Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Date

10. november 2025

Avslører mangler i oppfølgingen av barn utsatt for seksuelle overgrep på nett

fortvilet tenåringsjente ved pc
Helsetjenesten er ikke à jour med den digitale virkeligheten, ifølge forskerne. Ill. foto: Colourbox.

En ny systematisk oversikt og meta-analyse publisert og fritt tilgjengelig i Child Abuse & Neglect avdekker en alvorlig mangel på standardiserte medisinske og psykososiale oppfølgingsrutiner for barn og ungdom som har vært utsatt for seksuelle overgrep på nettet.

Forskere ved Charité – Universitätsmedizin Berlin og Friedrich-Schiller-Universität Jena analyserte 53 studier fra nesten tre tiår for å finne ut hvordan unge ofre for seksuelt misbruk ivaretas i kliniske og terapeutiske sammenhenger.

Digitale utfordringer overgår klinisk praksis

Mens strukturerte intervensjoner ved tradisjonelle seksuelle overgrep mot barn (CSA) er godt dokumentert, fant forskergruppen ingen etablerte rammeverk for seksuelle overgrep på nettet (OCSA).

Søket måtte derfor utvides til å inkludere CSA fordi studier som utelukkende ser på OCSA, nesten ikke eksisterer. Studien advarer om at helsetjenesten ikke er ajour med den digitale virkeligheten, der overgrep kan skje gjennom sosiale medier, meldingsapper eller bildedeling .

Effektive terapier, men stor variasjon

Analysen fant ialt 17 medisinsk orienterte studier og 36 psykososiale studier som inkluderte barn opp til 17 år. Traume-fokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT), tilpassede CBT-formater, samt gruppe- og individuell terapi, fremstod som de mest effektive psykoterapeutiske tiltakene. En underanalyse av 31 studier viste en vektet gjennomsnittlig effektstørrelse på 1,14, noe som bekrefter betydelig behandlingseffekt – men også høy heterogenitet mellom studiene .

Traume-fokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT)

En av de behandlingsmetodene som artikkelen framhever, er traume-fokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT). Det er en kunnskapsbasert behandlingsmetode for barn og unge som har opplevd traumer og som strever med posttraumatisk stress. I Norge er det Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) som har ansvar for implementering av TF-CBT i barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP). Om lag 75 prosent av landets BUPer implementerer TF-CBT.

Behov for rammeverk spesielt for online seksuelt misbruk

Kunnskapsgrunnlaget for eksisterende tiltak for tradisjonelle overgrep er godt, så studien understreker studien behovet for programmer tilpasset de særegne utfordringene ved seksuelle overgrep på nettet, som digital bevisføring, anonymitet for offeret og langsiktige psykiske følger av eksponering på nett.

– Uten målrettede retningslinjer risikerer fagfolk å stå uten verktøy til å hjelpe en hel gruppe ofre på riktig måte, skriver forskerne .

Tverrfaglig samarbeid og opplæring er avgjørende

Forskerne etterlyser videre samordnede, tverrfaglige tilnærminger som inkluderer medisinsk, psykologisk og digital, rettsmedisinsk kompetanse. De understreker også behovet for at fagopplæring innlemmer innhold spesifikt knyttet til OCSA, slik at klinikere kan gjenkjenne og håndtere slike saker på en forsvarlig måte.

Artikkelen avslutter med en tydelig oppfordring til internasjonalt samarbeid: Etter hvert som nettmiljøer blir stadig mer komplekse, må helsevesenet utvikles slik at det kan tilby kunnskapsbasert, traumeinformert og digitalt kompetent oppfølging for å beskytte de yngste ofrene for utnyttelse.

Les hele artikkelen: A systematic review and meta-analysis of medical and psychosocial care procedures for children and adolescents after (online) sexual abuse (Child Abuse and Neglect)

Relevante søkeord: Seksuelt misbruk av barn, seksuelle overgrep, traumer og overgrep

Denne artikkelen ble delvis skrevet med støtte av KI-tjenesten Perplexity.ai.

Ressurser for arbeid med flyktninger og innvandrere

språktrening på et flyktningmottak
Kompetansesentre er blant de organisasjonene som er samlet under Ressurser på nett. Ill. foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet ressurser for arbeid med flyktninger og innvandrere. Du finner ressursene her: Ressurser på nett – Flyktninger og innvandrere.

Fra Helsebibliotekets forside går du til Sykdom og behandling > Psykisk helse > Flyktninger og innvandrere.

På flyktninger og innvandrer-sidene finner du retningslinjer, oppsummert forskning, skåringsverktøy og pasientinformasjon, men også det vi har valgt å kalle Ressurser på nett. Her har vi lagt kompetansesentre, pasientorganisasjoner og annet som ikke passer helt i de andre kategoriene.

