Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Date

17. mars 2014

Tre av ti med ADHD mishandlet som barn (Journal of Aggression, Maltreatment & Trauma)

De viktigste symptomene på ADHD er konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet. Ill.foto: ssj414, iStockphoto

30 prosent av alle voksne med ADHD rapporterer å ha blitt mishandlet som barn, viser en ny, kanadisk undersøkelse. – En så sterk sammenheng mellom fysisk vold og ADHD legitimerer screening for mulig mishandling hos alle barn med ADHD, mener forfatterne bak studien.

Eksperter har anslått at mellom tre og ti prosent av alle skolebarn har ADHD. Nå har forskere koblet ADHD til fysisk mishandling i barndommen. En omfattende undersøkelse fra Canada antyder at sannsynligheten for å ha ADHD er sju ganger større hos personer som har opplevd å bli mishandlet som barn.

Forfatterne analyserte data fra en stor, nasjonal helseundersøkelse fra 2005. I alt 13054 personer over 18 år ble inkludert i studien. 1020 deltakere oppga at de hadde opplevd fysisk mishandling som barn, og 64 personer hadde fått en ADHD-diagnose av lege eller annen kliniker.

En første analyse av datamaterialet viste at sannsynligheten for ADHD var seks ganger høyere blant deltakerne som hadde rapportert om mishandling, sammenlignet med deltakerne som ikke hadde opplevd å bli mishandlet som barn.

Da forskerne justerte for andre problematiske barndomsopplevelser som skilsmisse, rusavhengighet og langtidsarbeidsløshet hos foreldrene, var sannsynligheten for ADHD sju ganger høyere hos de som hadde opplevd mishandling i barndommen.

«Funnene våre viser at ADHD kan være en viktig markør for mishandling», sier Angela Valeo, PhD, en av forfatterne bak studien, til nettidsskriftet Medscape. «Siden hele 30 prosent av alle voksne med ADHD forteller at de opplevde å bli mishandlet som barn, bør leger som har med barn med ADHD å gjøre, sjekke om barna på noen måte blir utsatt for fysisk vold», mener forskeren.

Medforfatter Rukshan Mehta understreker at funnene ikke forteller noe om hvordan ADHD og mishandling henger sammen.

«Det kan være at atferden til barn med ADHD øker følelsen av stress hos foreldrene, og dermed risikoen for at foreldrene tyr til vold ovenfor barnet. En annen mulig forklaring på sammenhengen kan være at mishandling i tidlig barndom kan trigge utviklingen av ADHD, slik nyere forskning allerede har antydet», sier Mehta.

Les sammendrag av studien her

Les omtalen i Medscape her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Stump røyken og få bedre psykisk helse (BMJ)

Forskning har knust myten om at røyking holder følelseslivet i balanse. Ill.foto: milosluz, iStockphoto

Eks-røykere har bedre psykisk helse og høyere livskvalitet enn aktive røykere, viser en ny studie.

Mange røykere vil gjerne slutte, men mange lar seg stoppe av overbevisningen om at røykingen hjelper dem å regulere humøret.

Men nå har denne forestillingen blitt utfordret:

Røykekutt kan knyttes til redusert depresjon, angst og stress, ifølge en fersk systematisk oversikt og metaanalyse, nylig publisert i British Medical Journal. I tillegg rapporterer røykere som har stumpet røyken høyere stemningsleie og bedre livskvalitet, sammenlignet med aktive røykere. Sammenhengene gjelder like mye for røykere som har en psykisk lidelse som for de som ikke har det.

Ikke nok med det: sammenlignet med effekten av antidepressiva, er de positive effektene ved å slutte å røyke like store eller større, antyder funnene i oversikten.

Forfatterne analyserte data fra 26 studier om røykekutt. De inkluderte studiene hentet røykende deltakere fra enten den generelle befolkningen, eller fra grupper med definerte psykiske diagnoser. Alle studiene strakk seg over lang tid, og målte psykisk helse både før og etter forsøk på røykekutt.

