NAPHA opplever usikkerhet og ulik praksis på dette feltet. Vi vil derfor gjennom denne artikkelen klargjøre hvilke tjenester som krever vedtak, og hvilke som ikke gjør det, slik at kommunene kan sikre innbyggernes rettssikkerhet og samtidig unngå unødvendig byråkrati.
Hanne Drøyvollsmo, Julie Marit Granlund
NAPHA erfarer at mange kommuner fortsatt har en praksis med å skrive vedtak på samtlige pasienter som mottar hjelp fra psykisk helse- og rustjeneste. Det er mye positivt med dette, da det sikrer rettsikkerheten til den enkelte på en god måte. Vi får også tilbakemeldinger på kommuner som praktiserer det motsatte, at de konsekvent ikke fatter vedtak i psykisk helse og rustjeneste. Da sikrer man i større grad en tilgjengelig tjeneste, men ivaretar ikke lovkrav og rettssikkerhet.
Lovgrunnlag
Helse- og omsorgstjenesteloven beskriver kommunens plikt til å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester, og i § 3-2 listes det opp hvilke tjenester og innhold kommunene skal tilby, herunder helsetjenester i hjemmet (første ledd nr 6) og utredning og behandling (første ledd nr 4). Denne loven sier i seg selv ikke noe om vedtaksplikt.
Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-7 presiserer at forvaltningslovens regler om enkeltvedtak skal gjelde for tjenester etter Helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 første ledd nr. 6 – herunder altså helsetjenester i hjemmet, 3-6 og 3-8 når disse forventes å vare lenger enn to uker.
Veilederen IS‑2442: Saksbehandling etter helse- og omsorgstjenesteloven tydeliggjør det som kommer frem i ovennevnte lovverk. Enkelte tjenester krever enkeltvedtak dersom de er ment å vare mer enn to uker. Dette gjelder helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, plass i institusjon, herunder sykehjem, pårørendestøtte (opplæring, veiledning, avlastning, omsorgsstønad, avlastningstiltak, omsorgsstønad) og brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
Vedtaket skal være skriftlig, begrunnet med lovhjemmel, inneholde tydelige mål, beskrive omfang og eventuelle vilkår og angi tidspunkt for iverksetting. Formålet er å sikre rettssikkerhet og etterprøvbarhet. Reglene om enkeltvedtak gjelder ved tildeling, endring eller avslag på disse tjenestene.
Veilederen spesifiserer at reglene ikke gjelder for andre kommunale helse- og omsorgstjenester, og heller ikke for tjenester som varer kortere enn to uker. Det konkretiseres at det ikke skal fattes enkeltvedtak om konsultasjoner, behandlinger mv. som gis eller bestemmes i det direkte møtet mellom helsepersonell og den enkelte pasient/bruker, eller som ytes som følge av henvisninger fra lege eller andre med henvisningsrett. Heller ikke tjenester som pasienter/brukere fritt kan oppsøke selv uten en forutgående behovsprøving fra kommunens side, herunder lett tilgjengelige lavterskeltilbud, skal gis med enkeltvedtak.
Les hele saken: Skal det fattes vedtak eller ikke? (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)
