Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
Kategori

Voldsrisiko og kriminalitet

Oppdatert: Skåringsverktøy for å vurdere voldsrisiko

Mann som river en middelaldrende kvinne i håret.
BVC brukes for å registrere atferd som er vanlig i timene før en person utøver vold Ill. foto: Mostphotos

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige tester for vold og voldsforebygging, og for registrering av voldelig atferd. 

Ansatte i psykisk helsevern er mer utsatt for vold fra pasienter enn andre helsearbeidere. En del av volden kunne antakelig vært unngått.

Blant testene er REFA (Registrering av Farlig Atferd), SOFA (Skjema for Oversikt over Forvarsel om farlig Atferd) og VAFA (Vurdering Av Farlig Atferd). Disse skjemaene er utviklet av dr. psychol. Stål Bjørkly. Bjørkly arbeider som professor i psykologi ved Høgskolen i Molde og skrev sin doktorgrad i psykologi om vold hos mennesker med psykiske lidelser.

Brøset Violence Checklist (BVC) er utviklet på avdeling Brøset ved St Olavs Hospital. Det er laget et eget e-læringskurs som viser bruk av BVC i praksis. Visse typer atferd går gjerne forut for voldsutøvelse, og i BVC registrerer man de seks hyppigste av disse.

I vår samling finner du også V-RISK-10 (Voldsrisiko sjekkliste), som er utviklet av Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri.

Helsedirektoratet anbefaler V-RISK-10 for å vurdere om en pasient skal gjennom en omfattende risikovurdering. BVC blir nevnt for en vurdering av risiko på kort sikt (24 timer) i direktoratets Nasjonale faglige råd for voldsrisikovurdering ved alvorlig psykisk lidelse.

Vet du om tester som er gratis tilgjengelige på norsk og som vi mangler, så send oss gjerne en e-post.

Aktuelle lenker:

Tester for voldsrisiko hos Helsebiblioteket

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 23. september 2024.

0

Øv deg på å snakke med ungdom i radikaliseringsprosess med gratis samtalesimulator (Erfaringskompetanse.no)

aggressiv ung mann med balltre
RVTS Øst har laget to avatarer som gjør det mulig å øve på samtaler. Ill. foto: Mostphotos.

Hvor går grensene mellom vanlig utprøving av meninger og radikalisering? Og stadig flere barn og unge selvskader. Nå kan tjenesteytere teste ut samtaler med Lars og Frida, to avatarer som kan ruste til bedre samtaler om radikalisering og selvskading.

Eskil Skjeldal

Lars

Hvordan skal man snakke med noen man blir provosert eller skremt av? Hvem kan påvirke vedkommende? Og hvordan reagerer Lars hvis man argumenterer mot ham? RVTS Øst har laget avataren Lars for å hjelpe til med samtaleøving. Lars viser frem holdninger som kan gjøre den som arbeider i skole eller i helsevesenet bekymret. Kanskje har vedkommende også forandret seg i det siste, og å spørre, eller i det hele tatt tørre å spørre, om hva dette handler om, er noe mange opplever som vanskelig.

Trenger ulike instanser

Mennesker som søker seg mot ekstremisme eller er i en radikaliseringsprosess, trenger ofte oppfølging og hjelp fra ulike instanser med et mangfold av kompetanse. For å kunne skape endring, er det nødvendig å bygge en relasjon til den som skal hjelpes.

Gratis

Det er mulig å øve når og hvor som helst, og samtalesimulatoren er gratis. Samtalen kan ta mange forskjellige veier avhengig av hvilket svaralternativ du velger. Målet er å bygge en relasjon med Lars, men man lærer også mye av å svare «feil» og komme på kant med ham.

Les hele saken: Snakk med ungdom gjennom RVTS sine avatarer (Erfaringskompetanse.no)

0

Blackout – alkoholfremkalt hukommelsestap og seksuelle overgrep (Tidsskrift for Den norske legeforening)

full kvinne ved parkbord
Fra 1,2 promille kan fullstendig amnesi inntreffe, selv om man ikke er bevisstløs. Ill. foto: Mostphotos.

Alkohol kan gi totalt hukommelsestap for hendelser som skjedde mens man var ruset, selv om man ikke var bevisstløs. Nedenfor redegjør vi for sammenhengen mellom alkoholinntak og hukommelse og noen strafferettslige problemer som kan oppstå i såkalte sovevoldtektssaker.