– Om det å slutte å røyke er den direkte årsaken til forbedret psykisk helse eller ikke, vet vi ikke, men funnene våre kan uansett påvirke kliniske valg. Røykere som nøler med å slutte av frykt for at de skal få det verre psykisk, kan forsikres om at røykestans tvert i mot knyttes til økt psykisk velvære. Kunnskapen kan også være til hjelp for klinikere som syns det er vanskelig å foreslå røykekutt til røykere med psykiske lidelser. Ikke minst kan det å utfordre myten om at røyking kan være godt for den psykiske helsen motivere flere til å stumpe røyken, konkluderer forfatterne.

Les hele studien her

Les omtalen i The Mental Elf her

Les omtalen i Medscape her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Her finner du rapporter om psykisk helsearbeid

Mange kan ha glede av rapportene om psykisk helsearbeid. Ill.foto: killerb10, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet rapporter om psykisk helsearbeid. Det er mange som arbeider med psykisk helse, og de fleste vil finne noe av interesse her.

Rapportene dekker et vidt spektrum av emner: allmennlegetjenester, boforhold, forebygging, pasienterfaringer, psykologtjenester, sykehus, trygd, tvang, arbeid, forskjeller i sykelighet, folkehelse og katastrofer. Du finner lenke til rapportene nederst i artikkelen.

Helsebibliotekets rapportsamling tilstreber ikke å være komplett, men vi prøver å finne fram til rapporter som kan være nyttige i psykisk helsearbeid. Du vil finne tilsvarende rapportsamlinger under de fleste spesialfeltene under psykisk helse. Hvis du vet om rapporter som vi ikke har lenket til, kan du gi oss et hint ved å sende en e-post til nettredaktøren.

Aktuelle lenker: Psykisk helsearbeid – rapporter (Helsebiblioteket)

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Sjekk hvor god den psykiske helsen er i din kommune (Folkehelseinstituttet)

Kommunal helsetjeneste: Frisklivssentralane kan hjelpe den enkelte med å få eit sunnare liv. Ill.foto: Yuri_Arcurs, iStockphoto.

Folkehelseprofilane 2014 for kommunane viser at det er store variasjonar i kor stor del av befolkninga som har psykiske symptom og lidingar.

– Angst og depresjon er dei mest utbreidde psykiske lidingane og dei klart mest kostnadskrevjande psykiske lidingane for samfunnet. Samtidig er desse lidingane dei lettaste og mest lønsame å førebyggje, seier divisjonsdirektør Ellinor F. Major ved Divisjon for psykisk helse.

Sjølv ein liten reduksjon i talet på nye tilfelle i ei av desse gruppene vil ha store positive konsekvensar for samfunnet: Færre vil bli ramma av lidingane som pasient eller pårørande, og presset på helsetenestene vil bli redusert.

– Det er viktig at alle kommunane legg til rette for tiltak som fremjar god psykisk helse. Sosial støtte og nære fortrulege kan verne mot depresjon. Frisklivssentralane kan òg vere ein arena for å fremje god psykisk helse og livskvalitet. Tiltak som kurs i å meistre depresjon (KiD-kurs) er bra viss ein først er blitt deprimert, seier Major.

Forskjellar mellom kommunar

Folkehelseprofilane 2014 viser at det varierer frå kommune til kommune kor stor del av befolkninga som har psykiske symptom og lidingar. For eksempel er førekomsten mykje høgare i Kristiansand kommune og andre kommunar i Vest-Agder enn i Jølster eller Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Data om legemiddelbruk viser at 148 av 1000 personar har brukt legemiddel til behandling av psykiske lidingar i Kristiansand kommune, mens tilsvarande tal for Jølster er 86 av 1000.

Kva slags psykisk helse-profil har kommunen din? Sjekk her:

Hent folkehelseprofil for kommunen din– finn statistikk.

Kva kan forklare slike forskjellar?

– Forskjellar mellom kommunar kan ha mange årsaker. Det kan vere reelle forskjellar, og det kan òg vere forskjellar som for eksempel kjem av ulik diagnostiseringspraksis og avstand til lege, seier Major.

– Forskjellar kan òg ha samanheng med arbeidsløyse og forhold i skulen, som fråfall og mobbing. I tillegg kan det vere at dei ulike kommunane tilbyr ulike tiltak for førebygging og behandling av psykiske lidingar.

