Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

oktober 2013

Her finner du kurs og konferanser innen psykisk helse

På Helsebiblioteket kan du finne kurs som passer for deg. Ill.foto: Colourbox

Ønsker du å lære mer om psykiatri, psykologi, psykisk helsevern og psykisk helsearbeid? Helsebiblioteket har samlet oversikter til kurs og konferanser innen psykisk helse-feltet.

Kurs og konferanser er fortsatt en viktig del av helsepersonell sin etterutdanning. Blant de største konferansene er Schizofrenidagene i Stavanger i november, Faglig Forum Psykisk Helse og Psykiatriveka som skifter sted fra gang til gang. I 2014 arrangeres Psykiatriveka i Bergen. Mens Schizofrenidagene er åpne for alle, også pasienter, er Psykiatriveka kun for leger.

Kurs- og konferanseoversikten finner du på Emnebibliotek psykisk helse.

Du finner også en del e-læringsressurser på kursoversikten. De handler om vidt forskjellige temaer, som for eksempel:

Vet du om kurs og konferanser som vi ikke har fått med oss? Send oss en e-post og meld inn flere.

Aktuelle lenker:

Kurs, konferanser og utdannelse

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Mindfulness kan ha effekt ved psykose (Schizophrenia Research)

Mindfulness-teknikk er inspirert av buddhistisk meditasjon. Ill.foto: PamelaJoeMcFarlane, iStockphoto

Mindfulness kan ha moderat effekt på negative symptomer ved psykose – men forskningsgrunnlaget er fortsatt temmelig tynt, ifølge en fersk oversikt.

Tilnærminger som bygger på mindfulness, eller oppmerksomt nærvær, tilbys i stadig økende grad til personer med psykose eller schizofreni. Fram til nå har ingen undersøkt effekten av mindfulness-baserte tiltak ved psykose i en meta-analyse. En meta-analyse er en grundig gjennomgang og oppsummering av all tilgjengelig, kvalitetsvurdert forskning om emnet.

Nå har en gruppe forskere gjennomført en meta-analyse om mindfulness og psykose. Oversikten omfatter 13 studier, med 469 deltakere totalt. Kvaliteten på studiene varierte sterkt. Studiene inkluderte en rekke ulike tiltak, blant annet mindfulness-basert psykoedukasjon og person-basert kognitiv terapi.

Forfatterne fant at:

  • Mindfulness-tiltak hadde moderat effekt ved psykose i pre-post-studier (uten kontrollgruppe). I studier der deltakere som fikk mindfulness-tiltak ble sammenlignet med en kontrollgruppe, var effekten mindre.
  • Effekten av tiltaket vedvarte ved oppfølging, i de studiene der data om oppfølging var tilgjengelig.
  • Mindfulness hadde større effekt på negative symptomer som følelsesmessig avflating, manglende initiativ og isolasjon, sammenlignet med effekten på positive symptomer som vrangforestillinger og hallusinasjoner.
  • I pre-post-studier hadde mindfulness signifikant effekt på affektive symptomer og livskvalitet, men i studier med kontrollgrupper var effekten ikke signifikant.

– Mindfulness-tilnærminger har moderat effekt på negative symptomer ved psykose, og kan være et nyttig tillegg til medikamentell behandling. Videre forskning er nødvendig for å kunne kartlegge de mest effektive elementene i mindfulness-baserte tiltak, konkluderer forfatterne.

Les sammendrag av studien her

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

CORE – norsk og fritt tilgjengelig test for vurdering av psykoterapi

CORE kan måle effekt av psykoterapi. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

Skåringsverktøyet CORE – Clinical Outcome in Routine Evaluation – brukes for å vurdere pasientens behov for psykoterapi, hvor godt terapien virker underveis, samt resultatet ved avslutning av terapien.

Kan terapeuter som arbeider i forskjellige miljøer og med forskjellig teoretisk bakgrunn, bruke samme skåringsverktøy for å vurdere arbeidet sitt? Et slikt verktøy må måle en felles kjerne (core) i terapien.  Clinical Outcomes in Routine Evaluation (CORE) gjør nettopp det. CORE er kort og lett å bruke. Det dekker velvære, problemer, fungering i livet og risiko for pasienten selv og andre. Verktøyet måler forskjell ved begynnelsen og avslutningen av behandlingen. CORE har blitt analysert på bakgrunn av 2000 svar, og verktøyet viser god reliabilitet og validitet. Det har høy sensivitet for endring.

