Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Month

oktober 2025

Systematisk oversikt: Ikke-suicidal selvskading blant ungdom øker

ung mann som brenner seg på underarmen med sigarett
Forskerne identifiserte dårlig søvnkvalitet, manglende foreldrestøtte og negative barndomsopplevelser som de fremste risikofaktorene. Ill.foto: Colourbox.

En ny systematisk oversikt viser hvilke tiltak som kan hjelpe mot ikke-suicidal selvskading (NSSI) blant ungdom. Både forebyggende tiltak og behandlingstiltak var temaer for studien.

Av 1343 gjennomgåtte artikler tilfredsstilte 13 av disse strenge inklusjonskriterier, og gir dermed nyttig innsikt i virksomme tiltak. Programmer som «peer-to-peer» og «Happyles» viste tydelig positiv effekt på reduksjon i selvskadende atferd og styrket emosjonell regulering hos deltakerne. Særlig effektivt var selvhjelpssett med sanserelaterte verktøy, som hjalp ungdom å håndtere vanskelige følelser og impulser.​

Sentrale risikofaktorer og sykepleierens rolle

Forskerne identifiserte følgende som de fremste risikofaktorene for utvikling av NSSI blant ungdom:

  • dårlig søvnkvalitet
  • manglende foreldrestøtte
  • negative barndomsopplevelser

I en situasjon med økende sykdomsbyrde oppfordrer forfatterne til å utvikle skolebaserte forebyggingsprogrammer og målrettede, sykepleierstyrte tiltak i psykisk helsevern. Sykepleiere anbefales å fokusere på:

  • tidlig identifisering
  • risikovurdering
  • terapeutisk oppfølging basert på evidensbaserte metoder som emosjonsregulering, mindfulness og psykoedukasjon.

Oppfordring til handling: Fylle kunnskapshullene

Selv om bevisstheten om utfordringene øker, peker studien på en klar mangel på spesifikke intervensjoner og forskningsbaserte forebyggingsstrategier. Forfatterne fremhever at det er viktig å integrere dokumentert kunnskap og verktøy i skole- og helsetilbud, og at samarbeid mellom skole, helsepersonell og familie er avgjørende for å møte problemet med NSSI blant ungdom.​

Denne artikkelen ble delvis skrevet med støtte av KI-tjenesten Perplexity.ai.

Les hele artikkelen: Non-Suicidal Self-Injury in Adolescents: A Systematic Review on Prevention and Intervention Programmes (Journal of Child and Adolescent Nursing)

Relevante søkeord: selvskading, risikofaktorer, forebygging

0

Ressurser for arbeid med barn og unge

Barn og voksen kvinne i bibliotek
Det er bygget opp flere gode nettjenester for arbeid med barn i Norge. Ill. foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet kunnskapsressurser for arbeid med barn og ungdom. Du finner dem på Barn og unges psykiske helse.

Du kommer til siden fra Helsebibliotekets forside ved å klikke deg inn på Sykdom og behandling, deretter til Psykisk helse og så til Barn og unges psykiske helse.

På siden for Barn og unges psykiske helse finner du overskriften Ressurser på nett , og der finner du ressurser som:

Sjeldne diagnoser

Noen diagnoser regnes som sjeldne. Dette er tilstander som en lege kanskje møter bare én gang i løpet av karrieren. En diagnose defineres som sjelden når færre enn 1 av 2 000 personer har den. Dette vil si at det finnes i underkant av 2 700 tilfeller av diagnosen i Norge. Ofte dreier det seg om medfødte utviklingsforstyrrelser. Helsebiblioteket har en egen side for sjeldne diagnoser. Mange av barna med slike sjeldne diagnoser trenger omfattende oppfølging hele livet, og på sidene for sjeldne diagnoser finner du beskrivelser av lidelsene og behandlingstilbudene.

Relevante lenker:

Relevante søkeord: barn og unges psykiske helse, utviklingshemming, utviklingsforstyrrelser, ressurser på nett

 

0

– Primærhelsetjenesten kan dempe økningen i tvangsinnleggelser

Middelaldrende par hos legen
Effekten avtok etter forsøksperioden. Ill. foto: Colourbox.

