Personer med utviklingsforstyrreler har økt risiko for å utvikle en psykisk lidelse. Ill. foto: Mostphotos.
Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemning og psykisk helse (NKUP) skal bygge opp og spre kunnskap og erfaringer, om utredning og behandling av mennesker med utviklingshemning/autisme og samtidig psykisk lidelse.
Eskil Skjeldal
Viktig å tenke på
NKUP skriver at det har vært lite faglig oppmerksomhet rundt utredning, behandling og forskning på psykiske lidelser hos personer med psykisk utviklingshemming/autisme. Dette til tross for at personer i denne gruppen har økt risiko for å utvikle en psykisk lidelse. Personer med utviklingshemming utvikler de samme lidelsene som befolkningen for øvrig, men kan uttrykke symptomene annerledes. Dette er diagnosene NKUP dekker: Angst, depresjon, psykose, traumelidelse, personlighetsforstyrrelse, mani, stemningslidelse og tvangslidelse.
Behandling og medisiner
NKUP er tydelige på at behandlingsformer som stiller store krav til kognitive ferdigheter ikke er anbefalt, men de fleste psykoterapeutiske metoder kan tilpasses pasientgruppen. Dette vil være enklere for strukturerte metoder hvor terapeuten er aktiv i behandlingen og for metoder som benyttes for barn eller ungdom.
Det kan også være utfordrende med medikamentell behandling, grunnet atypiske virkninger av medisiner hos mange. Systematisk monitorering av både effekt og bivirkninger anbefales fordi mange med utviklingshemming kan streve med å rapportere dette selv.
Nevroutviklingsforstyrrelser og autismespekterforstyrrelser – det finnes mange ulike betegnelser. Trolig har omtrent 1%, kanskje 1-2% av befolkningen en autismespekterforstyrrelse.
Anne Kristine Bergem
Mennesker med tilstanden er like ulike som alle andre, men har noen fellestrekk. Og noe de også har felles, er økt risiko for å oppleve samtidige lidelser som angst, ADHD, depresjon, søvnvansker, suicidalatferd, irritabel tarm og spiseforstyrrelser.
Men hvordan er det for et menneske med autisme å få behandling, behandling som tar høyde for deres autismespekterforstyrrelser, og hvordan legges det til rette for at mennesker med autismespekterforstyrrelser skal kunne ta imot behandling? Dagens gjest, psykiater Inger Breistein Haugen, har spisskompetanse på feltet.
Episodeomtale
Inger Breistein Haugen er i dag avdelingsoverlege ved Avdeling forsterket behandling psykisk helsevern (AFB) ved Oslo universitetssykehus HF,
PUA er en spesialisert utredningsseksjon ved Oslo universitetssykehus som tilbyr spesialisthelsetjenester i psykisk helsevern til personer over 16 år med utviklingshemming/autisme, tilhørende helseregion Sør-Øst.
Det kan være vanskelig å skille personlighetsforstyrrelser fra autismespekter-lidelser. Ill. foto: Mostphotos.
Hva er forskjellen mellom personlighetsforstyrrelse og autisme? Lær mer om overlapp, forskjeller, symptomer og behandling.
Noen ganger er det vanskelig å skille mellom personlighetsforstyrrelse (PF) og autismespekterforstyrrelse (ASF). Symptomene kan likne hverandre. Begge har gjerne utfordringer med å etablere og opprettholde relasjoner. Mange strever også med følelsesregulering. Utfordringer knyttet til selvet kan dreie seg om identitet, toleranse for følelser eller evne til å opprettholde en stabil kurs i livet. Mellommenneskelig fungering handler om det å kunne forstå andres perspektiver og opprettholde nære relasjoner. Diagnosene bygger på ulik psykologi. Det har betydning for hvordan vi forstår den enkeltes problemer og hvilken behandling som passer best.
Ved Oslo universitetssykehus er det utarbeidet en regional retningslinje for utredning og diagnostisering av ASF.
FHI har laget en mini-metodevurdering om tiltak for å støtte familier med barn som har nevroutviklingsforstyrrelser. Ill.foto: Colourbox.
Foreldrerettede atferdstiltak kan muligens redusere atferd som utfordrer blant barn med autismespekterforstyrrelser (ASF), samt trolig gi noe reduksjon i hyperaktivitet hos barnet. Foreldrestress kan muligens reduseres noe, men det er usikkert om foreldrerettede atferdstiltak forbedrer foreldrenes opplevelse av mestring. Det viser en systematisk oversikt fra 2019.
