Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Date

24. november 2025

Flere returnert til jobb ved metakognitiv terapi for angst og depresjon

Ung kvinne som sitter alene i skogen.
Pasienter som fikk metakognitiv terapi, vendte i større grad tilbake til arbeidet. Ill. foto: Colourbox.

En studie fra Diakonhjemmet sykehus fant at pasienter med angst og depresjon i større grad kom i jobb dersom de fikk metakognitiv terapi kombinert med arbeidsfokusert behandling. Studien er publisert som en fritt tilgjengelig artikkel i The Lancet.

I studien deltok 236 voksne pasienter som var sykemeldt på grunn av depresjon og/eller angst. De ble tilfeldig delt inn i to grupper, der pasientene i den ene gruppen fikk umiddelbar tilgang til behandling, mens de i den andre gruppen måtte vente 8 til 12 uker. Etter 12 uker hadde 39 prosent av pasientene som fikk tidlig behandling, returnert til arbeid, mot 20 prosent i ventelistegruppen. Resultatene var i tråd med pasientenes egenrapportering. Samtidig opplevde de som fikk behandlingen bedring i symptomer på både angst og depresjon, uten at alvorlige bivirkninger ble rapportert.

Metakognitiv terapi

Metakognitiv terapi er en moderne form for samtaleterapi som hjelper mennesker å håndtere psykiske lidelser som angst og depresjon ved å endre måten de forholder seg til egne tanker. I stedet for å fokusere på innholdet i tankene, arbeider man med å avdekke og bryte mønstre som grubling og bekymring. Denne terapiformen bygger på ideen om at det er ikke tankene i seg selv som skaper problemer, men hvordan man håndterer dem. Gjennom strukturerte samtaler og øvelser lærer pasienten nye strategier for å få kontroll over tankestrømmen. Teknikken ble utviklet av Adrian Wells på 1990-tallet.

Mens metakognitiv terapi hjelper pasientene å håndtere vanskelige tanker og redusere overtenking, handlet fokuset på arbeid om å lage konkrete planer for å vende tilbake til jobb. Behandlingen inkluderer også strategier for mestring på arbeidsplassen og god dialog med arbeidsgiver for tilrettelegging.

Dette sammendraget ble skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity.ai og redigert av redaksjonen.

Les nyhetssak hos Diakonhjemmet: Ny behandling for angst og depresjon får dobbelt så mange tilbake i jobb – Diakonhjemmet sykehus

Les hele artikkelen: Metacognitive therapy and work-focus for patients with depression, anxiety or comorbid depression and anxiety on sick leave: a single-centre, open-label randomised controlled trial – eClinicalMedicine (open access)

Relevante søkeord: metakognitiv terapi, psykoterapi, depresjon, angst, arbeidsinkludering, arbeidsdeltakelse

0

Skåringsverktøy for rus- og avhengighetsproblematikk

Tre unge menn som drikker øl og ser på telefonene sine.
På Helsebiblioteket finner du skåringsverktøy både for alkohol- og spilleavhengighet. Ill. foto: Colourbox.

Behandler du pasienter med rus- og avhengighetsproblemer? Da kan du ha nytte av skåringsverktøy og tester som du finner gjennom Helsebiblioteket.

Helsebiblioteket har samlet skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk. Slike tester finnes for de fleste områder innen psykisk helse. Skåringsverktøy er blant Helsebibliotekets mest brukte ressurser.

Rus- og avhengighetstestene finner du på sidene for rus og avhengighet. Mye brukte tester er blant annet AUDIT, DUDIT, TWEAK, Bendep-SRQ med flere. DUDIT finnes også i en samisk versjon.

Testene innen rus og avhengighet dekker i skrivende stund temaene:

For barn og ungdom finnes det et eget tilleggshefte av Kiddie-SARS som vurder rusmisbruk.

Testene skal kun brukes av fagfolk med tilstrekkelig kompetanse. Selvutfyllingsskjemaer kan utfylles av pasienter veiledet av kyndig fagperson.

Vet du om tester som er gratis tilgjengelige på norsk og som vi mangler? Send oss gjerne en mail.

