PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Regjeringen har utarbeidet en ny handlingsplan for å øke levealderen blant mennesker med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblem.

Eskil Skjeldal

Redusere forskjeller i forventet levealder

Handlingsplanen «Bedre helsehjelp – flere gode år» har som mål å redusere forskjellene i forventet levealder blant mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblem. Dette er første gangen en slik plan er laget, og den skal bidra til bedre helse og livskvalitet til en utsatt gruppe i samfunnet.

– Vi som samfunn kan ikkje akseptere at nokre grupper har betydelig lågare forventa levealder når vi har effektive tiltak som kan iverksetjast raskt, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre, til regjeringen.no.

Trening i behandlingen

Planen inkluderer tiltak som å implementere nasjonale pasientforløp for somatisk helse, utarbeide retningslinjer for behandling av angst og depresjon med fysisk aktivitet og etablere treningstilbud i kommunene. Trening skal bli en integrert del av behandlingstilbudet i alle helseforetak.

Ikke diagnosespesifikk

Planen retter seg mot personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller alvorlige rusmiddelproblemer, ofte i kombinasjon med andre helse- og livsutfordringer. Det som kjennetegner målgruppen, er betydelig og langvarig nedsatt funksjonsevne, og behov for sammensatte tjenester over tid – uavhengig av diagnose. Mange har behov for hjelp fra både helsetjenesten og andre deler av velferdssystemet. Det kan være personer som strever med å mestre hverdagen, har lav livskvalitet og opplever store belastninger – psykisk, fysisk, sosialt og økonomisk.

Selv om enkelte diagnoser som psykoselidelser, bipolar lidelse og rusmiddelavhengighet er vanlige i denne gruppen, er ikke denne planen begrenset til spesifikke diagnoser. Den tar utgangspunkt i funksjon, livssituasjon og behov for tjenester – ikke bare sykdomsklassifikasjon.

Les hele saken: Ny handlingsplan for å øke levealderen – Erfaringskompetanse.no

Pengespillproblematikk har negative konsekvenser – personlig, sosialt og relasjonelt. Samtidig hindrer skam mange i å være åpen om problematikken, og få mottar hjelp fra hjelpeapparatet.

Dagny Adriaenssen Johannessen, Niri Talberg, Stian Overå

Denne narrative studien med elleve intervjudeltakere utforsker hvordan erfaringskunnskap om åpenhet kan gjøre hjelpetilbud mer tilgjengelig for personer med pengespillproblemer. Intervjumaterialet er analysert tematisk i lys av to teoretiske modeller, «Joharis vindu» og «Recovery kapital».

Funn inkluderer «Grader av åpenhet», som omfatter erfaringer med å dele eller skjule problematikken, og «Åpenhet ↔ Kapitalformer», som omfatter erfaringskunnskap om individuelle, sosiale og strukturelle forhold med betydning for åpenhet. Funnene viser at sosial støtte og kompetanse (personlig og strukturelt) bidrar til åpenhet og tilgang til hjelp.

Studien bekrefter tidligere forskning og peker på viktigheten av å utvide hjelpetilbudet for pengespillproblematikk og øke kunnskapen om problematikken og hjelpetilbudet blant både rammede og tjenesteapparatet. Dette vil kunne gi flere tilgang til den hjelpen de har behov for.

Les hele artikkelen: Betydningen av skam og åpenhet for å søke hjelp for pengespillproblematikk. En narrativ intervjustudie (Tidsskrift for velferdsforskning)