Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

DPS

DPS står for distriktpsykiatriske sentre.

Intervju: Åndelige erfaringer og ressurser utenfor det medisinske paradigmet (Erfaringskompetanse.no)

Sola mellom to hender
Forskeren beskriver hvordan pasienter forsøker å skape mening i en verden som kan være vanskelig å håndtere. Ill. foto: Colourbox.

– Funnene er viktige, fordi de viser hva mennesker på «psykiatriske sykehus» lengter etter. De viser også at de åndelige/eksistensielle erfaringene kan være ressurser i bedringsprosesser, sier Camilla Christine Holm, stipendiat Senter for diakoni og profesjonell praksis, campus Diakonhjemmet, VID vitenskapelige høgskole.

Eskil Skjeldal

– Hva er prosjektets innhold?

– Prosjektet undersøker åndelige og eksistensielle erfaringer i psykisk helsevern. Det er fokus på ressurser utenfor det medisinske paradigmet, som betyr at jeg ser etter hvordan disse erfaringene kan brukes som positive drivkrefter i bedringsprosesser. Prosjektet består av tre delstudier eller tre publiserte artikler.

– Hvilke spørsmål stilte du for å finne ut av dette?

– Det var fem grupper av spørsmål: 1) Temaet i studien handler om dine erfaringer knyttet til mening, håp, tro, spiritualitet, livsfilosofi, religion, eksistensielle spørsmål eller åndelige erfaringer. Dette er litt vanskelige begreper. Hvilket ord bruker du om dette eksistensielle eller åndelige; det religiøse eller sekulære? 2) Hvordan bruker du dette i livet ditt? Er det noe du har vokst opp med? (Kultur?) Har du en sang som kan beskrive hvordan dette er for deg? Eller et dikt, en bønn eller en bok? Eller visuelle medier som film eller en serie? Eller kunst, naturen eller meditasjon? 3) Kan du beskrive hvordan dette eksistensielle eller åndelige driver deg fremover eller hjelper deg i dagliglivet? Bidrar det til styrke og trøst? På hvilken måte? (Eller skaper det angst og depresjon?) 4) Hva tenker du meningen med livet er, hvordan henger det hele sammen med liv og død? Hva tenker du om din plass i verden? 5) Er det noen personer du stadig vekk har indre dialoger med? Finnes for eksempel Gud, engler, idoler eller andre personer i dine indre dialoger? Hva snakker dere om? Får du noen svar? Hva eller hvem er Gud for deg?

– Hva fant du?

– Et hovedfunn er hvordan pasientene lengtet etter tilknytning til både seg selv, til andre mennesker (inkludert fagpersoner og ansatte), men også til en større makt, for eksempel Gud eller naturen. Et annet funn var lengselen etter å føle seg som et helt menneske, i en verden som ble beskrevet som fragmentert. Alle deltakerne skapte tilknytning via aktiviteter som yoga og mindfulnessøvelser, eller gjennom bønn og musikk eller gjennom kreative aktiviteter som å skrive dikt eller male. I den siste artikkelen løfter jeg frem metaforer på det åndelige/eksistensielle. Den synes jeg er så sterk. Flere deltakere nynnet på sanger de brukte for å skape tilhørighet, men også for å skape mening i en verden som var vanskelig å håndtere. Andre leste opp veldig rørende dikt. Det å skape mening var også essensielt, også i prosessen om å forstå det som ofte kalles «psykotiske» erfaringer.

– Hvorfor er dette viktige funn?

– Funnene er viktige, fordi de viser hva mennesker på «psykiatriske sykehus» lengter etter. De viser også at de åndelige/eksistensielle erfaringene kan være ressurser i bedringsprosesser. Ved å gå inn i disse temaene håper jeg at fagpersoner i psykisk helsevern kan skape bedre relasjoner med utgangspunkt i denne pasient gruppens åndelige/eksistensielle behov.

