Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

3. mars 2014

Skaff deg oversikt over når du skal bryte taushetsplikten

Helsepersonell har plikt til å si fra om overgrep mot barn. Ill.foto: Ill.foto: madisonwi, iStockphoto

Helsepersonells taushetsplikt er regulert i Helsepersonelloven. Av spesiell interesse er Helsepersonellovens kapitler 5 og 6. Her er en introduksjon til bestemmelsene.

Hippokrates sa det ganske enkelt: ”Alt som kommer til min viten under utøvingen av mitt yrke eller i daglig samkvem med mennesker, som ikke burde bli kjent for andre, vil jeg holde hemmelig og aldri avsløre.

Tidsskriftets blogg hadde i november 2013 en sak om en leges bevisforspillelse i ly av taushetsplikten i en narkotikasak.

Pasientenes og befolkningens tillit til helsevesenet bygger på at de kan stole på at følsom informasjon ikke kommer på avveie. Dette muliggjør åpenhet mellom pasient og behandler. Men pasientene har også krav på å få informasjon om seg selv. Noen ganger ber de om slik informasjon når andre, som ikke har krav på denne informasjonen, er til stede. Andre ganger vil hensynet til liv og helse kreve at taushetsplikten brytes. Hvordan skal helsepersonell forholde seg?

Helsepersonellovens kapittel 5 handler om taushetsplikt og opplysningsrett. Helsepersonell skal forhindre at uvedkommende får opplysninger om folks helse. I paragraf 23 gis unntak fra taushetsplikten, altså når helsepersonell kan bryte taushetsplikten. Det gjelder blant annet når den som får opplysningene kjenner til dem på forhånd, ved tungtveiende private eller offentlige interesser, når ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold, når helsepersonell mistenker at dyr utsettes for mishandling, når opplysningene gis videre i medhold av lov som sier at taushetsplikt ikke skal gjelde. Helsepersonell kan gi opplysninger videre til samarbeidende helsepersonell.

Helsepersonellovens kapittel 6 handler om opplysningsplikt. Helsepersonell skal gi opplysninger til Helsetilsynet, Fylkesmannen og nødetatene. Helsepersonell har også plikt til, på eget initativ, å gi opplysninger til den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Spesielt nevnt er mistanke om gravides rusmiddelmisbruk. Helsepersonell har dessuten plikt til på eget initiativ å informere barnevernet når de mistenker mishandling, omsorgssvikt eller når barn har vedvarende atferdsvansker. Helsedirektoratet har gitt ut et rundskriv spesielt om helsepersonells informasjonsplikt om rus blant gravide og mishandling av barn.

Her er kun gjengitt et utvalg av lovens bestemmelser. For mer utfyllende opplysninger, se selve lovteksten. Helsedirektoratet har laget et rundskriv om helsepersonells taushetsplikt. Det gir nyttige praktiske eksempler og beskriver taushetsplikten og dens begrensninger på en lettfattelig måte.

Aktuelle lenker:

Helsepersonelloven

Helsebibliotekets side om lover og regler

Helsebibliotekets side om lover og regler for psykisk helsevern

Helsepersonells taushetsplikt (Rundskriv fra Helsedirektoratet, 2010)

Helsepersonells plikt og rett til å gi opplysninger til…  (Rundskriv fra Helsedirektoratet, 2006)

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Mobbere har like stor risiko for psykisk sykdom som mobbeofrene (Psychological Medicine)

Barn som plager andre barn, kan også få senskader på grunn av mobbing. Ill.foto: clu, iStockphoto

En ny studie viser at barn som mobber har like stor risiko for å utvikle alvorlig psykisk sykdom senere i livet, som ofrene for mobbingen deres.

Forskere og klinikere har lenge visst at traumatiske opplevelser i barndommen kan føre til psykoselidelser i tenårene eller i ung voksenalder. Mobbing, det være seg fysisk eller psykisk mobbing, er eksempel på opplevelser som kan forårsake traumer hos barn.

Til tross for at assosiasjonen mellom mobbing og psykoselidelser er kjent, fins det få longitudinelle studier som har undersøkt sammenhengen nærmere. I dag fins det faktisk bare én studie som strekker seg over mer enn fem år: Wolke et.al. fra 2013.

Den unike studien fulgte et utvalg engelske barn fra de ble født til de fylte atten år. De 4720 deltakerne var del av en større foreldre og barn-undersøkelse i Storbritannia.