En ny klynge-randomisert studie fra Norge tyder på at at godt finansierte, primære psykiske helsetjenester kan bidra til å redusere antallet tvangsinnleggelser.

Studien, publisert i Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology den 30. april 2025, evaluerer det såkalte «Reducing Coercion in Norway» (ReCoN) – et tiltak utviklet og implementert i samarbeid med lokale aktører i fem mellomstore norske kommuner.

Forskerteamet gjennomførte en to-armet klynge-randomisert studie (Zelen-design, ClinicalTrials.gov: NCT03989765), der fem kommuner fikk utvikle og implementere ReCoN-intervensjonen mens fem kontrollkommuner fortsatte som vanlig. Hovedhypotesen var at tvangsinnleggelsene skulle reduseres i intervensjonsgruppen sammenliknet med kontrollperioden

Data fra Norsk pasientregister viste at forskjellen i endring mellom tiltak og kontroll i perioden fra baseline til intervensjonsperioden var 6,8 tvangsinnleggelser per 10 000 innbyggere (95 % CI: 1,8 til 11,7; effektstørrelse EC 2,7). Forskjellen dempet seg noe i etterperioden, med en endring på 3,0 innleggelser per 10 000 innbyggere (95 % CI: −3,8 til 9,7; EC 0,9)  Effekten var ikke signifikant for henvisninger til tvangsinnleggelse eller andelen henvisninger som resulterte i vedtatt tvang, men retningen var konsekvent i favør av intervensjonen.

Forskerne tolker resultatene som en «proof of concept» – at primærhelsetjenester, gitt tilstrekkelig ressurser og samarbeid med lokale tjenester og brukerrepresentasjon, kan bidra til nasjonale mål om redusert bruk av tvang i psykisk helsevern.

Effekten gjaldt som beskrevet hovedsakelig intervensjonsperioden, ikke oppfølgingsperioden. Dette antyder at langsiktig støtte og varig implementering kan være nødvendig for å opprettholde gevinstene.

Konklusjon: ReCoN-studien bidrar med viktig dokumentasjon på at målrettede tiltak i primær psykisk helsetjeneste kan dempe tvangsinnleggelser – men effekten er svakere når tiltaket ikke har vedvarende støtte. Studien legger grunnlag for kommende forskning i ulike kontekster og større kommuner.

Les hele studien: Can primary mental health services impact levels of involuntary admissions? A cluster-RCT of the ReCoN intervention (Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology)

Saken er skrevet av ChatGPT 4o og kontrollert av Perplexity Pro for nøyaktighet og balanse, og eventuelle feil og mangler. Den ble deretter kvalitetsvurdert av redaksjonen.

0

Psykomotorisk fysioterapi ved akutt mani (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

kvinnelig fysioterapeut med mannlig pasient
Pasientene rapporterte om redusert stressaktivering etter fysioterapien. Ill. foto: Colourbox.

Bakgrunn: Ved akutte manier søkes regulerende tiltak som demper overaktiv og ukritisk adferd. I akutt manisk fase blir pasientene ofte møtt med begrensninger og tvangsvedtak, noe som kan øke pasientens frustrasjon og uro.

Tidligere studier viser at stressaktivering i maniske pasienter dempes etter fysioterapi i tidlig innleggelsesfase. I denne pilotstudien ønsket vi å evaluere gjennomførbarheten og pasientopplevelsen av psykomotorisk fysioterapi til pasienter innlagt med akutt mani.

Materiale og metode: Kvantitativ pilotstudie med pre- og post-tester i forbindelse med psykomotorisk fysioterapi til pasienter innlagt ved Lovisenberg Diakonale Sykehus (15.06.2021–15.06.2022). I studieperioden var 84 pasienter innlagt med akutt mani. Pasientenes opplevelse av stressaktivering ble skåret med visuell analog skala (VAS) før og etter hver fysioterapibehandling.

