Det finnes flere tester for pasientens opplevelse av egen sykdom. Ill.foto: Deklofenak, iStockphoto
Under overskriften kropp og sinn har Helsebiblioteket samlet skåringsverktøy for psykosomatikk, smerte, subjektive helseplager og andre temaer i grenselandet mellom kropp og sinn.
Sidene og testene er fritt tilgjengelig for alle og inkluderer blant annet:
Skåringsverktøy kan gi en nyttig pekepinn, men skal brukes i tråd med instruksjonsmateriell for den enkelte test for ikke å gi et misvisende resultat. Helsebiblioteket har samlet skåringsverktøy siden oppstarten og det er nå en ganske omfattende samling.
Inklusjonskriterier for skåringsverktøyene er at de finnes på norsk og at de er fritt tilgjengelige på nettet.
En del antidepressive midler, først og fremst SSRI-preparater, kan påvirke seksuallivet negativt. Ill.foto: mammamaart, iStockphoto
Viagra og bupropion ser ut til å fungere best når seksuallivet svinner ved bruk av antidepressiva, ifølge en ny Cochrane-oversikt.
En vanlig bivirkning brukere av antidepressiva trekker frem, er den negative effekten legemidlene har på seksuallivet. Antidepressive preparater kan føre til nedsatt lyst, manglende evne til å få og opprettholde ereksjon, og problemer med å oppnå orgasme.
Problemene er en blant hovedårsakene til at folk slutter å ta antidepressiva, og dermed går glipp av bedring i depresjonen.
Det fins mange tiltak rettet mot å behandle seksuell dysfunksjon, både psykologiske og farmakologiske. En ny oversikt fra det anerkjente Cochrane-samarbeidet har samlet og oppsummert tilgjengelig forskning om hvilke tiltak som er mest effektive for menn og kvinner som bruker antidepressiva.
Forfatterne søkte etter relevante placebo-kontrollerte studier i databasene Cochrane Library, EMBASE, MEDLINE og PsychINFO. 23 studier ble inkludert i oversikten, med 1886 deltakere totalt.
Alle studiene unntatt én undersøkte effekten av et medikament som tillegg til antidepressiva. Den siste studien undersøkte effekten ved å bytte fra en type antidepressive midler til en annen.
Hovedfunnene i oversikten var:
Virkestoffene sildenafil, bedre kjent under produktnavnet Viagra, og tadalafil, som selges som Cialis i Norge, hadde større positiv effekt ved erektil dysfunksjon hos menn, sammenlignet med placebo. Om preparatene kan være nyttige også for kvinner, er fortsatt usikkert.
Større doser av bupropion forbedret den seksuelle funksjonen hos kvinner i tre studier. Flertallet av deltakerne i studiene var kvinner. To studier fant ingen forskjell mellom bupropion i mindre doser og placebo. Bupropion brukes i Norge mot depresjon og for røykeavvenning.
Én studie viste at det å bytte antidepressivet sertralin med nefasadon reduserte sjansen for tilbakevendende seksuell dysfunksjon med 66 prosent.
Forfatterne fant ingen studier som undersøkte effekten av å bytte til antidepressive midler som antas å ha færre seksuelle bivirkninger. Forfatterne fant heller ingen studier som undersøkte effekten av psykologiske tiltak, eller teknikker som å ta pauser fra antidepressiva-preparatene.
Ingen av studiene tydet på at tiltakene forverret den psykiske tilstanden til deltakerne. Forfatterne påpeker at en svakhet ved konklusjonen er at mange av studiene hadde få deltakere.
– Oversikten antyder at sildenafil og tadalafil kan ha positiv effekt hos menn med seksuell dysfunksjon som følge av bruk av antidepressive midler. Økt dosering av bupropion kan ha effekt hos kvinner. Kunnskapen omkring emnet er i det store og hele sparsom, og det kan være at enkelte av studiene har overdrevet de positive effektene og unnlatt å nevne de negative effektene ved ulike medikamenter, konkluderer forfatterne.