Etter å ha kontrollert for kjønn, diagnoser på samtidige psykiske lidelser (ved sju år), IQ, atferdsproblemer og symptomer på depresjon og psykose (ved tolv år), fant forfatterne at:

  • Barn som fortalte at de enten mobbet andre eller selv var offer for mobbing da de var åtte og ti år, og barn som oppga at de både mobbet og var offer for mobbing ved ti-årsalderen, hadde alle betydelig økt risiko for å ha psykoseepisoder ved fylte atten år
  • Der mødre oppga at barna deres var ofre for mobbing, eller både offer og mobber, var det også økt risiko for at barna utviklet psykose i tenårene
  • Sannsynligheten for å oppleve psykoselignende tilstander ved fylte atten år var større dersom mobbingen var stabil, det vil si dersom deltakerne meldte om mobbing ved flere tidspunkt i løpet av undersøkelsen
  • Å være involvert i mobbing på den ene eller andre måten, hadde ikke bare direkte sammenheng med psykosesymptomer senere i livet, men også indirekte gjennom depresjon og andre psykiske vansker

En viktig begrensning ved studien er at forskerne ikke målte mulige psykosesymptomer hos barna før de var sju år. Forfatterne kunne derfor ikke utelukke at symptomer på psykose allerede var tilstede før mobbingen fant sted.

– Funnene våre viser at det å være involvert i situasjoner der mobbing forekommer, enten det er som offer eller som den som mobber, kan øke risikoen for å oppleve psykose senere i tenårene. Det at risikoen øker jo mer regelmessig plagingen har vært, er ikke overraskende, men desto viktigere å være oppmerksom på, konkluderte forfatterne.

After controlling for gender, co-morbid psychiatric diagnosis (at age 7), IQ, behavioural problems, and depression symptoms and psychotic experiences at age 12, Wolke et al found that: – See more at: http://www.thementalelf.net/populations-and-settings/child-and-adolescent/bullying-is-bad-for-your-mental-health-even-if-you-are-the-bully/#sthash.qHe5YzvT.dpuf

Les studien her

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Her finner du rapporter om psykisk utviklingshemming

På Helsebiblioteket er det lett å finne rapporter. Ill.foto: Diloute, iStockphoto.

Helsebiblioteket har samlet rapporter om psykisk utviklingshemming. Samlingen er hentet fra offentlige norske nettsteder.

Psykisk utviklingshemmede kan trenge oppfølging fra helsepersonell, og denne oppfølgingen har ikke alltid vært god nok. Det er derfor de startet opplæringsprogrammer for helsepersonell som arbeider med utviklingshemmede. Blant disse programmene er Inkludering og deltakelse og Mangfold og muligheter. Kurset «Mangfold og muligheter» er gratis, men krever registrering og innlogging dersom du vil ha kursbevis.

Rettssikkerheten til psykisk utviklingshemmede er dårligere enn for folk flest. Helsetilsynet avdekket i 2005 og 2006 lovbrudd i svært mange av de undersøkte kommunene. Helsetilsynet gav ut to rapporter om temaet, og det har siden vært tatt opp på flere konferanser.

Utviklingshemmede er mer utsatt for vold og seksuelle overgrep enn andre, og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har utarbeidet en kunnskapsoversikt om dette.

Rapportene er samlet under disse hovedoverskriftene på Helsebiblioteket:

Aktuelle lenker:

Psykisk utviklingshemming – rapporter (Helsebiblioteket)

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Tilstede i glede og smerte – mindfulness og arbeid med emosjoner i psykoterapi (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

– Oppmerksomt nærvær i psykoterapi representerer ikke en enkel eller rask vei til lykke. Ill.foto: andreart, iStockphoto

Å kultivere oppmerksomt nærvær i terapi kan øke toleranse, selvmedfølelse og balanse i møte med smertefulle følelser. Men det finnes fallgruver.

Følelser er i en viss forstand «budbringere » om hvordan ting går i livet. Glede forteller om gode mellommenneskelige møter og mestring, sorg forteller om tap, angst om trusler, sinne forteller ofte om motgang og overtrukne grenser. Vår erfaring av følelser er konkret og kroppslig i tillegg til at de rommer bevisste og ubevisste forestillinger.

