Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

19. januar 2026

Tuning into kids – om å forstå og bruke barnets følelser

far som trøster en liten gutt
I programmet lærer foreldre blant annet å se barnets følelser som en mulighet for nærhet. Ill. foto: Colourbox.

Tuning in to Kids (TIK) er et strukturert foreldreveiledningsprogram som lærer foreldre å møte barns følelser på en mer empatisk og reguleringsstøttende måte. Det brukes blant annet av helsestasjoner, forebyggende tjenester, barnevern, BUP og skole.

I programmet jobber man med å:

  • bli bevisst på følelser allerede på lav intensitet
  • se barnas følelser som en mulighet for nærhet og læring
  • kommunisere forståelse og empati
  • navngi og reflektere over følelsen
  • hjelpe barnet med å løse problemer

Metoden er beskrevet på Bufdirs nettsider.

Asker kommune har, sammen med FHI, laget en mini-metodevurdering om effekten av programmet Tuning into kids: Tuning into kids – emosjonsbasert foreldreveiledningsprogram for Asker kommune.

I den går det fram at:

Barn får:

  • trolig en bedre emosjonell kompetanse, særlig innen emosjonsregulering
  • muligens en positiv adferdstilpasning

Foreldre får:

  • trolig en mindre negativ foreldrestil
  • muligens en mer positiv emosjonell oppdragelsespraksis og positiv foreldrestil
  • muligens en mindre negativ emosjonell oppdragelsespraksis
  • muligens bedre psykisk velvære

Mini-metodevurderingen har også med en vurdering av kostnader ved innføring av metoden.

Relevante søkeord: følelsesregulering, barn, foreldreveiledning, kurs

0

Råd nummer 10: Brukermedvirkning for barn og unge (Erfaringskompetanse.no)

jente og mor hos legen
Barn og unge som pasienter skal få medvirke ved valg av tjenestetilbud, undersøkelses- og behandlingsformer. Ill. foto: Colourbox.

Involvert.no har laget en film om ulike perspektiver på brukermedvirkning for barn og unge.

Eskil Skjeldal

Råd nummer 10

De nasjonale faglige rådene for bruker- og pårørendemedvirkning tar også hensyn til barn og unges medvirkning. Råd nummer 10 i de nasjonale faglige rådene lyder slik: «Ansatte i rus- og psykisk helsefeltet skal sørge for at barn og unge som pasient eller bruker får medvirke ved valg av tjenestetilbud, undersøkelses- og behandlingsformer». Det følges opp av en forklarende tekst, der det vektlegges at barn og unge bør følges opp i samsvar med alder, modenhet, individuelle forutsetninger, livssituasjon og hvordan de har det.

Om brukermedvirkning for barn og unge, står det at «brukermedvirkning for barn/unge baseres på trygghet og tillit, og med tilstrekkelig informasjon som kjennetegnes av at barn/unge informeres om:

  • hva som er kartlagt om dem
  • hva som blir skrevet i journal og hvem som har tilgang til det som skrives
  • hvilken informasjon som foreldre eller andre som har foreldreansvaret har tilgang til
  • hvis andre samarbeidspartnere kontaktes, hvem og hvorfor
  • at de får mulighet til å delta på møter som omhandler dem
  • tid og sted for møter, hvem som deltar og hva møtet skal handle om
  • at de kan ta med noen om de ønsker
  • taushetsplikt og meldeplikt med ord de kan forstå.»

Film

Nå er det produsert en film (fra UiT RKBU Nord) om ulike perspektiver på brukermedvirkning for barn og unge. I filmen møter du møter fagpersoner, brukerrepresentanter og forskere som alle har erfaring med medvirkning for barn og unge. Filmen inngår i Involvertkurset «Barn og unges medvirkning» og inneholder små oppgaver.

Les hele saken: Råd nummer 10: Brukermedvirkning for barn og unge (Erfaringskompetanse.no)

0

Nytt senter: Helsekompetanse for deg i spesialisthelsetjenesten (Erfaringskompetanse.no)

middelaldrende kvinner som trener
Senteret skal hjelpe spesialisthelsetjenesten med å øke helsekompetanse og mestring i befolkningen. Ill. foto: Colourbox.

På mestring.no fortelles det om det nye senteret: Ny organisasjonsform og nytt mandat er nå satt for det nasjonale kompetansemiljøet innen læring og mestring (tidligere NK LMH).

Eskil Skjeldal

Støtte til økt helsekompetanse og mestring

Det nye nasjonale senteret skal støtte spesialisthelsetjenestens lærings- og mestringsvirksomhet i arbeidet med å øke helsekompetanse og mestring i befolkningen. Mandatet er satt opp ut fra hovedsakelig to innsatsområder; oppsummering av kunnskap og kunnskapsformidling.

