Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

3. november 2025

Systematisk oversikt: Optimal trening og treningsdose for å bedre schizofreni-symptomer hos voksne

to menn som trener styrke
En kombinasjon av styrketrening og kondisjonstrening ga størst forbedring i generelle symptomer. Ill. foto: Colourbox.

En stor, ny systematisk oversikt og bayesiansk nettverksanalyse fremhever hvilke typer og hvor mye fysisk aktivitet som mest effektivt bedrer symptomer ved schizofreni hos voksne. Oversikten er fritt tilgjengelig og ble publisert i Neuroscience & Biobehavioral Reviews.

Viktige funn

Gjennomgangen analyserte data fra 47 studier med over 4 000 deltakere med schizofreni, og sammenlignet effekten ulike former for fysisk aktivitet hadde på psykiatriske symptomer, humør, kognisjon og livskvalitet. Yoga utmerket seg som den mest effektive aktiviteten for å redusere totale, positive og negative schizofreni-symptomer, og ga bedre resultater enn andre former som kondisjonstrening, styrketrening og Tai Chi.

Kombinasjonen av styrketrening og kondisjonstrening ga størst forbedring i generelle symptomer, mens ren kondisjonstrening var best for å forbedre kognitive funksjoner og redusere depresjon. Tai Chi ble konsekvent rangert som minst effektiv på tvers av symptomkategoriene.

Optimal treningsdose

Studien identifiserte også en optimal treningsdose for pasienter: 1 200 MET-minutter. MET står for «metabolic equivalent task» og er et mål på treningsintensitet.

Klinisk relevans?

Eksperter mener funnene kan hjelpe fagpersoner med å skreddersy treningsintervensjoner, og peker på yoga, kombinert kondisjonstrening og styrketrening, samt spesialisert fysisk aktivitet i kombinasjon med psykologisk sykepleie, som de beste tilnærmingene for å bedre kliniske symptomer, psykisk helse og livskvalitet. Baduanjin, en tradisjonell kinesisk treningsform, viste også positiv effekt.

Kommentar fra forfatterne

Hovedforfatterne understreker at riktige treningsformer og doser bør integreres i den vanlige behandlingen av voksne med schizofreni, og peker på at deres systematiske, bayesianske analyse gir tydelige retningslinjer for dosering og opplegg. Tiltakene møter også et økende behov for ikke-farmakologiske behandlingsalternativer.

Denne oversikten støtter utvidet bruk av treningsbasert terapi, og antyder at Tai Chi kan være mindre nyttig for psykisk helse ved schizofreni, sammenlignet med andre former.

Denne artikkelen ble delvis skrevet med støtte av KI-tjenesten Perplexity.ai.

Les hele artikkelen: Optimal exercise dose and type for improving schizophrenia symptoms in adults: A systematic review and Bayesian network meta-analysis (Neuroscience & Biobehavioral Reviews)

Relevante søkeord: fysisk aktivitet, schizofreni, symptomer, voksne

Ressurser for psykisk helsearbeid

Kvinne som banker på dør.
Oppsøkende virksomhet er en viktig del av kommunalt psykisk helsearbeid. Ill. foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet ressurser for psykisk helsearbeid i kommunene. Du finner dem her: Psykisk helsearbeid.

Fra Helsebibliotekets forside går du til Sykdom og behandling > Psykisk helse > Psykisk helsearbeid.

På psykisk helsearbeid-sidene er det lenker til blant annet retningslinjer og veiledere, oppsummert forskning, skåringsverktøy, pasientinformasjon, lover og regler. Ressurser på nett er en samling dokumenttyper som ikke passer helt i de andre sjangrene. Her finner du kompetansesentre, hjelp til å finne avtalespesialister, frivilligsentraler, informasjon om kommunal bolig og annet

Her er noen smakebiter:

Psykisk helsearbeid i kommunene spenner over mange fagområder, fra barn til eldre, fra forebyggende arbeid til sykehus som tilbyr psykoterapi. Oppsøkende arbeid er en viktig del av virksomheten.

Relevante søkeord: kommunalt psykisk helsearbeid, ressurser på nett

Ny veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel (NAPHA)

fengselsvindu
Veilederen anbefaler at den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør tilby innkomstsamtale til alle innsatte innen 24 timer. Ill. foto: Colourbox.

Helsedirektoratet publiserte 22. september revideringen av veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel.

Hanne Wilhelmsen Giske

Seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Vigdis I. Fagerholm presenterte veilederen på årets nettverkssamling for ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten til innsatte i fengsel, 23. september.  

Fagerholm håper den nye veilederen vil bidra til bedre helse- og omsorgstjenester for de innsatte. Samtidig påpeker hun at mange nok vil oppleve at veilederen fører til økt bruk av ressurser. Blant annet sier den nye veilederen at den kommunale helse- og omsorgstjenesten: «… bør tilby innkomstsamtale til alle innsatte innen 24 timer, og bør tilby en oppfølgingssamtale innen 14 dager fra innsettelse i fengsel».  

