Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

januar 2026

Kunnskapsbroen, Kompetansebroen og Kunnskapskommunen – hva er forskjellen?

Sykepleier som holder hånden til en sykehjemsbeboer.
Alle de tre initiativene har til formål å bringe kunnskap og ferdigheter ut i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Ill. foto: Mostphotos.

Kunnskapsbroen, Kompetansebroen og Kunnskapskommunen er tre ulike, men beslektede satsinger for å styrke kunnskap, kompetanse og samhandling i helse- og omsorgstjenestene. De har forskjellige geografiske nedslagsfelt og hovedformål.

Satsingene retter seg mot litt forskjellige ledd i «kunnskapskjeden»: fra forskning og innovasjon, via kompetansedeling, til bruk i kommunale tjenester.

Kunnskapsbroen

«Kunnskapsbroen» brukes som betegnelse på modeller og prosjekter som skal styrke overføringen av kunnskap fra forskning til kommunale helse- og omsorgstjenester. «Kunnskapsbroen» er blant annet omtalt av FHI og i kvinnehelse-NOUen.

Et typisk mål for arbeidet er å sikre at forskningsbasert kunnskap faktisk tas i bruk i tjenestene, gjennom strukturer for samarbeid mellom kommuner, forskningsmiljøer og eventuelle regionale aktører.

Kompetansebroen

Kompetansebroen er en omfattende digital plattform for samhandling og kompetansedeling mellom sykehus, kommuner og bydeler, og utdanningsinstitusjoner. Kompetansebroen ble opprinnelig til i Ahus-området, men i dag bidrar også Innlandet, Oslo, Østfold og Vestfold med innhold.

Kompetansebroen tilbyr e-læring, fagressurser, kurs og informasjon som skal styrke kompetanse og samhandling for studenter og ansatte i både spesialist– og kommunehelsetjenesten.

Kunnskapskommunen

«Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest» er et samarbeid mellom kommuner og forsknings- og utdanningsinstitusjoner i Bergensregionen.

Kunnskapskommunen har som hovedmål å styrke forskning, innovasjon og kunnskapsutvikling i kommunale helse- og omsorgstjenester, slik at innbyggerne får mer kunnskapsbaserte tjenester.

Denne artikkelen ble skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity og deretter bearbeidet av redaksjonen.

Relevante søkeord: kompetanseoverføring, kvalitetsforbedring, kommunehelsetjeneste

0

Traumeforståelse for voksne (Erfaringskompetanse.no)

Ung kvinne med koffert på jernbanestasjon
Verktøyet bruker «en tung koffert vi bærer med oss» som metafor Ill. foto: Colourbox.

RVTS Sør har utviklet «Kofferten min og meg» et psykoedukativt samtaleverktøy for tjenesteutøvere som møter mennesker med traumeerfaringer/belastende opplevelser fra barndommen, ofte omtalt som utviklingstraumer.

Eskil Skjeldal

Psykoedukasjon for voksne

«Kofferten min og meg» skal bidra til gode, trygge samtaler, for å utforske og forstå vonde opplevelser – og støtte alle forsøk på, og initiativ til, å mestre livet og få det bedre. Dette er en psykoedukasjonsperm (i psykiske traumer) som kan bidra til samtale for å utforske og forstå vonde opplevelser og støtte alle forsøk på, og initiativ til, å mestre livet og få det bedre.

Tunge belastninger påvirker mennesket

Verktøyet, som kan bestilles her, bruker metaforen om «en tung koffert vi bærer med oss» som er en konkret og gjenkjennbar måte å snakke om hvordan belastninger påvirker mennesket. Innholdet kan brukes i samtaler, undervisning, veiledning og fagutvikling.,

Innhold i permen

  • En reise i traumeforståelse.
  • Barndomserfaringer setter spor.
  • Stress på godt og vondt.
  • Når kofferten blir for tung å bære.
  • Hvordan beskytter jeg meg.
  • Toleransevinduet.
  • På triggerjakt.
  • Mine smerteuttrykk.
  • Det handler om mye mer enn ord.

