Personlighetsforstyrrelser påvirker blant annet relasjonen til andre mennesker. Ill. foto: Mostphotos.
Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy som er relevante ved personlighetsforstyrrelser, og disse ble nylig oppdatert.
Utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser er krevende, og skåringsverktøy kan være til hjelp. Her er noen eksempler på skåringsverktøy som har blitt oppdatert i det siste:
Dersom du kjenner til skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, så send gjerne en e-post til nettredaktøren.
RVTS Øst har laget to avatarer som gjør det mulig å øve på samtaler. Ill. foto: Mostphotos.
Hvor går grensene mellom vanlig utprøving av meninger og radikalisering? Og stadig flere barn og unge selvskader. Nå kan tjenesteytere teste ut samtaler med Lars og Frida, to avatarer som kan ruste til bedre samtaler om radikalisering og selvskading.
Eskil Skjeldal
Lars
Hvordan skal man snakke med noen man blir provosert eller skremt av? Hvem kan påvirke vedkommende? Og hvordan reagerer Lars hvis man argumenterer mot ham? RVTS Øst har laget avataren Lars for å hjelpe til med samtaleøving. Lars viser frem holdninger som kan gjøre den som arbeider i skole eller i helsevesenet bekymret. Kanskje har vedkommende også forandret seg i det siste, og å spørre, eller i det hele tatt tørre å spørre, om hva dette handler om, er noe mange opplever som vanskelig.
Trenger ulike instanser
Mennesker som søker seg mot ekstremisme eller er i en radikaliseringsprosess, trenger ofte oppfølging og hjelp fra ulike instanser med et mangfold av kompetanse. For å kunne skape endring, er det nødvendig å bygge en relasjon til den som skal hjelpes.
Gratis
Det er mulig å øve når og hvor som helst, og samtalesimulatoren er gratis. Samtalen kan ta mange forskjellige veier avhengig av hvilket svaralternativ du velger. Målet er å bygge en relasjon med Lars, men man lærer også mye av å svare «feil» og komme på kant med ham.
Med overdosefare.no blir både rusmisbrukere og helsetjenester varslet raskt. Ill. foto: Mostphotos.
Overdosefare.no er et nytt varslingssystem som skal advare når narkotiske stoffer med høy risiko er i omløp. Målet er å gi rusbrukere og helsetjenester mulighet til å ta forholdsregler og forebygge overdoser og dødsfall.
– Dette er et konkret tiltak som følger opp regjeringens forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet der vi setter beredskapstenking og trygghet høyt. Mange steder også i Europa ser vi en sterk økning i nye psykoaktive stoffer, blant dem nitazener som har ført til lokale forgiftningsutbrudd. Dette viser at vi er nødt til å ha verktøy som raskt identifiserer nye trusler og deler informasjon effektivt slik at vi kan iverksette tiltak koordinert. Vi har ingen å miste til overdoser, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.
Tar grep for å redusere risiko
– Med overdosefare.no sikrer vi umiddelbar og samtidig varsling til alle berørte. Når brukere vet at farlige stoffer er i omløp, kan de ta grep for å redusere risikoen – og tjenestene kan mobilisere ressurser og iverksette beredskap, sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus.
Verktøyet overdosefare.no har som intensjon å informere tjenester og brukere av rusmidler raskest mulig når situasjoner med farlige stoffer i omløp oppstår. Tjenesten ble lansert onsdag 14. januar.
Bakgrunnen er blant annet en dramatisk hendelse i Dublin i 2023, der 57 personer overdoserte i løpet av få dager. Årsaken var et relativt nytt syntetisk opioid – Nitazener – som er flere hundre ganger sterkere enn heroin. Slike stoffer, sammen med fentanyl og andre potente opioider, selges tidvis som heroin eller blandes med andre rusmidler. Dette gir uforutsigbare og farlige effekter.
342 narkotikautløste dødsfall
I 2024 ble det registrert 342 narkotikautløste dødsfall (overdoser) i Norge. Dette er en nedgang fra 391 dødsfall året før, men tallene er fortsatt høye sammenlignet med tidligere år. Det er en stor endring knyttet til hvilke rusmidler personer dør av, hvor heroin ikke lenger er dominerende årsak.
Andre opioider, som morfin, oksykodon og kodein, utgjorde den største andelen av overdosedødsfallene i 2024 med 36 %, mens syntetiske opioider – inkludert fentanyl og buprenorfin – sto for ytterligere 19 %.
– Vi håper dette systemet kan forhindre hendelser som i Dublin – og mindre alvorlige episoder. Opioidbruk øker risikoen for overdose, særlig ved syntetiske opioider. Kombinasjon av ulike rusmidler kan forsterke og gjøre effektene uforutsigbare. Ved opioidoverdoser brukes motgiften nalokson, som finnes som nesespray og kan gis av alle som kommer først til en overdose, sier Lofthus.