CORE består av tre deler: CORE Vurdering for terapi, CORE-OM (selvutfylling) og CORE Avslutning av terapi. De tre delene gir til sammen en oversikt over problemer og plager pasienten har, en skår for grad av symptomer og plager, og en oppsummering av hva slags behandling som er gitt.

CORE-OM er selvutfylling for pasienten, og hvis den brukes ved innledning og avslutning av terapien angir den grad av endring i symptomer og plager fra start til avslutning. Man får ut en totalskår, og 4 subdimensjoner: Funksjon, problem, velvære og risiko – for skade på seg selv og andre. Kort skåringsmanual er vedlagt.

CORE er gratis å bruke. CORE-OM må ikke endres, men de to andre skjemaene kan endres utfra hva som passer best for den enkelte poliklinikk. Den godkjente norske oversettelsen er gjort av prof. dr. med. Vidje Hansen, Universitetet i Tromsø.

Actuelle lenker:

CORE

Skåringsverktøy for psykoterapi (Helsebiblioteket)

Les mer om CORE

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

1

Mindre rus etter motiverende intervju (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Motiverende samtale er det norske navnet på metoden Motivational Interviewing som ofte blir forkortet til MI. Ill.foto: track5, iStockphoto

En til to samtaler med motiverende intervju under innleggelse i akuttpsykiatrisk avdeling førte til mindre rusbruk to år senere.

Mange pasienter som legges inn i psykiatriske akuttavdelinger har stort rusmiddelforbruk. Innleggelsen varer gjerne bare noen dager, og mange har liten eller ingen oppfølging av rusproblemene sine etter utskrivning. Motiverende intervju er en veldokumentert samtalemetode som søker å skape atferdsendring gjennom å undersøke personens egne grunner og motiver for å endre livsførsel. Først når personen blir bevisst sine egne ønsker og endringsmuligheter, kan forandring finne sted.

I en åpen randomisert kontrollert studie ved St. Olavs hospital, avdeling Østmarka undersøkte vi effekten av 1 – 2 korte samtaler med motiverende intervju til pasienter med rusmiddelbruk innlagt i akuttpsykiatrisk avdeling. 135 pasienter ble inkludert, hvorav 67 ble randomisert til motiverende intervju i tillegg til vanlig behandling, mens 68 kun fikk vanlig behandling. Selvrapportert rusmiddelbruk siste tre måneder ble registrert etter 3, 6, 12 og 24 måneder.

Begge gruppene rapporterte om redusert rusmiddelforbruk det første året. Etter to år ruset pasientene i kontrollgruppen seg like mye som før studien, mens de i intervensjonsgruppen fortsatt ruset seg mindre.

Les mer her: Mindre rus etter motiverende intervju

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Angst og depresjon risikofaktorer for utvikling av astma (Dagens Medisin)

Utviklingen av sykdommen astma er kompleks og sammensatt. Ill.foto: Fitzer, iStockphoto

En undersøkelse med data fra Hunt-studien har funnet at personer med symptomer på angst eller depresjon har 39 prosent økt risiko for å utvikle astma.

Angst og depresjon, i tillegg til fedme, viste en nesten tredoblet risiko for astma sammenlignet med ikke-fete uten angst og depresjon.

Forskerne anslår at den økte relative risikoen for astma som resultat av angst- eller depresjonssymptomer i interaksjon med fedme, er på 26 prosent.

International Journal of Epidemiology (Brumpton et al), forhåndspublisert på nett 5. september 2013.

Les omtalen i Dagens Medisin her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Finanskrisen førte til flere selvmord (Dagens Medisin)

Den økonomiske krisen har forårsaket følelsesmessig nød. Ill.foto: nyul, iStockphoto

Den økonomiske krisen i 2008 førte til økning i selvmord blant unge menn i Europa og Amerika.

Det viser en ny studie som er publisert i British Medical Journal. Forskningsleder David Stuckler ved Universitetet i Oxford og kollegene fant en klar økning i antallet selvmord etter den globale økonomiske krisen i 2008.

Basert på tidligere trender fra 2000-2007 var det om lag 4900 flere selvmord i 2009 i de 54 landene som er studert.

