Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

september 2013

Header seg til hjerneskade (forskning.no)

Ill.foto: isitsharp, iStockphoto
Fotballspillere er utsatt for skader. Ill.foto: isitsharp, iStockphoto

Ny forskning peker mot at de som oftest nikker fotballen har større risiko for skader i hjernen og nedsatt hukommelse.

De senere åra har det blitt stadig mer oppmerksomhet rundt langtidsvirkningene av hjernerystelser. Og ikke overraskende har heading av fotballer kommet i fokus.

Fotball er tross alt verdens mest populære sport – med over 265 millioner aktive spillere på verdensbasis.

Gjennomsnittlig header spillerne ballen seks til 12 ganger i løpet av en kamp, og det er vanlig med egne headetreninger der knollen møter kula kanskje 30 ganger eller mer. I tillegg vet vi at ballen kan treffe med hastigheter over 80 kilometer i timen.

Sjelden med hjernerystelse

Det har vist seg at spillerne sjelden pådrar seg hjernerystelser etter heading, men hjerneforskere er likevel bekymret:

Vi vet lite om konsekvensene av harde støt som ikke er store nok til å gi hjernerystelse.

Nå viser en ny undersøkelse at bekymringene ikke er grunnløse. De ivrigste nikkerne hadde større risiko for å skåre dårligere på hukommelsestester. Og undersøkelser av hjernen viste forandringer som lignet på skadene etter hjernerystelse.

Les mer her: Header seg til hjerneskade

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Kommunepsykologer gir bedre hjelp (Dagens Medisin)

Ill.foto: track5, iStockphoto
Psykologtilbudet i kommunene er rettet mot barn, unge og deres familier. Ill.foto: track5, iStockphoto

Tilskuddsordningen med psykologer i kommunehelsetjenesten har bidratt til bedre hjelp for pasienter, økt samarbeid og flere psykologårsverk i kommunene.

Det viser evalueringer som Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og SINTEF har gjennomført på vegne av Helsedirektoratet.

Bedre kvalitet

Modellutprøving av «psykologer i kommunehelsetjenesten» har i stor grad bidratt til økning av antall psykologårsverk i kommunen. Overordnet har kvaliteten på tjenestene blitt bedre, og terskelen for å søke psykologhjelp er blitt lavere, skriver Helsedirektoratet og viser til at ventetiden er på 3 uker mot cirka 12 uker i psykisk helsevern.

Rapporten viser også at det har blitt økt grad av samarbeid mellom ulike kommunale instanser og fagfolk.

Veldig positivt

Avdelingsdirektør Anette Mjelde i Helsedirektoratet er glad for at tilskuddsordningen har gitt økt rekruttering av psykologer i kommunene og at hjelpen er blitt bedre.

– Det er veldig positivt, som undersøkelsen viser, at psykologene inngår i et godt tverrfaglig samarbeid og at man kommer inn på tidlig stadium med tanke på hjelp. Det betyr også at det med psykologkompetanse kan iverksettes bedre tiltak, sier Anette Mjelde til Dagens Medisin.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Fraråder SSRI’er til barn med autisme (Cochrane)

Ill.foto: natasa778, iStockphoto
Barn med autisme misliker ofte sosiale aktiviteter som å leke med andre barn. Ill.foto: natasa778, iStockphoto

Antidepressiva bør ikke gis til barn med autisme og samtidig tvangslidelse, angst eller depresjon. Legemidlene kan være mer til skade enn til nytte, mener forfatterne bak en ny oversikt fra Cochrane-samarbeidet.

Personer med autisme vil ofte ha problemer med å snakke, strever i sosiale situasjoner, og kan oppføre seg merkelig. Barn og voksne med autisme har ofte begrensede aktivitetsområder og interesser. Andre tegn på autisme inkluderer læringsproblemer, lydsensitivitet, hyperaktivitet, problemer med å skrive og fysiske problemer.

Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) er antidepressiva som vanligvis brukes til behandling av depresjon. Leger forskriver dem i enkelte tilfeller for barn med autisme som i tillegg har depresjon, tvangslidelser eller angst. Fluoksetin er det eneste SSRI-preparatet norske legemiddelmyndigheter anbefaler brukt hos barn.