Veilederen sier også at kommunal helse- og omsorgstjeneste «… skal oppsøke innsatte som isoleres så raskt som mulig. Deretter skal helsepersonell følge opp innsatte avhengig av omfanget av isolasjon, herunder i helger og helligdager».  

Innholdet i den nye veilederen 

Innholdet og anbefalingene i den nye veilederen for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel, er fordelt under disse seks kategoriene:

  1. Helse- og omsorgstjenesten sitt ansvar til innsatte i fengsel (6 anbefalinger) 
  2. Varsling om alvorlig skade, dødsfall eller helseskadelige soningsforhold i fengsel (1 anbefaling) 
  3. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten oppfølging av innsatte under opphold i fengsel (6 anbefalinger) 
  4. Utenlandske innsattes rett til helsehjelp i fengsel (1 anbefaling) 
  5. Kriminalomsorgens ansvar for tilrettelegging av helse- og omsorgstjenester til innsatte (1 anbefaling) 
  6. Finansiering av helse- og omsorgstjenester til innsatte 

Revideringen av veilederen 

Revideringen med veilederen for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel har vært under arbeid en stund. Oppgaven om å revidere veilederen ble gitt Helsedirektoratet i 2020, og den første utgaven var på ekstern høring høsten 2023. Da kom det frem at det var behov for å ytterligere tydeliggjøre og beskrive helse- og omsorgstjenestenes lovpålagte ansvar til innsatte. Veilederen ble derfor endret til «lov og forskrift». Etter nye endringer ble veilederen sendt ut på ny høring høsten 2024. Nye utfordringer og spørsmål ble reist, og ny og endelig revidert utgave ble publisert 22. september 2025. 

Source: Ny veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel (NAPHA)

Intervju: Recovery for mennesker med schizofreni og bipolar lidelse (Erfaringskompetanse.no)

kvinne foran innsjø og skog
Deltakerne la størst vekt på hva de selv hadde gjort for egen bedring. Ill. foto: Colourbox.

– Våre funn tyder på at mange med psykoselidelser lever gode liv på ulike måter, og at det aldri er for sent å ha håp om bedring, sier Gina Åsbø, som har forsket på 20 mennesker i klinisk, eller personlig, recovery. Prosjektet er støttet av stiftelsen Dam og Rådet for psykisk helse.

– Hva er prosjektets innhold?

Hele doktorgradsprosjektet handler om bedring, eller recovery, for mennesker med psykoselidelser som schizofreni og bipolar lidelse. Psykoselidelser blir ofte sett på som kroniske lidelser og det er for lite kunnskap om hvordan det går med folk over tid. Dette er særlig fordi recovery defineres ulikt av behandlere (klinisk recovery) og personen selv (personlig recovery). I denne studien har vi intervjuet 20 mennesker i recovery (klinisk eller personlig) om hva som har vært viktig for deres bedring 10 eller 20 år etter første behandling for en psykoselidelse.

– Hvilke spørsmål stilte du for å finne ut av dette?

– Intervjuene ble gjennomført som åpne samtaler hvor vi spurte om deltakernes liv, hvordan de kom dit de var i dag og hva de så for seg i fremtiden. I tillegg spurte vi om hvordan de definerte bedring og hva som hadde vært viktig for det. Vi hadde ikke fokus på sykehistorien eller diagnosen deres, og deltakerne styrte i stor grad intervjuene selv. Etterpå analyserte vi intervjuene grundig i et team bestående av to erfarne psykologer og forskere (prosjektleder Carmen Simonsen og professor emeritus Hanne Haavind), meg som stipendiat og en medforsker med egenerfaring (Sindre Kruse). I analysen så vi på hvordan deltakerne levde livene sine og spesielt hva som virker å ha vært viktig for deres bedringsprosses. Fra analysen utarbeidet vi fem hovedtema som svarte på dette siste.

– Hva fant du?

– Deltakerne la størst vekt på hva de selv hadde gjort for egen bedring, og mindre på behandlingen de hadde fått. Recovery var en prosess som skjedde i hverdagen heller enn i spesialisthelsetjenesten. Mange hadde også gjort store endringer de siste årene, som godt voksne, og hadde gode tips. Det viktigste for bedring var å gradvis revurdere begrensninger for å ta positive sjanser, som å reise eller begynne å jobbe, i stedet for å leve for å unngå stress og tilbakefall. Vi fant også at det å være en omsorgsperson for andre, for eksempel egne barn, venner eller i brukerorganisasjoner, hadde stor verdi for bedring. Til slutt var det viktig å kunne akseptere sin egen historie og være åpen om den, men det var utfordrende for mange på grunn av stigma.

– Hvorfor er dette viktige funn?

