Kombinasjonen rus og depresjon forekommer ofte blant tenåringer. Ill.foto: diane39, iStockphoto
Tenåringer med depresjon og høyt alkoholforbruk har flere problemer i familien, og dropper oftere ut av behandling enn tenåringer uten samtidig alkoholmisbruk, viser finsk studie.
Går det dårligere med tenåringer som har både depresjon og alkoholmisbruk enn tenåringer med «kun» depresjon? Forskning antyder at mellom 10 og 25 prosent av tenåringer med depresjonslidelse også sliter med rusmisbruk.
Det er finske forskere som har undersøkt den psykososiale bakgrunnen til ungdommer med depresjon, med og uten samtidig alkoholmisbruk, for å finne faktorer som kan gi svar på spørsmålet.
Forfatterne har også lett etter faktorer de kan knytte til manglende etterlevelse av behandling hos tenåringene som lider av depresjon.
Studien ble ledet av Tiia Pirkola og ble publisert i tidsskriftet Depression Research and Treatment i 2011.
Dropper ut av behandling
Den finske studien viser at unge mennesker med samtidig depresjon og alkoholmisbruk oftere har foreldre med alkoholproblemer, de dropper hyppigere ut av behandling, og har dårligere prognose for bedring i depresjonen, sammenlignet med ungdommer med depresjon uten samtidig ruslidelse.
Fysisk aktivitet har ikke like stor effekt ved depresjon som en skulle tro. Ill.foto: RonfromYork, iStockphoto
Vet vi egentlig om mosjon gir gevinst ved depresjon? «Alle» antar at så er tilfelle, men forskere sier fortsatt «tja». Og hva slags fysisk aktivitet gavner mest? En ny oversikt gir noen foreløpige svar.
I 2010 publiserte det anerkjente Cochrane-samarbeidet en systematisk oversikt over all tilgjengelig forskning om effekten av fysisk aktivitet på depresjon. «Fysisk aktivitet kan redusere sympromer på depresjon, men effekten var liten og så ikke ut til å vare etter at deltakerne sluttet å trene», oppsummerte forfatterne funnene fra tre år tilbake.
Nå foreligger en oppdatering av 2010-oversikten, der forfatterne har samlet og gjennomført en metaanalyse av en betydelig mengde forskning av nyere dato omkring emnet.
Forfatterne har søkt i en rekke databaser etter studier som sammenligner fysisk aktivitet med ordinær behandling, antidepressiva, psykoterapi, placebo eller ingen behandling. I alt 39 nye studier er blitt inkludert i oversikten, med 2326 deltakere. Fødselsdepresjon er ikke inkludert.
Analysen viser at:
35 studier sammenlignet fysisk aktivitet med ingen behandling eller med et kontrolltiltak, og fant at fysisk aktivitet hadde moderat klinisk effekt på symptomer på depresjon
Åtte studier undersøkte langtidseffekten av ulike tiltak, og fant at fysisk aktivitet hadde noe positiv effekt
Studiene som sammenlignet fysisk aktivitet med psykoterapi, sju studier i alt, fant ingen signifikant forskjell
Fire studier sammenlignet fysisk aktivitet med antidepressiva, og fant ingen signifikant forskjell
– Oversikten vår antyder at fysisk aktivitet kan ha moderat, positiv effekt ved depresjon. Ut fra datamaterialet som foreligger, kan vi ikke si med sikkerhet hvilke typer aktiviteter som er mest effektive. Vi vet heller ikke om den positive effekten vedvarer etter at pasienten slutter å mosjonere. Dersom vi bare inkluderer studiene som har høy kvalitet, kan vi si at effekten av fysisk aktivitet på depresjon er liten og ikke statistisk signifikant, konkluderer forfatterne.
AA og NA: Selvhjelpsgrupper for rusavhengighet fungerer ikke alltid like godt for personer med ROP-lidelser. Ill.foto: Timurpix, iStockphoto
Aktiv deltakelse i 12-trinnsgrupper for personer med ROP-lidelser gir økt livskvalitet og færre sykehusinnleggelser, forteller brukere av selvhjelpsgrupper i en ny vitenskapelig studie.
