Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Date

17. november 2025

Meta-analyse: Mishandling i barndommen øker risikoen for problematisk bruk av smarttelefoner

Tenåringsjente som sitter i mørket med mobiltelefon.
Oppvekstmiljøet er viktig for utvikling av sunn digital atferd. Ill. foto: Colourbox.

En fritt tilgjengelig meta-analyse, publisert i Journal of Behavioral Addictions i 2025, viser at barn og unge som har vært utsatt for mishandling, har økt risiko for å utvikle problematisk bruk av smarttelefoner senere i livet. Studien sammenfatter resultater fra 51 forskningsartikler.

Forskerne fant en sammenheng mellom mishandling i barndommen og overdreven, tvangspreget bruk av smarttelefoner. Korrelasjonen mellom de to fenomenene var moderat, men statistisk signifikant. Det tyder på at oppveksterfaringer preget av vold, forsømmelse eller annen form for mishandling kan påvirke hvordan mennesker senere håndterer digitale fristelser og selvregulering.

Effekten av fysisk og seksuell mishandling så ut til å avta med økende alder, men denne trenden gjaldt ikke for andre former for mishandling. Kjønn, utdanningsnivå, type måleinstrument eller studiedesign så ikke ut til å endre resultatene vesentlig.

Forskerne understreker at funnene viser hvor viktig familie- og oppvekstmiljøet er for utviklingen av sunn digital atferd. Barn som har opplevd mishandling bør få spesiell oppmerksomhet både når det gjelder psykisk helse og bruk av digitale medier.

Forskerne anbefaler også at helse- og utdanningstjenester utvikler mer målrettede tiltak for å forebygge konsekvensene av mishandling og fremme sunn bruk av smarttelefoner.

Dette artikkelsammendraget er skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity.ai og deretter kvalitetskontrollert av redaksjonen.

Les hele artikkelen: Childhood maltreatment and problematic smartphone use: A multilevel, meta-analytic review (Journal of Behavioral Addictions)

Relevante søkeord: mobilavhengighet, avhengighet, barnemishandling, mishandling, barn og unges psykiske helse

 

0

Her finner du pasientinformasjon innen alderspsykiatri

eldre kvinne som ser på kassalapp
Informasjon til både pasienten og omsorgspersonene er viktig. Ill.foto: Colourbox.

Opptatt av demens eller delir? Her er en oversikt over hvilken pasientinformasjon du kan finne fra Helsebiblioteket. Informasjonen er en del av temaområdet Alderspsykiatri. 

Helsebiblioteket har samlet pasientinformasjon om alderspsykiatri fra flere kilder. Du finner samlingen her:  Pasientinformasjon – Alderspsykiatri.

Blant pasientbrosjyrene finner du brosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice, som Helsebiblioteket har oversatt og tilpasset. To av disse er:

BMJ Best Practice er i stor grad kunnskapsbasert, det vil si at konklusjonene bygger på den best tilgjengelige forskningen. Oversettelsen ble gjort i regi av Helsebiblioteket, og alle oversettelser kvalitetssjekkes av fagspesialister.

En annen god kilde for pasientinformasjon om alderspsykiatri som vi har brukt mye, er Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. De har mye nyttig stoff, hos dem har vi lenket til:

Pasienter og pårørende som har spørsmål, kan ringe Demenslinjen 23 12 00 40.

Eldre kan være utsatt for overgrep. Det finnes en egen kontakttelefon for dette: 800 30 196.

Delir

Eldre mennesker er spesielt utsatt for akutt forvirring etter operasjoner, som følge av medisinering, eller etter infeksjoner. Dette blir også kalt akutt delir eller konfusjon. Delir er ikke noen egen sykdom, men et symptom på annen akutt sykdom. I Store Medisinske Leksikon er det en  artikkel om delir. Pårørende kan også ha nytte av å lese artikkelen Lynkurs om delir hos Aldring og helse.