Barn tier ofte om overgrep. Det skal ikke helsepersonell gjøre. Ill.foto: madisonwi, iStockphoto
Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer har nylig publisert en prosedyre for hvordan helsepersonell skal forholde seg ved mistanke om overgrep mot barn. Prosedyren er utarbeidet ved Oslo universitetssykehus. Du finner lenke til prosedyren nederst i denne artikkelen.
Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer er et samarbeid mellom helseforetakene i hele landet om å utarbeide felles prosedyrer for hele helsevesenet. Nettverket driftes hos Kunnskapssenteret. Prosedyrene kan benyttes av alle som ønsker det, uten begrensninger. Hvert enkelt foretak er selv ansvarlig for å godkjenne en prosedyre før den tas i bruk.
Plikt til å si fra
Hensikten med prosedyren for mistanke om overgrep er å informere om hvilke rutiner og plikter som gjelder når det er mistanke om at et barn utsettes for fysisk mishandling, psykisk mishandling, seksuelle overgrep eller omsorgssvikt. Den omfatter alle situasjoner hvor sykehusets personell blir bekymret for, eller fatter mistanke om at barn kan være utsatt for mishandling, overgrep eller omsorgssvikt i eller utenfor sykehuset.
Den behandlende avdeling eller aktuelle fagpersoner skal vurdere og drøfte mistanke om mishandling, overgrep eller omsorgssvikt. Dersom man vurderer at mistanken bør meldes til barnevern eller politi, skal dette dokumenteres i journalen.
Varsling av foreldre
Normalt bør foreldrene orienteres dersom barnevernet blir varslet. Samarbeid med omsorgspersoner bør prioriteres høyt fordi en melding til barnevern eller politi kan ha negativ påvirkning på relasjonene i familien.
Dersom informasjon til foreldrene om en melding til politiet kan utsette barnet for ytterligere skade, skal foreldrene ikke informeres. Likeså hvis mistanke om mishandling og/eller misbruk er rettet mot foreldrene, bør informasjon om dette overlates til barnevern eller politi.
Atferdsvansker et viktig tegn
Prosedyren skal sikre at alle avdelinger ved sykehuset følger samme framgangsmåte i de tilfeller det foreligger grunn til å vurdere bekymringsmelding til barnevernet eller melding til politi. Helsepersonell har plikt til av eget tiltak og uten hinder av taushetsplikten, å gi opplysninger til barneverntjenesten. Se lov om barneverntjenester (§ 4-10, 4-11 og 4-12). Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker (§ 4-24).
Se også Helsepersonelloven (§33). Politiet skal varsles dersom det er nødvendig for å forhindre alvorlig skade på person eller overgrep.
Mennesker med rusproblemer er mest sårbare rett etter sykehusopphold. Ill.foto: mariusFM77, iStockphoto
Personer med misbruksproblemer har nær tidoblet dødsrisiko den første måneden etter sykehusopphold, sammenlignet med rusmisbrukere som aldri har vært sykehusinnlagt, viser en ny studie fra Skottland.
Tidligere forskning har vist at risikoen for å dø er svært høy etter endt fengselsopphold, hos mennesker med rusmisbruk. Risikoen er størst i de to første ukene etter løslatelsen, og eksperter anbefaler at personer med en misbrukshistorie får tilbud om oppfølging etter fengselsoppholdet.
Ingen har imidlertid undersøkt om det fins en tilsvarende risiko etter endt sykehusopphold for denne gruppen.
Forfatterne bak en ny skotsk studie har gått inn på temaet, og brukte data knyttet til 69 457 personer som hadde vært i behandling for stoffmisbruk i løpet av de ti årene mellom 1996 og 2006.
Forskerne fant at:
Av de 69 457 personene døde 2590 i løpet av ti år. Over halvparten av dødsfallene var stoffrelaterte, mens 10 prosent skyldtes selvmord.
Risikoen for stoffrelatert dødsfall eller selvmord var størst i de 28 første dagene etter sykehusoppholdet. Jo lenger tid som gikk etter utskriving, desto lavere var risikoen.
Å vært innlagt ved sykehus flere ganger var også forbundet med økt risiko for stoffrelatert dødsfall eller selvmord.