Les hele intervjuet: Åndelige erfaringer og ressurser utenfor det medisinske paradigmet ( Erfaringskompetanse.no)

Tilsyn avdekker alvorlig svikt i selvmordsforebygging ved depresjon (Dagens Medisin)

deprimert ung kvinne
Halvparten av sykehusene hadde ikke en etablert praksis for å sikre at pasienter med depresjon fikk rask spesialistvurdering. Ill. foto: Colourbox.

Et tilsyn ved ti sykehus viser at pasienter med depresjon ved flere døgnavdelinger ikke fikk god nok diagnostikk eller spesialistvurdering i kritiske faser.

Mangelfull diagnostikk og fravær av spesialistvurdering i behandlingsforløpet er noen av hovedfunnene i et landsomfattende tilsyn med selvmordsforebygging i psykisk helsevern for voksne. Tilsynet ble gjennomført av Statens helsetilsyn og statsforvalterne i 2023 og 2024. Det er sett på behandlingen av pasienter med depresjon ved døgnavdelinger i psykisk helsevern.

Fem av ti sykehus hadde ikke en etablert praksis for å sikre at pasienter med depresjon fikk rask spesialistvurdering. Ved enkelte avdelinger ble pasienter utskrevet helt uten at de hadde vært vurdert av en spesialist under oppholdet. Ved fem av ti sykehus betegnes utskrivningsprosessen som uforsvarlig.

– Når pasienter med depresjon ikke får rask og grundig vurdering, øker risikoen for at alvorlige tilstander hos pasienten ikke blir oppdaget, sier direktør i Helsetilsynet, Sjur Lehmann, i en pressemelding.

Etter utskrivelse kan risikoen for selvmord være høy. Derfor er det viktig at perioden følges godt opp. Tilsynet viser at utskrivning i mange tilfeller ikke var godt nok planlagt, og at pårørende i liten grad ble involvert. I etterkant av tilsynet er flere tiltak igangsatt.

Kilde: Tilsyn avdekker alvorlig svikt i selvmordsforebygging ved depresjon (Dagens Medisin)

Nytt verktøy for å måle kvalitet på behandling (Erfaringskompetanse.no)

mann hos kvinnelig terapeut
Målet med verktøyet er blant annet å finne ut hva som virker for hvem. Ill. foto: Colourbox.

Flere sykehus har tatt i bruk et nytt verktøy for å måle kvaliteten på behandlingen i psykisk helsevern. Verktøyet kalles DelMedMeg.

Eskil Skjeldal

I 2015 begynte Lovisenberg Diakonale Sykehus å systematisere pasientenes opplevelser og tilbakemeldinger. Flere sykehus og helseforetak hadde startet med tilsvarende arbeid og fanget interesse for måten Lovisenberg Diakonale Sykehus jobbet med pasientrapporterte data.  I 2020 ble det derfor formalisert et faglig samarbeid mellom flere helseforetak og sykehus i Helse Sør-Øst og Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Dette kalles LOVePROM-samarbeidet. I dette samarbeidet ble det utviklet et verktøy som kalles DelMedMeg.

Hva kartlegges?

I DelMedMeg kartlegges: Bakgrunn, somatisk helse og medisinbruk, fysisk og sosialt funksjonsnivå, psykiske plager, livssituasjon knyttet til arbeid, studier, økonomi og bolig, målsetting og behov med behandlingen og tilfredshet med behandlingen. Dersom det er aktuelt, kartlegges også barn som pårørende og alkohol og annen rusbruk.

Kartlegging av innholdet: Hvorfor?

Det finnes mange kvalitetsindikatorer innen psykisk helsevern. Disse handler om frister, aktivitet og prosedyrer. Dokumenter må være på plass, og forskrifter og lover må følges. Mye av det som måles handler om administrative og organisatoriske forhold rundt tjenesten. Det har vært lite kartlegging av kvaliteten på innholdet i behandlingen: Er pasienten enig i målet med behandlingen og måten å jobbe med problemene på? Er symptomene på psykiske plager og problemer endret? Opplever pasienten bedre relasjoner, meningsfulle aktiviteter og mer mestring? Opplever pasienten tillit til sin behandler? Nå skal kvaliteten undersøkes bedre, og det skal jobbes systematisk med kartlegging. Hvordan har pasientene det, og hvordan opplever de behandlingen?