Aktuell lenke:

Helsebibliotekets sider for pasientinformasjon om alderspsykiatri

Relevante søkeord: demens, delir, pasientinformasjon, pasientbrosjyrer, alderspsykiatri

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 06.11.2023

0

Frisklivssentralane aukar livskvaliteten til deltakarane (Helsedirektoratet)

eldretrim
Frisklivssentralane virker godt og er kostnadseffektive, ifylgje ny rapport. Ill. foto: Colourbox.

Tilboda i frisklivssentralane når dei rette gruppene og gir pasientane betre fysisk og psykisk helse, viser ein ny rapport frå Helsedirektoratet. 

Rapporten Arbeidet i og effekt av tilbodet i kommunale frisklivssentralar, som er laga på oppdrag frå Helse- og omsorgsdepartementet, konkluderer med at frisklivssentralane er eit kostnadseffektivt verkemiddel mot ikkje-smittsame sjukdomar.

Mange nordmenn har kroniske sjukdomar som diabetes, kols, hjarte- og karsjukdomar, muskel- og skjelettplager og psykiske lidingar. I tillegg aukar delen som har overvekt og fedme – faktorar som gir høgare risiko for dårleg helse og livskvalitet.

– Mange av desse helseutfordringane kan førebyggjast og handterast dersom den enkelte får god rettleiing og støtte. Rapporten viser at dei kommunale frisklivssentralane når høgrisikogrupper og personar med samansette helseutfordringar, og er eit effektivt tilbod som vi meiner bør styrkjast, helsedirektør Cathrine M. Lofthus

Les hele saken: Frisklivssentralane aukar livskvaliteten til deltakarane – Helsedirektoratet

0

Unnvikende restriktiv spiseforstyrrelse – ARFID (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

hotell-buffet
ARFID innebærer at man er svært restriktiv med hva man spiser.

Kunnskap om ARFID er sentralt for å fange opp en lite kjent pasientgruppe og tilby dem riktig behandling.

Terje Fladvad

Avoidant Restrictive Food Intake Disorder (ARFID), eller unnvikende restriktiv spiseforstyrrelse, er den yngste og minst kjente av spiseforstyrrelsene. Artikkelen tar for seg sentral kunnskap om diagnosen med utgangspunkt i en kasuistikk som beskriver en ung mann med en mangeårig udiagnostisert ARFID.

Kasusbeskrivelse

En 26 år gammel mann ble henvist til DPS med langvarige mageplager, angst og lettere depressive symptomer. Matinntaket bestod nesten utelukkende av chicken nuggets, og han drakk kun vann. Pasienten hadde falt ut av videregående skole, aldri vært i jobb eller hatt bistand fra Nav, og levde et isolert og inaktivt liv hos faren.

I henvisningen var det spørsmål om angstlidelse, personlighetsforstyrrelse og autismespekterlidelse. En søknad til DPS med samme problematikk tre år tidligere var blitt avvist. Som barn var han frisk, men småspist, kresen og tynn.

Synet, lukten, konsistensen og smaken av flere typer mat vekket vemmelse og kunne føre til at han brakk seg. Det var mat som yoghurt, bløte bær, blandinger av bær og krem, syltetøy og smaker av hvitløk, chili, karri og sennep m.m. Noen typer mat kunne han klare hver for seg, men ikke samtidig, og spesielt ikke i blandinger. Hans mor hadde hatt liknende utfordringer med mat i sin barndom.

Les hele artikkelen: Unnvikende restriktiv spiseforstyrrelse – ARFID (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Hva er effekten av emosjonsfokusert foreldreveiledning? (FHI)

psykolog med far og barn
Metoden kan trolig gi foreldre en mindre negativ oppdragerstil, ifølge en systematisk oversikt. Ill. foto: Colourbox.

Emosjonsfokusert foreldreveiledning kan gi positive effekter for barn og foreldre. Dette gjelder blant annet barns emosjonelle kompetanse og adferd, samt foreldres oppdragelsespraksis, foreldrestil og psykiske velvære. Det viser en systematisk oversikt fra 2023.

