Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Date

16. september 2013

Her finner du råd mot vansker knyttet til kjønn og seksualitet

Seksualitet og følelser henger ofte sammen. Ill.foto: Elenathewise, iStockphoto
Seksualitet og psykisk helse henger sammen. Ill.foto: Elenathewise, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer, kunnskapsoppsummeringer, tester og rapporter om problemer relatert til kjønn og seksualitet.

Her finner du såpass ulike temaer som parforhold, seksuell dysfunksjon, kvinnehelse, svangerskap og fødsel, HIV og psykisk helse. I samlingen inngår kun kunnskapsressurser der psykologisk behandling eller aspekt er berørt, også der tilstanden primært er fysisk.

Seksuelle problemer generelt

Kunnskapssenteret ga i 2012 ut den systematiske oversikten Effekter av seksualterapeutiske intervensjoner for seksuelle problemer. Denne grundige oversikten tar for seg seksuelle funksjonsforstyrrelser hos menn og hos kvinner, seksuelle problemer hos par, og seksualliv ved kronisk sykdom. Den beskriver også seksuelle problemer hos personer med funksjonsnedsettelse. Her finner du også en del skåringsverktøy for seksualfunksjon og seksuelle problemer. Finner du ikke det du leter etter, kan du gjøre et søk i oppslagsverket Uptodate.

Svangerskap og fødsel

Det finnes ingen norsk retningslinje for psykiske lidelser i forbindelse med svangerskap og fødsel, men Helsebiblioteket lenker til den britiske retningslinjen Kvinners psykiske helse under svangerskap og første år etter fødsel: Identifisering, utredning og behandling.

Transpersoner

Det finnes ingen norsk retningslinje om tiltak for mennesker som er transseksuelle, men Harry Benjamin Ressurssenter har oversatt en behandlingsmodell som blant annet omtaler hormonbehandling. Det finnes også en engelskspråklig, amerikansk klinisk retningslinje for behandling av forstyrrelser i kjønnsutvikling hos barn.

BUFetat har et eget ressurssenter for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, kalt LHBT-senteret. De er det nasjonale senteret for seksuell orientering og kjønnsidentitet. De arbeider for å bedre livskvaliteten blant lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT). LHBT-senteret samler blant annet dokumenter om transpersoner og kjønnsidentitet.

HIV og psykisk helse

Det finnes en amerikansk samling av retningslinjer for HIV og psykisk helse. For retningslinjer om seksuelt overførbare sykdommer, bør du se Helsebibliotekets generelle retningslinjesamling under Infeksjon.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets sider for kjønn og seksualitet

LHBT-senteret

Effekter av seksualterapeutiske intervensjoner for seksuelle problemer

Behandlingsmodell for diagnosen transseksualisme

Klinisk retningslinje for behandling av forstyrrelser i kjønnsutvikling hos barn (engelsk)

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Her finner du retningslinjer om grenselandet mellom kropp og sinn

Skillet mellom kropp og sinn er urgammelt men ikke alltid hensiktsmessig.
Skillet mellom kropp og sinn er urgammelt, men ikke alltid hensiktsmessig. Ill.foto: siartmailru, iStockphoto

Under overskriften «Kropp og sinn» har Helsebiblioteket samlet retningslinjer innen områdene psykosomatikk, smerte, subjektive helseplager og andre temaer i grenselandet mellom kropp og sinn.

På temaområdet finner du retningslinjer for såvidt ulike emner som ME (kronisk utmattelsessyndrom), psykiske problemer som gir somatiske symptomer hos barn, psykiske problemer hos AIDS-pasienter, depresjon hos kreftpasienter, smerter og palliasjon.

Helsebibliotekets samling av retningslinjer inneholder flest norskspråklige retningslinjer, men for psykisk helse-feltet inkluderer vi enkelte retningslinjer på andre skandinaviske språk eller engelsk. Innenfor flere av fagområdene ovenfor finnes det ikke norske retningslinjer.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets sider for kropp og sinn

Retningslinjer innen området kropp og sinn

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

På tide å tenke nytt om psykiatriske diagnoser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ill.foto: Warchi, iStockphoto
ALTERNATIV: The Research Domain Criteria representerer et radikalt brudd med eksisterende forskningskategorier innenfor psykiatrien. Ill.foto: Warchi, iStockphoto

Hvordan skal psykiatrisk sykdom kategoriseres? Den nye utgaven av Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-5) har høstet sterk kritikk allerede før utgivelsen. En alternativ tilnærming for å kategorisere psykiatrisk sykdom belyser viktige grunnlagsproblemer i psykiatrien.