Mål

Målet er å få bedre kunnskap om hva som virker for hvem, hvem vi klarer å hjelpe, og hva som påvirker behandlingsresultatene. Her vil du finne informasjon (tekst og videoer) for behandlereHer er en informasjonsvideo for pasientene, ved Mental Helses Aina Nybakke. Faglige spørsmål om dashbordet kan rettes til prosjektleder for LOVePROM og DelMedMeg, Bror Just Andersen (broand@vestreviken.no). Les mer om Lovisenbergmodellen her.

Kilde: Nytt verktøy for å måle kvalitet på behandling (Erfaringskompetanse.no)

Opplevd tvang svekker pasienters vurdering av psykisk helsehjelp

ung kvinne som motsetter seg tiltak.
Forskerne etterlyser økt bevissthet om pasienters opplevelse av tvang. Ill. foto: Colourbox.

En norsk studie publisert i Issues in Mental Health Nursing viser at pasienter som opplever høy grad av tvang under innleggelse i psykiatriske avdelinger, vurderer kvaliteten på behandlingen betydelig lavere enn pasienter som ikke opplever slik tvang.

Studien inkluderte 130 pasienter fra ulike psykiatriske avdelinger i Norge og undersøkte sammenhengen mellom pasientrapportert kvalitet på helsehjelp og graden av opplevd tvang. Resultatene viser at pasienter med høy opplevd tvang konsekvent vurderte kvaliteten på alle aspekter ved omsorgen som lavere – særlig når det gjelder medvirkning i behandlingen. Derimot var det ingen sammenheng mellom det å være formelt tvangsinnlagt og vurderingen av kvaliteten. Det var altså den subjektive opplevelsen av tvang, ikke selve tvangsvedtaket, som var avgjørende for hvordan pasientene opplevde kvaliteten på omsorgen.

Forskningen peker også på at bedre behandlingsresultater, pasientmedvirkning i planleggingen, og kunnskap om klagemuligheter var forbundet med høyere kvalitetsscore.

Studien fremhever behovet for økt bevissthet om pasienters opplevelser av tvang, uavhengig av juridisk status. For helsepersonell og beslutningstakere innebærer dette en påminnelse om at god behandling ikke bare handler om prosedyrer og lover – men også om hvordan pasienten opplever situasjonen. Forskerne understreker at arbeid med å redusere opplevd tvang og styrke pasientmedvirkning bør stå sentralt i kvalitetsforbedring av psykisk helsevern.

Les hele studien: Investigating the Associations between Patient-Reported Quality of Care and Perceived Coercion: A Norwegian Cross-Sectional Study (Issues in Mental Health Nursing) 

Et utkast til denne saken ble genererert av KI-tjenesten Perplexity og deretter gjennomgått og kvalitetssjekket av redaksjonen.

DPS-sidene gjennomgått og oppdatert

psykoterapi hos Tøyen DPS, psykolog Gine Mekjan
Helsebiblioteket har egne sider for DPS. Ill.foto: Johan Anda Aronsen, Tøyen DPS

Innholdet på DPS-sidene er gjennomgått og oppdatert av redaksjonen.

Vi går systematisk gjennom alle sidene under psykisk helse på Helsebiblioteket, og denne uka var det DPS-sidenes tur.

Siden Helsebiblioteket ble etablert for 19 år siden, har vi samlet retningslinjer, skåringsverktøy, pasientinformasjon og andre viktige ressurser, av høy kvalietet, på en rekke felter innenfor psykisk helse. Du kommer til psykisk helse på Helsebiblioteket ved først å klikke på Sykdom og behandling og deretter på Psykisk helse.

