Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

24. mars 2014

Barn av eldre fedre har mangedoblet risiko for ADHD og bipolar lidelse (JAMA)

En ny, svensk studie om sammenhengen mellom fars alder og barnets psykiske helse har vakt stor internasjonal oppmerksomhet. Ill.foto: LindaYolanda, iStockphoto

Jo eldre pappa, desto større risiko for psykisk sykdom og lærevansker hos barnet, antyder en ny, svensk studie. Risikoen er mest økt for ADHD og bipolar lidelse, som blir henholdsvis 13- og 25-doblet.

Når menn blir eldre, er sjansen større for at det forekommer genetiske mutasjoner under produksjonen av sædceller. Forskning har antydet at disse genetiske mutasjonene kan forårsake psykiske lidelser hos barn født av eldre menn, som autismespektrumlidelser, schizofreni og bipolar lidelse. Vansker med læring og intellektuelle oppgaver har også vært knyttet til alderen til faren.

Sammenhengen mellom høy alder hos fedre og psykiske lidelser hos barnet har bare vært antatt, og ikke undersøkt i større omfang.

Nå har svenske forskere gjennomført en omfattende analyse av data om alle personer som ble født i Sverige i perioden 1973 til 2001, det vil si over to og en halv million mennesker, for å undersøke om det var sammenheng mellom alderen til fedre og en rekke psykiske lidelser og lærevansker hos barna. Forfatterne inkluderte lidelser som autisme, ADHD, bipolar lidelse, schizofreni, selvmordsforsøk og rusmisbruk. Lærevansker omfattet dårligere akademiske resultater og lave IQ-skåringer.

Ved å bruke en rekke ulike statistiske målingsverktøy, fant forfatterne at sammenlignet med et barn av en 24-årig far, har et barn av en 45-årig far:

  • 3,5 ganger større sannsynlighet for å ha en autismespekterlidelse
  • 13 ganger større sannsynlighet for å ha ADHD
  • 2 ganger større sannsynlighet for å ha psykoselidelse
  • 25 ganger større sannsynlighet for å ha bipolar lidelse
  • 2,5 ganger større sannsynlighet for suicidal atferd eller rusmisbruk
  • 1,5 ganger større sannsynlighet for lavere karakterer på skolen eller dårligere akademiske resultater
  • Risikoen for psykiske vansker hos barnet øker proporsjonalt med alderen til faren

– Høy alder hos far er forbundet med økt risiko for psykiske vansker og akademiske problemer hos barnet. Risikoen er større enn tidligere antatt. Funnene våre samsvarer med hypotesen om at det fins en årsakssammenheng mellom genetiske mutasjoner ved sædproduksjonen hos eldre menn og psykisk sykdom hos barna til disse mennene, konkluderer forfatterne.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Meditasjon virker mot angst og depresjon (JAMA)

Interessen for bruk av meditasjon og mindfulness-praksis i psykisk helsearbeid øker stadig. Ill.foto: andreart, iStockphoto

Meditasjon reduserer angst og depresjon og øker følelsen av velvære, viser en ny, omfattende oversikt.

Meditasjon og mindfulness, på norsk oppmerksomt nærvær, er i vinden innen psykisk helsefeltet i Vesten. Stadig ny forskning omkring effekten av tiltak med meditasjon dukker opp, med særlig fokus på depresjon, angst og stress.

En omfattende oversikt, nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet JAMA, bekrefter at behandlingsopplegg basert på oppmerksomt nærvær og meditasjon har positiv effekt ved blant annet depresjon og angst.

47 studier ble inkludert i oversikten, med totalt 3515 deltakere. Mindfulnessbasert stress-redusering, kognitiv terapi med meditasjon, mantrameditasjon og transcendental meditasjon var blant de ulike tiltakene som ble undersøkt:

  • Forfatterne fant at meditasjonsprogrammer med fokus på oppmerksomt nærvær reduserte depresjon, angst og kronisk smerte. Effekten av tiltakene var større ved åtte ukers oppfølging, sammenlignet med oppfølging ved tre til seks måneder. Forskerne vurderte kvaliteten på kunnskapen som middels.
  • Forfatterne fant noe kunnskap om at meditasjonsprogrammer reduserte stress og økte den generelle psykiske helsen hos deltakerne.
  • Det var ikke tilstrekkelig kunnskap om effekten av meditasjon på stemningsleie, økt oppmerksomhet, bruk av rusmidler, spisevaner, vekt eller søvn.
  • Forfatterne fant ingen kunnskap om at meditasjon og mindfulness hadde større effekt, sammenlignet med andre tilnærminger, som medikamenter, fysisk aktivitet og andre atferdsterapier.