– Kan diagnostiseringspraksisen ha noko å seie?

– Ja, ulik diagnostiseringspraksis og ulik praksis med å føreskrive legemiddel kan verke inn på statistikken, som derfor kanskje ikkje speglar den verkelege førekomsten nøyaktig. Kommunen kjenner dei lokale forholda godt og vil derfor sjølv vere den som best kan tolke tala i folkehelseprofilane, seier Major. Med utgangspunkt i profilane og lokal kunnskap kan kommunane skaffe seg oversikt over den psykiske helsa i befolkninga.

Les mer her: Forskjellar i psykisk helse mellom kommunar

Les flere rapporter her:

Bedre føre var…Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger – Rapport 2011:1, Folkehelseinstituttet

Forebygging av depresjon med hovedvekt på individrettede metoder – Rapport 2008:1, Folkehelseinstituttet

Kommunepsykologsatsingen i Norge i et folkehelseperspektiv – Rapport 2013:2, Folkehelseinstituttet

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Behandlingselementer i ruskollektiver for ungdom (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Deltakelse i fellesskapet er viktig ved behandlingskollektiver for mindreårige med rusproblemer. Ill.foto: oonal, iStockphoto

Kollektivbehandling utgjør mesteparten av institusjonstilbudet for mindreårige med rus- og atferdsvansker. Likevel har det manglet en grundig beskrivelse av felles behandlingselementer i dette tiltaket.

Hvert år er opp mot 300 ungdommer plassert etter barnevernsvedtak i norske institusjoner på grunn av rusproblemer (Backe-Hansen, Bakketeig, Gautun & Grønningsæter, 2011). I Norge utgjøres rusbehandling av ungdom i institusjon hovedsakelig av behandlingskollektiver for mindreårige. Kollektivene, som har sitt utspring i den svenske Hasselabevegelsen (Hasselakollektivet & Englund, 1976), er grunnet på ideer om gruppen som normsettere og betydning av utdanning (Furuholmen & Andresen, 2007; Makarenko, 1954; Tjersland, Jansen & Engen, 1998) og oppstod som et alternativ til de tradisjonelle behandlingstilbudene i 1970-årene (Andresen & Waal, 1978). I løpet av de siste tiårene har en rekke kollektiver vokst frem og utviklet seg som uavhengige behandlingsinstitusjoner for både voksne og ungdommer. De fem kollektivene tilknyttet Samarbeidsforum for Norske Kollektiver (SNK ) som er godkjent for plassering etter barnevernsvedtak, dekker i dag majoriteten av Bufetats behandlingstilbud til ungdom med rusproblemer, i tillegg til å føre tilbud til ungdom med rusproblemer henvist til spesialisthelsetjenesten.

Retten til virksom behandling er et sentralt behandlingsetisk prinsipp i all terapi (se f.eks. Mørch, Syse & Snoek, 1998). Selv om forskningsgrunnlaget for virksom behandling i institusjoner vokser (Andreassen, 2003; Tjersland, Engen og Jansen, 2010), er forskningen hovedsakelig internasjonal, og det er i liten grad kartlagt i hvilken grad de norske behandlingskollektivene gjør bruk av virksomme evidensbaserte metoder. Flere etter- og brukerundersøkelser av enkelte kollektiver har vist lovende resultater (se f.eks Ravndal, 2007; Tjersland, 1995, Waal, Andresen & Kaada, 1981), og klienter som har vært i noen kollektiver ser ut til å klare seg bedre enn klienter fra andre tiltak (Helgeland, 2001; Lauritzen, Ravndal & Larsson, 2012). Likevel er forskningsgrunnlaget fremdeles magert (Kristoffersen, Holth, & Ogden, 2011), og flere undersøkelser som evaluerer behandlingsmetodene, samt tar for seg effekt og behandlings- og programintegritet, er nødvendig for å trekke sikre konklusjoner omkring behandlingens effekt. Et hinder for å kunne gjennomføre slike studier av kollektivbehandling har vært mangelen på en grundig beskrivelse av kollektivenes felles behandlingsmetoder.