Resultater: Av de inneliggende pasientene mottok 73 % minst én fysioterapibehandling. Tjueto pasienter samtykket til studiedeltakelse, og det ble gjennomført totalt 94 fysioterapibehandlinger med registrering av VAS-skår. Studien fant signifikant reduksjon i pasientenes stressaktivering etter fysioterapibehandling. I 9 % av behandlingene sovnet pasienten.

Konklusjon: Psykomotorisk fysioterapi er gjennomførbart for pasienter i akutt manisk fase. Pasientene rapporterer om redusert stressaktivering etter fysioterapibehandling. Tilnærmingen bør utforskes videre med kontrollgruppe og et større datamateriale med tanke på potensialet det har til å fremme pasienttilfredshet og redusere risikoen for skjerming og bruk av tvang.

Les hele artikkelen: Psykomotorisk fysioterapi ved akutt mani – en pilotstudie om reduksjon av stressaktivering (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Legevaktpersonells erfaring med pasienter med gjentakende selvmordsatferd (Sykepleien)

ambulansepersonale
Bedre samhandling,  bedre opplæring og bedre kommunikasjon mellom journalsystemer var noen av ønskene til legevaktpersonalet. Ill. foto: Colourbox.

Bakgrunn: Pasienter med gjentakende selvmordsatferd har ofte et omfattende hjelpeapparat rundt seg og er hyppig i kontakt med akuttmedisinske helsetjenester. Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern omtaler pasientgruppen som kronisk suicidale.

De påpeker at innleggelse på døgninstitusjon ofte er kontraproduktivt til tross for pasientenes hyppige trusler om selvmord. Legevakten er ofte pasientgruppens første møte med helsetjenesten i akutte situasjoner. Det er vanskelig å finne kunnskap om helsepersonells erfaringer med slike møter.

Hensikt:

Å utforske helsepersonells erfaringer med å møte pasienter med gjentakende selvmordsatferd på legevakten.

Metode:

Kvalitativ studie der vi brukte semistrukturerte intervjuer for å samle inn data. Totalt åtte informanter deltok i studien. Samtlige var sykepleiere eller leger ved to legevakter i Sørvest-Norge. Dataene ble analysert etter inspirasjon fra Braun og Clarkes tematiske analyseprosess.

Resultat:

Helsepersonell omtalte møtet med pasientgruppen som å manøvrere mellom ansvar og maktesløshet. Den store ansvarsbyrden pasientgruppen representerte, skapte uro mellom hjelpeinstansene. Store vurderinger måtte fattes på bakgrunn av lite informasjon. Journalsystemer som ikke kommuniserte med hverandre, gjorde at de oppfattet pasientens selvmordskrise forskjellig. Verktøy som var dårlig tilpasset pasientgruppen, samt usikkerhet rundt egen kompetanse medførte at helsepersonell kjente på både ansvarsbyrde og maktesløshet.

Konklusjon:

Funn fra studien viser at det er et behov for økte ressurser på ulike nivåer. Behovet omfatter blant annet journalsystemer som samhandler, forbedret samarbeid mellom hjelpeinstanser, personalveiledning og kompetanseheving. I tillegg belyser studien nødvendigheten av at den aktuelle pasientgruppen mottar adekvat og langsiktig behandling for å forebygge unødvendig kontakt med legevakten.

Les hele artikkelen: Legevaktpersonells erfaring med pasienter med gjentakende selvmordsatferd (Sykepleien)

0

Metaanalyse: Trening ga betydelig psykisk helsegevinst for eldre med kreft (JAMA)

eldre som driver yoga
Yoga og tai-chi virket enda bedre enn annen trening. Ill. foto: Colourbox.

En fritt tilgjengelig systematisk oversikt med metaanalyse publisert i JAMA Open Network i år viser at trening kan gi betydelige psykiske helsefordeler for eldre personer med kreft.