– Klinikere bør vite at meditasjon og mindfulnessbaserte tiltak kan redusere psykisk stress, slik at de kan videreformidle kunnskapen til pasienter, konkluderer forfatterne, som også peker på behovet for mer kvalitetsforskning innen emnet.

Les sammendrag av studien her

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

1

Her er de viktigste rapportene om psykisk helse og arbeid

Struktur i hverdagen er bra for helsen. Ill.foto: DZM, iStockphoto

Arbeid er viktig for folks psykiske helse. Arbeid kan forebygge psykiske problemer gjennom mulighetene for daglige rutiner, aktiviteter, sosialt samvær, inntekt og tilhørighet.

​Arbeid strukturerer hverdagen, sikrer økonomien, gir mening og bidrar til bedre selvbilde. Folkehelseinstituttets store levekårsundersøkelse viste at over 300 000 nordmenn har psykiske problemer på et gitt tidspunkt. 20 prosent av alt sykefravær i Norge skyldes psykiske helseproblemer, og omtrent hver fjerde uføretrygd skyldes psykiske lidelser. Mange med psykiske problemer står også utenfor arbeidslivet.

Derfor fikk vi den nasjonale strategiplanen for arbeid og psykisk helse for 2007-2012. Viktige punkter i strategiplanen var:

  • samarbeid mellom NAV, helsetjenesten og arbeidsgivere
  • brukermedvirkning
  • gode, relevante arbeids- og helserettede tiltak og tjenester
  • kompetanse om arbeid og psykisk helse i arbeidslivet og i det offentlige tjenesteapparatet
  • forskning og utvikling

Nå er flere av tiltakene i strategiplanen blitt evaluert. Du finner slike vurderinger hos NAV og på Arbeidsforskningsinstituttets sider.

Strategiplanen er fulgt opp i Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse 2013-2016

Aktuelle lenker:

Rapporter om psykisk helse og arbeid (Helsebiblioteket)

Oppsummert forskning om psykisk helse og arbeid (Helsebiblioteket)

Strategiplan for arbeid og psykisk helse 2007-2012

Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse 2013-2016

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Tre kan være døde etter feilbruk av metadonmikstur – stanser salget (Dagens Medisin)

Metadonmiksturen Martindale må ikke settes med sprøyte. Ill.foto: melhi, iStockphoto

Ved Haukeland sykehus i Bergen er det avdekket at en metadonmikstur  kan være livsfarlig dersom legemidlet settes med sprøyte.

Metadonmiksturen er av merket Martindale.

Metadon Martindale mikstur inneholder store mengder av hjelpestoffet povidon.

13 alvorlig syke

Sannsynligvis er tre pasienter døde og 13 alvorlig syke på grunn av povidonforgiftning, varsler Statens legemiddelverk.

Pasientene kommer fra ulike deler av landet.

Hvis Metadon Martindale mikstur settes med sprøyte i en åre, kan povidon hope seg opp i kroppen og gi alvorlige skader i skjelettet, beinmargen, nyrene, tarmen, leveren og hjertet.

Metadon Martindale mikstur er laget for å drikkes.  Hvis miksturen drikkes, er det ingen risiko for at povidon tas opp i kroppen.

– Stanser salget

– Siden Metadon Martindale inneholder store mengder povidon, har vi besluttet å stanse salget, sier overlege Sigurd Hortemo ved Statens Legemiddelverk til Dagens Medisin.

Salg av Metadon Martindale mikstur stanses fra 8. april. Dette gir apotekene tid til å skaffe andre typer metadon-mikstur.

Statens legemiddelverk, Helsedirektoratet, Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling, Legeforeningen, Helse Bergen, apotekene og brukerorganisasjonene samarbeider nå om å gi informasjon til pasienter og brukere.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Skal gjøre tilsyn i psykisk helsevern (Dagens Medisin)

Helsetilsynet skal følge opp psykisk helsevern for barn og unge. Ill.foto: Izmabel, iStockphoto

Psykisk helsevern til barn og unge er blant de områdene Statens helsetilsyn skal gjøre landsomfattende tilsyn på i år.

Fylkesmannens tilsyn med psykisk helsevern for barn og unge skal undersøke om helseforetakene sørger for at pasientforløpene har god fremdrift og kontinuitet.

