten til den enkelte på en god måte. Vi får også tilbakemeldinger på kommuner som praktiserer det motsatte, at de konsekvent ikke fatter vedtak i psykisk helse og rustjeneste. Da sikrer man i større grad en tilgjengelig tjeneste, men ivaretar ikke lovkrav og rettssikkerhet.

Lovgrunnlag

Helse- og omsorgstjenesteloven beskriver kommunens plikt til å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester, og i § 3-2 listes det opp hvilke tjenester og innhold kommunene skal tilby, herunder helsetjenester i hjemmet (første ledd nr 6) og utredning og behandling (første ledd nr 4). Denne loven sier i seg selv ikke noe om vedtaksplikt.

Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-7 presiserer at forvaltningslovens regler om enkeltvedtak skal gjelde for tjenester etter Helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 første ledd nr. 6 – herunder altså helsetjenester i hjemmet, 3-6 og 3-8 når disse forventes å vare lenger enn to uker.

Veilederen IS‑2442: Saksbehandling etter helse- og omsorgstjenesteloven tydeliggjør det som kommer frem i ovennevnte lovverk. Enkelte tjenester krever enkeltvedtak dersom de er ment å vare mer enn to uker. Dette gjelder helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, plass i institusjon, herunder sykehjem, pårørendestøtte (opplæring, veiledning, avlastning, omsorgsstønad, avlastningstiltak, omsorgsstønad) og brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

Vedtaket skal være skriftlig, begrunnet med lovhjemmel, inneholde tydelige mål, beskrive omfang og eventuelle vilkår og angi tidspunkt for iverksetting. Formålet er å sikre rettssikkerhet og etterprøvbarhet. Reglene om enkeltvedtak gjelder ved tildeling, endring eller avslag på disse tjenestene.

Veilederen spesifiserer at reglene ikke gjelder for andre kommunale helse- og omsorgstjenester, og heller ikke for tjenester som varer kortere enn to uker. Det konkretiseres at det ikke skal fattes enkeltvedtak om konsultasjoner, behandlinger mv. som gis eller bestemmes i det direkte møtet mellom helsepersonell og den enkelte pasient/bruker, eller som ytes som følge av henvisninger fra lege eller andre med henvisningsrett. Heller ikke tjenester som pasienter/brukere fritt kan oppsøke selv uten en forutgående behovsprøving fra kommunens side, herunder lett tilgjengelige lavterskeltilbud, skal gis med enkeltvedtak.

Les hele saken: Skal det fattes vedtak eller ikke? (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Psykologisk behandling av vedvarende vansker etter bruk av psykedelika (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

tabletter i hånd
Artikkelen gir oversikt over symptombilde ved langvarige psykiske plager etter bruk av psykedelika. Ill. foto: Mostphotos.

Interessen for, og bruken av psykedeliske stoffer vokser i befolkningen. Forskning har primært fokusert på terapeutiske anvendelser i formelle behandlingssettinger, og det er lite kunnskap om vedvarende negative effekter ved naturalistisk bruk.

Bjørn Holmøy & Kristoffer Andreas Aamodt Andersen

Målet med artikkelen er å gi en klinisk relevant oversikt over fenomenologi og symptombilde på langvarige psykiske plager etter bruk av psykedelika.

Tre sentrale problemområder presenteres, basert på klinisk arbeid med subgruppen og en narrativ litteraturgjennomgang:

  • angst og uvirkelighetsfølelse
  • varige endringer i persepsjon
  • eksistensielle plager

Disse kategoriene er brede og ment som forslag til forståelsesrammer, ikke som en autoritativ inndeling av komplikasjoner fra rekreasjonell bruk.

Artikkelen drøfter også utfordringer og anbefalinger for psykoterapeutisk arbeid med personer som opplever vedvarende plager etter bruk av psykedelika, i lys av prinsipperklæringen om evidensbasert praksis.

Les hele artikkelen: Psykologisk behandling av vedvarende vansker etter bruk av psykedelika (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Virtuell møteplass: Faglunsjer om rus og psykiske lidelser (NRAPP/UiO)

unge menn som har lunsj sammen på jobb
Faglunsjene skal gi inspirasjon og mulighet for å dele erfaringer. Ill. foto: Mostphotos.

Vi inviterer til en digital lunsjpause der du får servert rykende ferske faglige godbiter. Her kan du ta deg en velfortjent pause med påfyll av kunnskap og inspirasjon, uten å måtte forlate kontoret eller sette av hele dagen. 