Denne forskningsomtalen inngår i en mini-metodevurdering om innføring av et hjemmeveiledningsteam på tvers av sektor for helse og velferd og sektor for oppvekst, for å støtte familier med barn med nevroutviklingsforstyrrelser.Øvre Eiker kommune ønsket innsikt i effekten av hjemmeveiledning til foreldre med barn med nevroutviklingsforstyrrelser. Etter gode erfaringer rapportert fra andre kommuner, arrangerte de et fysisk møte med tre av dem. Erfaringsdeling og ny kunnskap fra møtet, sammen med mini-metodevurderingen, danner grunnlag for videre utvikling av egne tiltak.
Den systematiske oversikten med metaanalyse av Traver m.fl. fra 2019 undersøkte effekten av foreldrerettede atferdstiltak på atferd som utfordrer og hyperaktivitet hos barn med ASF, samt på foreldres opplevde mestring og stressnivå. Det er ikke oppgitt hvor tiltakene ble gjennomført, men enkelte studier beskriver at tiltakene innebar hjemmebesøk. Elleve artikler fra ni randomiserte kontrollerte studier ble inkludert og resultatene tyder på at foreldrerettede atferdstiltak, sammenliknet med ingen behandling eller aktiv kontroll:
muligens gir en moderat reduksjon i foreldrerapportert atferd som utfordrer blant barn med ASF.
trolig gir en liten reduksjon i foreldrerapportert hyperaktivitet hos barnet.
muligens gir en liten reduksjon i foreldrestress.
har usikker effekt på foreldres opplevelse av mestring i foreldrerollen.
Spesialister beskriver en markant økning i ASF-henvisninger. Ill. foto: Colourbox.
ASF fortjener oppmerksomhet, men uten tydelige rammer risikerer vi overbelastning. De som trenger hjelpen mest, må få den først.
Karl Frode Sjøflot
De siste årene har henvisninger til habiliteringstjenesten for voksne (HAVO) for mistanke om autismespekterforstyrrelser (ASF) økt kraftig. Som behandler i psykiatrien henviser jeg til HAVO, og i min masteroppgave intervjuet jeg fem spesialister – tre psykologspesialister og to psykiatere – om inntaksvurderinger. De beskriver et fagfelt under press: komplekse vurderinger, få avslag og sprengt kapasitet. Dette reiser spørsmål om ressursprioritering og om veiledere og lovverk støtter håndteringen av denne bølgen.
Eksplosiv økning og få avslag
Spesialistene beskriver en markant økning i ASF-henvisninger, som nå dominerer inntaket. Tidligere var HAVOs caser bredere, men ASF overskygger nå. Litteraturen bekrefter trenden med sterk økning, tenker det kan skyldes øket bevissthet og den reelle prevalensen estimeres til 1-2 prosent (Lord et. al. 2022; Helverschou 2022). Hyman et al. (2020) peker på endrede diagnosekriterier, bedre screening og diagnostisk substitusjon, der ASF erstatter andre diagnoser. Fylket som ble undersøkt har tidligere vist vesentlig lavere prevalens for voksne, kanskje er bølgen de opplever årsaket av et etterslep. Mange voksne henvises etter mislykket psykiatrisk behandling eller som foreldre til ASF-diagnostiserte barn, som kjenner igjen egne utfordringer.
Spesialistene opplever press for å ta inn flest mulig, og få henvisninger avslås. Presset kommer fra pasienter, pårørende og henvisere. En periode krevde sykehusledelsen at alle ASF-henvisninger ble tatt inn pga. klagesaker. Spesialistene opplever det som vanskelig å gi avslag. Mange utredes uten å få diagnose, noe som antyder falske positive ved inntak.
Noen diagnoser regnes som sjeldne. Dette er tilstander som en lege kanskje møter bare én gang i løpet av karrieren. En diagnose defineres som sjelden når færre enn 1 av 2 000 personer har den. Dette vil si at det finnes i underkant av 2 700 tilfeller av diagnosen i Norge. Ofte dreier det seg om medfødte utviklingsforstyrrelser. Helsebiblioteket har en egen side for sjeldne diagnoser. Mange av barna med slike sjeldne diagnoser trenger omfattende oppfølging hele livet, og på sidene for sjeldne diagnoser finner du beskrivelser av lidelsene og behandlingstilbudene.