Tilsynene vil undersøke hvordan helseforetakene håndterer mottak og vurderer henvisninger, hvordan de arbeider med utredning, diagnostisering og behandling, avslutning samt oppfølging av behandling.

Det landsomfattende tilsynet ble påbegynt i fjor skal avsluttes i løpet av året, ifølge Statens helsetilsyn.

Folkehelsearbeid i kommunene

I løpet av året skal det også gjennomføres landsomfattende tilsyn på kommunenes folkehelsearbeid.

På bakgrunn av erfaringer fra pilottilsyn gjennomført av tre fylkesmannsembeter i fjor høst, skal det ferdigstilles en veileder og legges til rette for et landsomfattende tilsyn i år. Tilsynet skal rettes inn mot kommunenes arbeid med løpende oversikt over helsetilstanden, og at kommunen på grunnlag av dette arbeidet vurderer folkehelserettede tiltak, melder Statens helsetilsyn.

Les mer her: Skal gjøre tilsyn i psykisk helsevern

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Snart klart for godkjente russpesialister (Dagens Medisin)

Norge er det første land i verden som etablerer en egen spesialitet i rusmedisin. Ill.foto: Cimmerian, iStockphoto

Fra i høst kan de første legespesialistene på rus- og avhengighetsmedisin bli godkjent utfra overgangsregler.

Det foreslår Helsedirektoratet i regelforslaget som er på høring.

Norge er ifølge Helsedirektoratet det første land i verden som etablerer en egen spesialitet for leger i rusmedisin, noe som skal ha vakt stor interesse internasjonalt.

Direktoratet  håper å kunne godkjenne de første spesialister etter overgangsregler nå i høst. Senere i høst vil de første utdanningsinstitusjonene kunne godkjennes.

Planen er at de første leger i spesialisering kan påbegynne et fem-årig utdanningsløp fra januar 2015.

Overgangsregler i to år

Nå er forslag til nytt regelverk for spesialiteten i rus og avhengighetsmedisin sendt på høring.

Leger som allerede har gjennomført tilstrekkelig tjeneste i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) kan søke om spesialistgodkjenning etter særskilte overgangsregler.

Det kan søkes om denne type godkjenning i to år fra overgangsreglene trer i kraft. De som godkjennes ut fra overgangsreglene, kan få spesialistgodkjenning frem til 2020.

Spesialistkrav

For å godkjennes kreves tre års tjeneste innen TSB, et halv års tjeneste i spesialisthelsetjenesten (somatikk eller psykiatri) eller som allmennlege og halvannet år valgfri tjeneste. I tillegg kreves 100 timers kurs, hvorav 30 obligatoriske, samt obligatorisk kurs i administrasjon og ledelse og gjennomført obligatorisk nettkurs i sakkyndighetsarbeid eller Legeforeningens kurs for tillitsvalgte.

Les mer her: Snart klart for godkjente russpesialister

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

PsykTestBarn er godkjent som vitenskapelig publiseringskanal

Forsker Hege Kornør er prosjektleder for vurderingen av psykologiske tester. Foto: Kunnskapssenteret

Forskningsprosjektet som vurderer skåringsverktøy for barn, har blitt godkjent som publiseringskanal for vitenskapelige arbeider.

Det pågår et omfattende arbeid for evaluering av skåringsverktøy som er i bruk i Norge. Ansvaret for evaluering av skåringsverktøy for barn ligger hos RBUP Øst og Sør (Regionsenter for barn og unges psykiske helse), og de ferdige evalueringene finner du på nettstedet: www.psyktestbarn.no.

Leder for PsykTestBarn er forsker Hege Kornør, og hun kan fortelle at Psyktestbarn er også et elektronisk tidsskrift (ISSN 1893-9910), der hver utgave inneholder en artikkel om et konkret skåringsverktøy. Dette tidsskriftet er nå altså godkjent av Universitets- og Høgskolerådet som publiseringskanal på nivå 1.

– Dette er en viktig anerkjennelse av artiklene våre, samtidig som det forhåpentligvis vil gjøre det mer attraktivt for dyktige forskere å publisere i PsykTestBarn, forteller Kornør til PsykNytt.

RBUP Øst og Sør samarbeider med de andre regionale kunnskapssenterne for barn og unge (RKBU Nord, RKBU Midt og RKBU Vest) om Psyktest Barn.