Jørg Mørland, Liliana Bachs, Gudrun Høiseth

Under alkoholrus svekkes flere kognitive funksjoner. Hukommelsen er spesielt alkoholfølsom for hendelser under rus, og i eksperimentelle studier har man sett signifikant reduksjon allerede ved blodalkoholkonsentrasjoner på 0,4–0,6 ‰. Det foreligger også en dose–respons-sammenheng: Høyere blodalkoholkonsentrasjon gir mer uttalt hukommelsesreduksjon. Fra 1,2 ‰ og høyere kan det inntreffe fullstendig amnesi, såkalt blackout, mens bevisstheten ikke behøver å være særlig redusert.

En modell for å forstå alkoholvirkningen på hukommelse er vist i figur 1. Sanseinntrykk mottas som sensoriske minner som kodes og overføres raskt til korttidshukommelsen. Der vil de befinne seg i sekunder, kanskje opptil noen få minutter. Minnene i korttidshukommelsen kan ved prosesser ofte omtalt som arbeidshukommelse gjentas, bearbeides og settes i relasjon til det som fremkalles fra langtidshukommelsen.

Effekten av gjentagelse og selve fremkallingen vil i liten grad affiseres av tilstedeværende alkohol. Men prosesser som skal overføre og innkode det som finnes i korttidshukommelsen til mer langvarig lagring i langtidshukommelsen, kan hemmes eller stanses av alkohol. Det som da ikke overføres til langtidshukommelsen, vil ikke bli lagret noe annet sted og kan derfor ikke hentes frem igjen, altså ikke huskes i ettertid.

Les hele kronikken: Blackout – alkoholfremkalt hukommelsestap og seksuelle overgrep ( Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Kommentar: Risikovurdering av voldsutøvere (Tidsskrift for Den norske legeforening)

fotballvold
De fleste som utfører voldshandlinger har ingen alvorlig psykisk lidelse. Ill. foto: Colourbox.

Ingen er i stand til å se inn i sjelen til andre og vite hva de tenker, hva de er i stand til å gjøre, eller forutsi hva de kommer til å gjøre i fremtiden. Samfunnet har likevel en forventning om at det er mulig.

Pia Jorde Løvgren

Ved voldsrisikovurderinger av personer som har utført vold, utreder og vurderer man sannsynligheten for at en voldshendelse vil kunne skje og hvilke risikofaktorer som er forbundet med en høyere eller lavere sannsynlighet for dette.

Voldsrisikovurderinger har utviklet seg fra å forsøke å forutsi hvem som kan utføre voldshandlinger, til klinisk relevante modeller for å kartlegge og håndtere en persons voldsrisiko. Man ser på risiko som dynamisk og påvirkelig, og vi snakker ikke lenger om «farlige» personer, men om personer som, under visse omstendigheter og i visse situasjoner, kan utgjøre en fare for andre.

De fleste som utfører voldshandlinger har ingen alvorlig psykisk lidelse og anses som tilregnelige. Det vil si at de har skyldevne, og det er rimelig og rettferdig at de må møte konsekvenser for sine handlinger. Når retten vurderer at en tilregnelig voldsutøver har særlig høy risiko for gjentagelse, kan vedkommende dømmes til forvaringsstraff. Personen kan da holdes i fengslig forvaring inntil gjentagelsesrisikoen vurderes som så lav at man anser at løslatelse er trygt.

Som ved andre sannsynlighetsvurderinger, er det fare for at vi på den ene siden kan overvurdere risikoen og utsette en person for urettmessig strenge tiltak. På den andre siden kan vi undervurdere risikoen, med fare for at noen blir utsatt for vold, overgrep eller drap.

En godt kvalifisert voldsrisikovurdering er alltid en sannsynlighetsvurdering

Les hele kommentaren: Risikovurdering av voldsutøvere | Tidsskrift for Den norske legeforening

0

Ny veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel (NAPHA)

fengselsvindu
Veilederen anbefaler at den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør tilby innkomstsamtale til alle innsatte innen 24 timer. Ill. foto: Colourbox.

Helsedirektoratet publiserte 22. september revideringen av veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel.

Hanne Wilhelmsen Giske

Seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Vigdis I. Fagerholm presenterte veilederen på årets nettverkssamling for ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten til innsatte i fengsel, 23. september.  