Det har vakt oppsikt at den amerikanske psykiateren Allen Frances, som ledet arbeidet med DSM-IV, har rettet kraftig kritikk mot DSM-5. Han er bekymret over en innsnevring av normalitetsbegrepet, falske epidemier drevet av psykofarmakaindustrien, den amerikanske psykiaterforeningens avhengighet av salgsinntekter fra DSM-5 og de omfattende konsekvensene revisjonen vil ha for enkeltpasienter – ved at både behandlingsmessig og økonomisk søkelys dreies bort fra de alvorligst syke.

Deskriptive kategorier

DSM-III ble utgitt i 1980 og representerte et vendepunkt i historien om klassifikasjon av psykiatriske diagnoser. DSM-I og DSM-II var mer psykodynamisk orientert, og psykiske lidelser ble beskrevet som grader av tilpasningsforstyrrelser. DSM-III og den reviderte versjonen DSM-III-R innførte atskilte sykdomskategorier beskrevet ved operasjonelle kriterier, og man etterstrebet en såkalt teorinøytral beskrivelse med hovedvekt på empirisk validering for å underbygge kategoriene. Interraterreliabilitet ble viktig, det vil si i hvilken grad to ulike observatører gir samme diagnose ved et gitt sett av symptomer hos en pasient.

Diagnosene, slik de ble beskrevet i DSM-III, hadde godt etablerte røtter i vestlig medisinsk historie, men det var klarere bånd til psykiaterne Emil Kraepelin (1856 – 1926) og Kurt Schneider (1887 –  1967) enn til Sigmund Freud (1856 – 1939). Definisjonen av mental sykdom ble dermed endret fra noe man gjorde eller kanskje var, som ledd i en utvikling, til noe  man hadde. Kraepelins hovedkategorier dementia praecox og manisk-depressiv lidelse dannet grunnlaget for nye sykdomskategorier. Det som var et viktig moment hos Kraepelin ble imidlertid mindre tydelig – nemlig behovet for å forstå symptomer som manifestasjoner av underliggende nevrofysiologiske årsaker og som et samspill mellom nevrofysiologiske og psykologiske mekanismer.

Les mer her: På tide å tenke nytt om psykiatriske diagnoser

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Disse tiltakene kan hjelpe tenåringer å stumpe røyken (Cochrane)

Det er sjelden enkelt å stumpe røyken. Ill.foto: winterling, iStockphoto
Cochrane oppsummerer den nyeste forskningen om effektive røykekutt-tiltak rettet mot ungdom. Ill.foto: winterling, iStockphoto

Å få tenåringer til å slutte å røyke krever sammensatte tiltak. En flerfase-modell med fokus på å øke motivasjonen fungerer best, viser en fersk oversikt fra det anerkjente Cochrane-samarbeidet. Nikotinerstatning er blant tiltakene uten god dokumentasjon rundt effekt.

De aller fleste antirøykekampanjer rettet mot ungdom har som mål å hindre tenåringene i å ta den første røyken. Tobakksbruk blant tenåringer er likevel fortsatt vanlig i Norge. Helsedirektoratet rapporterte tidligere i år at «selv om røyking har blitt redusert gjennom mange år, er den totale andelen blant unge som bruker en eller annen form for tobakk (røyk eller snus) ikke så mye endret de siste 25 årene.»

Tall fra Helsedirektoratet viser at ti prosent av unge i alderen 16 til 24 år røyker enten daglig eller av og til, ti prosent både røyker og snuser og 19 prosent snuser daglig eller av og til.

Hva slags tiltak kan få ungdommen til å stumpe røyken eller sette lokket på snusboksen for godt? Forfatterne bak en nyoppdatering av en Cochrane-oversikt fra 2006 har forsøkt å svare.

Forskerne søkte i relevante databaser etter studier der deltakerne var røykere under 20 år og som undersøkte ulike tiltak for røykekutt blant unge. Forfatterne inkluderte alle typer intervensjoner, alt fra medikamentelle tiltak til psykososiale intervensjoner og sammensatte programmer rettet mot familier, skoler eller lokalsamfunn. Forebyggende tiltak ble ekskludert. Primært utfallsmål var røykestatus seks måneder etter tiltaket hos de av deltakerne som røkte i begynnelsen av studien.

I alt deltok 6000 ungdommer i de 28 studiene som ble inkludert i oversikten. De fleste av studiene kombinerte en eller annen fom for motiverende tiltak kombinert med samtaleterapi, og da helst kognitiv atferdsterapi. Noen av studiene brukte den transteoretiske modellen, TTM, en stadiemodell for endring av atferd – også kalt «spiralmodellen».

