«Kjærlighetshormonet» oksytocin ga lovende effekter mot anoreksi, i to tidlige studier.
Sør-koreanske forskere publiserte nylig to studier som viser at oksytocin reduserer det ekstreme fokuset på kroppsstørrelse, mat og negative følelser som kjennetegner personer som lider av anoreksi.
«Fram til nå har vi ikke hatt noen effektiv, medikamentell tilnærming for anoreksi», sier en av lederne for forskerteamet bak studiene, Dr. Youl-Ri-Kim, til tidsskriftet Medscape.
Dr. Kim mener funnene er lovende:
«Forskningen vår er et viktig bidrag til den økende kunnskapen om effekten av oksytocin ved psykiske lidelser. Vi kan ha startet på utviklingen av et nytt og banebrytende behandlingsalternativ for anoreksi-pasienter», sier han.
Oksytocin er et hormon som blant annet blir utløst ved fødsel, og som skaper bånd mellom mor og barn. Hormonet er kjent som «velvære-hormonet» fordi det assosieres med kjærlighet og sosiale interaksjoner. Oksytocin utløses for eksempel også ved fysisk berøring og orgasme. Oksytocin er viktig for evnen til å lese ansiktsuttrykk og tolke andres følelser. Forskning har antydet at lave oksytocin-nivåer kan spille en rolle ved autismespekterlidelser.
Medforfatteren professor Janet Treasure ved Enhet for spiseforstyrrelser ved Kings College i London, viser til tidligere forskning der personer med anoreksi har abnorme nivåer av oksytocin. «Vi visste fra før av at personer som lider av anoreksi ofte har forstyrret sosial fungering, og at dette kan knyttes til hvordan oksytocin fungerer hos dem. En australsk studie fant at anoreksipasienter som fikk behandling med oksytocin i fire uker, opplevde at fokuset på vekt og kroppsstørrelse ble redusert. Vi visste også at oksytocin har positiv effekt på hjerneplastisitet og stress, og at personer med anoreksi ofte har innskrumpede, sultende og stressede hjerner», sier Treasure.
I den første studien, som er publisert i tidsskriftet Psychoneuroendocrinology, fikk deltakerne oksytocin via nesespray. 64 kvinner deltok. 31 deltakere hadde anoreksi, og de resterende 33 utgjorde kontrollgruppen. Kvinnene ble bedt om å se på bilder av høy- og lavkalori-mat, badevekter og kroppsfasonger, både tykke og tynne. Forskerne målte hvor raskt deltakerne gjenkjente tingene på bildene.
Undersøkelsen viste at anoreksi-gruppen ga betydelig mindre oppmerksomhet til stimuli knyttet til mat og kroppsfasong etter at de fikk oksytocin. Effekten var særlig tydelig hos anoreksi-pasienter med autismetrekk eller store vansker med kommunikasjon.
Framgangsmåten var den samme i studie nummer to, publisert i PLoS One. I denne omgangen målte forskerne deltakernes reaksjoner på ansiktsuttrykk, som sinne, avsky eller glede.
Etter å ha fått en dose oksytocin, hadde anoreksi-deltakerne mindre sannsynlighet for å fokusere på ansiktene som uttrykte avsky. Sannsynligheten for at de unngikk å se på de sinte ansiktene etter en dose med hormonet, var også redusert.
«Vi er i en veldig tidlig fase av forskningen, og antallet deltakere i studiene våre er lavt», advarer Dr. Kim. «Det er allikevel svært spennende å ane potensialet denne behandlingen kan ha. Vi trenger å gjennomføre større studier med et mer variert befolkningsutvalg før vi kan begynne å ta tilnærmingen i bruk», sier han til Medscape.
Dr. Treasure påpeker at uansett hva årsaken til anoreksi er, forårsaker lidelsen sult. «Sult påvirker hvordan hjernen fungerer, og fører til en progressiv økning av nevrologiske komplikasjoner, som igjen fører til at pasienten blir sittende fast i det anorektiske mønsteret. Tidlig fokus på symptomene er essensielt for god tilfriskning», avslutter hun.
Les sammendrag av studiene her og her
Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.