Fagerholm håper den nye veilederen vil bidra til bedre helse- og omsorgstjenester for de innsatte. Samtidig påpeker hun at mange nok vil oppleve at veilederen fører til økt bruk av ressurser. Blant annet sier den nye veilederen at den kommunale helse- og omsorgstjenesten: «… bør tilby innkomstsamtale til alle innsatte innen 24 timer, og bør tilby en oppfølgingssamtale innen 14 dager fra innsettelse i fengsel».  

Veilederen sier også at kommunal helse- og omsorgstjeneste «… skal oppsøke innsatte som isoleres så raskt som mulig. Deretter skal helsepersonell følge opp innsatte avhengig av omfanget av isolasjon, herunder i helger og helligdager».  

Innholdet i den nye veilederen 

Innholdet og anbefalingene i den nye veilederen for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel, er fordelt under disse seks kategoriene:

  1. Helse- og omsorgstjenesten sitt ansvar til innsatte i fengsel (6 anbefalinger) 
  2. Varsling om alvorlig skade, dødsfall eller helseskadelige soningsforhold i fengsel (1 anbefaling) 
  3. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten oppfølging av innsatte under opphold i fengsel (6 anbefalinger) 
  4. Utenlandske innsattes rett til helsehjelp i fengsel (1 anbefaling) 
  5. Kriminalomsorgens ansvar for tilrettelegging av helse- og omsorgstjenester til innsatte (1 anbefaling) 
  6. Finansiering av helse- og omsorgstjenester til innsatte 

Revideringen av veilederen 

Revideringen med veilederen for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel har vært under arbeid en stund. Oppgaven om å revidere veilederen ble gitt Helsedirektoratet i 2020, og den første utgaven var på ekstern høring høsten 2023. Da kom det frem at det var behov for å ytterligere tydeliggjøre og beskrive helse- og omsorgstjenestenes lovpålagte ansvar til innsatte. Veilederen ble derfor endret til «lov og forskrift». Etter nye endringer ble veilederen sendt ut på ny høring høsten 2024. Nye utfordringer og spørsmål ble reist, og ny og endelig revidert utgave ble publisert 22. september 2025. 

Source: Ny veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel (NAPHA)

0

Rebessa: Veiledning om barn og unge med skadelig seksuell atferd (Erfaringskompetanse.no)

silhuetter av barn og unge
Hva som er forskjell på sunn, bekymringsfull og skadelig seksuell atferd hos barn og unge, kan du lese mer om  på seksuellatferd.no. Ill. foto: Colourbox.

Står du i problemstillinger knyttet til skadelig eller grenseoverskridende seksuell atferd blant barn eller unge? Da kan du få gratis støtte og veiledning fra de tverretatlige konsultasjonsteamene i Rebessa.

Eskil Skjeldal

Forstå barnet, ikke handlingen

Rebessa er et regionalt ressursteam angående barn og unge med bekymringsfull eller skadelig seksuell atferd. Mange barn og unge med skadelig seksuell atferd har ofte selv vært utsatt for omsorgssvikt, seksuelle overgrep eller vold, og trenger hjelp og veiledning. Det handler ikke bare om å forstå handlingen, men også om å forstå barnet, i lys av bakgrunn, oppvekst og kontekst.

Sunn, skadelig og bekymringsfull seksuell atferd

Hva som er forskjell på sunn, bekymringsfull og skadelig seksuell atferd hos barn og unge kan du lese mer om her på seksuellatferd.no. Dette er en nettressurs for fagpersoner som arbeider med temaer knyttet til sunn seksuell utvikling og håndtering av bekymringsfull og skadelig seksuell atferd blant barn og unge. Her er skoleveiledere, samtaleverktøy, veiledning knyttet til pornobruk blant unge, e-læring , barnehageveileder og annet materiell som kan tilby hjelp og veiledning i behandling av barn og unge med en seksuell atferd som vekker bekymring. Her finner du også et digitalt grunnkurs i hvordan forstå bekymringsfull og skadelig seksuell atferd hos barn og unge.

Les hele saken: Rebessa: Veiledning om barn og unge med skadelig seksuell atferd ( Erfaringskompetanse.no)

 

0

Bokanmeldelse: Hvordan forstå barnet som voldsutøver (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Færre bøker er skrevet om vold utøvd av barn, enn vold utøvd mot barn, skriver anmelderen.

Zemir Popovacs bok er et godt bidrag til å forstå barn som utøver vold.

Anmeldt av Aina Gullhaugen

Jeg traff Zemir Popovac for første gang på Fagkritisk dag ved UiO i 2006, da vi diskuterte temaet «Coaching; dyr kvasipsykologi eller en seriøs utfordrer til kliniske psykologer?». Popovac har vært en ivrig og uredd stemme siden, og tilfeldighetene har ført til at vi har holdt på med noe av det samme.