«Den psykiske lidelsen er en del av personligheten min. Her kan jeg være meg selv, og har lært både å ta kontroll selv, og å motta hjelp fra andre». Det forteller en av deltakerne i studien Consumers’ Experiences in Dual Focus Mutual Aid for Co-occurring Substance Use and Mental Health Disorders om deltakelse i 12-trinnsgruppen Double Trouble in Recovery (DTR).
Forfatterne av en ny, kvalitativ studie har undersøkt ROP-pasienters oppfatninger av hvilken betydning deltakelse i selvhjelpsgrupper har hatt i livene deres.
Finner seg ikke til rette i AA eller NA
Double Trouble in Recovery (DTR) er en 12-trinnsbasert selvhjelpsgruppe som bruker 12-trinnsprogrammet, et selvhjelpsprogram opprinnelig utformet i Anonyme Alkoholikere (AA).
En kritikk av AA og NA (Narcotics Anonymous) har vært at personer med samtidig rus- og psykisk lidelse faller igjennom i ordinære 12-trinnsgrupper og ikke finner den støtten de trenger i disse gruppene.
DTR ble opprettet i New York i 1989 for å møte behovene for personer som slet med samtidig psykisk lidelse og rusmisbruk.
Fokusgrupper
Den nye studien ble gjennomført i perioden 2009 til 2012 og hadde 352 deltakere, som alle deltok etter eget ønske. Deltakerne hadde ulik fartstid i DTR, alt fra et par uker til to og et halvt år.
Innsamling av informasjon foregikk i tre ulike fokusgrupper, som møttes til samtale 21, 29 og 31 måneder etter at undersøkelsen startet. Formen på fokusgruppene var åpen samtale, satt i gang av spørsmål stilt av forskerne som ledet gruppen.
Psykose er ikke én bestemt lidelse eller sykdom, men et tegn eller symptom som kan kalles en forvirringstilstand. Ill.foto: jurgenfr, iStockphoto
Ti års oppfølging etter første fase av psykose gir kunnskap om hvordan hallusinasjoner, apati og flat affekt påvirker suicidalitet, livskvalitet og sosial funksjon.
Psykotiske lidelser utvikles gjennom flere episoder. Førstegangspsykose (first episode psychosis, FEP) er episoden hvor symptomene har utviklet seg til et visst nivå for så å holde seg der. – Studier som følger opp pasienter helt fra denne episoden, kan lære oss mye om hvordan symptomene utvikler seg over tid, sier Julie Horgen Evensen.
Hun har studert symptomutvikling og symptomprofiler hos pasienter fra TIPS-studien (Tidlig oppdagelse og behandling av psykose). Materialet omfatter 301 pasienter med førstegangspsykose som ble intervjuet ved sykdomsstart, etter tre måneder og etter ett, to, fem og ti år. – Vi har identifisert pasienter med vrangforestillinger som eneste symptom og pasienter med hallusinasjoner som eneste symptom. Den viktigste forskjellen mellom de to gruppene var at pasientgruppen med hallusinasjoner skåret betydelig høyere på suicidalitet og hadde betydelig høyere selvmordsrate. Denne gruppen hadde også bedre sykdomsinnsikt, noe som kan bidra til å forklare den høye graden av suicidalitet.
– Vi undersøkte også klinisk relevant apati hos pasientene ti år etter sykdomsdebut, og fant at dette gjaldt 30 % av pasientene i studien. Klinisk apati var sterkt knyttet til dårlig generell funksjon og dårlig livskvalitet, sier Evensen.
Seksualitet og psykisk helse henger sammen. Ill.foto: Elenathewise, iStockphoto
Helsebiblioteket har samlet retningslinjer, kunnskapsoppsummeringer, tester og rapporter om problemer relatert til kjønn og seksualitet.