Emosjonell erkjennelse og balanse er mulig når vi klarer å være til stede i kropp og følelser, og samtidig har en avstand som gjør det mulig å observere hva som foregår i oss. Både vestlig psykoterapi og meditative teknikker med østlig, buddhistisk, opprinnelse har hatt som mål å hjelpe mennesker å finne gode måter å forholde seg på til følelser. Mindfulness, eller oppmerksomt nærvær, ble opprinnelig utviklet som en måte å forholde seg til lidelse på gjennom å akseptere smertefulle tilstander som uunngåelige resultater av eksistensielle grunnvilkår. Likesom det ikke er alle hendelser i livet vi like mye ønsker velkommen, vil vi også ha en sterk tendens til å gi forskjellige følelser ulik velkomst. Mindfulness innebærer å kunne være oppmerksomt til stede i hele registeret av emosjonelle valører, både med det behagelige, det ubehagelige og det nøytrale. Det innebærer å ikke «felle dommer» (Kabat-Zinn, 1994) over indre tilstander, og heller møte smerte og lidelse i en selv og andre med medfølelse (Neff, 2011).

Mindfulness-tradisjonen vektlegger at en oppmerksom og aksepterende tilnærming overfor emosjonell smerte og menneskelig lidelse kan fremme visdom og medfølelse (Germer & Siegel, 2012). Mindfulness er en menneskelig kapasitet for klar, våken oppmerksomhet og helhjertet engasjement i livet slik som det er, med både glede og smerte. Samtidig har mindfulness-tradisjonen en rekke øvelser for å trene på oppmerksomt nærvær, som vil romme både muligheter og begrensninger i møte med den enkelte klients problemer.

I denne artikkelen vil vi drøfte: Hva kjennetegner mindfulness som en måte å arbeide med emosjoner i psykoterapi på? På hvilke måter kan mindfulness integreres i klinisk arbeid med emosjoner? Hvilke muligheter og hvilke begrensninger har mindfulness i terapeutisk arbeid med emosjoner?

Å øve opp oppmerksomt nærvær

Mindfulness er både en generell kvalitet av oppmerksomhet og aksept, og en evne som kan oppøves med spesifikke metoder. Mens tilstedeværelse og grunnleggende aksept er beskrevet som kvaliteter ved god psykoterapi i flere tradisjoner, så er systematiske metoder for å trene på oppmerksomt nærvær spesifikke for mindfulness- baserte tilnærminger. En slik metode er sittende meditasjon med fokus på pust og kropp: Når emosjoner, sansninger og tanker dukker opp, observerer en disse med en aksepterende og ikke-dømmende holdning, og fører oppmerksomheten tilbake pusten. Trening på mindfulness kan innebære å bruke en annen forankring for oppmerksomheten enn pusten, slik som hele kroppen, eller ulike deler av kroppen etter tur. Eller en kan sitte med en åpen og reseptiv oppmerksomhet på alt hva som er i ens kropp og sinn, uten å velge et spesifikt objekt å fokusere på, en «oppmerksomhet uten valg». Mindfulness kan også kultiveres gjennom oppmerksom yoga, hvor en arbeider med å være til stede i egen kroppslig sansning ved fysisk strekk og bevegelse.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Alkoholskader: Hyppigst blant dem som drikker moderat (Dagens Medisin)

Menn er i flertall når det gjelder å pådra seg alkoholrelaterte skader. Ill.foto: Maica, iStockphoto

Akutte alkoholrelaterte skader forebygges best ved tiltak på befolkningsnivå, viser ny studie.

Forsker Ingeborg Rossow ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har ledet en gruppe som har undersøkt hvorvidt størstedelen av alvorlige, akutte alkoholrelaterte skader kan tilskrives dem som ikke er ofte beruset.

1800 voksne sykehuspasienter med akutte skader er inkludert i studien, samt en kontrollgruppe fra et befolkningsutvalg med over 1900 personer. Alle deltakerne ble spurt om hvor ofte de hadde drukket seg beruset det siste året, og promilleprøver ble tatt av sykehuspasientene.

Menn i flertall

– Studien viste at 30 prosent av pasientene hadde alkoholrelaterte skader, og flertallet av disse skadene skjedde blant dem med lav eller middels beruselseshyppighet, sier Ingeborg Rossow.

Menn utgjorde 72 prosent av pasientene med alkoholrelaterte skader, og de var i gjennomsnitt 13 år yngre enn dem som ble innlagt med andre skader.

Forskeren mener dette bør få konsekvenser for forebyggingstiltak. Akutte alkoholrelaterte skader forebygges best ved tiltak på befolkningsnivå fremfor tiltak mot dem som ofte drikker seg beruset, ifølge Rossow.

Forebygging rettet mot alle

Dette er en del av «forebyggingsparadokset», skriver forskerne i studien som nylig er publisert i BMC Public Health.

– De få som drikker seg beruset ofte, har en høyere risiko for å pådra seg alkoholrelaterte alvorlige skader, men de står likevel for et mindretall av skadene.