Kofferten fokuserer også på håp og heling, og inneholder tema som: Min indre styrke, å lete etter følelsene, å våge å reise sammen med andre, å se sammenhenger og om å gjøre traumene til en mindre sentral del av livshistorien.

Les hele saken: Traumeforståelse for voksne (Erfaringskompetanse.no)

0

Pasienters og ansattes erfaringer av medisinfri behandling (Erfaringskompetanse.no)

Psykolog og kvinnelig pasient
Pasientene ble spurt om forventninger til og erfaringer med behandlingen. Ill. foto: Colourbox.

– Vi ønsket å framskaffe kunnskap om et konkret behandlingstilbud som var definert som et medikamentfritt behandlingstilbud for mennesker med alvorlig psykisk lidelse, sier Elisabeth Cecilie Klæbo Reitan om sitt doktorgradsarbeid.

Eskil Skjeldal

– Hva er prosjektets innhold?

– Vi ønsket å framskaffe kunnskap om et konkret behandlingstilbud som var definert som et medikamentfritt behandlingstilbud for mennesker med alvorlig psykisk lidelse.

– Hvilke spørsmål stilte du for å finne ut av dette?

– Vi hadde to problemstillinger som vi søkte kunnskap om fra mennesker med erfaring fra dette behandlingstilbudet. Den første problemstillingen var om forventninger: Hvorfor vil/ville du prøve denne behandlingen? Da fikk vi også informasjon om erfaringer de hadde fra tidligere. Den andre problemstillingen var hvilke erfaringer de hadde fra denne behandlingen. Her fikk vi også vite om hvordan behandlingen var sammenlignet med det de hadde erfaring med fra tidligere. Med den tredje problemstillingen ønsket vi svar fra ansatte ved den konkrete behandlingsenheten og andre ansatte på samme sykehus. Vi spurte om deres erfaringer av behandlingen.

Les hele saken: Pasienters og ansattes erfaringer av medisinfri behandling ( Erfaringskompetanse.no)

0

Fagartikkel: Når forståelsen av ungdom forsvinner (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Mor og tenåringsdatter
Patologisering av ungdommen svekker vår forståelse av ungdomsfasen og den enkelte ungdommens unike og særegne liv, mener forfatteren. Ill. foto: Colourbox.

Vi må tåle ungdommens kriser og motstå å styrte til med klare svar – være seg i form av symptomer eller enkle løsninger.

Per Are Løkke

Jeg har tidligere skrevet tre bokessay i Psykologtidsskriftet om henholdsvis Paula, Sofia og Elise (Løkke, 2023, 2024a, 2024b). Ungdommene tilhører forskjellige generasjoner og går gjennom hver sin krise. De er i begynnelsen av en av livets mest urovekkende og lystskapende faser. Integrasjonen av den seksuelle kroppen varsler at barneidentiteten er i ferd med å gå i oppløsning, og at vandringsårene mot å bli voksen er i sin begynnelse.

Ungdommen skal inn i smeltedigelen og gå igjennom mange etapper, konflikter og prøvelser før de er klare for å ta ansvar for sine liv. I bokessayene har jeg understreket at de i dagens samfunn blir invadert av forskjellige former for ytrestyring, der dramatiske uttrykk for liv i vekst og forandring blir patologisert.

Vår kriseforståelse av ungdommen er i seg selv i en krise, skriver den danske psykologen Joachim Meier i sin viktige bok En ny forståelse af unges mistrivsel. Modspil til sygeliggørelsen af unges liv. Samfunnet møter ungdommens strev ved å plassere dem i sosiologiske og psykologiske diagnosekategorier, fremfor å være fødselshjelpere som lytter til deres eksistensielle undring og individuelle kompleksitet (Meier, 2025).

I tråd med en slik tenkning vil jeg her argumentere for at vårt samfunn og helseapparat i økende grad tilbakefører symptomer til noe generelt og kjent, fremfor å se det nye som er i emning. Jeg mener psykologien og sosiologien patologiserer ungdommen, hvilket bidrar til å svekke vår forståelse av både ungdomsfasen og den enkelte ungdommens unike og særegne liv.