Forskerne bak den nye Cochrane-oversikten har undersøkt om en behandling med SSRI kan:

1. Forbedre sosial samhandling, kommunikasjon og atferd

2. Redusere selvskading

3. Øke livskvaliteten hos barna og omsorgspersonene deres

4. Ha kort- og langsiktig effekt

5. Ha skadelig effekt

Oversikten omfattet ni studier med totalt 320 deltakere. Fem studier inkluderte bare barn, mens de øvrige studiene inkluderte bare voksne. Fire selektive serotonin reopptakshemmere ble vurdert:  fluoksetin, fluvoksamin, fenfluramin og citalopram. Siden de inkluderte studiene brukte ulike skåringsverktøy for å måle utfall, var ikke datamaterialet egnet for en metaanlyse.

I én stor kvalitetsstudie fant forfatterne at citalopram ikke hadde positiv effekt hos barn med autisme. Tre små studier viste at SSRI’er kunne ha positiv effekt ved henholdsvis tvangslidelser, aggresjon og angst hos voksne.

– Vi finner ikke grunnlag for å si at SSRI’er er beviselig effektive hos barn med autismespekterlidelser. Kunnskapen om skadevirkningene ved legemidlene øker. Vi fant noe kunnskap som viser at legemidlene kan ha positiv effekt hos voksne, men studiene var små, med mulig risiko for skjevheter, konkluderer forfatterne.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Bokanmeldelse: Gjensyn med klassiker om eksistensiell psykoterapi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

yalom
Irvin D. Yalom:
Eksistensiell psykoterapi

Av P Vaglum

Da den amerikanske psykiateren Irvin Yalom i 1980 utga sin store bok om eksistensiell psykoterapi, ga han et viktig supplement til den da rådende psykoanalytiske forståelse av det hjelpesøkende menneske.

Yalom pekte på at Freuds psykodynamiske teori om at mennesket rommer motstridende krefter som kan resultere i psykopatologi, ikke dekker de eksistensielle dynamiske konfliktene som også kan utløse psykopatologi og uheldig mestring, dvs. hvert enkelt menneskes konfrontasjon med fire kjensgjerninger i tilværelsen: døden, frihet og ansvar for eget liv, isolasjonen («den djupa obotliga ensamheten») og meningsløsheten. Det er det filosofiske, empiriske og kliniske grunnlag for å la de eksistensielle utfordringene stå sentralt i dynamisk psykoterapi, som denne omfattende boka handler om.

Forfatteren spenner fra omtale av Heidegger og Sartre, til hans læremestere Rollo May, Victor Frankel og kollega Fritz Perls blant andre. Boka kan også leses som en slags faghistorie om det vell av psykoterapeutiske retninger som sprang ut i California på 1970 – 80 tallet, og som mange hevdet å være eksistensielle. Yalom diskuterer disse meget kritisk. Det samme gjør han med enkelte av Freuds postulater, noe som gir et interessant innblikk i den psykoanalytiske og eksistensielle diskursen på 1970 tallet.

Styrken i boka er utvilsomt forfatterens evne til å fortelle spennende, relevant og illustrerende kasuistikker hvor det å fokusere på eksistensielle spørsmål virker gunstig på pasienten. Mange eksempler er kreftpasienter og pasienter i ekteskapskrise. Dette er ikke noen «kokebok» i å drive eksistensiell terapi, men enhver terapeut, uansett skole, kan finne klinisk stoff til ettertanke. De eksistensielle spørsmål gjelder jo også hver og en av oss som er på terapeutsiden, og teksten stimulerer sannelig å reflektere over eget liv.

Les hele anmeldelsen her

0

Bokanmeldelse: Nyttig, men ukonsentrert om AD/HD og rus (Tidsskrift for Den norske legeforening)

ADHD
Eva Karin Løvaas & Therese Dahl:
Rusmiddelbruk og ADHD
Hvordan forstå og hjelpe?

Av H Waal

Dette er en bok om et viktig problem. En betydelig andel av dem som får rusproblemer, har AD/HD: medfødte konsentrasjonsvansker og rastløshet. Resultatet er et dobbelt sett problemer og sammensatte behandlingsbehov som vi slett ikke alltid møter på en adekvat måte.