Her er noen smakebiter:

Relevante søkeord: Flyktninger og innvandrere, migrasjon, ressurser på nett

Økning i alkohol- og cannabisbruk blant ungdom (FHI)

Tenåringer som drikker alkohol
32 prosent av 15-16-åringer oppga å ha drukket alkohol siste 30 dager i 2024. Ill.foto: Colourbox.

Etter historisk lave nivåer for bruk av alkohol og cannabis blant ungdom har pilene pekt oppover de siste fem årene. Andelen ungdom som drikker seg fulle har også økt i perioden 2019 til 2024, og det har vært en økning i andelen ungdom som oppgir skader og problemer som følge av alkohol- og cannabisbruk. Dette viser en ny rapport fra FHI.

Ifølge rapporten har trenden for alkohol- og cannabisbruk vært mer stabil for unge voksne, mens bruk av andre illegale rusmidler har økt for ungdom og unge voksne. Et risikofylt alkoholbruk er nært forbundet med bruk av illegale rusmidler blant unge.

– 32 prosent av 15–16-åringer oppga å ha drukket alkohol siste 30 dager i 2024, mot 26 i 2019. Andelen unge voksne i alderen 16–30 år som oppga alkoholbruk siste 4 uker var stabil på rundt 80 prosent, sier seniorforsker Elin K. Bye ved Folkehelseinstituttet.

– Cannabisbruk siste 12 måneder har økt blant ungdom, fra rundt 5 prosent i perioden 2007-2015 til 8 prosent i 2024. For unge voksne har andelen variert rundt 12,5 prosent, med unntak av en nedgang under pandemien. Vi fant også at ungdom og unge voksne med cannabiserfaring drikker betydelig oftere og mer sammenlignet med de uten slik erfaring, sier Bye.

Rapporten viser utvikling i bruk av alkohol og illegale rusmidler blant ungdom (15–16 år) og unge voksne (16–30 år) i Norge fra 1995 til 2024. Rapporten er et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom FHI og Helsedirektoratet i forbindelse med Nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge.

Les hele saken: Økning i alkohol- og cannabisbruk blant ungdom – stabile trender blant unge voksne – FHI

Intervju: Hvorfor vil pasienter ha medikamentfri behandling?(Erfaringskompetanse.no)

Samtalegruppe som sitter på stoler i ring
Forskerne stilte spørsmål om behandlingen var i tråd med hva pasientene ønsket hjelp med. Ill. foto: Colourbox.

Hva som er rett for den enkelte er individuelt og kan være komplekst. Tiltak kan skje på mange plan og på mange måter, sier Elisabeth Cecilie Klæbo Reitan, som er stipendiat ved UNN HF.

Eskil Skjeldal

– Hva er prosjektets innhold?

– Dette er del av et prosjekt hvor vi så på erfaringer fra medikamentfri behandling for psykose og bipolar lidelse i Nord-Norge. Denne artikkelen rettet oppmerksomhet mot hvorfor mennesker ønsker denne type behandling, hvilke erfaringer de hadde fra før og hva de forventet. «Vi» er i denne sammenhengen professor Anne Høye, professor Valentina C. Iversen, førsteamanuensis Henriette Riley og meg selv.

– Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?

– Vi hadde en semistrukturert intervjuguide laget i samarbeid med KBT (Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling) med spørsmål de mente brukere av helsetjenestene var opptatt av. Det var blant annet flere spørsmål som gikk på recovery, om behandling var i tråd med hva en ønsket hjelp med, mestring, selvbestemmelse, samarbeid m.m. I tillegg la vi til spørsmål som gikk på tidligere erfaringer med behandling, blant annet medikamentell behandling.

– Hva fant dere?

– Vi fant at fem overskrifter kunne romme bakgrunnen for at mennesker ønsket å prøve medikamentfri behandling:

  • Erfaringer med medisinering (slik som dosering, nedtrapping, bivirkninger, samvalg).
  • Erfaringer knyttet til det å utvikle en lidelse/sykdom.
  • Erfaringer med behandling generelt (ikke bare medisinering, men andre faktorer).
  • Faktorer knyttet til det sosiale (familie, jobb m.m.).
  • Erfaring med hvordan en var møtt som barn/fra en var barn med hensyn til uttrykk og symptomer. Noen hadde blitt sett, men misforstått, andre var ikke sett tilstrekkelig.

Les hele saken: Hvorfor vil pasienter ha medikamentfri behandling? (Erfaringskompetanse.no)

Ikke-medikamentelle behandlinger for voksne med posttraumatisk stresslidelse (FHI)

krigsruin
PTSD kan oppstå etter å ha opplevd ekstremt truende eller skremmende hendelser. Ill. foto: Colourbox.

