– Funnene er viktige, fordi de viser hva mennesker på «psykiatriske sykehus» lengter etter. De viser også at de åndelige/eksistensielle erfaringene kan være ressurser i bedringsprosesser, sier Camilla Christine Holm, stipendiat Senter for diakoni og profesjonell praksis, campus Diakonhjemmet, VID vitenskapelige høgskole.
Eskil Skjeldal
– Hva er prosjektets innhold?
– Prosjektet undersøker åndelige og eksistensielle erfaringer i psykisk helsevern. Det er fokus på ressurser utenfor det medisinske paradigmet, som betyr at jeg ser etter hvordan disse erfaringene kan brukes som positive drivkrefter i bedringsprosesser. Prosjektet består av tre delstudier eller tre publiserte artikler.
– Hvilke spørsmål stilte du for å finne ut av dette?
– Det var fem grupper av spørsmål: 1) Temaet i studien handler om dine erfaringer knyttet til mening, håp, tro, spiritualitet, livsfilosofi, religion, eksistensielle spørsmål eller åndelige erfaringer. Dette er litt vanskelige begreper. Hvilket ord bruker du om dette eksistensielle eller åndelige; det religiøse eller sekulære? 2) Hvordan bruker du dette i livet ditt? Er det noe du har vokst opp med? (Kultur?) Har du en sang som kan beskrive hvordan dette er for deg? Eller et dikt, en bønn eller en bok? Eller visuelle medier som film eller en serie? Eller kunst, naturen eller meditasjon? 3) Kan du beskrive hvordan dette eksistensielle eller åndelige driver deg fremover eller hjelper deg i dagliglivet? Bidrar det til styrke og trøst? På hvilken måte? (Eller skaper det angst og depresjon?) 4) Hva tenker du meningen med livet er, hvordan henger det hele sammen med liv og død? Hva tenker du om din plass i verden? 5) Er det noen personer du stadig vekk har indre dialoger med? Finnes for eksempel Gud, engler, idoler eller andre personer i dine indre dialoger? Hva snakker dere om? Får du noen svar? Hva eller hvem er Gud for deg?
– Hva fant du?
– Et hovedfunn er hvordan pasientene lengtet etter tilknytning til både seg selv, til andre mennesker (inkludert fagpersoner og ansatte), men også til en større makt, for eksempel Gud eller naturen. Et annet funn var lengselen etter å føle seg som et helt menneske, i en verden som ble beskrevet som fragmentert. Alle deltakerne skapte tilknytning via aktiviteter som yoga og mindfulnessøvelser, eller gjennom bønn og musikk eller gjennom kreative aktiviteter som å skrive dikt eller male. I den siste artikkelen løfter jeg frem metaforer på det åndelige/eksistensielle. Den synes jeg er så sterk. Flere deltakere nynnet på sanger de brukte for å skape tilhørighet, men også for å skape mening i en verden som var vanskelig å håndtere. Andre leste opp veldig rørende dikt. Det å skape mening var også essensielt, også i prosessen om å forstå det som ofte kalles «psykotiske» erfaringer.
– Hvorfor er dette viktige funn?
– Funnene er viktige, fordi de viser hva mennesker på «psykiatriske sykehus» lengter etter. De viser også at de åndelige/eksistensielle erfaringene kan være ressurser i bedringsprosesser. Ved å gå inn i disse temaene håper jeg at fagpersoner i psykisk helsevern kan skape bedre relasjoner med utgangspunkt i denne pasient gruppens åndelige/eksistensielle behov.
Les hele intervjuet: Åndelige erfaringer og ressurser utenfor det medisinske paradigmet ( Erfaringskompetanse.no)