Mindre depresjon og bedre livskvalitet

Forskere ved Yong Loo Lin School of Medicine, National University of Singapore, analyserte data fra 27 randomiserte kontrollerte studier med nesten 2 000 deltakere over 60 år som hadde en kreftdiagnose. Studien, publisert i JAMA Network Open, er den mest omfattende meta-analysen som hittil har undersøkt psykiske utfall av treningsintervensjoner i denne gruppen.​

Regelmessig trening var forbundet med betydelig reduksjon i depresjonssymptomer og angst, i tillegg til forbedret helserelatert livskvalitet hos eldre med kreft.​

Såkalte “mind-body”-øvelser som yoga og tai chi var forbundet med enda større reduksjoner i både depresjon og angst sammenlignet med tradisjonelle treningsformer.​

Etterlyser mer fokus på psykisk helse

Mens kreftbehandling ofte fokuserer på fysiske utfall, understreker funnene hvor viktig det er å prioritere psykisk helse hos eldre kreftpasienter. Forskerne anbefaler at helsepersonell og beslutningstakere aktivt fremmer trening som et sentralt tiltak i den helhetlige kreftomsorgen.​

Forfatterne påpeker at “helsepersonell og beslutningstakere bør satse mer på å implementere treningsintervensjoner for å forbedre psykisk helse i denne sårbare gruppen”.​

Anbefaling: Trening bør inn som standardtiltak

Denne systematiske oversikten gir dermed tydelig dokumentasjon for at strukturert fysisk aktivitet, inkludert både vanlige og mind-body-aktiviteter, kan være et effektivt tiltak for å redusere psykiske plager og fremme bedre livskvalitet hos eldre med kreft.​

Konklusjonen er klar: Trening er trygt og svært effektivt for å løfte humøret, dempe angst og skape en bedre hverdag for eldre kreftpasienter. Funnene peker mot en mer helhetlig og støttende kreftbehandling, hvor økt velvære og livskvalitet står i fokus.​

Denne artikkelen er delvis skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity.ai, og kvalitetssikret av redaksjonen.

Les hele artikkelen: Exercise Interventions for Depression, Anxiety, and Quality of Life in Older Adults With Cancer – A Systematic Review and Meta-Analysis (JAMA Open Network)

 

 

0

Kunnskap til bruk i arbeid med mennesker med utviklingsforstyrrelser

gutt vwd vann
Det er bygget opp flere gode nettjenester for arbeid med personer med utviklingsforstyrrelser i Norge. Ill. foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet gode læringsressurser for arbeid med mennesker med utviklingsforstyrrelser. Du finner dem på siden Utviklingsforstyrrelser.

Utviklingsforstyrrelser er et bredt begrep. Under utviklingsforstyrrelser regnes for eksempel utviklingshemming, nevroutviklingsforstyrrelser og autismespektrumforstyrrelser. ADHD har fått egne nettsider på Helsebiblioteket.

På siden for Utviklingsforstyrrelser, under overskriften Ressurser på nett , finner du ressurser som:

  • Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming – temasider om Helsedirektoratets veileder
  • E-læringskurs om helseoppfølging av personer med utviklingsforstyrrelse
  • Kunnskapsbank om tjenester til personer med utviklingshemming
  • Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemning og psykisk helse (NAKU)
  • NevSom Nasjonalt senter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier

Sjeldne diagnoser

Noen utviklingsforstyrrelser regnes som sjeldne. Dette er tilstander som en lege kanskje møter bare én gang i løpet av karrieren. En diagnose defineres som sjelden når færre enn 1 av 2 000 personer har den. Dette vil si at det finnes i underkant av 2 700 tilfeller av diagnosen i Norge.  Helsebiblioteket har en egen side for sjeldne diagnoser.

Relevante lenker:

Relevante søkeord: sjeldne diagnoser, utviklingshemming, utviklingsforstyrrelser

 

0

Her finner du alle behandlingstilbudene i TSB i Norge (tsbnorge.no)

kart
Kartet viser hvor det tilbys tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Norge. Ill.: tsbnorge.no.

En oversikt over alle behandlingstilbudene i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Norge skal gjøre det enklere å finne frem i tjenestetilbudet, og gi grunnlag for behovsanalyser og tjenesteutvikling.

Denne plattformen driftes av Nasjonal kompetansetjeneste TSB. Besøk tsb.no for mer informasjon om TSB og ressurser til bruk i behandling, kompetanseheving og fagutvikling.

Gå til siden: TSB i Norge

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