Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Date

10. mars 2014

Slik kom vi ut av depresjonen (Health Expectations)

Sosiale aktiviteter har hjulpet mange som lider av depresjon. lll.foto: diane39, iStockphoto

Vær sosialt aktiv, sørg for å ha daglige rutiner, og skaff deg god informasjon om depresjon og behandling. Dette er topp tre-tipsene om effektive selvhjelpstiltak fra personer som selv har kommet seg ut av en depresjon.

Det fins personer som har hatt alvorlig depresjon som blir fullstendig symptomfrie. Hva har de gjort for å bli bedre? Hvordan håndterte de depresjonen? I en tid der forekomsten av depresjon stadig øker, er vel dette tusenkronersspørsmålet.

En gruppe forskere fra Nederland stilt spørsmålene til en liten gruppe personer med alvorlig depresjon. Forfatterne samlet kunnskapen i en fersk studie, nylig publisert i tidsskriftet Health Expectations.

Forfatterne ønsket svar på tre spørsmål:

  • Hvike grep mener pasientene selv at de kan ta for å bidra til egen tilfriskning?
  • Hvilke selvhjelpstiltak går igjen?
  • Hvilke tiltak var til størst hjelp, ifølge pasientene?

Deltakerne oppga 50 ulike grep som hadde fungert for dem. Forfatterne samlet alle tiltakene i åtte hovedgrupper:

1. Å være proaktiv i forhold til depresjonen og behandling: å søke god informasjon og behandling

2. Å sørge for å ha rutiner og struktur i dagliglivet

3. Å forklare lidelsen til andre for å øke forståelsen for depresjon og dermed få mer støtte fra omgivelsene

4. Å være sosialt aktiv

5. Å delta i aktiviteter som gir glede og moro, inkludert idrett og andre hobbier

6. Å ha en rutine på strukturert oppmerksomhet rettet mot seg selv

7. Å ha kontakt med og dele erfaringer med andre som har depresjon

8. Tiltak som ikke passet inn i de øvrige hovedgruppene

Deltakerne satte sosiale aktiviteter, en proaktiv holdning, og daglige rutiner øverst på lista over selvhjelpstiltakene som fungerte best.

Studien hadde 20 deltakere, elleve menn og ni kvinner, med gjennomsnittsalder 42,6 år. Alle deltakerne hadde opplevd en episode med alvorlig depresjon i løpet av de siste tolv månedene, og alle hadde fått behandling og var symptomfrie da studien ble gjennomført.

Informasjonen ble samlet i såkalte fokusgrupper, der deltakerene diskuterte selvhjelpstiltak.

– Funnene våre tyder på at det fins en rekke ting personer som lider av depresjon kan gjøre for å bidra til egen tilfriskning – ifølge personer som har opplevd det selv. Det kan imidlertid være at mange som lider av alvorlig depresjon ikke har motivasjon eller selvtillit nok til å ta i bruk selvhjelpstiltak på egen hånd. Klinikere eller terapeuter må hjelpe til med dette, konkluderer forfatterne.

Les sammendrag av studien her

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Redd for skade på barna etter samlivsbrudd? Bruk samværsavtale!

Barn kan ta skade av stadig krangling. Ill.foto: Deklofenak, istockphoto.

Klare avtaler vil ofte være en hjelp etter samlivsbrudd. I denne artikkelen finner du lenker til kunnskap om emnet, og samværsavtaler til fri bruk.

Det er en fordel for barn at foreldrene ikke ligger i stadig konflikt, og at de har kontakt med begge foreldrene. Alle barn har rett til to foreldre, og det er begge foreldrenes ansvar at denne retten oppfylles. Barn kan skades av konflikter mellom foreldrene, og Folkehelseinstituttet utgav i fjor kunnskapsoversikten Intervensjoner for å dempe foreldrekonflikt. Rapporten er basert på en systematisk gjennomgang av effektstudier og oppsummerer resultater fra studier av de fire vanligste metodene for å dempe foreldrekonflikt: Foreldrekurs etter skilsmisse (skilsmissekurs), mekling, samlivskurs og parterapi. En måte å dempe konflikten på er klare avtaler mellom foreldrene, ifølge denne oversikten.