Fortsatt fokus på helsepedagogikk

Helsepedagogikk handler først og fremst om hvordan legge til rette for læring som fremmer helse- og mestringskompetanse hos brukere, pasienter og pårørende. Helseopplysning kan fungerer forebyggende, og avdekke ulike former for uhelse i tidlig innsats. I tillegg handler det om hvordan legge til rette for at fagpersoner i helse- og omsorgstjenesten lærer å bli gode helsepedagoger. Helsepedagogikk som begrep kan i enkelte sammenhenger også vise til selve fagutøvelsen i praksis.

En del av OUS

Som en del av omorganiseringen har det nasjonale senteret flyttet til Ullevål sykehus og blitt en del av Seksjon for helsekompetanse som ligger i Avdeling for utdanning og kompetanseutvikling ved Oslo universitetssykehus (OUS). I tillegg til de administrative tilpasningene, skal det utvikles årlige handlingsplaner som er retningsgivende for arbeidet. Det skal også etableres en ny nettside, og en del av innholdet fra mestring.no blir å finne der.

Kilde: Nytt senter: Helsekompetanse for deg i spesialisthelsetjenesten  (Erfaringskompetanse.no)

0

Etikk: Kunstig intelligens i terapirommet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

psykolog med pc
Kunstig intelligens (KI) brukes i økende grad i psykoterapi. Ill. foto: Colourbox.

Etisk bruk av KI krever klare ansvarslinjer med psykologen i førersetet.

Torhild Tønnesen Haugnes & Roland Westerlund

Ved Modum Bads forskningsinstitutt arbeider vi med flere forskningsprosjekter som omhandler kunstig intelligens i terapirommet. Kunstig intelligens (KI) brukes i økende grad i psykoterapi. Teknologien finnes både i systemer som bistår klinikere med administrative oppgaver som oppsummeringer og journalnotater, og som beslutningsstøtte i diagnostikk og i prediksjon av behandlingsforløp ved hjelp av algoritmer.

KI ligger også til grunn for interaktive terapeut-chatboter og pasient-chatboter, der sistnevnte kan hjelpe terapeuter under opplæring med å utvikle ferdighetene sine. I teksten her ser vi på hvilke etiske implikasjoner KI kan få for pasientforløpet, med særlig vekt på bruken av KI som støtte for kliniske vurderinger.

Vi ser spesielt på KI som aktør når det gjelder prediksjonsalgoritmer, en voksende trend innen beslutningsstøtte og persontilpasset behandling. Hvordan kan vi som klinikere møte de etiske implikasjonene prediksjonsverktøyer medfører rundt spørsmål om tillit, transparens og mulighetene for svekket ansvarsfølelse.

Vi spør om KI er en løsning, eller enda en kokk som lager søl i det intrikate samspillet ved et sykehus. Vi spør også hva de etiske implikasjonene er i lyset av at det emosjonelle ubehaget som følger av vanskelige prioriteringer, trolig aldri erfares av en algoritme.

Les hele artikkelen: Tidsskrift for Norsk psykologforening

0

Hvordan bruker terapeuter egenterapi? En metasyntese av norske forskningsfunn (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

To unge psykologer i egenterapi
Utbyttet av egenterapi ligner på det andre folk får ut av terapi, som bedre selvfølelse og større trygghet i relasjoner. Ill. foto: Colourbox.

Mer enn 80 % av psykoterapeuter har erfaring med å være pasient i terapi. I flere videreutdanninger er egenterapi en del av opplegget, siden det kan være en arena for læring.

Marit Råbu og Christian Moltu

I en metasyntese av kvalitative studier har vi undersøkt den norske konteksten. Forskningsspørsmålet var: Hvordan bruker psykoterapeuter erfaringene fra å være psykoterapipasienter når de selv arbeider som terapeuter?

Syntesen bygger på tre kvalitative studier, som omfatter 29 terapeuter. Vi re-analyserte data fra de opprinnelige studiene (17 meningskategorier) og presenterer funnene som en prosessmodell: 1. Hjelpebehovet var autentisk. 2. Erfart betydning av relasjonelle møter med en terapeut. 3. Terapibegreper fikk dypere erfart mening. 4. Terapeuten ble en indre modell. Gode erfaringer ble inspirasjon, og dårlige erfaringer ble påminnelser om hvordan man ikke vil være selv. 5. Terapierfaringer bidro til en følelse av større trygghet og mot i terapeutrollen.

Utbyttet som ble rapportert ellers, ligner på det forskningen har vist at andre folk får ut av terapi, som bedre selvfølelse og større trygghet i relasjoner. Meningen og verdien av terapien henger sammen med når i karrieren og hvorfor den skjer, og hva som ellers foregår i livet til terapeuten. Egenterapi kan inngå i terapeuters alltid pågående sykluser av refleksjon og praksis.

Les hele artikkelen: Tidsskrift for Norsk psykologforening

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