Regional og lokal beredskap:
Varsler fra overdosefare.no gir kommuner, sykehus og ambulansetjenesten mulighet til å iverksette tiltak raskt. Dette kan innebære å styrke tilgangen til nalokson, øke bemanning i lavterskeltilbud, og informere brukere gjennom oppsøkende tjenester. Systemet legger til rette for koordinert innsats mellom nasjonale, regionale og lokale aktører.
Alle kan melde inn mistanke om farlige stoffer via et anonymt skjema på nettsiden. Fagpersoner vurderer meldingene og verifiserer disse mot andre kilder. Dersom risikoen bekreftes, publiseres et varsel på overdosefare.no – og abonnenter får SMS-varsel.
Ledere har besvart flere kartleggingsskjema med spørsmål om sine virksomheter, og dette utgjør datagrunnlaget. Innsikt om behovene for en totaloversikt over TSB ble innhentet gjennom fokusgruppeintervjuer med representanter for fagområdet, brukere og pårørende.
Plattformen «TSB i Norge» ble lansert våren 2023, og vil være under kontinuerlig videreutvikling. Har du spørsmål eller innspill? Ta gjerne kontakt med oss (NRAPP/UIO) .
Kvinner som brukar ADHD-medisinar har opp til ni prosent høgare risiko for spontanabort. Ill. foto: Mostphotos.
Ei nyleg gjennomført studie har undersøkt korleis bruk av medisin mot ADHD under svangerskap kan påverke risikoen for spontanabort. Resultata viser at risikoen for spontanabort er høgare hos kvinner med ADHD som nyttar medisinar, enn dei som ikkje brukar medisinar i svangerskapet.
I studien har ein undersøkt samanhengen mellom bruk av ADHD-medisinar og spontanabort, definert som svangerskapstap før veke 20. Ved bruk av nasjonale registerdata frå Noreg har forskarar samanlikna nær 3 000 svangerskap som enda i spontanabort med over 10 000 som resulterte i levande fødslar blant personar med ADHD.
Det har tidlegare vore estimert at risikoen for spontanabort i den generelle befolkninga er om lag 17 %, og at kvinner med ADHD har litt høgare risiko, med om lag 3 ekstra tilfelle per 100 svangerskap. Resultat frå denne studien viser at blant kvinner som brukar ADHD-medisinar under svangerskapet aukar risikoen moderat med opp til 9 ekstra spontanabortar per 100 svangerskap. Tala er justerte for faktorar som andre psykiske lidingar og bruk av andre medisinar som kan påverke risikoen for spontanabort.
Figur: Tidligere forskning viser at 17 av 100 graviditeter ender i spontanabort i den generelle befolkningen (svart), og at kvinner med ADHD har 3 ekstra tilfeller (gul). Ny forskning indikerer at bruk av ADHD-medisiner øker risikoen med ytterligere 9 spontanaborter (gul m/ blå linje).
Studien viste ein auka risiko for spontanabort med ADHD-medisinar generelt, med dei vanlegaste medisinane som metylfenidat, lisdexamfetamin og atomoksetin. I studien peiker òg forskarane på behovet for vidare forsking for betre å forstå den auka risikoen for spontanabort blant kvinner som nyttar ADHD-medisinar under svangerskap.
– Vi veit framleis lite om dei biologiske mekanismane bak denne risikoen, spesielt korleis medisinar verkar inn på blodtrykk og blodtilførsel til livmora, seier Jacqueline Cohen, prosjektleiar og seniorforskar ved FHI.
Å utforske korleis ulike dosar påverkar risikoen, samanlikne ulike typar ADHD-medisinar, og vurdere andre faktorar som livsstil og kosthald vil gje verdifull innsikt. Slik forsking kan bidra til tryggare behandlingsalternativ for gravide med ADHD.
Det er ikkje bruken av sosiale medium i seg sjølv som er avgjerande, men kva slags aktivitetar ein deltek i. Ill. foto: Mostphotos.
Ei ny studie viser at ungdom med høgt psykisk velvære ikkje brukar mindre tid på sosiale medium, men at dei brukar det på ein annan måte. Dei deltek oftare i gruppesamtalar og sosialt orienterte aktivitetar, noko forskarane meiner kan vere eit teikn på sunn digital praksis.
Forskarane bak ei studie publisert i Youth & Society ville undersøke korleis psykisk velvære heng saman med bruken av sosiale medium. Dette gjorde dei ved å undersøke nettvanane til over 3 500 ungdomsskuleelevar i alderen 15–19 år. Studien viste at ungdom med god mental helse ikkje naudsynt brukar mindre tid på sosiale medium, men at sosiale media blir bruka på eit anna vis.