Aktuelle lenker:

Alle skåringsverktøy om rus på Helsebiblioteket

Helsebibliotekets sider for rus og avhengighet

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har vært publisert i PsykNytt 30.10.23.

0

Traumekompetanse i skole og barnehage (Erfaringskompetanse.no)

Førskolelærer leser for barnehagebarn
Innholdet i kompetansepakken er tilpasset barnehage og skole og gjør viktig forskning lett tilgjengelig. Ill. foto: Colourbox.

En ny kompetansepakke fra RVTS Vest, «Trygge voksne med traumekompetanse», skal sikre trygge voksne med kunnskap om traumer.

Eskil Skjeldal

Barns sterke reaksjoner

Barn og unge som slår, truer og lager uro i skolen kan kamuflere vanskelige liv og følelser hos de som utagerer. Mange ansatte i barnehage og skole kjenner seg ikke trygge nok, og i møte med dette har RVTS Vest laget en kompetansepakke der voksne skal få hjelp til å forstå hva som aktiverer barn til å ty til sterke reaksjoner. Det er Beate Gauden og Julie Andreassen som har vært initiativtakere til utviklingen av denne kompetansepakken.

Trenger en ramme

Mange barn lever med livsbelastninger og traume, noe som kan komme til uttrykk i klasserommet eller på lekeplassen i barnehagen. I et slikt arbeid trenger man en teoretisk ramme som den ansatte har tillit til og gir mening i praksisen, som kan støtte ansatte når de blir usikre. Denne kompetansepakken skal gi forståelse for hva som kan ligge bak barns ord og handlinger, kunnskap om hva som kan redusere stress og hvordan voksne kan regulere seg selv for å hjelpe barnet med egen regulering.

5 moduler

Innholdet i kompetansepakken er tilpasset barnehage og skole og gjør viktig forskning lett tilgjengelig. Kompetansepakken inneholder fem moduler, med disse temaene:

  • Utviklingstraumer og barnesyn.
  • Mentalisering, triggere og stressreduksjon.
  • Reguleringsstøtte når det skjer.
  • Den terapeutiske leken/aktiviteten med styrkefokus.
  • Regulerende arbeidsmiljø og kritisk refleksjon

I hver modul er det fagfilmer, refleksjonsoppgaver i lærende fellesskap, øvinger og eksempler.

Testet ut på 3800 i Sandnes

«Trygge voksne med traumekompetanse» er prøvd ut i Sandnes kommune med 3800 ansatte i barnehage, skole og støttetjenester. Tilbakemeldinger fra Sandnes er blant annet at de ansatte har blitt tryggere i møte med barn og unge som har ulike utfordringer. I tillegg blir det løftet frem at kompetansepakkene har vært et fellesløft, både når det gjelder å ha et felles språk og når det gjelder å kjenne seg tryggere.

Meld deg på?

Les mer om «Trygge voksne med traumekompetanse» og meld interesse dersom din arbeidsplass ønsker å gjennomføre kompetansepakken på arbeidsplassen/i kommunen. Her kan du også se smakebiter fra filmene i kompetansepakken.

Passer for alle som arbeider med barn

Kompetansepakken passer godt for alle som jobber med barn, altså de som utgjør «laget rundt barnet»: Oppvekstfeltets støttetjenester som PPT, barnevern, helsesykepleiere, avlastning, barnekoordinatorer, kulturskole, kommunepsykolog, familiehjelp med mer.

Kilde: Traumekompetanse i skole og barnehage (Erfaringskompetanse.no)

0

Kartlegging av psykiske symptomer hos nyankomne flyktninger (Tidsskrift for Den norske legeforening)

nyankomne flyktninger
Ut fra journalene ble ti prosent av flyktningene vurdert å ha høy risiko for psykisk sykdom. IIl. foto: Colourbox.

Bakgrunn: Flyktninger har høyere forekomst av psykisk sykdom enn befolkningen ellers. Helsedirektoratet anbefaler kartlegging av traumatiske erfaringer og psykiske symptomer tre måneder etter ankomst når dette vurderes som relevant.