Les mer her: Behandlingselementer i ruskollektiver for ungdom

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Stress og mestring hos foreldre til barn med cerebral parese (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Stressmestring: Det nytter med tidlige intensive hjelpetiltak overfor foreldre til barn med cerebral parese. Ill.foto: MarsBars, iStockphoto

Vår studie viser forhøyet stressnivå hos foreldre til førskolebarn med cerebral parese. Mødre opplevde redusert stress og bedre mestring etter deltagelse i et ettårig intensivert habiliteringsprogram.

Hensikten med vår studie var å undersøke stressnivå og mestring hos foreldre til førskolebarn med cerebral parese, samt eventuelle endringer i stressnivå etter deltakelse i et ettårig, familiesentrert intensivprogram.

Cerebral parese (CP) er blant de vanligste nevrologiske tilstander hos barn. Forekomsten er 2–3 pr 1000 levende fødte barn (Andersen et al., 2008). Det er generelt liten kunnskap om de ulike tilpasningsstrategiene foreldre til barn med CP velger (Rentinck, et al., 2006). Samspillet mellom sårbarhets- og risikofaktorer på den ene siden og mestrings- og ressursfaktorer på den andre siden bestemmer tilpasningsfarten.

Tradisjonelle kjønnsroller synes å bli forsterket når et av barna har en funksjonsnedsettelse. Raina og medarbeidere (2005) fant at mødrene var barnas hovedomsorgsperson i rundt 95 % av familiene. Høyt stress hos foreldre til barn med funksjonsnedsettelser kan redusere deres omsorgs- og oppdragelsesferdigheter (Ketelaar, Volman, Gorter & Vermeer, 2008).

Å få barn stiller foreldre overfor omstillinger og stress, og de må bruke mestringsstrategier for å gi barnet adekvat omsorg, stimulering og ivaretakelse. Stress og omstillingskrav som oppleves av familier til barn med funksjonsnedsettelser, er av samme type som for foreldre og familier generelt, men av større intensitet og påvirkning på alle familiens livsområder (Pelchat, Lefebvre & Perreault, 2003; Pelchat, Levert & Bourgeois-Guèrin, 2009). Forskning har derfor påpekt viktigheten av at hjelpeapparatet inntar et familiesentrert perspektiv og ivaretar foreldrene (Raina et al, 2005).

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Bruk kunnskapsbaserte pasientbrosjyrer om å gå ned i vekt

Overvekt har blitt en folkesykdom. Ill.foto: travellinglight, iStockphoto

Helsebiblioteket har oversatt og tilpasset pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice om overvekt.

Anbefalinger og innhold i det britiske oppslagsverket BMJ Best Practice bygger på systematisk innhentet kunnskap fra forskning. Oppslagsverket inneholder også brosjyrer til pasienter, og Helsebiblioteketet har oversatt disse til norsk og også gjort enkle tilpasninger. Alle oversettelsene blir kvalitetssjekket av fagspesialister.

I BMJ Best Practice går det fram at overvekt og fedme har blitt ekstremt vanlig. I USA er rundt to tredeler av befolkningen overvektige eller svært overvektige. Overvekt defineres i Best Practice som en kronisk tilstand som skyldes for mye kroppsfett. Det finnes mange måter å måle mengde av kroppsfett på, men den vanligste måten å bestemme overvekt på er ved hjelp av BMI (kroppsmasseindeks = kroppsvekt/(høyde i cm)2)

Hos Helsebiblioteket finner du blant annet brosjyrer om:

Ofte vil det være behov for brosjyrer om en sykdom på andre språk enn norsk. En god kilde for dette er amerikanske MedlinePlus som utgis av National Library of Medicine. Der finner du informasjon for de fleste sykdommer på engelsk og spansk, men mange helseproblemer er også beskrevet på andre språk.

Nettstedet Mighealth.net har en oversikt over oversatt pasientinformasjon om en rekke forskjellige lidelser.