Les mer her: Alkoholskader: Hyppigst blant dem som drikker moderat


Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Ny bevissthetsskala ved delirium (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Delirium utløses vanligvis av en akutt kroppslig sykdom. Ill.foto: fstop123, iStockphoto

Et nytt verktøy for vurdering av bevissthetsnivå kan bedre diagnostikken av pasienter med delirium. Vi har oversatt Observational Scale of Level of Arousal (OSLA) til norsk og vil ta den i bruk i klinisk praksis og forskning.

Delirium, «akutt forvirring», er en hyppig forekommende tilstand ved akutt somatisk sykdom, særlig hos eldre pasienter. Tilstanden er forbundet med dårlig prognose og økt belastning for pasient, pårørende og helsetjenesten. Delirium kjennetegnes av akutt endring i bevissthetsnivå, oppmerksomhet og kognisjon, gjerne ledsaget av persepsjonsforstyrrelser og endret søvn/våkenhetsrytme. Tilstanden har en tendens til svingende forløp, skal ikke kunne forklares av en allerede kjent kognitiv lidelse (f.eks. demens) og skal være en direkte fysiologisk konsekvens av en annen medisinsk tilstand. Delirium passerer ofte udiagnostisert hvis man baserer seg på subjektiv diagnostikk, klinisk intuisjon samt legers og sykepleieres individuelle erfaring. Særlig den hypoaktive varianten, med nedsatt psykomotorisk tempo, initiativløshet og somnolens, forveksles ofte med depresjon eller demens. Det mest brukte diagnostiske hjelpemidlet er Confusion Assessment Method (CAM). Imidlertid har det de siste årene kommet flere verktøy for diagnostikk og vurdering av pasienter med delirium.

Observasjonsskala for bevissthetsnivå

Observational Scale of Level of Arousal (OSLA) er en ny, kort skala for måling av bevissthetsnivået til pasienter med delirium. Den er utarbeidet av geriatere ved Universitetet i Edinburgh og er ment å supplere andre tilgjengelige bevissthetsskalaer, som for eksempel Glasgow Coma Scale (GCS) eller Richmond Agitation-Sedation Scale (RASS). Disse fanger i mindre grad opp variasjonen og endringene man ser ved delirum.

Man fyller ut OSLA-skjemaet etter at man har sett til pasienten, og selve utfyllingen er rask å utføre (ca. ett minutt). Vurderingen baserer seg på observasjoner av pasienten og krever ikke at pasienten kan respondere verbalt. Skalaen dekker fire kliniske områder: Åpning av øynene, blikkontakt, kroppsstilling og bevegelse. Høyere poengsum indikerer et unormalt bevissthetsnivå. Total poengsum (0 – 15) beregnes ved å legge sammen poengene fra hver kategori.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Valproat bør unngås hos gravide (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Forskere mener at unge kvinner med barneønske bør unngå bruk av valproat. Ill.foto: loskutnikov, iStockphoto

Valproat er et potent antiepileptikum med særlig effekt ved generaliserte epilepsier. Det er også godkjent indikasjon ved bipolar lidelse. De senere år er det kommet solid dokumentasjon på at bruk av valproat i svangerskapet gir økt risiko for medfødte misdannelser, kognitiv svikt og autisme hos barnet.

Det gikk ikke mange år etter thalidomidtragedien i 1962 før man fant at også barn eksponert for antiepileptika i svangerskapet hadde økt forekomst av medfødte misdannelser sammenliknet med ikke-eksponerte barn. Dessverre har det lenge hersket usikkerhet om hvor utbredt dette problemet egentlig er, særlig fordi mange av studiene på dette feltet har hatt metodiske svakheter grunnet små og selekterte pasientmaterialer. De senere år har imidlertid resultater fra store prospektive svangerskapsregistre gitt oss mer valide data om risikoen for medikamentrelaterte fosterskader. Dette har hjulpet oss til å finne en bedre balanse mellom risikoen for anfallsrelaterte fosterskader på den ene side og skader forårsaket av medikamentbruk på den annen side.