Trygve Sølberg Ellingsen, Frida Faaland, Espen Bjertness, Kjærsti Thorsteinsen, Johanna Laue

Det er lite kunnskap om denne retningslinjen bidrar til å avdekke personer med økt risiko for psykisk sykdom. Formålet med studien var å undersøke om kartlegging av psykiske symptomer og risikovurdering for psykisk sykdom hos nyankomne flyktninger identifiserer personer med senere psykiske helseutfordringer.

Materiale og metode

Vi utførte en retrospektiv, journalbasert studie av flyktninger som gjennomgikk helsekartlegging ved Hommelvik legekontor i 2016–19 og Senter for migrasjonshelse (SEMI) i Bergen i 2022. Risikoen for psykisk sykdom ble kategorisert som høy, moderat eller lav. Symptomer på psykisk sykdom ble registrert i oppfølgingstiden, som var henholdsvis to og ett år.

Resultater

123 flyktninger ble inkludert i studien. Basert på helsekartleggingen ble 50 (41 %) deltakere retrospektivt vurdert å ha lav risiko for psykisk sykdom, 30 (24 %) moderat risiko og 12 (10 %) høy risiko. 31 (25 %) manglet tilstrekkelig journaldokumentasjon for risikovurdering. 9 av 12 deltakere med høy risiko ble senere registrert med psykiske symptomer i oppfølgingstiden, mot 5 av 50 med lav risiko.

Fortolkning

Helsekartlegging og risikovurdering tre måneder etter ankomst kan fange opp flyktninger som senere får psykiske symptomer.

Hovedfunn

Basert på en retrospektiv gjennomgang av journalopplysninger fra helsekartlegging hos 123 flyktninger tre måneder etter ankomst, ble henholdsvis 50 (41 %), 30 (24 %) og 12 (10 %) vurdert til å ha lav, moderat og høy risiko for psykisk sykdom. En fjerdedel manglet tilstrekkelig journaldokumentasjon for risikovurdering. 9 av 12 som ble vurdert å ha høy risiko for psykisk sykdom ble senere registrert med psykiske symptomer.

Les hele artikkelen: Kartlegging av psykiske symptomer hos nyankomne flyktninger (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Behandlingsbehov hos pasienter med overspisingslidelse (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

ung mann som spiser hamburger
Under halvparten av pasienter med overspisingslidelse får behandling. Ill. foto: Colourbox.

En ny kvalitativ studie tilsier at ensidig søkelys på vektreduksjon og livsstilsendring kan gjøre lidelsen verre.

Julie Riise

Overspisingslidelse (BED) er den hyppigst forekomne spiseforstyrrelsen (SF) med prevalensrater på 0,2–6,6 % av verdens befolkning (Grucza et al., 2007; Hilbert, 2019; Kessler et al., 2013). Til tross for dette er BED underbehandlet, og kunnskapen er mangelfull både i helsevesenet og i samfunnet forøvrig (Salafia et al., 2015). I en nylig publisert studie (Riise et al., 2025) undersøkte vi hva pasientene selv opplever at de trenger i behandling, basert på deres egne erfaringer med møter i helsevesenet.

Behandlingstilbudene for pasienter er begrenset, og under 50 % mottar noen form for behandling (Kessler et al., 2013). Mange tilfeller forblir sannsynligvis ikke fanget opp i helsevesenet, spesielt når pasientene søker hjelp for andre komorbide tilstander, både somatiske og psykiske (Hudson et al., 2007; Thornton et al., 2017). Sammenhenger mellom BED, overvekt og relaterte somatiske lidelser er særlig problematisk, da overvekt og relaterte somatiske lidelser kan skjule underliggende SF-problematikk (de Zwaan, 2001).