Her finner du såpass ulike temaer som parforhold, seksuell dysfunksjon, kvinnehelse, svangerskap og fødsel, HIV og psykisk helse. I samlingen inngår kun kunnskapsressurser der psykologisk behandling eller aspekt er berørt, også der tilstanden primært er fysisk.
Seksuelle problemer generelt
Kunnskapssenteret ga i 2012 ut den systematiske oversikten Effekter av seksualterapeutiske intervensjoner for seksuelle problemer. Denne grundige oversikten tar for seg seksuelle funksjonsforstyrrelser hos menn og hos kvinner, seksuelle problemer hos par, og seksualliv ved kronisk sykdom. Den beskriver også seksuelle problemer hos personer med funksjonsnedsettelse. Her finner du også en del skåringsverktøy for seksualfunksjon og seksuelle problemer. Finner du ikke det du leter etter, kan du gjøre et søk i oppslagsverket Uptodate.
BUFetat har et eget ressurssenter for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, kalt LHBT-senteret. De er det nasjonale senteret for seksuell orientering og kjønnsidentitet. De arbeider for å bedre livskvaliteten blant lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT). LHBT-senteret samler blant annet dokumenter om transpersoner og kjønnsidentitet.
HIV og psykisk helse
Det finnes en amerikansk samling av retningslinjer for HIV og psykisk helse. For retningslinjer om seksuelt overførbare sykdommer, bør du se Helsebibliotekets generelle retningslinjesamling under Infeksjon.
Skillet mellom kropp og sinn er urgammelt, men ikke alltid hensiktsmessig. Ill.foto: siartmailru, iStockphoto
Under overskriften «Kropp og sinn» har Helsebiblioteket samlet retningslinjer innen områdene psykosomatikk, smerte, subjektive helseplager og andre temaer i grenselandet mellom kropp og sinn.
Helsebibliotekets samling av retningslinjer inneholder flest norskspråklige retningslinjer, men for psykisk helse-feltet inkluderer vi enkelte retningslinjer på andre skandinaviske språk eller engelsk. Innenfor flere av fagområdene ovenfor finnes det ikke norske retningslinjer.
ALTERNATIV: The Research Domain Criteria representerer et radikalt brudd med eksisterende forskningskategorier innenfor psykiatrien. Ill.foto: Warchi, iStockphoto
Hvordan skal psykiatrisk sykdom kategoriseres? Den nye utgaven av Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-5) har høstet sterk kritikk allerede før utgivelsen. En alternativ tilnærming for å kategorisere psykiatrisk sykdom belyser viktige grunnlagsproblemer i psykiatrien.
Det har vakt oppsikt at den amerikanske psykiateren Allen Frances, som ledet arbeidet med DSM-IV, har rettet kraftig kritikk mot DSM-5. Han er bekymret over en innsnevring av normalitetsbegrepet, falske epidemier drevet av psykofarmakaindustrien, den amerikanske psykiaterforeningens avhengighet av salgsinntekter fra DSM-5 og de omfattende konsekvensene revisjonen vil ha for enkeltpasienter – ved at både behandlingsmessig og økonomisk søkelys dreies bort fra de alvorligst syke.
Deskriptive kategorier
DSM-III ble utgitt i 1980 og representerte et vendepunkt i historien om klassifikasjon av psykiatriske diagnoser. DSM-I og DSM-II var mer psykodynamisk orientert, og psykiske lidelser ble beskrevet som grader av tilpasningsforstyrrelser. DSM-III og den reviderte versjonen DSM-III-R innførte atskilte sykdomskategorier beskrevet ved operasjonelle kriterier, og man etterstrebet en såkalt teorinøytral beskrivelse med hovedvekt på empirisk validering for å underbygge kategoriene. Interraterreliabilitet ble viktig, det vil si i hvilken grad to ulike observatører gir samme diagnose ved et gitt sett av symptomer hos en pasient.