– Ungdom med god psykisk helse rapporterte oftare om ein tendens til å vere meir aktive i gruppesamtaler og ha høgare sosial orientering på sosiale media enn dei med dårlegare psykisk helse, fortel forskarane Turi Reiten Finserås og Jens Christoffer Skogen som var med på studien.
Sosial orientering handlar om å halde seg oppdatert på kva som skjer blant vener, i grupper ein er del av, eller om aktuelle og kulturelle hendingar. Studien peikar på at det ikkje nødvendigvis er bruken av sosiale medium i seg sjølv som er avgjerande, men kva slags aktivitetar ein deltek i. Å vere sosial og knytt til grupper kan vere eit teikn på sunn digital praksis, medan meir passiv scrolling ikkje naudsynt gir same effekt.
– Å vere sosial og ha kontakt med nettverk på sosiale medium kan vere eit teikn på sunn digital praksis. Dette står i motsetnad til meir passiv aktivitet som scrolling, som ofte blir trekt fram som ein mogleg risikofaktor for psykiske plager. Våre funn, saman med annan forsking som peikar i same retning, kan påverke korleis vi forstår skjermbruk og skjermtid. Samla sett tydar det på at framtidige tiltak bør leggje vekt på å fremje positive, sosiale interaksjonar på nett, seier forskarane.
Faktaomrus.no er et norsk oppslagsverk om rusmidler og rusmisbruk. Ill. foto: Mostphotos.
De store internasjonale oppslagsverkene har egne kapitler om behandling av rusavhengighet, men det finnes også et norsk oppslagsverk som i sin helhet er viet rusproblematikk.
Helsebiblioteket har en egen side med oppslagsverk om rus og avhengighet.
Fakta om rus
På faktaomrus.no finner du utfyllende informasjon om de vanligste rusmidlene, og om behandling av avhengighet. På sidene ligger egne, omfattende kapitler om alkohol, amfetamin og metamfetamin, anabole steroider, benzodiazepiner, cannabis, gammahydroksybutyrat, MDMA (extasy), metadon og buprenorfin, metanol, nye psykoaktive stoffer, opioider og syntetisk cannabis.
Informasjonen presenteres både i tekstformat på nettsiden og i pdf-er som kan lastes ned og skrives ut. Faktaomrus gis ut av Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling ved OUS.
Narkotika i Norge
Narkotika i Norge er en rapport utgitt av FHI. Den omtaler bruk av narkotika i Norge, konsekvenser av narkotikabruk, samt tiltak og behandling.
Alle disse kapitlene er samlet under Psychiatry. BMJ Best Practice er frikjøpt av Helsebiblioteket for alle med norsk IP-adresse.
UpToDate
UpToDate er Helsebibliotekets mest omfattende oppslagsverk. Der finner du kunnskap om rusavhengighetsproblematikk og overdosebehandling ved å søke på Substance use disorder.
UpToDate er frikjøpt av Helsebiblioteket for norsk helsetjeneste men det krever registrering hos UpToDate.
En individuell plan er personlig, og tilpasset den enkeltes ønsker og behov. Ill. foto: Mostphotos.
Heftet kan hjelpe tjenesteytere å styrke brukermedvirkningen på individnivå. I gratisheftet beskrives hva en individuell plan er, hvem som har rett til det og hvordan pasienten kan få den.
Eskil Skjeldal
Egne ønsker og behov
En IP er personlig og tilpasset den enkelte persons ønsker og behov. Det er den som eier planen sine mål, ressurser og samlede behov for tjenester som skal være utgangspunkt for planen og for hvilke tiltak og prioriteringer planen skal inneholde. Det kan ikke lages en IP uten at den som planen gjelder for, ønsker det. Hvis den som skal ha planen ikke selv er i stand til å samtykke, skal verge eller pårørende samtykke på vegne av pasienten/brukeren. Før pasienten samtykker, skal du få nok informasjon om hva det betyr å ha en IP, slik at pasienten kan ta et begrunnet valg.
Gratis hefte
I dette heftet (gratis nedlastbart her), skrevet og illustrert av Arnhild Lauveng, er det samlet eksempler og fakta knyttet til IP. En IP/individuell plan er et verktøy som skal sikre at du som pasient får helhetlige tjenestetilbud som er tilpasset pasientens behov, tilbud som er godt koordinerte. IP skal også sikre at pasienter får medvirkning og innflytelse på sitt eget helse- og omsorgstilbud, og at man jobber mot pasientens egne mål. IP passer best for personer som har problemer som varer i mer enn noen få måneder, og personer som har, eller har behov for, flere helse- og sosialtjenester, og behov for at disse tjenestene skal samarbeide.