Det er bygget opp flere gode nettjenester for arbeid med personer med utviklingsforstyrrelser i Norge. Ill. foto: Colourbox.
Helsebiblioteket har samlet gode læringsressurser for arbeid med mennesker med utviklingsforstyrrelser. Du finner dem på siden Utviklingsforstyrrelser.
Utviklingsforstyrrelser er et bredt begrep. Under utviklingsforstyrrelser regnes for eksempel utviklingshemming, nevroutviklingsforstyrrelser og autismespektrumforstyrrelser. ADHD har fått egne nettsider på Helsebiblioteket.
Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming – temasider om Helsedirektoratets veileder
E-læringskurs om helseoppfølging av personer med utviklingsforstyrrelse
Kunnskapsbank om tjenester til personer med utviklingshemming
Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemning og psykisk helse (NAKU)
NevSom Nasjonalt senter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier
Sjeldne diagnoser
Noen utviklingsforstyrrelser regnes som sjeldne. Dette er tilstander som en lege kanskje møter bare én gang i løpet av karrieren. En diagnose defineres som sjelden når færre enn 1 av 2 000 personer har den. Dette vil si at det finnes i underkant av 2 700 tilfeller av diagnosen i Norge. Helsebiblioteket har en egen side for sjeldne diagnoser.
«Kunnskapsbank for tjenester til personer med utviklingshemming» inneholder mye om arbeid og arbeidsmarkedstiltak. Ill. foto: Colourbox.
Helsebiblioteket gjør det mulig enkelt å slå opp i fire ulike oppslagsverk om ulike utviklingsforstyrrelser. Du finner oppslagsverkene her.
Helsebiblioteket abonnerer blant annet på oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate. Disse oppslagsverkene er kjøpt fri for alle med norsk IP-adresse.
Per i dag ligger det fire kilder under tittelen «Oppslagsverk».
BMJ Best Practice
UpToDate
Legemiddelhåndboka
Kunnskapsbank for tjenester til personer med utviklingshemming
BMJ Best Practice
Helsebiblioteket abonnerer på BMJ Best Practice. Oppslagsverket gir god oversikt over differensialdiagnostikk. Disse oversiktene gjør oppslagsverket egnet som hjelpemiddel for å stille en diagnose.
Et eksempel: Ved undersøkelse tics-lidelser er mulige differensialdiagnoser funksjonelle tics-liknende lidelser, tvangslidelse, stereotypier, kramper, PANDAS, PANS, CANS, dystoni, myoclonus, chorea (sanktveitsdans), hemiballisme, atetose og dyskinesi. For hvert alternativene listes det opp hva som kjennetegner dem.
Tilsvarende tabeller finner du for andre psykiske lidelser:
BMJ Best Practice dekker mange psykiske lidelser. I tillegg til differensialdiagnostikk har Best Practice et eget kapittel om nøkkelfaktorer, og lister over tester som er aktuelle ved de enkelte diagnosene.
UpToDate
Helsebiblioteket abonnerer på UpToDate. Det svært omfattende oppslagsverket UpToDate har en litt mer fortellende stil enn BMJ Best Practice. UpToDate krever noen ekstra trinn å få tilgang til. På jobben har du antakelig tilgang basert på IP-adresse, men for å få tilgang hjemmefra, må du opprette en personlig bruker. Se Tilgang til UpToDate
Når du har kommet deg inn i UpToDate, dominerer søkefeltet skjermbildet. Søkefunksjonen er god, og ofte vil dette være den mest hensiktsmessige måten å navigere på. For eksempel vil et søk på Tourette ta deg rett til de mest relevante kapitlene.
Men UpToDate har også et menysystem, og under Contents kan du navigere «Topics by specialty«, og da finner du lett spesialiteten Psychiatry.
Kunnskapsbank for tjenester til personer med utviklingshemming
Denne norske Kunnskapsbanken inneholder artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming. Der finner du blant annet stoff om arbeid og arbeidsmarkedstiltak, boformer, helse og omsorg, velferdsteknologi, støttekontakt og skole for personer med utviklingshemming. Kort sagt: veldig mye som ikke direkte handler om diagnosen.