Retningslinjer og veiledere

DPS er en samleside for dokumenter som er relevante for fagpersoner som arbeider ved DPSene. Sidene omfatter mange spesialområder, og derfor har vi valgt å lenke til alle retningslinjene for psykisk helse. Vi vil likevel spesielt framheve Pasientforløp for psykisk helse og rus (fra Helsedirektoratet) og rapporten Organisering og praksis i ambulante akutteam ved distriktspsykiatriske sentre (DPS)

Rapporter

Blant sentrale rapporter om DPS vil vi trekke frem:

  • Fremtidens DPS – sluttrapport (2021)
  • Fastlegers vurdering av DPS (2019)
  • Distriktspsykiatriske sentre (2017)

Skåringsverktøy

Ettersom arbeidet ved DPSene omfatter mange fagområder, har vi også valgt å lenke til alle skåringsverktøyene for psykisk helse på denne siden.

Søknader og skjemaer

En del nye skjemaer er lagt til, blant annet:

Pasientinformasjon

Spesialisthelsetjenesten har utviklet en ny tjeneste som viser hvilken behandling som tilbys hvor. Tjenesten er nyttig for både pasienter og helsepersonell. Her er noen eksempler:

Dersom noe skulle mangle, gi oss gjerne beskjed på e-post.

Relevante søkeord: DPS, distriktspsykiatriske sentre, distriktspsykiatrisk senter

 

Svikt og pasientskader i psykisk helsevern (Norsk psykiatrisk forening)

Pasient under opptrening
Det er bare skader av varig art som gir krav på erstatning. Ill. foto: Colourbox.

Anne Kristine Bergem

Når gir en skade rett til erstatning

Direktør for Norsk pasientskadeerstatning (NPE), Kristin Cordt-Hansen, forteller at det er tre vilkår som alle må være oppfylt for at en pasient skal få erstatning for en skade.

–  Det første vilkåret er at pasientskaden må skyldes svikt i helsehjelpen, forteller Cordt-Hansen.

Vilkåret er utdypet på NPEs nettsider, hvor det står at skaden må skyldes behandling, undersøkelse, diagnostisering eller oppfølging. Skaden kan være forbigående eller varig. Dersom skaden skyldes den sykdommen en person ble behandlet for, har vedkommende ikke krav på erstatning. Skaden må være forårsaket av svikt i behandlingen. I helt spesielle tilfeller, dersom skaden er spesielt stor og uventet, kan man få erstatning uten at det foreligger en svikt.

–  Det andre vilkåret er at skaden må ha medført et økonomisk tap som pasienten ellers ikke ville opplevd, forklarer hun videre.

Pasientskaden må altså ha ført til et ekstra økonomisk tap, og formålet med erstatningen er å dekke de utgiftene pasientskaden medfører for pasienten eller etterlatte.  Utgifter kan være kostnader til ny behandling, medisiner, transport o.l. Erstatning kan også gis for inntektstap eller tap av forsørger. Det samlede økonomiske tapet må være over 10 000 kr for å behandles av NPE.

Forbigående plager, en dårlig opplevelse eller «tort og svie» gir vanligvis ikke rett til erstatning. Alle som har sett amerikanske tv-serier, har sett at millionbeløp kan utbetales etter dårlige opplevelser. Sånn er det ikke i Norge. Det er det økonomiske tapet som dekkes.

Det tredje vilkåret er at pasientskaden ikke må være for gammel.

–   Pasientskadeerstatning må søkes innen tre år. Fristen begynner å løpe når pasienten forstår at han eller hun har fått en skade med påfølgende økonomisk tap, legger hun til.

På nettsiden til NPE er det en kort sjekk pasienter kan gjøre selv for å se om de kan ha rett til erstatning.

Les hele saken: Svikt og pasientskader i psykisk helsevern (Norsk psykiatrisk forening)

Krampeterapier ved Dikemark sykehus (Tidsskriftet Michael)

Fortvilet lege ved skrivebord
Mange metoder ble prøvd, men ingen av dem var  veldig effektive. Ill. foto: Colourbox.

I 1930-årene ble flere ulike krampeterapier introdusert i psykiatrien. Ved Dikemark sykehus ble tre typer forsøkt: insulinkomabehandling, cardiazolbehandling og elektrosjokkbehandling. I denne artikkelen omtales krampeterapiens historie ved sykehuset og direktør Rolv Gjessings rolle i den.