Når man skal sette opp en avtale, kan det være greit å ha et mønster å gå ut fra, både for at man skal få med det viktigste, og for at ikke en av partene skal føle at den andre parten har utformet avtalen. Familievernkontoret i Søndre Vestfold og familevernkontoret i Grenland har lagt ut skjemaer for samværsavtaler. Det finnes også et privat nettsted, www.samværsavtalen.no. Flere advokatfirmaer har også lagt ut forslag til samværsavtaler på nettet. Du kan finne disse ved å google ordet samværsavtale.

En samværsavtale vil typisk inneholde

  • Barnets faste bosted
  • Samvær ukedager, helger, ferier, fridager, fødselsdager
  • Henting og bringing av barnet
  • Reiseutgifter
  • Hva skal skje når foreldre eller barn blir syke?

Aktuelle lenker:

Barneloven kap. 6

Lover og regler (Helsebiblioteket)

www.samværsavtalen.no

Avtaler hos Familevernkontoret i Grenland

Avtaler hos Familievernkontoret i Søndre Vestfold

Intervensjoner for å dempe foreldrekonflikt (Folkehelseinstituttet)

Barns erfaringer med konfliktfylte samlivsbrudd (Psykologtidsskriftet)

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Her finner du pasientbrosjyrer innen emnene kjønn og seksualitet

Du kan trygt bruke pasient-brosjyrene fra Helsebiblioteket. Ill.foto: mammamaart, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet pasientinformasjon som tematiserer kvinner og menns psykiske og seksuelle helse. Brosjyrene handler om temaer som fødselsdepresjon, seksuelle problemer og overgrep.

Her finner du blant annet brosjyrer om:

Noen av brosjyrene er oversatt og tilpasset pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice. Anbefalinger og innhold i denne nettbaserte tjenesten bygger på systematisk innhentet kunnskap fra forskning. BMJ Best Practice inneholder også brosjyrer til pasienter, og Helsebiblioteketet har oversatt disse til norsk og også gjort enkle tilpasninger. Alle oversettelsene ble kvalitetssjekket av fagspesialister.

Ofte vil det være behov for brosjyrer om en sykdom på andre språk enn norsk. En god kilde for dette kan være amerikanske MedlinePlus som utgis av National Library of Medicine. Nettstedet Mighealth.net har en oversikt over oversatt pasientinformasjon om en rekke forskjellige lidelser og problemstillinger.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Skoletiltak ga bedre kroppsbilde (British Journal of Psychiatry)

Forskning omkring kroppsbilde viser at de fleste jenter og kvinner har et negativt syn på egen kropp. Ill.foto: powerofforever, iStockphoto

Et undervisningsopplegg i regi av skolen om kroppsbilde og selvfølelse reduserte idealisering av det å være tynn og ga unge jenter et bedre selvbilde. – Det er viktig å være tidlig ute for å forebygge forvrengte kroppsidealer og potensielle spiseforstyrrelser hos tenåringer, mener forfatterne bak en ny studie.

Å være misfornøyd med kroppen sin i tenårene, er ikke nytt. Det er tøft for ungdommer, jenter som gutter, å føle at de aldri når opp til urealistiske kroppsidealer. I mange tilfeller kan misnøyen med egen kropp gi støtet til utviklingen av spiseforstyrrelser.

Hvordan forebygge spiseforstyrrelser? Forskere, klinikere og psykologer har ennå ikke funnet svaret, men mange prøver. I den nye studien som nylig ble publisert i anerkjente British Journal of Psychiatry, undersøkte forskerne om skolen kunne være en base for forebygging av usunne kroppsidealer og lav selvfølelse hos elevene.