Ingen økning blant europeiske kvinner

I de europeiske landene var det en økning på 4,2 prosent i antallet selvmord, mens økningen var 6,4 prosent i de amerikanske landene.

I Europa var økningen kraftigst blant menn i aldersgruppen 15-24 år, mens i Amerika var aldersgruppen 45-64 år mest utsatt. Blant europeiske kvinner var det ingen endring, og blant amerikanske kvinner var økningen lavere enn blant menn.

Trolig underestimat

Selvmordsraten er nært forbundet med økt arbeidsledighet, særlig i land med lav arbeidsledighet før krisen, ifølge forskerne.

Les mer her: Finanskrisen førte til flere selvmord

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Norsk app mot selvskading

En norsk app mot selvskading er nå tilgjengelig. Ill.foto: Mirusiek, iStockphoto

En norskprodusert app mot selvskading kom på markedet i år. Appen har engelske skjermbilder, men teksten som er lest inn, er på norsk.

– E-terapi kan gjøre psykoterapi mye billigere og nå fler enn tradisjonelle behandlingsformer. Psykologer er mangelvare i vårt samfunn, og det vil derfor være mye å hente på utstrakt bruk av teknologi.

På NSH-konferansen om psykisk helse i Oslo 14. til 15. oktober fortalte Svein Øverland om hvordan terskelen for pasienter kan senkes når det er et virtuelt rom man skal inn i og ikke et venterom fullt av andre pasienter. Har du sosial angst, ønsker du ikke å trå inn i et rom der du må vise deg fram for mange andre.

Øverland arbeidet som psykolog på Internett, men den siste tiden har han interessert seg spesielt for apper. Han lanserte i våres en app for å stoppe selvskading.

– Depresjon og angst kommer gjerne om kvelden og natten når det ikke er hjelp tilgjengelig, fortalte Øverland.

Appen tar utgangspunkt i at pasienten kjenner seg selv bedre enn psykologen gjør. Pasientene kan ofte forutsi når de vil føle trang til å skade seg selv. Appen hjelper dem til å huske beslutningen sin om ikke å skade seg selv når de trenger denne påminnelsen mest.

Appen består av Øverlands stemme som minner pasienten om at han ikke skal skade seg selv og hvorfor han ikke skal gjøre det. Påminnelsen kan tidsinnstilles, og pasienten kan også lese inn en påminnelse til seg selv.

Øverlands app heter StopSelfHarm og kan kjøpes for 21 kr hos Appstore og Googleplay. Stopselfharm er den første appen i en serie som han har kalt SuperEgo.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Bokanmeldelse: Grunnleggende om psykoanalytisk psykoterapi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Siri Erika Gullestad & Bjørn Killingmo:
Underteksten
Psykoanalytisk terapi i praksis

Av P Vaglum

Det er velkjent at lege-pasient-forholdet kan preges av irrasjonell atferd både fra pasientens og legens side. For at legen skal kunne identifisere irrasjonelle fenomener og håndtere dem på en konstruktiv måte, skal alle norske medisinstudenter få en innføring i de viktigste av slike fenomener: overføring, motoverføring, motstand og repetering av internaliserte relasjoner.

I utdanningen av psykiatere er dette spesielt viktig. For dem er det også viktig å vite hvordan de irrasjonelle, ubevisst motiverte fenomenene kan danne grunnlag for en virkningsfull psykoterapeutisk behandling. Den foreliggende teksten er en glimrende innføring i teori og praksis for den som vil lære seg (eller uttale seg om) psykoanalytisk psykoterapi.

Forfatterne er to av norsk psykoanalyses fremste akademikere, og boken preges derfor av grundighet når det gjelder å knytte sammen teori og praksis. De viser hvordan psykoanalytisk behandling stadig er i utvikling, basert på klinisk erfaring og ikke bare på rene teoretiske resonnementer. Og de viser hvor diskusjonen nå er særlig livlig, og tar egne standpunkter til den. Det er moderne, relasjonsorientert psykoanalytisk behandling som omtales her.

Først går forfatterne gjennom nøkkelbegreper og epistemologiske problemstillinger. Deretter kommer en serie med kliniske kapitler som begynner med rammen og slutter med kliniske grep og avslutning av terapi. Flere gode kliniske eksempler illustrerer hva som skjer i praksis.

Les hele anmeldelsen her

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