Anfall i svangerskapet

I det største svangerskapsregisteret, EURAP (European Registry of Antiepileptic Drugs and Pregnancy), der 42 land deltar, inkludert Norge, er formålet å kartlegge den komparative risikoen for større føtale misdannelser som følge av bruk av antiepileptika (nye og gamle) i svangerskapet. I 3 806 graviditeter var 66,6 % av kvinnene helt anfallsfrie under svangerskapet, 15,2 % hadde generaliserte tonisk-kloniske anfall og 0,6 % hadde status epilepticus (0,3 % var av konvulsiv type). De resterende 17 % hadde mindre, fokale anfall eller absenser som ikke antas å ha fosterskadelige effekter. Anfallene, inkludert status epilepticus, var ikke knyttet til dødelighet hos mødrene. Dette står i kontrast til tidligere rapporter om høy føtal og maternell mortalitet ved status epilepticus under graviditet. Trolig skyldes denne diskrepansen en kombinasjon av bedret behandling med årene og seleksjonsskjevhet av publikasjoner i tidligere studier, idet det kan ha blitt en overrapportering av fatale hendelser.

Generaliserte tonisk-kloniske anfall i svangerskapet kan gi føtal laktoacidose og hypoksi, og det er funnet at hyppige anfall av denne typen i første trimester er assosiert med reduserte kognitive ferdigheter hos barna i de første leveårene.

Les mer her: Valproat bør unngås hos gravide

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

– Sukker og gluten kan være demens-verstinger (Medscape)

Hold hjernen frisk med lavkarbo. Ill.foto: tbradford, iStockphoto

Sunt fett, litt kjøtt fra gressetende dyr og mosjon holder hjernen i form. En amerikansk nevrolog er bomsikker på at blodsukker og økt risiko for demens henger sammen.

Sukker, gluten og høykarbo-kosthold er ikke bra for hjernen, og kan øke risikoen for demens, hevder forfatteren av bestselleren Grain Brain, nevrologen David Perlmutter.

Til nettidsskriftet Medscape sier professoren at effekten av endringer i kosthold og levevaner langt på vei overgår enhver pille mot Alzheimers sykdom:

– Regelmessig mosjon har vist seg å gjøre det samme for hjernen som legemiddelindustrien legger ned milliarder for å få til ved hjelp av piller. Forskning har vist at mosjon bidrar til å lage nye nevroner i hjernen, og dermed motvirker utviklingen av demens og kognitiv svikt. Tro du meg, du ville vært verdens mest verdifulle farmasøyt om du greide å framskaffe et legemiddel som kunne få til det, sier Dr. Perlmutter.

Dr. Perlmutter mener nevrologer blir trent i å behandle symptomene ved nevrologiske lidelser, uten å se etter de bakenforliggende årskene til lidelser som Alzheimer og Parkinsons sykdom. Han viser til nyere forskning som har knyttet høye blodsukkernivåer til hjerneatrofi og kognitiv svikt. Han har tatt forskningen et skritt videre, og presenterer funnene i boka Grain Brain: The Surprising Truth About Wheat, Carbs, and Sugar — Your Brain’s Silent Killers.

Professoren mener at for å senke blodsukkernivået, og forebygge eller bremse utviklingen av demens, må kostholdet inneholde færre karbohydrater og mer fett, noe som slett ikke er nytt. I tillegg til å påvise at karbohydrater er dårlig nytt for hjernen, mener Dr. Perlmutter at kornprodukter – og ikke bare hvitt brød, men også helkornprodukter – også bør inkluderes som dårlig hjernemat.

– Det er den glykemiske indeksen som gjelder, og hvor lenge blodsukkernivået er forhøyet etter at du har spist. Helkornprodukter har høy glykemisk indeks.

Gluten blir også trukket fram som ikke særlig heldig mat:

– Glutenholdige matprodukter forårsaker betennelsesreaksjoner hos et betydelig antall mennesker, og ikke bare hos de som lider av cøliaki.

Nyere forskning tyder på at glutensensitivitet ikke bare handler om fordøyelsessystemet:

– Det er en historisk misforståelse at glutensensitivitet blir ansett som en tarmsykdom. Glutensensitivitet kan først og fremst, og i noen tilfeller helt og holdent, være en nevrologisk forstyrrelse, mener en av forskerne bak en studie om effekten av gluten.

Det klassiske Middelhavskostholdet trekkes igjen fram som det ideelle kostholdet. Dr. Perlmutter understreker at det typiske amerikanske kostholdet ligger langt fra idealet. Omlag 20 prosent av det totale kaloriinntaket i USA kommer fra hveteprodukter. Som svar på kritikernes innvendinger om at hans synspunkter ikke har tilstrekkelig grunnlag i kunnskapsbasert forskning, sier professoren at det ikke er snakk om en radikal endring.

– Det er måten vi spiser på nå som har vært den radikale endringen. Det jeg foreslår, er å gå tilbake til kostholdet vi hadde for mindre enn hundre år siden: mindre sukker, mindre hvete, mer fett.

Les artikkelen i Medscape her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