448 tenåringsjenter fra 16 skoleklasser deltok i studien. 261 deltakere tok del i et kroppsbilde-program med i alt seks samlinger. De 187 jentene i kontrollgruppen fikk vanlig undervisning.

Forfatterne fant at:

  • Elevene i tiltaksgruppen hadde et betydelig bedre forhold til kroppen sin og økt selvfølelse etter endt tiltak, sammenlignet med kontrollgruppen. Idealiseringen av tynnhet var også blitt redusert blant jentene i tiltaksgruppen.
  • Effekten av tiltaket vedvarte ved tre måneders oppfølging.
  • Det var ingen forskjell mellom gruppene når det gjaldt spiseforstyrrelser, påvirkning fra jevnaldrende eller depresjon.
  • Graden av aksept for tiltaket og gjennomførbarhet og effektivitet varierte mellom de ulike skolene.

– Et undervisningsopplegg i kroppsbilde, gjennomført av lærerne på skolen, er et lovende tiltak for å forebygge at tenåringer utvikler et negativt kroppsbilde og eventuelle spiseforstyrrelser. Vi trenger å arbeide mer med opplegget for å gjøre det mer effektivt og passende for et bredt spekter av ulike typer skoler, konkluderte forfatterne.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Screening for barseldepresjon? Ikke uten videre (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Det er godt dokumentert at tiden etter en fødsel er en risikoperiode for kvinners psykiske helse. Ill.foto: monkeybusinessimages, iStockphoto

BAKGRUNN Screening for barseldepresjon ved hjelp av Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) i kombinasjon med støttesamtaler med helsesøster (Edinburgh-metoden) er innført ved mange helsestasjoner i Norge. Vi oppsummerer her kunnskapen om hvordan man bør håndtere barseldepresjon, med spesiell vekt på nytten av screening.

KUNNSKAPSGRUNNLAG Det ble gjennomført et litteratursøk i PubMed, PsychInfo og Cochrane. Nasjonale og internasjonale retningslinjer samt relaterte rapporter ble lastet ned fra de respektive helsemyndigheters nettsider.

RESULTATER Depressive symptomer forekommer hos 10 – 15  % av alle nybakte mødre. I flere internasjonale studier er det vist positiv effekt av Edinburgh-metoden, og screening for barseldepresjon blir anbefalt i flere land. I Norge er det foreløpig ikke gjort studier der man har vurdert effekt og ressursbruk. EPDS-skalaen er validert i en rekke land. I en norsk valideringsstudie sammenliknet man ulike terskelverdier for EPDS-skår med DSM-IV-kriterier for «major depression». Sumskåren på EPDS-skalaen varierer fra 0 til 30. En terskelverdi på 10 ga en sensitivitet på 100  % og en spesifisitet på 87  %, noe som medførte mange falskt positive. Høyere terskelverdi ga betydelig lavere sensitivitet (67  %). To EPDS-målinger samt intervju er blitt anbefalt, men er foreløpig utilstrekkelig utprøvd.

FORTOLKNING Screening for barseldepresjon kan være et hensiktsmessig tiltak. Det trengs imidlertid mer kunnskap om effekt av Edinburgh-metoden og andre oppfølgingsmodeller i Norge samt enighet om grensen for positiv test.

Les mer her: Screening for barseldepresjon – en kunnskapsoppsummering

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Risikofaktorar for vedvarande åtferdsvanskar hjå små barn (Folkehelseinstituttet)

Åtferdsvanskar hjå barn kjenneteknast ved aggressiv, destruktiv og opposisjonell åtferd som varer over tid. Ill.foto: snapphoto, iStockphoto

Allereie ved 18 månaders alder er det mogleg å identifisere faktorar som aukar sannsynet for at åtferdsvanskar hjå barn forblir stabile gjennom barne- og ungdomsåra. Belastningar på familien og alderen til mor er dei viktigaste faktorane. Dette viser ein ny studie frå Folkehelseinstituttet.