– For det første hadde deltakerne mange gode råd for bedring til andre med psykoselidelser, og flere av funnene våre har i liten grad blitt rapportert i tidligere forskning. Resultatene viser også at det er viktig for helsevesenet å se på bedring ved psykose som en langvarig prosess som fortsetter etter utskrivelse. Rådene som gis tidlig i behandling, som det å unngå stress, kan senere begrense noen fra å leve livet fullt ut hvis de ikke nyanseres litt. Det viktigste er at bedring ved psykose innebærer mye mer enn å unngå tilbakefall. For å identifisere hva som er viktig for pasienten eller brukeren, er samvalg og medvirkning helt nødvendig.

Les hele intervjuet: Recovery for mennesker med schizofreni og bipolar lidelse ( Erfaringskompetanse.no)

Ny studie viser sammenheng mellom psykiske lidelser og hvor mange barn man får (FHI)

gravid kvinne vinter
Det er rimelig å anta at mange med psykiske lidelser ikke har overskudd til å ønske seg barn, mener forsker. Ill. foto: Colourbox.

En ny studie viser at menn og kvinner i fruktbar alder som har hatt kontakt med fastlege eller spesialisthelsetjeneste på grunn av psykiske lidelser, har lavere sannsynlighet for å få barn enn andre på samme alder. Dette gjelder både de som er barnløse og de som allerede har ett eller to barn.

Studien er utført av forskere ved Senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet. Den ble bygd på registerdata som omfattet mer enn en million kvinner og menn som var i alderen 17–45 år i perioden 2010 til og med 2018.

Fertility among Norwegian Women and Men with Mental Disorders

Får færre barn

Kvinner uten psykiske lidelser ville i gjennomsnitt ha fått 1,60 barn hvis de gjennom livet opplevde de aldersspesifikke fødselssannsynlighetene fra 2018, mens kvinner med depresjon eller angst ville fått 1,34 barn. For menn var tallene 1,41 og 0,90.

Bipolare lidelser, personlighetsforstyrrelser og spesielt schizofreni er enda sterkere forbundet med lavere barnetall. Sammenhengene består selv om det kontrolleres for utdanning og inntekt, og når det sammenliknes med søsken som ikke har psykiske lidelser.

– Det er rimelig å anta at mange av de som sliter med psykiske lidelser, ikke har overskudd til å ønske seg barn. De som er aller sterkest preget av sykdommen, kan også ha vanskelig for å finne en partner, påpeker Kravdal.

Men en statisk sammenheng mellom psykiske lidelser og fruktbarhet skyldes ikke nødvendigvis bare at de psykiske lidelsene har innvirkning på antall barn. Det kan være forhold vi ikke har kontrollert for, som både påvirker helse og fruktbarhet.

Les hele saken: Ny studie viser sammenheng mellom psykiske lidelser og hvor mange barn man får (FHI)

Debatt: Antipsykotika har god effekt ved psykoselidelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

sykepleier som holder fram tabletter til pasient
WHOs retningslinje fra 2023 gir en sterk anbefaling om å tilby antipsykotiske legemidler til voksne med psykoselidelse .Ill. foto: Colourbox.

Feilslutninger om at antipsykotiske legemidler ikke er nyttige ved akutt psykose, kan gjøre stor skade.

Erik Johnsen, Ole A. Andreassen, Ingrid Melle, Jan Ivar Røssberg, Melissa Weibell, Rune Andreas Kroken

At antipsykotika har god effekt ved psykoselidelser, inkludert akutt psykose, gjenspeiles i ledende behandlingsanbefalinger. Verdens helseorganisasjon (WHO) sin retningslinje fra 2023 gir, uten å spesifisere sykdomsfase, en sterk anbefaling om å tilby antipsykotiske legemidler til voksne med psykoselidelse. At mange antipsykotika befinner seg på WHO’s liste over essensielle legemidler, understreker disse legemidlenes nytte. Dette står i motsetning til innholdet i en nylig kronikk i Tidsskriftet der Trond Aarre bommer grovt når han fremsetter tvil om effekten av antipsykotika ved akutt psykose. Tvilen er dårlig underbygget og beror på misforståelser og selektiv bruk av forskning. Vi mener at feilslutninger som dette kan gjøre stor skade. Tvilen er dårlig underbygget og beror på misforståelser og selektiv bruk av forskning. Vi mener at feilslutninger som dette kan gjøre stor skade.

Forfatteren trekker frem studier som passer med hans narrativ og neglisjerer bruker- og klinikererfaringer samt nasjonale faglige retningslinjer i de fleste land. Et annet problem i kronikkforfatterens argumentasjon er uklar bruk av sentrale begreper. Kronikken fokuserer på akutt psykose, mens retningslinjene omhandler psykoselidelser. Akutt psykose kan noen ganger være en selvbegrensende kriseutløst tilstand, men langt oftere en tidlig eller tilbakevendende fase i en alvorlig tilstand som schizofreni eller liknende psykoselidelse. Sistnevnte tilstander krever vanligvis sammensatte tiltak, der antipsykotika er en nyttig og oftest nødvendig behandling.

Les hele innlegget: Antipsykotika har god effekt ved psykoselidelser  (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