Denne hurtigoversikten undersøker effekten av ikke-medikamentelle behandlinger for å redusere typiske symptomer på PTSD som angst og depresjon, øke livskvalitet, og fungere bedre i hverdagen.

Last ned: Ikke-medikamentelle behandlinger for voksne med posttraumatisk stresslidelse (PTSD) Rapport 2025 .pdf

Hovedbudskap

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) kan oppstå etter å ha opplevd eller bevitnet ekstremt truende eller skremmende hendelser. Ubehandlet kan tilstanden hindre normal fungering i hverdagen, derfor er det viktig å finne egnede behandlingsmetoder. Denne hurtigoversikten undersøkte effekten av ikke-medikamentelle behandlinger for å redusere typiske symptomer på PTSD som angst og depresjon, øke livskvalitet, og fungere bedre i hverdagen. Vi søkte etter systematiske oversikter i databasene Epistemonikos, Cochrane Library, MEDLINE og APA PsycInfo.

Vi inkluderte to systematiske oversikter som evaluerte ulike behandlingsformer med hensyn til PTSD-symptomer og funksjon. Resultatene viser at traume-fokusert kognitiv adferdsterapi (TF-CBT) og gruppe-basert TF-CBT trolig reduserer PTSD-symptomer sammenlignet med enten standardbehandling (TAU) eller venteliste (WL).

Kognitiv terapi, «cognitive processing therapy», ikke-TF-CBT, «prolonged exposure», «narrative exposure therapy» og «eye movement desensitization and reprocessing» reduserer muligens PTSD-symptomer sammenlignet med enten TAU eller WL.

Når det gjelder effekt på funksjon, har psykoterapeutiske behandlinger muligens positiv effekt sammenlignet med TAU og WL, mens sammenlignet med mestring/ferdighetstrening er kognitiv-baserte behandlinger muligens fordelaktig.

For andre behandlingsformer er dokumentasjonen for begrenset til å trekke konklusjoner om PTSD-symptomer og funksjon.

Noen av behandlingsmåtene som vi identifiserte er nokså nye. Derfor finnes det mindre forskning om dem enn om de mer etablerte behandlingsformene, men også de kan ha positiv effekt.

Les hele artikkelen: Ikke-medikamentelle behandlinger for voksne med posttraumatisk stresslidelse (PTSD) (FHI)

Debatt: Autismespekterforstyrrelser hos voksne: Et presset inntak i habiliteringstjenesten (Dagens Medisin)

voksen mann sett bakfra
Spesialister beskriver en markant økning i ASF-henvisninger. Ill. foto: Colourbox.

ASF fortjener oppmerksomhet, men uten tydelige rammer risikerer vi overbelastning. De som trenger hjelpen mest, må få den først.

Karl Frode Sjøflot

De siste årene har henvisninger til habiliteringstjenesten for voksne (HAVO) for mistanke om autismespekterforstyrrelser (ASF) økt kraftig. Som behandler i psykiatrien henviser jeg til HAVO, og i min masteroppgave intervjuet jeg fem spesialister – tre psykologspesialister og to psykiatere – om inntaksvurderinger. De beskriver et fagfelt under press: komplekse vurderinger, få avslag og sprengt kapasitet. Dette reiser spørsmål om ressursprioritering og om veiledere og lovverk støtter håndteringen av denne bølgen.

Eksplosiv økning og få avslag

Spesialistene beskriver en markant økning i ASF-henvisninger, som nå dominerer inntaket. Tidligere var HAVOs caser bredere, men ASF overskygger nå. Litteraturen bekrefter trenden med sterk økning, tenker det kan skyldes øket bevissthet og den reelle prevalensen estimeres til 1-2 prosent (Lord et. al. 2022; Helverschou 2022). Hyman et al. (2020) peker på endrede diagnosekriterier, bedre screening og diagnostisk substitusjon, der ASF erstatter andre diagnoser. Fylket som ble undersøkt har tidligere vist vesentlig lavere prevalens for voksne, kanskje er bølgen de opplever årsaket av et etterslep. Mange voksne henvises etter mislykket psykiatrisk behandling eller som foreldre til ASF-diagnostiserte barn, som kjenner igjen egne utfordringer.

Spesialistene opplever press for å ta inn flest mulig, og få henvisninger avslås. Presset kommer fra pasienter, pårørende og henvisere. En periode krevde sykehusledelsen at alle ASF-henvisninger ble tatt inn pga. klagesaker. Spesialistene opplever det som vanskelig å gi avslag. Mange utredes uten å få diagnose, noe som antyder falske positive ved inntak.

Les hele innlegget: Autismespekterforstyrrelser hos voksne: Et presset inntak i habiliteringstjenesten (Dagens medisin)

Drevet av WordPress.com.

Up ↑