Utviklingsmønsteret til 921 barn blei undersøkt frå dei var 18 månader gamle til dei fylte 14 år. På bakgrunn av mor sine skildringar av åtferda til barnet på seks ulike tidspunkt identifiserte forskarane fem grupper barn med ulike utviklingsmønster for åtferdsvanskar gjennom barneåra.

Ei gruppe hadde stabilt høge nivå av åtferdsvanskar over tid. Familiane til barna i denne gruppa skilte seg ut. Mødrene fortalte i større grad om vedvarande belastningar i familien.

Belastningar i familien

De viktigaste tidlege belastningane, etter å ha kontrollert for ei rekkje andre sentrale risikoforhold, var langvarige problem med omsyn til mor sitt forhold til partnaren, med omsyn til helsesituasjonen til mor sin partnar og med omsyn til familien sine levekår.

– Trass i at vi ikkje kan vite sikkert at desse forholda er dei faktiske årsakene, tyder funna våre på at foreldre som slit i forholdet til den romantiske partnaren sin, slit med helseproblem og med levekårsrelaterte belastningar, ikkje klarer å støtte barnet si utvikling i same grad som foreldre som har mindre av slike belastningar, seier postdoktor og hovudforfattar Anne Kjeldsen ved Folkehelseinstituttet.

Alderen til mor

Alderen til mor spelte òg inn. Dess eldre mor var, dess lågare var risikoen for at åtferdsvanskar hjå små barn varte ved.

– Ei ung mor kan vere mindre erfaren i rolla som omsorgsperson, mens ho på same tid kan vere meir sårbar for frustrasjon rundt hennar eige utviklingsbehov, for eksempel med omsyn til karriere, tid til vener og tid til seg sjølv, seier Kjeldsen.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Følelser og pasientens subjektive opplevelse: Et psykoanalytisk perspektiv (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

– Affektiv kommunikasjon innebærer at terapeuten lar seg berøre og bevege av pasientens uttrykk. Ill.foto: track5, iStockphoto

I en psykoanalyse er følelser det første som lyttes til i en pasients tale, men de er ikke det eneste som skal håndteres, evalueres og endres. Ethvert menneskelig psykologisk uttrykk kan forstås motivert av fantasier om relasjoner, følelser og avverge.

I Sigmund Freuds kliniske kasusstudier er det tydelig hvor sensitiv han var for pasientens følelser. Men likevel hadde følelser en teoretisk underordnet rolle (se Gullestad & Killingmo, 2013). Det psykoanalytiske lytteperspektivet har fortsatt et ideal om å søke frittflytende oppmerksomhet (Freud, 1912), og det Bion (1967) formulerte som en lytting «without memory and desire». I kraft av en åpen lytteinnstilling kommer vi først i kontakt med en affektiv stemning og følelsene til pasienten – en affektiv kommunikasjon (Gullestad, 2005).

Affektiv kommunikasjon innebærer at terapeuten lar seg berøre og bevege av pasientens uttrykk. Analytikerens følelser og fornemmelser, tanker og forglemmelser omtales som «motoverføring» (Zachrisson, 2008). Paula Heimann (1950, 1960) argumenterer for at motoverføring – ens egne følelsesmessige reaksjoner – er et instrument vi har for å hjelpe oss til å forstå overføringen til pasienten. Det betyr at psykoanalysen borger for en personlig og intim relasjon der en tillater seg å bli berørt og beveget av pasienten, for så å bruke dette som informasjon til å forstå. I en psykoanalytisk behandlingsprosess tilbys pasienten en ny mulighet for å skape indre mening.

Det har blitt påpekt at psykoanalysen ikke har en «egen» teori om følelser. Vi vil argumentere for at følelser ikke har en separat teori, fordi følelser blir forstått som et sammensatt fenomen, sammenvevd med ubevisste fantasier med kognitive egenskaper og relasjonelle forhold. Ubevisste fantasier står i sentrum av det som søkes å forstås og interveneres på (Sandler & Sandler, 1994). Et slikt fokus er kanskje det som skiller psykoanalysen mest fra andre terapiretninger. Ubevisste fantasier representerer en indre meningssammenheng mellom objektrelasjoner, følelser og forsvarsmekanismer. Dersom den ene faktoren skal gi mening, må de andre faktorene også forstås.

