ASF fortjener oppmerksomhet, men uten tydelige rammer risikerer vi overbelastning. De som trenger hjelpen mest, må få den først.
Karl Frode Sjøflot
De siste årene har henvisninger til habiliteringstjenesten for voksne (HAVO) for mistanke om autismespekterforstyrrelser (ASF) økt kraftig. Som behandler i psykiatrien henviser jeg til HAVO, og i min masteroppgave intervjuet jeg fem spesialister – tre psykologspesialister og to psykiatere – om inntaksvurderinger. De beskriver et fagfelt under press: komplekse vurderinger, få avslag og sprengt kapasitet. Dette reiser spørsmål om ressursprioritering og om veiledere og lovverk støtter håndteringen av denne bølgen.
Eksplosiv økning og få avslag
Spesialistene beskriver en markant økning i ASF-henvisninger, som nå dominerer inntaket. Tidligere var HAVOs caser bredere, men ASF overskygger nå. Litteraturen bekrefter trenden med sterk økning, tenker det kan skyldes øket bevissthet og den reelle prevalensen estimeres til 1-2 prosent (Lord et. al. 2022; Helverschou 2022). Hyman et al. (2020) peker på endrede diagnosekriterier, bedre screening og diagnostisk substitusjon, der ASF erstatter andre diagnoser. Fylket som ble undersøkt har tidligere vist vesentlig lavere prevalens for voksne, kanskje er bølgen de opplever årsaket av et etterslep. Mange voksne henvises etter mislykket psykiatrisk behandling eller som foreldre til ASF-diagnostiserte barn, som kjenner igjen egne utfordringer.
Spesialistene opplever press for å ta inn flest mulig, og få henvisninger avslås. Presset kommer fra pasienter, pårørende og henvisere. En periode krevde sykehusledelsen at alle ASF-henvisninger ble tatt inn pga. klagesaker. Spesialistene opplever det som vanskelig å gi avslag. Mange utredes uten å få diagnose, noe som antyder falske positive ved inntak.
Les hele innlegget: Autismespekterforstyrrelser hos voksne: Et presset inntak i habiliteringstjenesten (Dagens medisin)
Legg inn en kommentar