– Den første tiden etter et sykehusopphold er den mest sårbare for personer som misbruker alkohol eller stoff. Resultatene i studien vår speiler funn i forskning som har undersøkt dødsfall etter fengselsopphold og etter opphold ved rusinstitusjoner. Det er viktig å merke seg at dødsfall av denne typen kan avverges. Alle tjenester i hjelpeapparatet bør vurdere hvordan de kan ta del i forebyggende tiltak for denne marginaliserte gruppen, konkluderer forfatterne.
SOSIALT JETLAG: Det er mange som opplever det som belastende å være B-menneske i et samfunn som er tilrettelagt for A-mennesker. Ill.foto: duncan1890, iStockphoto
Er du «B-menneske» og trodde du alltid ville ha problemer med å stå opp om morgenen? Da tok du kanskje feil. Ny forskning ved Folkehelseinstituttet viser at egenskapen «A-menneske» eller «B-menneske» kan endre seg over tid. Stikkord er alkohol, tobakk, barn og dagslys.
Rundt 40 % av befolkningen karakteriserer seg som enten A-mennesker eller B-mennesker (omtrent like mange av hver), mens 60 % mener de er et sted midt i mellom. A-mennesker foretrekker å stå opp tidlig om morgenen og gå til sengs tidlig på kvelden, mens B-mennesker foretrekker å stå opp relativt sent på morgenen og holde seg våkne sent på kvelden.
A-menneske/B-menneske er et relativt stabilt personlighetstrekk som ser ut til å henge tett sammen med vår indre «biologiske klokke». B-mennesker skiller for eksempel ut hormonet melatonin (natthormonet) på et senere tidspunkt om kvelden enn A-mennesker. Om en er A-menneske eller B-menneske er et resultat både av genetiske og miljømessige faktorer.
I denne studien undersøkte forskerne om livs- og arbeidssituasjon, symptomer på angst/depresjon, og livsstilsvaner som røyking, koffein- og alkoholbruk kunne forutsi endringer i personlighetstrekket A-menneske/B-menneske over tid.
Dagslys har mye å si for døgnrytmen
Resultatene viser at:
Høyere stillingsprosent fører til at en blir mer A-menneske over tid
Det å få barn (eller at barn flytter inn) fører til at en blir mer A-menneske over tid
Nattarbeid fører til at en blir mer B-menneske over tid
Det å begynne å røyke fører til at en blir mer B-menneske over tid
Høyere alkoholforbruk fører til at en blir mer B-menneske over tid
Angst og depresjon medførte ingen endringer i A- eller B-preferanse
Koffeinbruk medførte ingen endringer i A- eller B- preferanse
Norsk pasientregister er et nasjonalt register for spesialisthelsetjenesten. Ill.foto: Yuri_Arcurs, iStockphoto.
Aktivitetsdata fra psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 1. tertial 2013 er nå kommet.
Tall fra Norsk pasientregister viser en nedgang i antall behandlinger som krever døgnopphold innen psykisk helsevern for voksne (PHV) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Aktiviteten er uendret innen poliklinikk i TSB og psykisk helsevern for barn og unge (BUP), mens det er en økning i aktiviteten for PHV.
Aktivitetsnivå i årets fire første måneder med endringer fra 2012:
Ca. 85 300 voksne fikk behandling i psykisk helsevern i perioden, som er en økning på 3,2 prosent fra 2012.
Innen psykisk helsevern for voksne var det en nedgang i døgnaktivitet og økning i poliklinisk aktivitet.
Om lag 19 300 pasienter fikk behandling innen TSB, som er en reduksjon på 1,3 prosent fra 2012. Nedgangen i aktivitet i TSB gjelder Helse Sør-Øst, de andre regionene rapporterte økt aktivitet.
Ca. 38 400 barn og unge fikk behandling i psykisk helsevern i 1. tertial 2013.
Konsekvenser på grunn av nye datasystem
Opplysninger innrapportert fra psykisk helsevern barn og unge viser redusert aktivitetsnivå. Denne nedgangen skyldes mangler i IT-løsningene. Data gir derfor ikke en korrekt beskrivelse av situasjonen.
– Atferdsforstyrrelser kjennetegnes av hyppige normbrudd som går utover det man kan forvente av andre barn og ungdom med tilsvarende alder. Ill.foto: dzigns, iStockphoto.