Målet vårt med denne artikkelen er å beskrive måter følelser blir forstått på i psykoanalysen, og vi vil referere til forskning som ansees som viktig og relevant om følelsers funksjon i den menneskelige psyke. Til slutt vil vi gi en kort presentasjon av en klinisk vignett som viser en måte å arbeide med følelser på som ble et utgangspunkt for å forske på tilintetgjørelsesangst. Psykoanalysen er i dag kjennetegnet av en teoripluralisme med flere ulike kliniske retninger. Følelser har en sentral plass i alle retningene, men det mangler også her en omforent teori. Vi vil skrive ut fra vår tilhørighet i en psykoanalytisk retning hvor objektrelasjonsteori integreres med moderne konfliktteori – også omtalt som «contemporary freudians».

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Ny målemetode for tvang (Dagens Medisin)

Det nye skjemaet for å måle tvang kan brukes ved akuttinnleggelser og andre døgnopphold, i poliklinisk eller ambulant behandling, og i kommunalt psykisk helsarbeid. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

Et nytt spørreskjema skal gjøre det enklere å måle pasientens opplevelse av tvang i helsetjenesten.

– Vi har gjort et grundig arbeid for å finne de tenkelige måtene tvang kan oppleves på. Det har vært en omfattende prosess og flere runder med utprøving, som gjør at vi er sikre på at dette er et godt resultat, sier psykolog og stipendiat Olav Nyttingnes ved Akershus universitetssykehus, som har utviklet skjemaet.

Etter å ha intervjuet flere eksperter om tvang i psykisk helsevern, satt Nyttingnes igjen med 150 mulige utsagn som kan måle følelsen av tvang. For å forenkle spørreskjemaet ble antall utsagn kraftig kuttet, og resultatet ble til slutt 15 enkle og korte avkrysningsspørsmål som pasienten selv skal svare på.

Kan sammenligne team

Måleverktøyet, som har fått navnet «Experienced Coercion Scale», er testet ut på over 200 pasienter i to runder. Det er prøvd i sikkerhetsavdelinger, akuttavdelinger, team som har ansvar for tvang uten døgnopphold, døgnavdelinger ved DPS og kommunal bolig med støtte.

– Måleverktøyet er følsomt for tvang, og vi ser at dess mer inngripende tvang man er utsatt for, jo høyere score. Vi registrerte høy svarprosent og overraskende liten andel med manglende avkrysning, sier Nyttingnes.

Målet er at skjemaet skal brukes både til forskning og lokal kvalitetsutvikling ved at man sammenligner tilsvarende poster, og måler om utviklingsprosjekter faktisk leder til endringer i opplevd tvang.

– Hvis et team ønsker å forandre sin praksis for å gi mindre tvang, er det enkelt å gjøre før- og etterundersøkelser før man endrer rutine for å se om det virker etter hensikten eller ikke, sier Nyttingnes.

«Jeg føler meg krenket»

«Jeg føler meg krenket», «jeg føler meg behandlet som en ting» og «jeg har fått privatlivet invadert» er blant spørsmålene pasientene skal ta stilling til om de er enige eller uenige i. Av totalt 15 spørsmål er 13 av spørsmålene negativt ladet, men forskeren frykter likevel ikke overrapportering.

– Risikoen er størst for at pasienter underkommuniserer opplevd tvang. Utprøvingen viste at positive utsagn som «jeg er fornøyd med behandlingen» ikke fungerte så bra fordi de ikke nødvendigvis adresserer tvang, men andre aspekt ved behandlingen, forklarer Nyttingnes.

Les mer her: Ny målemetode for tvang

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