Per i dag er over 30 tester for barn ferdig evaluert. Åtte til er under evaluering, og enda flere er ikke er påbegynt ennå. Redaksjonen har 60 tester på vent. Nye tester kommer til hele tiden, og publiserte evalueringer skal oppdateres ved jevne mellomrom.

– Det ser ut som vi klarer å publisere 12 artikler i året, forteller Kornør, og fortsetter: Vi har nok arbeid i mange år framover!

Redaksjonen tar gjerne i mot tips om tester som måtte mangle.

Hensikten med PsykTestBARN er å:

  • Opprette en oversikt over norske versjoner av tester og kartleggingsverktøy for barn og unge
  • Vurdere måleegenskapene ved testene og kartleggingsverktøyene
  • Bidra til informerte valg av tester og kartleggingsverktøy i praksisfeltet

Du kan abonnere på Psyktestbarn ved å fylle ut enkelt skjema. Abonnementet er gratis. Evaluering av skåringsverktøy for voksne finner du på www.psyktest.no.

Aktuelle lenker:

Psyktestbarn.no

Psyktest.no

Skåringsverktøy hos Helsebiblioteket

0

Å kjenne mønstrene innenfra: Forskjeller og møtepunkter mellom relasjonell og emosjonsfokusert psykoterapi (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Emosjoner gir oss informasjon om hvordan ting går med oss selv og andre. Ill. foto: RushOnPhotography, iStockphoto

Emosjonsfokusert terapi søker endring ved å fokusere på opplevelsen av emosjoner her-og-nå. Relasjonell dynamisk psykoterapi utforsker og utfordrer mønstre i fortid og nåtid. Hvordan kan disse terapiformene best utfylle og berike hverandre?

Psykoterapi er en relasjon med endring som formål, og hvor emosjonelt betydningsfulle livstemaer erfares, utforskes og får ny mening. Relasjon, mening og emosjon har fått økt fokus innenfor psykoterapifeltet i de siste tiårene. Både endring av relasjonsmønstre (Castonguay & Hill, 2012; Wachtel, 2008) og økt evne til å oppleve og uttrykke følelser (Greenberg, 1997; McCollough Vaillant, 1997) har vist seg vesentlig for terapeutisk endring. Mennesker gir mening til hvem de er og hva de opplever, gjennom samhandling med andre, både i sine nære relasjoner og som aktører i samfunnet. Interpersonlige mønstre kan både låse og begrense erfaringen av en selv, andre og ens egne valgmuligheter, eller de kan være åpne, fleksible og kreative og gjøre det mulig å nyskape seg selv i møte med livets ulike utfordringer. Våre følelser oppstår innenfor forhold til andre mennesker hvor de både får og gir form til disse relasjonene.

Relasjonell dynamisk psykoterapi springer i hovedsak ut fra psykoanalysen. Opplevelsesorientert og emosjonsfokusert terapi (EFT ) har historiske røtter i humanistisk psykoterapi. Mens relasjonelle dynamiske tilnærminger hovedsakelig fokuserer på repeterende mønstre i relasjoner og frigjøring fra disse, vil humanistisk terapi fokusere på her-og-nåopplevelse og heling gjennom å utvide området for emosjonell erfaring som kan oppleves og erkjennes. Da både endring av repeterende relasjonelle monster og økt kapasitet for oppmerksomhet på umiddelbar indre erfaring er vesentlige målsettinger for terapeutisk endring, vil det kunne være både teoretisk fruktbart og klinisk berikende å selektivt integrere elementer fra de nåtidige relasjonelle dynamiske terapiformene med de humanistiske og emosjonsfokuserte.

Endring av relasjonsmønstre og økt evne til å oppleve og uttrykke bestemte emosjoner har vist seg vesentlig for terapeutisk endring. Dette kan sies på grunnlag av inngående prosessforskning, og klinisk erfaring har naturlig også kommet til uttrykk i moderne psykoterapiteori (Greenberg 1997; Silberschatz, 2005). Fra dette utgangspunktet vil vi i det følgende presentere modeller som forsøker å integrere klinisk fokus på henholdsvis relasjon og emosjon. Vi vil deretter undersøke og drøfte følgende problemstillinger:

a) Hvordan skal vi forstå den rolle og vekt emosjoner blir tillagt i henholdsvis relasjonell dynamisk og humanistisk emosjonsfokusert terapi?

b) Hvordan kan relasjonsperspektiv og emosjonsperspektiv integreres på en klinisk meningsfull måte i psykoterapiteori og psykoterapeutisk praksis?

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