Forfatterne kommer fra Bergensklinikkene som står sentralt i kompetanseutviklingen på dette området, og boken springer ut av en omfattende kursvirksomhet. Det er ikke nok med en AD/HD-diagnose, skriver forfatterne. De personene det gjelder, har også krav på å bli sett og forstått, og på en behandling som er tilpasset kombinasjonen av problemer.

Boken er bygd opp i tre deler og 15 kapitler. Første del er en teoridel, ikke bare om AD/HD, men også om rusmiddelbruk og om andre mentale lidelser og diagnoser. Andre del dreier seg om utredning og om ulike tilnærminger i behandling og støtte, herunder også kostholdsråd og alternative metoder. Den tredje delen kalles Veien videre, og her beskriver forfatterne innvirkningen på ulike roller i livet, og hvilke rettigheter og begrensninger diagnosen medfører i tiltaksapparatet og i samfunnslivet. Et avsluttende kapittel, Den iboende kraften, omfatter behov for en aktiv brukerrolle og vekt på ressursperspektivene.

Forfatternes omfattende kliniske erfaringer preger teksten. Leseren får et nært forhold til mange av de problemene og behovene pasientgruppen har. Teksten er krydret med kliniske vignetter som gir stemme til et stort antall pasienter i ulike situasjoner. Samlet sett formidler forfatterne et levende engasjement og betydelig varme for personer som slett ikke alltid er enkle å forholde seg til. Likevel er denne boken ikke helt vellykket. Når man vil dekke alt fra hva rusmiddelbruk er og hvilke former for psykiske lidelser vi kan ha, til teorier for AD/HD, blir harelabben uunngåelig.

Behandlingsformene beskrives nokså generelt uten at anbefalingene i forhold til denne samsykeligheten, er tydelige. Forfatterne legger liten vekt på forskningsbasert evidens og mer på uspesifisert klinisk nytte.

Les hele anmeldelsen her

0

Bokanmeldelse: Psykologi medvirkende til selvopptatte elever og studenter (Tidsskrift for Den norske legeforening)

education
Jack Martin & Ann-Marie McLellan:
The education of selves
How psychology transformed students

Av S Karterud

Dette er en fagkritisk bok som hevder at individsentrert psykologi med et ensidig søkelys på «selvet» (selvfølelse, selvrespekt, selvrealisering etc.) på en negativ måte har influert utdanningssystemet (fra barnehager til universiteter) i USA og Canada.

Denne psykologien har bidratt til å forme krevende og selvopptatte «triple-E»- studenter: «Expressive, Enterprising, Entitled». Den har forskjøvet alternative utdanningsidealer som fremhever skolesystemets samfunnsmessige rolle med hensyn til å skape ansvarsbevisste borgere som identifiserer seg med, og kan håndheve, felleskaps- og demokratiske verdier.

Boken plasserer seg i en respektabel amerikansk tradisjon, med røtter tilbake til Christopher Lasch’ klassiker The culture of narcissism og Jean Twenges bøker, Generation me: Why today’s young Americans are more confident, assertive, entitled – and more miserable than ever before og The narcissim epidemic: Living in the age of entitlement.

Denne boken er mindre allment samfunnskritisk. Den handler først og fremst om en spesiell type psykologi som har legitimert og forsterket selvopptatt selvrealisering innenfor utdanningssystemet. Denne psykologien har ikke noe navn, men røtter i mange tradisjoner. Boken har lange og opplysende kapitler om forståelsen av selvet, individet, samfunnet og det hinsidige i antikken, Romerriket og middelalderen, og om den moderne transformasjonsprosessen som setter et selvnytende og selvrealiserende selv i sentrum.

Det er mange gjentakelser i de forskjellige kapitlene. Vi får mange påminnelser om hva Platon, Locke og Rousseau sto for. Slik sett er teksten tydelig. Litt mer usikkert er det hvem som er hovedskurken. I grove trekk er det «overfladiske» varianter av sosialpsykologi knyttet til arven fra behaviorismen, der man dyrket frem idealet om en verdinøytral psykologi som forholdt seg til målbare størrelser (stimulus-respons) hos individet som ble ansett å kunne eksistere løsrevet fra en historisk preget gruppe. Bruken av spørreskjemaer om selvfølelse hos isolerte individer som grunnlag for pedagogiske intervensjoner i skolen, får grundig kritikk. Påstanden er at denne overfladiske sosialpsykologien er blitt «kjøpt» av skolemyndigheter, og at den har influert ikke bare de sosiale miljøene i skolene, men også fagplaner.