Faglunsj med NRAPP er en virtuell møteplass for deg som jobber med rus og psykiske lidelser. Her kan du bli inspirert og få muligheten til å dele erfaringer fra arbeid med pasienter som ofte faller mellom flere stoler. Målet er å skape en felles møteplass på tvers av fagfelt og tjenester.

Slik fungerer det

  1. Finn frem matpakka🥪
  2. Grip tak i en kollega (eller to!) 🤝 Fagprat blir alltid bedre i godt selskap.
  3. Logg deg på og la deg inspirere! 💡

Se kommende faglunsjer, finn lenke til påmelding, og se tidligere opptak av faglunsjer her: Faglunsj med NRAPP (Oslo universitetssykehus HF)

Se nettforedrag fra Hdir: Nasjonale faglige råd om bruker- og pårørendemedvirkning (Erfaringskompetanse.no)

Foredraget beskriver blant annet hva som forventes av ledere som skal sørge for medvirkning.

Seniorrådgiver ved Senter for brukermedvirkning i Helsedirektoratet, Marius Sjømæling, gir i dette nettforedraget en innføring i de nasjonale faglige rådene for bruker- og pårørendemedvirkning på rus- og psykisk helsefeltet.

Eskil Skjeldal

Se foredraget

Nettforedraget (17 min.) gir deg en god introduksjon til hvorfor rådene trengs og hvordan de kan være til hjelp for deg som tjenesteyter og leder i tjenestene. Rådene gjelder i alle ansatte i helse- og omsorgstjenester innen rus- og psykisk helse, og de gjelder for barn, unge og voksne.

Tre nivåer

Sjømæling, som også har vært med i utarbeidelsen av rådene, tar for seg alle de tre nivåene medvirkning skal skje på; system-, tjeneste- og individnivå. Han legger i foredraget særlig vekt på hva tjenesteledere kan forvente av brukerrepresentanter når de skal samarbeide på system- og tjenestenivå, og hva som forventes av ledere for at de skal kunne sørge for systematisk medvirkning i sine virksomheter.

Rådene er tatt godt imot

Sjømæling, som har hovedansvaret for implementeringen av rådene fra Helsedirektoratets side, forteller at han opplever at rådene er tatt godt imot, både av tjenesteutøvere og bruker- og pårørendeorganisasjoner. Der han opplever skepsis, erfarer han at den avtar når det blir forklart at dette ikke er noe nytt tjenesteytere skal gjøre, men en hjelp til tjenestene for hvordan de kan få til det de allerede er pliktet til å gjøre, og som mange allerede gjør.

– Noen mener også det burde være enda mer bruk av ordet skal fremfor bør i rådene, men det er slik at kun handlinger som er lovregulert kan benevnes med skal i slike normerende produkter som nasjonale faglige råd, forklarer Sjømæling. – Det skal for øvrig være gode grunner som man skal kunne gjøre rede for, dersom man ikke følger et bør-råd, som er en sterk anbefaling, i et nasjonalt faglig råd fra Helsedirektoratet.

Les hele saken: Nettforedrag: Nasjonale faglige råd om bruker- og pårørendemedvirkning – Erfaringskompetanse.no

Kronikk: Palliativ psykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

metadon-ampulle
Hva er palliasjon i psykiatrien, og hvem passer det for? Ill. foto: Mostphotos.

For pasienter med alvorlig psykisk lidelse, vedvarende symptomer og mange mislykkede behandlingsforsøk kan ytterligere behandling med kurativt mål gjøre mer skade enn nytte. Derfor trenger vi et tilbud om palliativ psykiatri.

At noen pasienter med alvorlig psykisk lidelse ikke blir friskere, selv etter mange år med omfattende behandling, er en realitet mange psykiatere kjenner. Disse pasientene lever ofte med vedvarende symptomer, lavt funksjonsnivå og gjentatte forløp i helsetjenesten uten vesentlig bedring. Selv om de utgjør en relativt liten andel av pasientene i psykisk helsevern, står de for en betydelig del av ressursbruken – ofte uten åpenbar gevinst i helse og livskvalitet.

Likevel er det ikke ressursbruken som først og fremst driver oss til å skrive om palliativ psykiatri. Vi har snakket med mange som er dypt bekymret for om psykiatriens sykeste pasienter får riktig behandling. Flere mener at disse pasientene enten skrives ut til minimal oppfølging og blir glemt, eller utsettes for svært belastende overbehandling. Internasjonalt er palliativ psykiatri blitt foreslått som en løsning for disse pasientene, men hva innebærer egentlig palliasjon i psykiatrien? Hvem passer det for, og er psykiatrien klar for det?