Vi trenger økt kunnskap om BED som klinisk fenomen, samt om hvilke behandlingsintervensjoner som viser seg mest effektive. Opptil 50 % av dem som mottar behandling, oppnår ikke tilfredsstillende bedring verken av psykoterapi alene eller i kombinasjon med medikamentell behandling (Wilson et al., 2007). Forskning på kroppsbilde og BED finner at høyere grad av overopptatthet av kropp er assosiert med høyere alvorlighetsgrad og dårligere prognose (Grilo et al., 2013; Harrison et al., 2015), men det er foreløpig ukjent hvordan slike prosesser påvirker effekten av behandling.

I vår studie (Riise et al., 2025) ønsket jeg og mine medforfattere, Margrethe Saeger-Halvorsen, KariAnne Vrabel og Kjersti Gulliksen, å få mer kunnskap om BED pasienters behov og erfaringer i møte med behandlingsapparatet. Vi anvendte et kvalitativt design for å besvare følgende forskningsspørsmål:

  1. Hva opplever pasienter med BED er deres behov i behandling?
  2. Hva kan vi lære av pasienters erfaringer med helsevesenet om dette?

Les hele artikkelen: Behandlingsbehov hos pasienter med overspisingslidelse (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Omtalt studie: Riise, J., Gulliksen, K. S., Vrabel, K. & Halvorsen, M. S. (2025). «Binge eating disorder is the slum of eating disorders»: A qualitative study of Norwegian women with binge eating disorder in the encounter with the healthcare system. Journal of Eating Disorders, 13(1), 51. https://doi.org/10.1186/s40337-025-01223-z

0

Ekkoisme som klinisk fenomen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Echjo and Narcissus, maleri av Waterhouse.
Ekko er nymfen som forelsker seg hodestups i Narcissus. Ill. Wikipedia.org.

Narcisuss har vært gjenstand for stor teoretisk utforsking, mens Ekko – som i myten – blir bortgjemt i mylderet.

Agathe Rønning Blix-Løvmo

Myten om Ekko og Narcissus skildrer to karakterer fanget i et ulykkelig kjærlighetsforhold. I psykoanalytisk litteratur har en av dem, Narcissus, blitt gjenstand for omfattende utforskning og tenkning. Hans motpart i myten, Ekko, har det derimot vært bemerkelsesverdig lite interesse for. Ekko er nymfen som forelsker seg hodestups i Narcissus etter å ha blitt fratatt sin egen stemme. I skjul kommuniserer hun med ham ved å gjengi hans ord. Som illustrert i maleriet av Waterhouse ser ikke Narcissus Ekko, for han klarer ikke løsrive seg fra det vakre speilbildet han begjærer. På samme vis har bare halve bildet vært synlig i psykoanalytisk litteratur. I disse to tusen år siden myten om de to først ble nedtegnet av Ovid, er det som om Ekko fortsatt gjemmer seg og er glemt.

I 2005, nesten hundre år etter Sigmund Freud (1914) brukte myten om Narcissus i utviklingen av sin teori om narsissisme, er Dean Davis den første som har beskrevet ekkoisme som en klinisk tilstand. I artikkelen «Echo in the Darkness» trekker han Ekko fram fra mørket for å belyse psykopatologien til kvinnen man i terapien ofte ser befinner seg i tvangsmessige destruktive forhold til en narsissist (Davis, 2005). Donna Christina Savery har videreutviklet teorien og gitt et betydelig bidrag til forståelsen av ekkoisme i boken Echoism, The silenced Response to Narcissism (Savery, 2018).

Jeg ønsker å bidra til å synliggjøre Ekko i myten og hvordan fenomenet ekkoisme kan forstås gjennom psykoanalytisk teori. Jeg belyser fenomenet som en iboende kraft eller tendens i personligheten, og hva som kjennetegner ekkoisme som klinisk tilstand. Særlig framhever jeg ekkoisme som en psykodynamisk karakteristisk personlighetsforstyrrelse, gjennomgår to typer fremmet av Savery (2018) og foreslår en tredje selv. Videre drøfter jeg hvilke kliniske implikasjoner tenkningen kan ha. Til slutt reflekterer jeg over hvorfor Ekko i stor grad har blitt neglisjert både i kulturen som stort og i den psykoanalytiske og kliniske litteraturen.

Les hele artikkelen: Ekkoisme som klinisk fenomen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