PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Personer med depresjon som ønsker å slutte å røyke, har størst nytte av psykososiale tiltak som tillegg til ordinære røykekutt-programmer, viser en ny Cochrane-oversikt.

Røykere som har, eller har hatt, depresjon, er ofte mer nikotinavhengige enn andre røykere. Denne gruppen opplever også ofte større humørsvingninger ved avvenning, og sannsynligheten for å begynne å røyke igjen, er større – noe som øker risikoen for tobakksrelaterte sykdommer og død.

Hva som kan hjelpe denne delen av den røykende befolkningen til å stumpe røyken, har til nå vært uklart. I en ny, systematisk oversikt fra den anerkjente Cochrane-gruppen, har forfatterne  oppsummert all tilgjengelig kunnskap om emnet.

Oversikten omfatter 49 studier som sammenlignet røykeavvenningstiltak for røykere som hadde eller hadde hatt depresjon. 33 studier undersøkte tiltak som rettet seg spesifikt mot håndtering av humørsvingninger ved depresjon.

Forfatterne fant at:

• Ordinære røykeavvenningstiltak kombinert med psykososiale tilnærminger hadde signifikant positiv effekt, både hos røykere med pågående depresjon og hos røykere som hadde hatt depresjon. 24 studier med totalt 3340 deltakere var grunnlaget for denne konklusjonen.

• Fem studier med 410 deltakere fant at bruk av bupropion hadde positiv effekt hos røykere med pågående depresjon, sammenlignet med placebo. Effekten var imidlertid ikke statistisk signifikant. Kunnskapen om bruk av andre antidepressiva, som fluoksetin og paroksetin, var for begrenset til å kunne bli vurdert.

• Én studie med 196 deltakere sammenlignet nikotinerstatninger med placebo hos røykere med pågående depresjon og fant en positiv, men ikke signifikant, effekt. Tre studier med i alt 432 deltakere fant samme resultat hos røykere som hadde hatt depresjon.

– Psykososiale tiltak kombinert med ordinære røykeavvenningstiltak er beviselig effektive for varig røykekutt hos personer som har eller har hatt depresjon. Bupropion kan være nyttig for røykere som har hatt depresjon, men ikke for personer med pågående depresjon. Vi har ikke nok kunnskap om effekten av andre typer antidepressiva, konkluderer forfatterne.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Pasienter med affektive lidelser som selvmedisinerer seg med alkohol har tredoblet risiko for å utvikle alkoholavhengighet. Det viser en fersk studie publisert i anerkjente JAMA.

Forskere har lenge klødd seg i hodet over den kjente sammenhengen mellom alkoholmisbruk og stemningslidelser. Er det symptomene som kommer først? Noen forskere har ment det – pasienter med affektiv lidelse som opplever plagsomme symptomer forsøker å lindre plagene med alkoholen. I så fall er alkohol en form for selvmedisinering. Denne hypotesen er velkjent og velbrukt, men er forsket lite på.

Den andre muligheten er at alkoholmisbruket er der før symptomene – og at pasienter som drikker mye har økt risiko for depresjon.

De usynlige pasientene

Det fins også en tredje mulighet ­– at symptomer og alkoholmisbruk begge kan utløse hverandre. Nettopp dette er utgangspunktet for en ny og omfattende studie fra USA som har fått mye omtale, blant annet i British Medical Journal.

Forskerne bak den amerikanske studien ønsket å finne ut mer om den store gruppen av pasienter med psykiske lidelser og alkoholproblemer som ikke oppsøker hjelp. Denne gruppen har det eksistert lite kunnskap om – tidligere forskning om forbindelsen mellom alkoholavhengighet og affektive lidelser har som oftest fokusert på innlagte pasienter med alvorlige psykiske lidelser.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.