Minst 30,000 unge mellom 4 og 18 år i Norge har en atferdsforstyrrelse, men tallene tyder på at mange ikke får behandling. Registerkoblinger vil kunne gi en bedre oversikt.
Dette viser en ny kunnskapsoppsummering fra Folkehelseinstituttet, utført på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).
Dersom barn og unge ikke får hjelpen de trenger, kan det medføre konsekvenser for dem også senere i livet. Bufdir har bygd ut sitt tilbud på noen områder til denne gruppen barn og unge, samtidig som noen typer tiltak har hatt ledig kapasitet. På bakgrunn av dette, ba Bufdir Folkehelseinstituttet (FHI) om å oppsummere hva man i dag vet om forekomst av ulike typer atferdsforstyrrelser og omfanget av behandling. Resultatet av denne oppsummeringen foreligger nå som rapport.
Basert på en gjennomgang av publisert litteratur viser resultatene at:
Den beregnede forekomsten av diagnostiserbar atferdsforstyrrelse i Norge var 1,8 % for opposisjonell atferdsforstyrrelse og 1,7 % for alvorlig atferdsforstyrrelse, med en total på 3,5 %.
Sammenlignet med studier fra andre land ligger de beregnede tallene fra Norge og Norden noe lavere – og det er grunn til å tro at dette reflekterer faktiske forskjeller mellom denne regionen og andre vestlige land. Dette kan blant annet ha sammenheng med større grad av sosial likhet i nordiske land.
Det var en relativt stor kjønnsforskjell med overvekt av gutter for begge lidelsene. Det kan henge sammen med at gutter generelt har mer normbrytende atferd enn jenter.
Tilgjengelig informasjon antyder at 0,4 % av alle barn mellom 4 og 18 år får ulike hjelpe-tiltak hvert år, men disse tallene er mangelfulle. Det er per dags dato ikke mulig å sammenfatte informasjon som kan gi en pålitelig oversikt over hvor mange i Norge som har fått henvisninger og tiltak rettet mot barn og unge med atferdsforstyrrelser. Det er likevel sannsynlig at mange barn med atferdsforstyrrelser ikke får hjelp for dette.
Hørselstap kan ramme personer i alle aldre. Ill.foto: zwolafasola, iStockphoto
Tunghørte studenter opplever at åpenhet og informasjon om hørselsproblemet i studiesituasjonen fremmer sosial støtte i form av forståelse og hensyn. Det viser en kvalitativ intervjuundersøkelse i Trondheim.
Mestringsstrategier under krevende og stressfylte livssituasjoner påvirker psykisk og fysisk helse. Tunghørte opplever mange stressfylte situasjoner fordi hørselsproblemene hemmer evnen til å kommunisere med andre. Å skjule hørselstapet og unngå hørselskrevende situasjoner kan være måter å mestre nedsatt hørsel på, men i denne studien forteller tunghørte om hvilke mestringsstrategier som de har positive erfaringer med i studiesituasjonen.
Mye tyder på at unge tunghørte er en økende gruppe, og derfor er det viktig for psykologer å kjenne til hvilke mestringsstrategier som kan fungere godt for tunghørte i denne livsfasen. En helsepsykologisk tilnærming til mestring finner vi hos Lazarus og Folkman (1984), som definerer mestring som «the process of managing demands (external or internal) that are appraised as taxing or exceeding the resources of the person ». Begrepet mestring er også blitt mer og mer brukt i audiologien (Andersson & Willebrand, 2003), men studier av mestring hos hørselshemmede bærer preg av ulik forståelse av hva mestring er. (Audiologi, læren om hørsel i vid forstand, innbefatter også psykososial kunnskap.) Ifølge Folkman, Lazarus, Gruen og DeLongis (1986b) har mestring to hovedfunksjoner: problemfokusert mestring og følelsesfokusert mestring.
Problemfokusert mestring er rettet mot problemet, og et eksempel på dette kan være å informere på forhånd om hørseltapet (planlagt problemløsning). Følelsesfokusert mestring regulerer følelser som oppstår i stressfylte situasjoner, for eksempel å distansere seg fra ubehagelige kommentarer om hørselshemning (distansering).