Les hele kronikken: Palliativ psykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Se informasjonsfilmer om ROM: En modell for medvirkning (Erfaringskompetanse.no)

mann som ser på video.
ROM er et akronym for Respekt, Omsorg og Medvirkning. Ill. foto: Mostphotos.

ROM er en modell for medvirkning på tjeneste- og systemnivå, hvor fagpersoner, brukere og pårørende møtes til likeverdig dialog. ROM er drevet av Voksne for Barn.

Eskil Skjeldal

Hva er ROM?

Her kan du se informasjonsfilmer om ROM. ROM er en modell for medvirkning på tjeneste- og systemnivå, med effekt på individnivå. ROM står for Respekt, Omsorg og Medvirkning. Formålet med ROM er tjenesteutvikling gjennom å innhente erfaringskunnskap, og ta kunnskapen aktivt i bruk i utviklingen av nye og bedre tjenester til de som trenger det. ROM bidrar til kompetanseheving og økt tverrfaglig og tverretatlig forståelse.

En universell modell for brukermedvirkning

Brukermedvirkning er en lovpålagt rettighet og en nødvendig forutsetning når gode og treffsikre tjenester skal utvikles. Både kommuner og helseforetak er pålagt å jobbe systematisk med medvirkning på individ-, tjeneste- og systemnivå. De nye nasjonale faglige rådene skal sørge for denne systematiske tilnærmingen til bruker- og pårørendemedvirkning. Og hvis en kommune eller et helseforetak er opptatt av å jobbe godt med medvirkning, er ROM en modell som sikrer nettopp dette.

Les hele saken: ROM: En modell for medvirkning (Erfaringskompetanse.no)

Se alle webinarer om eldre og rus fra KORUS (KORUS)

Serien er aktuell for alle som jobber med eldre. Ill. foto: Mostphotos.

Webinarene formidler kunnskap om eldre og rus. Alle episodene i KORUS’ webinarserie om aldring, alkohol, legemidler og rusproblematikk, ligger nå ute til fri bruk.

Kai Nygaard

Kroppen reagerer annerledes på alkohol og legemidler når vi blir eldre. Eva Kristiansen og Mari Finstad Evenby i KORUS øst bestemte seg for å spre kunnskap med en webinarserie.

– Vi har over tid fått mange henvendelser fra ulike kommuner, der en del av de samme spørsmålene har gått igjen. I fjor bestemte vi oss for å lage en webinarserie for å svare ut behovene der ute, forteller Evenby.

Til sammen har det blitt syv episoder, som blant annet tar for seg eldre rusbrukere, behandlingstilbud, aggresjon, selvmord blant eldre og risiko for vold.

Bred målgruppe

– Vi har lagt opp til sendinger på cirka 30 minutter, der en fagperson presenterer et tema. For hvert webinar har vi også laget refleksjonsoppgaer som kan være fine å jobbe med i ansattgrupper, for eksempel under en faglunsj eller lignende, forteller Kristiansen.

Målgruppen er bred, selv om fokuset primært er i kommunesektoren.

– Vi har først og fremst laget serien for ansatte på sykehjem og i hjemmetjenester, men den er aktuell for alle som jobber med eldre, og som ønsker faglig påfyll om eldre, rus og legemidler, sier Evenby.

Syv episoder

Gjennom våren og høsten i 2025 ble følgende episoder produsert:

Samarbeidspartnerne i utviklingen av webinarserien har vært Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Innlandet (Hedmark og Oppland), USHT Akershus, USHT Østfold, Eldrerådet i regi av Innlandet fylkeskommune, Statsforvalteren i Innlandet og Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Akershus og Oslo.

E-læring fra TSB-skolen (NRAPP/UiO)

kvinne som tar elæringskurs
Kursene kan du også ta hjemmefra. Ill. foto: Mostphotos.

SB-skolens mål er et felles kunnskapsgrunnlag for alle som jobber i TSB. Kursene i TSB-skolen er utviklet i samarbeid med fagfolk i TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling), og kvalitetssikret av Nasjonal kompetansetjeneste TSB.

Ta alle kursene her.

TSB-skolen gjør eksisterende kunnskap tilgjengelig for alle i TSB gjennom digitale kurs og læringsaktiviteter. Målet er et felles kunnskapsgrunnlag for å yte god pasientbehandling.  Kursene i TSB-skolen er utviklet i samarbeid med fagfolk i TSB, og kvalitetssikret av Nasjonal kompetansetjeneste TSB. Ta kursene gjennom din regionale læringsportal for å få dokumentasjon på gjennomført kurs. Har du ikke tilgang til læringsportal kan du ta kursene via lenkene under.

Kilde: E-læring fra TSB-skolen (Oslo universitetssykehus HF)

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