Med fokus på form, stil og «hvordan» kan terapeutens aktivitet oppfattes som umiddelbare reaksjoner på pasientens emosjonelle kommunikasjon heller enn som intervensjoner.
Ved avslutningen av en relativt vellykket terapi snakket pasienten og jeg om hvordan hun hadde opplevd terapien og hva det var som hadde vært til hjelp. Hun ga uttrykk for at det var samarbeidsrelasjonen generelt hun hadde opplevd som verdifull. Jeg valgte da å følge opp med et spørsmål om hun likevel kunne huske noen situasjon som sto for henne som spesielt verdifull/betydningsfull. Hun tenkte seg om en stund før hun nikket og sa: Det var en gang jeg hadde sagt «sier du det». Når dette svaret har festet seg hos meg, er det fordi det er blitt stående for meg som et enkelt bilde på emosjonell kommunikasjon i psykoterapi.
Se for deg en mellommenneskelig situasjon (gjerne en terapisituasjon) der du kan tenke deg å reagere eller svare med ordene «sier du det». Legg merke til med hvilken stemmekvalitet du vil uttale de tre ordene: høyt, lavt, hurtig, sakte osv. Videre legg merke til hvilke kroppslig bevegelser og eventuelle gester som følger med; legg også merke til små, knapt merkbare bevegelser og gester. Når dette er gjort, så velg en helt annen mellommenneskelig situasjon hvor de samme ordene kunne bli sagt. Og legg så merke til om stemmekvalitet, bevegelser og gester nå blir annerledes.
Mitt poeng her er at ordene «sier du det» er blant de mest intetsigende utsagn innholdsmessig. Ordene bekrefter at den som uttaler dem, har hørt at den andre har sagt noe, men ikke hva som er sagt. Når det likevel kan knyttes sterke emosjonelle erfaringer til disse tre ordene, blir det en understreking av hvor mye vår emosjonelle kommunikasjon formidles av andre elementer enn ordenes betydning.
Emosjoner i psykoterapi
Å skulle skrive om emosjoner i psykoterapi bringer for meg opp et bilde av en fisk som skal skrive om hvordan det er å svømme i vann. Med andre ord tenker jeg på psykoterapi som noe som foregår i et emosjonelt osean. Psykoterapi har alltid handlet om emosjoner. Når Freud skriver om psykisk behandling (sjelebehandling) i 1890, er hans utgangspunkt at det handler om emosjonell kommunikasjon. Slik var det med de førvitenskapelige (vanligvis religiøse) formene for sjelebehandling, og slik ser han for seg at det også vil være med den gryende vitenskapelige psykoterapien.
Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.
Legg inn en kommentar