Deres selvforståelse blir også i økende grad formet av diagnosene de får. Ungdommens første livskriser blir altså objektivert og lenket til en generell og abstrakt virkelighetsforståelse, før de selv aner hvem de er. Det spirende livet blir kvalt før det får mulighet til å vokse frem. Ungdommene har blitt kategorisert før de er klare til å bli funnet. Det oppfattet psykoanalytikeren Donald Winnicott som en form for symbolsk vold.

Psykiater Henriette Kirkaune Sandven kaller det en diagnosefelle (2025). Redaktør og forfatter Lena Lindgren (2025) spør om det ikke er på tide å repolitisere vår forståelse av psykisk helse. Jeg mener samfunnet og behandlingsapparatet er i et akutt behov for å finne andre språk og metoder å møte ungdommen på.

Les hele artikkelen: Når forståelsen av ungdom forsvinner (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Klassikeren: En banebrytende bok om intensiv dynamisk korttidsterapi (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

deprimert kvinne hos mannlig psykolog
Anmelderen opplever at Basic Principles and Techniques in Short-Term Dynamic Psychotherapy (1977) er en god hjelp for å forstå menneskesinnet. Ill. foto: Colourbox.

Davanloos klassiske verk skisserer ikke bare en terapeutisk teknikk, men selve arkitekturen i menneskesinnet.

Jonas Sharma-Bakkevig

Det forbløffer meg fortsatt hvor sterkt mitt ubevisste styrer meg. Jeg handler og snakker før jeg vet hvorfor. Først i ettertid ser jeg klart – og så forstår jeg. Et plutselig røntgensyn inn i psyken og mønstrene mine – og alt gir mening. Overgangen fra forvirring til forløsning er fantastisk, og vi opplever det alle fra tid til annen.

Jo lenger jeg har arbeidet som psykolog og veileder, jo tydeligere har det blitt for meg hvordan de samme usynlige trådene fra det ubevisste trekker i oss alle. Det samme skjulte mønsteret som jeg aner i meg selv og andre, ble først forståelig for meg da jeg ble introdusert for intensiv dynamisk korttidsterapi (ISTDP).

Reiseguiden min i dette landskapet ble Basic Principles and Techniques in Short-Term Dynamic Psychotherapy (1977) av Habib Davanloo. Jeg vender stadig tilbake til denne boken. Den fungerer både som en metode og et speil – for meg som terapeut, veileder, ektefelle, pappa og menneske i utvikling.

Les hele anmeldelsen: En banebrytende bok om intensiv dynamisk korttidsterapi (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Tuning into kids – om å forstå og bruke barnets følelser

far som trøster en liten gutt
I programmet lærer foreldre blant annet å se barnets følelser som en mulighet for nærhet. Ill. foto: Colourbox.

Tuning in to Kids (TIK) er et strukturert foreldreveiledningsprogram som lærer foreldre å møte barns følelser på en mer empatisk og reguleringsstøttende måte. Det brukes blant annet av helsestasjoner, forebyggende tjenester, barnevern, BUP og skole.

I programmet jobber man med å:

  • bli bevisst på følelser allerede på lav intensitet
  • se barnas følelser som en mulighet for nærhet og læring
  • kommunisere forståelse og empati
  • navngi og reflektere over følelsen
  • hjelpe barnet med å løse problemer

Metoden er beskrevet på Bufdirs nettsider.

Asker kommune har, sammen med FHI, laget en mini-metodevurdering om effekten av programmet Tuning into kids: Tuning into kids – emosjonsbasert foreldreveiledningsprogram for Asker kommune.

I den går det fram at:

Barn får:

  • trolig en bedre emosjonell kompetanse, særlig innen emosjonsregulering
  • muligens en positiv adferdstilpasning

Foreldre får:

  • trolig en mindre negativ foreldrestil
  • muligens en mer positiv emosjonell oppdragelsespraksis og positiv foreldrestil
  • muligens en mindre negativ emosjonell oppdragelsespraksis
  • muligens bedre psykisk velvære

Mini-metodevurderingen har også med en vurdering av kostnader ved innføring av metoden.

Relevante søkeord: følelsesregulering, barn, foreldreveiledning, kurs

0

Råd nummer 10: Brukermedvirkning for barn og unge (Erfaringskompetanse.no)

jente og mor hos legen
Barn og unge som pasienter skal få medvirke ved valg av tjenestetilbud, undersøkelses- og behandlingsformer. Ill. foto: Colourbox.