Forfatterne fant at:

  • Tre studier viste at TTM-tiltak var moderat vellykket på lang sikt, med sammenlagt relativ risiko på 1,56
  • Motiverende tiltak var moderat vellykket, ifølge tolv studier, med sammenlagt relativ risiko på 1,60
  • Å inkludere kognitiv atferdsterapi i sammensatte kombi-løsninger ga ingen statistisk relevant effekt, ifølge tretten studier
  • Én liten studie fant ingen effekt ved bruk av nikotinerstatninger
  • To studier undersøkte buproprion alene eller i kombinasjon med nikotinerstatninger, og fant ingen signifikant effekt
  • Medikamentelle tiltak ga noen milde, uønskede bivirkninger

– Sammensatte tilnærminger viser lovende tendenser som røykekutt-tiltak blant ungdom, særlig tiltak som inkluderer elementer fra flerfase-modeller og kognitiv atferdterapi. Vi fant få studier om medikamentelle tiltak for ungdom. Kunnskapen omkring emnet er fortsatt for begrenset til at vi kan anbefale utbredt bruk av én modell for denne gruppen av tobakksbrukere, konkluderer forfatterne.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Header seg til hjerneskade (forskning.no)

Ill.foto: isitsharp, iStockphoto
Fotballspillere er utsatt for skader. Ill.foto: isitsharp, iStockphoto

Ny forskning peker mot at de som oftest nikker fotballen har større risiko for skader i hjernen og nedsatt hukommelse.

De senere åra har det blitt stadig mer oppmerksomhet rundt langtidsvirkningene av hjernerystelser. Og ikke overraskende har heading av fotballer kommet i fokus.

Fotball er tross alt verdens mest populære sport – med over 265 millioner aktive spillere på verdensbasis.

Gjennomsnittlig header spillerne ballen seks til 12 ganger i løpet av en kamp, og det er vanlig med egne headetreninger der knollen møter kula kanskje 30 ganger eller mer. I tillegg vet vi at ballen kan treffe med hastigheter over 80 kilometer i timen.

Sjelden med hjernerystelse

Det har vist seg at spillerne sjelden pådrar seg hjernerystelser etter heading, men hjerneforskere er likevel bekymret:

Vi vet lite om konsekvensene av harde støt som ikke er store nok til å gi hjernerystelse.

Nå viser en ny undersøkelse at bekymringene ikke er grunnløse. De ivrigste nikkerne hadde større risiko for å skåre dårligere på hukommelsestester. Og undersøkelser av hjernen viste forandringer som lignet på skadene etter hjernerystelse.

Les mer her: Header seg til hjerneskade

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Kommunepsykologer gir bedre hjelp (Dagens Medisin)

Ill.foto: track5, iStockphoto
Psykologtilbudet i kommunene er rettet mot barn, unge og deres familier. Ill.foto: track5, iStockphoto

Tilskuddsordningen med psykologer i kommunehelsetjenesten har bidratt til bedre hjelp for pasienter, økt samarbeid og flere psykologårsverk i kommunene.

Det viser evalueringer som Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og SINTEF har gjennomført på vegne av Helsedirektoratet.

Bedre kvalitet

Modellutprøving av «psykologer i kommunehelsetjenesten» har i stor grad bidratt til økning av antall psykologårsverk i kommunen. Overordnet har kvaliteten på tjenestene blitt bedre, og terskelen for å søke psykologhjelp er blitt lavere, skriver Helsedirektoratet og viser til at ventetiden er på 3 uker mot cirka 12 uker i psykisk helsevern.

Rapporten viser også at det har blitt økt grad av samarbeid mellom ulike kommunale instanser og fagfolk.

Veldig positivt

Avdelingsdirektør Anette Mjelde i Helsedirektoratet er glad for at tilskuddsordningen har gitt økt rekruttering av psykologer i kommunene og at hjelpen er blitt bedre.

– Det er veldig positivt, som undersøkelsen viser, at psykologene inngår i et godt tverrfaglig samarbeid og at man kommer inn på tidlig stadium med tanke på hjelp. Det betyr også at det med psykologkompetanse kan iverksettes bedre tiltak, sier Anette Mjelde til Dagens Medisin.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Fraråder SSRI’er til barn med autisme (Cochrane)

Ill.foto: natasa778, iStockphoto
Barn med autisme misliker ofte sosiale aktiviteter som å leke med andre barn. Ill.foto: natasa778, iStockphoto

Antidepressiva bør ikke gis til barn med autisme og samtidig tvangslidelse, angst eller depresjon. Legemidlene kan være mer til skade enn til nytte, mener forfatterne bak en ny oversikt fra Cochrane-samarbeidet.