Les hele anmeldelsen her

0

Mindfulness mot rusproblemer (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Ill.foto: andreart, iStockphoto
OPPMERKSOMT NÆRVÆR: Forskning viser at vi mennesker er mest tilfredse når vi er oppmerksomt til stede i det vi opplever og gjør. Ill.foto: andreart, iStockphoto

Å møte sine egne opplevelser med ikke-dømmende oppmerksomhet styrker livskvalitet og senker symptombelastning. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan oppmerksomt nærvær, eller «mindfulness», kan ha relevans for klinisk arbeid med rusproblemer.

Forskning tyder på at behandlingsprogrammer som inkluder oppmerksomt nærvær (ON ), kan være nyttige ved rusproblemer (Dundas, Ravnanger, Vøllestad, & Binder, 2013; Zgierska et al., 2009). Formålet med denne artikkelen er å foreslå noen måter dette skjer på. Begrepet rusproblemer brukes ikke her som en diagnosekategori, men som en fellesbetegnelse for psykologiske og interpersonlige problemer som kan oppstå rundt bruk av rusmidler. Vi fokuserer særlig på rollen til ON ved sug, en opplevd lengsel etter rusmiddelet. Sug omfatter en kognitiv forventning om at rusbruk vil bidra til å redusere ubehag, noe som kan oppleves som en påtrengende tanke og følelse.

Koob og Le Moal (2008) hevder at opplevelsen av sug reflekterer en nevrokjemisk tilstand som er utviklet og forverres ytterligere gjennom rusmiddelbruk. Sug kan forsterkes av stress og negative følelser (Witkiewitz, Bowen, Douglas, & Hsu, 2013). Rusmiddelavhengighet definerer vi som en kronisk tilbakefallslidelse karakterisert ved et opplevd behov for å finne og innta rusmiddelet, tap av kontroll over hvor mye som inntas, og sterkt ubehag (nedstemthet, angst og irritabilitet) når bruk av rusmiddelet forhindres (Koob & Le Moal, 2008). Med abstinens mener vi de fysiologiske og psykologisk reaksjonene som kan vekkes når personen slutter å innta stoffet etter langvarig bruk.

Vi illustrerer med en relativt velfungerende familiemann med alkoholproblemer (Arne), som har deltatt i inneliggende behandling og deretter en ON-basert gruppe. Dette representerer ingen enkelt person, men bygger på våre erfaringer med klinisk arbeid og forskning innenfor feltene rusproblematikk og ON. Vi foreslår at noen av effektene av ON kan forstås ut fra mentaliseringsbaserte begreper, og at terapeutiske teknikker som distraksjon og visualisering, som i utgangspunktet kan virke som det motsatte av ON, er forenlig med ON. Vi konkluderer med at ON kan være en nyttig del av det tilfanget av tilnærminger som behandlere rår over, også innenfor rusfeltet.

Les mer her: Hvordan kan oppmerksomt nærvær hjelpe ved rusproblemer?

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Her finner du retningslinjer for arbeid med flyktninger og innvandrere

Ill.foto: adl21, iStockphoto
Helsebiblioteket har samlet retningslinjer for arbeid med flyktninger og innvandrere. Ill.foto: adl21, iStockphoto

Her er lenkene til retningslinjer om arbeid for flyktninger og innvandrere.

Helsebibliotekets samling av retningslinjer inneholder flest norskspråklige retningslinjer, men for psykisk helse-feltet har vi inkludert enkelte retningslinjer på skandinaviske språk eller engelsk. Samlesiden for arbeid med flyktninger og immigranter finner du under emnebibliotek for psykisk helse. Det er laget egne retningslinjer for barn og for voksne.

Blant retningslinjene finner du:

Aktuelle lenker:

Retningslinjer for flyktninger og innvandrere hos Helsebiblioteket

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