Ved Dikemark sykehusmuseum laget vi i 2020 en fast utstilling over behandlingsmetoder som var benyttet i sykehuset 1905–2020. Ulike metoder med korte og lange bad, detoksikasjonsterapi,* feberterapi, sovekur, diett, lysbehandling, beskjeftigelse og hormonterapi ble utprøvd, men de fleste ble forkastet.

En egen modalitet var krampeterapi, også kalt konvulsjonsterapi, som ble forsøkt i tre ulike varianter. Insulinkomabehandling ble innført ved sykehuset i 1935 og cardiazolbehandling i 1937. Metodene ble ofte brukt i kombinasjon. Gjessing mente imidlertid i 1944 at man ikke hadde sett noen sikker pålitelig virkning av behandlingene og ble skeptisk til alle former for sjokkbehandling.* Elektrosjokkbehandling ble introdusert i norsk psykiatri i 1941, men ble ikke brukt ved Dikemark før etter at Gjessing hadde gått av som direktør i 1949.

Les hele artikkelen: Krampeterapier ved Dikemark sykehus (Tidsskriftet Michael)

Stor variasjon på statsforvalternes behandlinger av tvangsvedtak (Erfaringskompetanse.no)

funksjonær
Av de 5050 vedtakene fra 2022 ble bare 19 vedtak klaget på. Ill. foto: Colourbox.

Helsetilsynet har gjennomgått hvordan vedtak om tvang blir mottatt og behandlet hos statsforvalterne, og hvordan dette kan forbedres for å sikre bedre rettssikkerhet for pasientene.

Eskil Skjeldal

Rapporten kan lastes ned her. Se våre populære hefter om hva samtykkekompetanse er og hva det betyr at frivillighet skal være forsøkt.

Statsforvalteren kan overprøve

Statsforvalteren har en viktig rolle som kontrollorgan etter Pasient- og brukerrettighetslovens kapittel 4 A, og skal i tillegg fungere som klageinstans. Statsforvalteren skal motta kopi av alle vedtak, og har myndighet til å overprøve vedtak av eget tiltak. Dersom vedtaket har en varighet på over tre måneder, og vedtaket ikke er klaget på, skal statsforvalteren også av eget tiltak vurdere om det fortsatt er behov for tvungen helsehjelp (en etterkontroll).

19 klager på 5050 vedtak i 2022…

I 2022 mottok statsforvalterne totalt 5050 vedtak etter lovens kapittel 4 A. Av disse hadde 2292 vedtak en varighet på over tre måneder. Av de 5050 vedtakene fra 2022 ble bare 19 vedtak klaget på. Tall fra 2023 viser at det ble fattet 5661 vedtak og at 2689 av disse hadde varighet på over tre måneder. I 2023 behandlet statsforvalteren 33 klager.

men for stor variasjon

Gjennomgangen avdekker stor variasjon i statsforvalternes saksbehandlingspraksis, og det er sentralt at tilsynet framover følger opp det som kan defineres som uønsket variasjon. Et annet funn er manglende vurderinger av samtykkekompetansen til pasienter. Tilsynserfaringer viser også at regelverket i kapittel 4 A ikke er godt nok forstått og innarbeidet i tjenestene. I det landsomfattende tilsynet med tvungen somatisk helsehjelp som ble gjennomført i 2020 og 2021, fant tilsynsmyndigheten blant annet at pasientens motstand mot helsehjelpen ikke alltid blir fanget opp, at tillitsskapende tiltak ikke er forsøkt og at pasienten ikke alltid får vedtak om tvungen helsehjelp når de skal ha det.

Anbefalinger og forbedringer

Rapporten er en del av grunnlaget for det videre arbeidet med å harmonisere og forbedre kvaliteten i saksbehandlingen hos statsforvalterne i tilsyn med tvang. I rapporten finnes også anbefalinger om forbedringer, inkludert oppdatering av retningslinjen, bedre digital samhandling og jevnlige møter og kurs for saksbehandlere.

Kilde: Stor variasjon på statsforvalternes behandlinger av tvangsvedtak (Erfaringskompetanse.no)

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