Personer med autisme vil ofte ha problemer med å snakke, strever i sosiale situasjoner, og kan oppføre seg merkelig. Barn og voksne med autisme har ofte begrensede aktivitetsområder og interesser. Andre tegn på autisme inkluderer læringsproblemer, lydsensitivitet, hyperaktivitet, problemer med å skrive og fysiske problemer.

Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) er antidepressiva som vanligvis brukes til behandling av depresjon. Leger forskriver dem i enkelte tilfeller for barn med autisme som i tillegg har depresjon, tvangslidelser eller angst. Fluoksetin er det eneste SSRI-preparatet norske legemiddelmyndigheter anbefaler brukt hos barn.

Forskerne bak den nye Cochrane-oversikten har undersøkt om en behandling med SSRI kan:

1. Forbedre sosial samhandling, kommunikasjon og atferd

2. Redusere selvskading

3. Øke livskvaliteten hos barna og omsorgspersonene deres

4. Ha kort- og langsiktig effekt

5. Ha skadelig effekt

Oversikten omfattet ni studier med totalt 320 deltakere. Fem studier inkluderte bare barn, mens de øvrige studiene inkluderte bare voksne. Fire selektive serotonin reopptakshemmere ble vurdert:  fluoksetin, fluvoksamin, fenfluramin og citalopram. Siden de inkluderte studiene brukte ulike skåringsverktøy for å måle utfall, var ikke datamaterialet egnet for en metaanlyse.

I én stor kvalitetsstudie fant forfatterne at citalopram ikke hadde positiv effekt hos barn med autisme. Tre små studier viste at SSRI’er kunne ha positiv effekt ved henholdsvis tvangslidelser, aggresjon og angst hos voksne.

– Vi finner ikke grunnlag for å si at SSRI’er er beviselig effektive hos barn med autismespekterlidelser. Kunnskapen om skadevirkningene ved legemidlene øker. Vi fant noe kunnskap som viser at legemidlene kan ha positiv effekt hos voksne, men studiene var små, med mulig risiko for skjevheter, konkluderer forfatterne.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Bokanmeldelse: Gjensyn med klassiker om eksistensiell psykoterapi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

yalom
Irvin D. Yalom:
Eksistensiell psykoterapi

Av P Vaglum

Da den amerikanske psykiateren Irvin Yalom i 1980 utga sin store bok om eksistensiell psykoterapi, ga han et viktig supplement til den da rådende psykoanalytiske forståelse av det hjelpesøkende menneske.

Yalom pekte på at Freuds psykodynamiske teori om at mennesket rommer motstridende krefter som kan resultere i psykopatologi, ikke dekker de eksistensielle dynamiske konfliktene som også kan utløse psykopatologi og uheldig mestring, dvs. hvert enkelt menneskes konfrontasjon med fire kjensgjerninger i tilværelsen: døden, frihet og ansvar for eget liv, isolasjonen («den djupa obotliga ensamheten») og meningsløsheten. Det er det filosofiske, empiriske og kliniske grunnlag for å la de eksistensielle utfordringene stå sentralt i dynamisk psykoterapi, som denne omfattende boka handler om.

Forfatteren spenner fra omtale av Heidegger og Sartre, til hans læremestere Rollo May, Victor Frankel og kollega Fritz Perls blant andre. Boka kan også leses som en slags faghistorie om det vell av psykoterapeutiske retninger som sprang ut i California på 1970 – 80 tallet, og som mange hevdet å være eksistensielle. Yalom diskuterer disse meget kritisk. Det samme gjør han med enkelte av Freuds postulater, noe som gir et interessant innblikk i den psykoanalytiske og eksistensielle diskursen på 1970 tallet.

Styrken i boka er utvilsomt forfatterens evne til å fortelle spennende, relevant og illustrerende kasuistikker hvor det å fokusere på eksistensielle spørsmål virker gunstig på pasienten. Mange eksempler er kreftpasienter og pasienter i ekteskapskrise. Dette er ikke noen «kokebok» i å drive eksistensiell terapi, men enhver terapeut, uansett skole, kan finne klinisk stoff til ettertanke. De eksistensielle spørsmål gjelder jo også hver og en av oss som er på terapeutsiden, og teksten stimulerer sannelig å reflektere over eget liv.

Les hele anmeldelsen her

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