Last ned: Hva er effekten av emosjonsfokusert foreldreveiledning?

Asker kommune ønsket å vite mer om effekten av foreldreveiledningsprogrammet Tuning in to Kids (TIK) gitt til foreldre med barn i barneskolen. Vi fant ingen systematiske oversikter som undersøkte TIK alene eller helt riktig aldersgruppe, og vi valgte derfor å omtale en systematisk oversikt som undersøkte flere forskjellige emosjonsfokuserte foreldreveiledningsprogrammer (inkl. TIK) til foreldre med barn 0-7 år. Denne forskningsomtalen inngår som en del av en mini-metodevurdering om foreldreveiledningsprogrammet Tuning in to Kids (TIK).

Hovedbudskap

Den systematiske oversikten undersøkte effektene av ulike emosjonsfokuserte foreldreveiledningsprogrammer gitt til foreldre med barn mellom 0-7 år, sammenlignet med en kontrollgruppe uten tiltak (f.eks venteliste). Utfallene som ble vurdert, var barnets emosjonelle kompetanse og adferdstilpasning, foreldres emosjonelle oppdragelsespraksis (positiv og negativ), foreldrestil (positiv og negativ) og foreldrenes psykiske velvære.

Foreldres emosjonelle oppdragelsespraksis går ut på å lytte og bekrefte barnets følelser (positiv) eller overse, bagatellisere eller unngå å møte barnets følelser (negativ), mens foreldrestil er et mer overordnet begrep som inkluderer generelle oppdragelsesmetoder som fremmer (positiv) eller begrenser (negativ) barnets utvikling og velvære.

Resultatene viser at:

Barn får

  • trolig en bedre emosjonell kompetanse, særlig innen emosjonsregulering
  • muligens en positiv adferdstilpasning

Foreldre får

  • trolig en mindre negativ foreldrestil
  • muligens en mer positiv emosjonell oppdragelsespraksis og positiv foreldrestil
  • muligens en mindre negativ emosjonell oppdragelsespraksis
  • muligens bedre psykisk velvære

Les hele artikkelen: Hva er effekten av emosjonsfokusert foreldreveiledning? (FHI)

0

Halvparten av voksne følger råd om fysisk aktivitet (Helsedirektoratet)

syklister i byen
Fysisk aktivitet kan gi ti ekstra, friske leveår, ifølge Helsedirektoratet. Ill. foto.: Colourbox.

Nye tall viser kun en beskjeden økning i andelen voksne som oppfyller anbefalinger om fysisk aktivitet de siste 17 årene. Bare halvparten beveger seg i tråd med anbefalingene, og vi er langt unna målene som er satt.

– Det er nesten vanskelig å forstå hvor stort potensial som ligger i å få folk i aktivitet, sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus, og legger til:

– For individet vil det å gå fra å sitte stille til å oppfylle anbefalingen i snitt gi drøyt 10 ekstra friske leveår, økt livskvalitet, og mindre risiko for en rekke sykdommer. På samfunnsnivå er det enorme summer i sparte helseutgifter, økt nærvær på jobb og økt produktivitet.

Lenke til rapporten

En beskjeden og utilstrekkelig økning

Rådene har endret seg noe de siste årene. Derfor er det i den nye rapporten fra NIH gjort oppdaterte analyser hvor fysisk aktivitet er kartlagt med aktivitetsmåler. Dette gir et mer presist mål på aktivitetsnivået.

– Den oppdaterte rapporten gir oss unik, ny kunnskap om utbredelsen av helsefremmende fysisk aktivitet og stillesitting blant voksne og eldre, sier Lofthus.

Rapporten viser at andelen som tilfredsstiller rådene samlet sett har økt med om lag 6 prosentpoeng i perioden 2008 til 2022, og at veksten stort sett skjedde i årene fra 2008-2014. Etter det har kurven flatet ut.

Les hele saken: Halvparten av voksne følger råd om fysisk aktivitet (Helsedirektoratet)

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