Involvert.no har laget en film om ulike perspektiver på brukermedvirkning for barn og unge.

Eskil Skjeldal

Råd nummer 10

De nasjonale faglige rådene for bruker- og pårørendemedvirkning tar også hensyn til barn og unges medvirkning. Råd nummer 10 i de nasjonale faglige rådene lyder slik: «Ansatte i rus- og psykisk helsefeltet skal sørge for at barn og unge som pasient eller bruker får medvirke ved valg av tjenestetilbud, undersøkelses- og behandlingsformer». Det følges opp av en forklarende tekst, der det vektlegges at barn og unge bør følges opp i samsvar med alder, modenhet, individuelle forutsetninger, livssituasjon og hvordan de har det.

Om brukermedvirkning for barn og unge, står det at «brukermedvirkning for barn/unge baseres på trygghet og tillit, og med tilstrekkelig informasjon som kjennetegnes av at barn/unge informeres om:

  • hva som er kartlagt om dem
  • hva som blir skrevet i journal og hvem som har tilgang til det som skrives
  • hvilken informasjon som foreldre eller andre som har foreldreansvaret har tilgang til
  • hvis andre samarbeidspartnere kontaktes, hvem og hvorfor
  • at de får mulighet til å delta på møter som omhandler dem
  • tid og sted for møter, hvem som deltar og hva møtet skal handle om
  • at de kan ta med noen om de ønsker
  • taushetsplikt og meldeplikt med ord de kan forstå.»

Film

Nå er det produsert en film (fra UiT RKBU Nord) om ulike perspektiver på brukermedvirkning for barn og unge. I filmen møter du møter fagpersoner, brukerrepresentanter og forskere som alle har erfaring med medvirkning for barn og unge. Filmen inngår i Involvertkurset «Barn og unges medvirkning» og inneholder små oppgaver.

Les hele saken: Råd nummer 10: Brukermedvirkning for barn og unge (Erfaringskompetanse.no)

0

Nytt senter: Helsekompetanse for deg i spesialisthelsetjenesten (Erfaringskompetanse.no)

middelaldrende kvinner som trener
Senteret skal hjelpe spesialisthelsetjenesten med å øke helsekompetanse og mestring i befolkningen. Ill. foto: Colourbox.

På mestring.no fortelles det om det nye senteret: Ny organisasjonsform og nytt mandat er nå satt for det nasjonale kompetansemiljøet innen læring og mestring (tidligere NK LMH).

Eskil Skjeldal

Støtte til økt helsekompetanse og mestring

Det nye nasjonale senteret skal støtte spesialisthelsetjenestens lærings- og mestringsvirksomhet i arbeidet med å øke helsekompetanse og mestring i befolkningen. Mandatet er satt opp ut fra hovedsakelig to innsatsområder; oppsummering av kunnskap og kunnskapsformidling.

Fortsatt fokus på helsepedagogikk

Helsepedagogikk handler først og fremst om hvordan legge til rette for læring som fremmer helse- og mestringskompetanse hos brukere, pasienter og pårørende. Helseopplysning kan fungerer forebyggende, og avdekke ulike former for uhelse i tidlig innsats. I tillegg handler det om hvordan legge til rette for at fagpersoner i helse- og omsorgstjenesten lærer å bli gode helsepedagoger. Helsepedagogikk som begrep kan i enkelte sammenhenger også vise til selve fagutøvelsen i praksis.

En del av OUS

Som en del av omorganiseringen har det nasjonale senteret flyttet til Ullevål sykehus og blitt en del av Seksjon for helsekompetanse som ligger i Avdeling for utdanning og kompetanseutvikling ved Oslo universitetssykehus (OUS). I tillegg til de administrative tilpasningene, skal det utvikles årlige handlingsplaner som er retningsgivende for arbeidet. Det skal også etableres en ny nettside, og en del av innholdet fra mestring.no blir å finne der.

Kilde: Nytt senter: Helsekompetanse for deg i spesialisthelsetjenesten  (Erfaringskompetanse.no)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