Med boken Barn som utøver vold, får leseren en syntese av Popovacs betydelige kunnskap og erfaring med å forstå og behandle en alvorlig utfordring, som står høyt på den politiske dagsorden.

Tegn i tiden

«Barn» og «vold» er ord vi helst ikke vil kombinere. Det siste året har nyhetsbildet likevel vært preget av det. Ikke som i vold mot barn, som et kjapt søk viser at fagfolk har skrevet flest bøker om, men vold utøvd av barn. Jeg fant få bøker om dette. Popovac er klok når han avstår fra å nærmere avgrense alder i boken, og poengterer at biologisk modning ikke er ensbetydende med psykologisk vekst. Skriver han dermed også en bok om voksnes voldsutøvelse? Det kan hende, da drivkreftene som refereres i barns vold (manglende toleranse for følelser som vekkes i motgang; narsissisme, krenkelser og misunnelse; mentalisering; tilknytning; utenforskap og marginalisering) også har stor relevans for voksne.

Et annet tegn til utvidet relevans finner vi i bokens undertittel, fra normalpsykologi til patologi, hvor Popovac fanger den dimensjonale tidsånden (grad, ikke kategori) i klassifisering av forstyrrelse og vold.

BOK Barn som utøver vold. Fra normalpsykologi til patologi FORFATTER Zemir Popovac ÅR 2024 FORLAG Fagbokforlaget SIDER 247

Les hele anmeldelsen: Hvordan forstå barnet som voldsutøver (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Mindfulness kan redusere partnervold over tid – nye studier viser lovende resultater (Psykologtidsskriftet)

Mann som mediterer.
Behandlingen prøver å styrke evnen til å håndtere ubehagelige følelser uten å handle på dem. Ill. foto: Colourbox.

En ny systematisk gjennomgang av internasjonal forskning viser at mindfulnessbaserte behandlingsmetoder kan ha bedre langtidseffekt på å hindre tilbakefall i partnervold enn tradisjonelle tiltak som Duluth-modellen og kognitiv atferdsterapi (KAT). Dette melder Tidsskrift for Norsk psykologforening i en fersk artikkel.

ACT og ACTV viser størst effekt

Forskere har analysert seks studier der metoder som Acceptance and Commitment Therapy (ACT) og Achieving Change Through Value-Based Behavior (ACTV) ble sammenlignet med tradisjonelle behandlingstilnærminger. Resultatene viste at disse mindfulnessbaserte metodene reduserte risikoen for ny voldsovergrep betydelig mer enn tradisjonelle tiltak – spesielt blant deltakere som avbrøt behandlingen tidlig. Etter fem år hadde deltakere i ACTV-programmer færre nye dommer for vold enn de som fikk vanlig behandling.

MBSR og MBB like effektive som tradisjonell behandling

Mindfulnessbasert stressreduksjon (MBSR) og Mind-Body Bridging (MBB) viste også reduksjon i voldsutøvelse, men effekten var ikke større enn ved KAT eller Duluth-modellen. Likevel rapporterte deltakerne bedret psykisk helse og emosjonsregulering etter disse behandlingene.

Hvorfor virker mindfulness?

Ifølge studien kan forklaringen ligge i at ACT og ACTV i større grad tilpasses den enkeltes behov og risikofaktorer, som traumer eller rusproblemer. Behandlingene fokuserer også på å styrke evnen til å håndtere ubehagelige følelser uten å handle på dem – noe som kan redusere impulsiv aggresjon.

Utdypende funn

  • ACTV ble i én studie gitt av tilsynsverger, noe som tyder på at effektiv behandling ikke nødvendigvis krever psykologspesialister.

  • Norske forhold: Kun én norsk studie (med MBSR) er inkludert. Den viste lik effekt som KAT, men flere norske undersøkelser trengs.

  • Begrensninger: De fleste studiene inkluderte kun menn, og mange deltakere ble idømt behandling. Funnene kan derfor ikke generaliseres til frivillige eller kvinner.

Veien videre

Forskerne understreker behov for flere randomiserte studier med lengre oppfølgingstid og standardiserte målemetoder. Effekten av mindfulnessbaserte tiltak i norsk kontekst bør utforskes nærmere, konkluderer artikkelen.

Les den fullstendige studien i Tidsskrift for Norsk psykologforening.

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