Aktuelle lenker:

Pasientinformasjon på Helsebiblioteket.no

MedlinePlus på mange språk

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Emosjoner i mentaliseringsbasert terapi (MBT) (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Mentalisering har vært definert som evnen til å forstå følelser, tanker og motiver hos seg selv og andre. Ill.foto: bttoro, iStockphoto

Mentaliseringsbasert terapi er en manualisert metode som bygger på en ikke-vitende holdning om subjektets emosjonelle opplevelser.

Mentaliseringsbasert terapi (MBT) er en evidensbasert behandling for borderline personlighetsforstyrrelse (PF) (Bateman & Fonagy 2001, 2009). Mentalisering er evnen til å gi mening til egen og andres adferd i lys av indre motivasjon (f.eks. tanker, følelser, behov, formål). Denne evnen er både personlighets- og kontekstavhengig. Borderlinepasienter har gjenomgående en lavere mentaliseringsevne enn normale kontroller (Levy et al., 2006). Samtidig er det slik at de lettere blir «satt ut» ved følelsesmessig aktivering. Mentaliseringssvikt kjennetegnes ved et fall i evnen til å tenke nyansert og refleksivt om egen og andres mentale tilstander. Fokus for MBT er mentaliseringssvikt i pasientens løpende liv, så vel som i den løpende terapeutiske samtalen med terapeuten. Dette er på ingen måte spesifikt for MBT: Alle psykoterapier griper fatt i pasienters mentaliseringssvikt på en eller annen måte, de søker å heve toleransen for negative emosjoner og fremme evnen til mer variert kognisjon og metakognisjon. Det som skiller MBT fra andre terapier, er i hovedsak at dette perspektivet er rendyrket, og at det er utviklet et sett av terapeutiske strategier som er spesielt designet for den spesielle formen for mentaliseringssvikt som vi finner hos pasienter med borderline PF.

MBT er en manualisert behandling, og manualer for behandlingens hovedkomponeneter foreligger på norsk (Karterud & Bateman, 2010; Karterud & Bateman, 2011; Karterud, 2012). Det foreligger skalaer for etterlevelse og behandling, og reliabiliteten for vurdering av MBT individualterapi er tilfredsstillende (Karterud et al., 2012). Fra og med 2013 foreligger det også et MBT kvalitetslaboratorium, lagt til Oslo universitetssykehus, Ullevål. Hit kan terapeuter i etablerte MBT-programmer sende inn video-opptak av terapitimer og få dem kvalitetsvurdert.

Mentaliseringssvikt forekommer nærmest per definisjon ved alle psykiske lidelser, men årsaksforholdene er forskjellige. Eksempelvis er evnen til å forstå andres emosjonelle tilstand og intersubjektive transaksjoner sterkt svekket ved Aspergers syndrom. Men dette betyr ikke at MBT er svaret. Derimot ved en rekke andre lidelser (angstlidelser, posttraumatiske lidelser, spiseforstyrrelser, rusavhengighet) prøves det nå ut forskjellige tilpasninger av MBT (Bateman & Fonagy, 2011; Morken, Karterud & Arefjord, i trykken).

MBT bygger på en omfattende teori om mentalisering som et allmennmenneskelig fenomen. Det er snakk om et teoretisk nettverk som bygger på elementer fra evolusjonsteori, affektiv nevrovitenskap, allmenn nevrobiologi, tilknytningsteori, teori om selvutvikling, sosialisering, gruppedynamikk og psykopatologi (Karterud, Wilberg & Urnes, 2010). Teorien går ut på at en rekke mentale egenskaper som kan regnes som forløpere eller forutsetninger for full mentalisering, selekteres gjennom evolusjonen fordi de gir bedre «inclusive fitness» gitt at individet tilhører en større sosial gruppe. Våre nære slektninger sjimpansene kan tolke hverandre i en begrenset grad (Bogdan, 1997, 2000). Full mentalisering krever språkevne. Det er antatt at verbalspråket gjorde et kraftig utviklingssprang for rundt 200 000 år siden. Sannsynligvis hadde de individene av homo sapiens som forlot Afrika for ca 70 000 år siden, en fullgod mentaliseringsevne, og dette var sannsynligvis den viktigste forutsetningen for deres eventyrlige suksess med hensyn til reproduksjon.

Les mer her: Emosjoner i mentaliseringsbasert terapi (MBT)

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