Diagnosene, slik de ble beskrevet i DSM-III, hadde godt etablerte røtter i vestlig medisinsk historie, men det var klarere bånd til psykiaterne Emil Kraepelin (1856 – 1926) og Kurt Schneider (1887 – 1967) enn til Sigmund Freud (1856 – 1939). Definisjonen av mental sykdom ble dermed endret fra noe man gjorde eller kanskje var, som ledd i en utvikling, til noe man hadde. Kraepelins hovedkategorier dementia praecox og manisk-depressiv lidelse dannet grunnlaget for nye sykdomskategorier. Det som var et viktig moment hos Kraepelin ble imidlertid mindre tydelig – nemlig behovet for å forstå symptomer som manifestasjoner av underliggende nevrofysiologiske årsaker og som et samspill mellom nevrofysiologiske og psykologiske mekanismer.
Cochrane oppsummerer den nyeste forskningen om effektive røykekutt-tiltak rettet mot ungdom. Ill.foto: winterling, iStockphoto
Å få tenåringer til å slutte å røyke krever sammensatte tiltak. En flerfase-modell med fokus på å øke motivasjonen fungerer best, viser en fersk oversikt fra det anerkjente Cochrane-samarbeidet. Nikotinerstatning er blant tiltakene uten god dokumentasjon rundt effekt.
De aller fleste antirøykekampanjer rettet mot ungdom har som mål å hindre tenåringene i å ta den første røyken. Tobakksbruk blant tenåringer er likevel fortsatt vanlig i Norge. Helsedirektoratet rapporterte tidligere i år at «selv om røyking har blitt redusert gjennom mange år, er den totale andelen blant unge som bruker en eller annen form for tobakk (røyk eller snus) ikke så mye endret de siste 25 årene.»
Tall fra Helsedirektoratet viser at ti prosent av unge i alderen 16 til 24 år røyker enten daglig eller av og til, ti prosent både røyker og snuser og 19 prosent snuser daglig eller av og til.
Hva slags tiltak kan få ungdommen til å stumpe røyken eller sette lokket på snusboksen for godt? Forfatterne bak en nyoppdatering av en Cochrane-oversikt fra 2006 har forsøkt å svare.
Forskerne søkte i relevante databaser etter studier der deltakerne var røykere under 20 år og som undersøkte ulike tiltak for røykekutt blant unge. Forfatterne inkluderte alle typer intervensjoner, alt fra medikamentelle tiltak til psykososiale intervensjoner og sammensatte programmer rettet mot familier, skoler eller lokalsamfunn. Forebyggende tiltak ble ekskludert. Primært utfallsmål var røykestatus seks måneder etter tiltaket hos de av deltakerne som røkte i begynnelsen av studien.
I alt deltok 6000 ungdommer i de 28 studiene som ble inkludert i oversikten. De fleste av studiene kombinerte en eller annen fom for motiverende tiltak kombinert med samtaleterapi, og da helst kognitiv atferdsterapi. Noen av studiene brukte den transteoretiske modellen, TTM, en stadiemodell for endring av atferd – også kalt «spiralmodellen».
Forfatterne fant at:
Tre studier viste at TTM-tiltak var moderat vellykket på lang sikt, med sammenlagt relativ risiko på 1,56
Motiverende tiltak var moderat vellykket, ifølge tolv studier, med sammenlagt relativ risiko på 1,60
Å inkludere kognitiv atferdsterapi i sammensatte kombi-løsninger ga ingen statistisk relevant effekt, ifølge tretten studier
Én liten studie fant ingen effekt ved bruk av nikotinerstatninger
To studier undersøkte buproprion alene eller i kombinasjon med nikotinerstatninger, og fant ingen signifikant effekt
Medikamentelle tiltak ga noen milde, uønskede bivirkninger
– Sammensatte tilnærminger viser lovende tendenser som røykekutt-tiltak blant ungdom, særlig tiltak som inkluderer elementer fra flerfase-modeller og kognitiv atferdterapi. Vi fant få studier om medikamentelle tiltak for ungdom. Kunnskapen omkring emnet er fortsatt for begrenset til at vi kan anbefale utbredt bruk av én modell for denne gruppen av tobakksbrukere, konkluderer forfatterne.
Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.
